Raskere tilgang enn browser!
75 relasjoner: Afghanistan, Akrokorint, Aleksander den store, Alexandria, Amon, Anubis, Apis (gud), Aristoteles, Arrianos, Astrologi, Athen, Øvre Egypt, Babylon, Bagram, Berlin, Boiotia, British Museum, De eleusinske mysterier, Det andre triumvirat, Det flaviske dynasti, Ediktet i Thessaloniki, Efesos, Eleusis, Enki, Gresk, Gud, Hades, Hadrian, Harpokrates, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Horus, Hyksos, Ikonografi, Isis, James George Frazer, Jødedom, Kerberos, Korint, Kristendom, Manetho, München, Memfis (Egypt), Mobb, Oldtidens Egypt, Osiris, Paflagonia, Pausanias (geograf), Plutark, Pluton (gud), ..., Presbyter, Ptolemaios I Soter, Ptolemeerdynastiet, Rione Campo Marzio, Roma, Romerriket, Samaritaner, Septer, Serapeion, Set, Sjelen i egyptisk mytologi, Synagoge, Synkretisme, Tacitus, Theofilos av Alexandria, Thessaloniki, Uraeusslange, Vespasian, Zevs, 138, 2. århundre, 389, 391, 70, 76. Utvid indeks (25 mer) »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ny!!: Serapis og Afghanistan · Se mer »
Akrokorint
Akrokorint (gresk: Ακροκόρινθος), Korints akropolis, er en monolittisk høyde over den antikke byen Korint.
Ny!!: Serapis og Akrokorint · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Serapis og Aleksander den store · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Serapis og Alexandria · Se mer »
Amon
Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom.
Ny!!: Serapis og Amon · Se mer »
Anubis
Anubis, eller Anepu (gresk: Ἄνουβις) er det greske navnet for en guddom i egyptisk mytologi med sjakalhode, tilknyttet mumifisering og etterlivet i oldtidens egyptiske religion.
Ny!!: Serapis og Anubis · Se mer »
Apis (gud)
Apis (eller Hapsis, Hapi-ankh) var i henhold til egyptisk mytologi en gud med oksehode, eller en hellig okse, som ble dyrket i og rundt byen Memfis i oldtidens Egypt hvor han ble tilbedt i en form av en virkelig og svart tyr.
Ny!!: Serapis og Apis (gud) · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Serapis og Aristoteles · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Serapis og Arrianos · Se mer »
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Ny!!: Serapis og Astrologi · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Serapis og Athen · Se mer »
Øvre Egypt
Kart over Øvre Egypt og Nedre Egypt. Merk at Øvre Egypt ligger nederst på kartet ettersom Nilen flyter fra sør og nordover. Øvre Egypt (arabisk: صعيد مصر; Sa'id Misr) er den stripe med land på begge sider av Nildalen som strekker seg mellom Nubia, og nedover elven (nordover) til Nedre Egypt.
Ny!!: Serapis og Øvre Egypt · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Serapis og Babylon · Se mer »
Bagram
Kart over Afghanistan Bagrām (også Begram, antikk Kapici eller Kapisa) er en antikk by 60 kilometer nordvest av Kabul i Afghanistan, nær dagens Charikar.
Ny!!: Serapis og Bagram · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Serapis og Berlin · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Serapis og Boiotia · Se mer »
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Ny!!: Serapis og British Museum · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Serapis og De eleusinske mysterier · Se mer »
Det andre triumvirat
Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..
Ny!!: Serapis og Det andre triumvirat · Se mer »
Det flaviske dynasti
Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.
Ny!!: Serapis og Det flaviske dynasti · Se mer »
Ediktet i Thessaloniki
Theodosius I på en romersk mynt Ediktet i Thessaloniki, også kjent som Cunctos populos eller trekeiserediktet, ble gitt 27.
Ny!!: Serapis og Ediktet i Thessaloniki · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Serapis og Efesos · Se mer »
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Ny!!: Serapis og Eleusis · Se mer »
Enki
Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.
Ny!!: Serapis og Enki · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Serapis og Gresk · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Serapis og Gud · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Serapis og Hades · Se mer »
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Ny!!: Serapis og Hadrian · Se mer »
Harpokrates
Harpokrates er en egyptisk guddom og representerer Horus som barn.
Ny!!: Serapis og Harpokrates · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Serapis og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Serapis og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Horus
Horus er en av de eldste og mest betydningsfulle guddommene i oldtidens Egypt.
Ny!!: Serapis og Horus · Se mer »
Hyksos
Hyksos er navnet på et folk beskrevet av den hebraiske historikeren Josefus.
Ny!!: Serapis og Hyksos · Se mer »
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Ny!!: Serapis og Ikonografi · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Serapis og Isis · Se mer »
James George Frazer
James George Frazer (født 1. januar 1854 i Glasgow i Skottland, død 7. mai 1941 i Cambridge i England) var en britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion.
Ny!!: Serapis og James George Frazer · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Serapis og Jødedom · Se mer »
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Ny!!: Serapis og Kerberos · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Serapis og Korint · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Serapis og Kristendom · Se mer »
Manetho
Manetho, også kjent som Manethon fra Sebennytos, var en egyptisk historiker og prest som levde i det tredje århundre før Kristus.
Ny!!: Serapis og Manetho · Se mer »
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Ny!!: Serapis og München · Se mer »
Memfis (Egypt)
Memfis var den antikke hovedstaden til den første nomen i Nedre Egypt og til det gamle kongedømmet i Egypt fra dets grunnleggelse rundt 1300 f.Kr.
Ny!!: Serapis og Memfis (Egypt) · Se mer »
Mobb
stormet den amerikanske kongressen 6. januar 2021 betegnes som en mobb. En mobb er en rå, ubehøvlet folkemengde.
Ny!!: Serapis og Mobb · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Serapis og Oldtidens Egypt · Se mer »
Osiris
Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).
Ny!!: Serapis og Osiris · Se mer »
Paflagonia
Paflagonia (gresk: Παφλαγονία, Paphlagonía) var i antikken et område ved kysten av Svartehavet nord for sentrale Anatolia, lokalisert mellom Bitynia i vest og til Pontos i øst, og skilt fra Frygia (senere Galatia) av en forlengelse til øst av bityniske Olympos.
Ny!!: Serapis og Paflagonia · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Serapis og Pausanias (geograf) · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Serapis og Plutark · Se mer »
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Ny!!: Serapis og Pluton (gud) · Se mer »
Presbyter
Presbyter er en betegnelse fra gresk pres'byteros (πρεσβύτερος av πρέσβυς, presbus) som brukes om de eldste, især jødenes eldste medlemmer af synedriet, jf.
Ny!!: Serapis og Presbyter · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Serapis og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Serapis og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Rione Campo Marzio
200px Campo Marzio, fra latin Campus Martius («Marsmarken») er et område i Romas historiske sentrum og navnet på en av Romas ''rioni''.
Ny!!: Serapis og Rione Campo Marzio · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Serapis og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Serapis og Romerriket · Se mer »
Samaritaner
En samaritan viser frem den samaritanske toráen. Samaritaner (hebraisk:, Shamerim; gresk: samarítæs) er en etniskreligiøs gruppe.
Ny!!: Serapis og Samaritaner · Se mer »
Septer
svergende hånd. Et septer eller scepter (fra gresk skeptron, «stav») er en utsmykket stav som blir brukt som verdighetstegn av myndighetspersoner, særlig monarker.
Ny!!: Serapis og Septer · Se mer »
Serapeion
ruinene etter Serapion i Alexandria. Et serapion (eller serapium, serapeon) er i den gresk-romerske oldtidsverden en helligdom dedikert til fremfor alt guddommen Serapis, som var en synkretistisk gresk-egyptisk guddom, som hadde opptatt i seg sterke trekk fra Hades, og guddommene Apis og Osiris.
Ny!!: Serapis og Serapeion · Se mer »
Set
Set eller Seth (også transkribert som Setesh, Sutekh, Setekh, eller Suty) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en kaosgud, en gud for ørkenen, uvær, uorden, vold og utlendinger, og beskrives ofte som «ørkenens og fremmedlandenes hersker».
Ny!!: Serapis og Set · Se mer »
Sjelen i egyptisk mytologi
ptolemeiske tid ble båret som et virkemiddel for å avlede ondskap (''Apotropaion''). Walters Art Museum, Baltimore. Sjelen i egyptisk mytologi refererer først og fremst til de egyptiske begrepene ka (livskraften) og ba (personligheten).
Ny!!: Serapis og Sjelen i egyptisk mytologi · Se mer »
Synagoge
Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Neue Synagoge i Berlin Synagoge (fra gresk συναγωγή) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus.
Ny!!: Serapis og Synagoge · Se mer »
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Ny!!: Serapis og Synkretisme · Se mer »
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Ny!!: Serapis og Tacitus · Se mer »
Theofilos av Alexandria
Theofilos (født 345 i Memfis i Egypt, død 15. oktober 412 og gravlagt i Alexandria) var biskop i Alexandria fra 385 til 412.
Ny!!: Serapis og Theofilos av Alexandria · Se mer »
Thessaloniki
Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.
Ny!!: Serapis og Thessaloniki · Se mer »
Uraeusslange
Uraeusslange, også skrevet uræus og med flertallsformen uraeii på latin, er en brilleslange eller kobra som i oldtidas Egypt symboliserte kongemakt og guddommelig beskyttelse under gudinna Wadjet.
Ny!!: Serapis og Uraeusslange · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Serapis og Vespasian · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Serapis og Zevs · Se mer »
138
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Serapis og 138 · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Serapis og 2. århundre · Se mer »
389
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Serapis og 389 · Se mer »
391
Kategori:391.
Ny!!: Serapis og 391 · Se mer »
70
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Serapis og 70 · Se mer »
76
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Serapis og 76 · Se mer »
