Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Sjøforsvaret

Index Sjøforsvaret

Sjøforsvaret er den militære grenen i Norges forsvar som ivaretar de maritime oppgaver i fred, krise og krig i nasjonal og internasjonal sammenheng.

98 relasjoner: Alta-klassen, Andre verdenskrig, Angrepet på Norge i 1940, Avaldsnes, «Najaden» (1811), Befalsskolen for Sjøforsvaret, Biskop, De forente nasjoner, Eirikssønnene, Første verdenskrig, Forsvaret, Forsvarssjefen, Fot (måleenhet), Fred, Fregattvåpenet, Fridtjof Nansen-klassen, Haakonsvern orlogsstasjon, Hauk-klassen, Håkon I den gode Adalsteinsfostre, Heimevernet, Heimskringla, Henrik Ibsen, Hird og hirdmenn, Jarl, Kanon, Kanonjolle, Kanonsjalupp, Karmøy, KNM «Alta», KNM «Fridtjof Nansen», KNM «Helge Ingstad», KNM «Hinnøy», KNM «Maud», KNM «Otra», KNM «Otto Sverdrup», KNM «Roald Amundsen», KNM «Skjold» (P960), KNM «Skudd» (P962), KNM «Steil» (P963), KNM «Storm» (P961), KNM «Thor Heyerdahl», KNM «Ula», KNM «Utvær», KNM «Valkyrien» (1994), KNM Harald Haarfagre, KNM Tordenskjold, Kobben-klassen, Kongelig resolusjon, Krig, Krise, ..., KS «Norge», KV «Ålesund», KV «Barentshav» (2009), KV «Farm» (2007), KV «Harstad», KV «Svalbard», Kystartilleriet, Kystjegerkommandoen, Kystvakten, Leidang, Liste over den Kongelige Norske Marines skip, Liste over Sjøforsvarets fartøysmateriell i juni 1940, Marinen, Marinens historie, Marinens jegervåpen, Marinens logistikkvåpen, Minedykkerkommandoen, Minevåpenet, Motortorpedobåt, MTB-våpenet, NATO, Naval Strike Missile, NHIndustries NH90, Nordkapp-klassen (1980), Norge, Nornen-klassen, Oksøy-klassen, Oslo-klassen, Ramsund orlogsstasjon, Reine-klassen, RIM-162 ESSM, Roflotiljen, Saniteten i Sjøforsvaret, Sjøforsvarets skoler, Sjøheimevernet, Sjøkrigsskolen, Sjef Sjøforsvaret, Skjold-klassen, Sleipner-klassen, Sting Ray torpedo, Storm-klassen (1965), Stridsbåt 90N, Terje Vigen, Tjeld-klassen, Ula-klassen, Undervannsbåtvåpenet, Unionsoppløsningen, 954. Utvid indeks (48 mer) »

Alta-klassen

Alta-klassen er en skipsklasse norske minesveipere.

Ny!!: Sjøforsvaret og Alta-klassen · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Sjøforsvaret og Andre verdenskrig · Se mer »

Angrepet på Norge i 1940

Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig.

Ny!!: Sjøforsvaret og Angrepet på Norge i 1940 · Se mer »

Avaldsnes

Avaldsnes kirke. Foto: Henry Leirvoll Avaldsnes er en tidligere kommune i Rogaland fylke, opprettet i 1837 i Stavanger amt, som Avaldsnes formannskapsdistrikt.

Ny!!: Sjøforsvaret og Avaldsnes · Se mer »

«Najaden» (1811)

Slaget ved Lyngør, «Najaden» sees i bakgrunnen til venstre med Danebrog heist. I forgrunnen sees «Dictator» som senket «Najaden». Britiske marinesoldater på vei til Steinsøya i småbåter under «Dictators» hekk.«Najaden» var en fregatt i den dansk-norske marine.

Ny!!: Sjøforsvaret og «Najaden» (1811) · Se mer »

Befalsskolen for Sjøforsvaret

Skolebygget ved Karljohansvern Befalsskolen for Sjøforsvaret (forkortet BSS) er en befalsskole for Sjøforsvaret, lokalisert til Haakonsvern ved Bergen.

Ny!!: Sjøforsvaret og Befalsskolen for Sjøforsvaret · Se mer »

Biskop

Biskopene i Den norske kirke (2009) En biskop er en ordinert person med et spesifikt embete innen flere av de kristne kirker.

Ny!!: Sjøforsvaret og Biskop · Se mer »

De forente nasjoner

FNs medlemsland De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация Объединённых Наций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأمم المتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.

Ny!!: Sjøforsvaret og De forente nasjoner · Se mer »

Eirikssønnene

MuntheEirikssønnene var sønnene til Eirik Blodøks og hans hustru Gunnhild Gormsdatter De er også ofte beskrevet som Gunnhildssønnene, siden Gunnhild ble tilskrevet en rolle som den eggende drivkraften bak dem.

Ny!!: Sjøforsvaret og Eirikssønnene · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Sjøforsvaret og Første verdenskrig · Se mer »

Forsvaret

Forsvaret er den militære delen av den norske statsmakten.

Ny!!: Sjøforsvaret og Forsvaret · Se mer »

Forsvarssjefen

Forsvarssjefens flagg. Forsvarssjefen (forkortet FSJ) er Norges øverste militære leder under Kongen.

Ny!!: Sjøforsvaret og Forsvarssjefen · Se mer »

Fot (måleenhet)

I Jakob Köbels ''Geometrei'', utgitt c. 1536, er én fot definert som venstrefotens gjennomsnittlige lengde blant 16 tilfeldige menn. Tresnittet viser 16 menn som ble plukket ut tilfeldig blant kirkegjengere en søndag i Frankfurt am Main på 1500-tallet, og oppstilt med venstrefoten etter hverandre. Den totale lengden ble målt og delt på 16. Fot (av latin pes og norrønt fótr) er en urgammel lengdeenhet som har vært brukt over store deler av verden, også i Skandinavia.

Ny!!: Sjøforsvaret og Fot (måleenhet) · Se mer »

Fred

Fred kan defineres som fravær av fiendtlighet, krangel og konflikt og som en motsetning til krig.

Ny!!: Sjøforsvaret og Fred · Se mer »

Fregattvåpenet

1.

Ny!!: Sjøforsvaret og Fregattvåpenet · Se mer »

Fridtjof Nansen-klassen

Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere kalt Bazan).

Ny!!: Sjøforsvaret og Fridtjof Nansen-klassen · Se mer »

Haakonsvern orlogsstasjon

Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) er Sjøforsvarets hovedbase i Mathopen i Bergen kommune.

Ny!!: Sjøforsvaret og Haakonsvern orlogsstasjon · Se mer »

Hauk-klassen

Hauk-klassen er en norsk klasse missiltorpedobåter. Båtene ble bygd i 1979 og 1980, og var i bruk til 2008. Fartøyene ble oppgradert/modernisert i 2001 for å kunne brukes operativt frem til 2015, men alle fartøyene ble tatt ut av tjeneste i 2008. Fartøyene som ble oppgradert ble omtalt som Super-Hauk grunnet den kraftige oppgraderingen av KKI-systemet – det samme våpensystemet som blir brukt i Skjold-klassen, den nye klassen MTB-er. Super-Hauk-klassen skulle etter planen fases ut etterhvert som fartøyene i Skjold-klassen ble overtatt, men noen av fartøyene ble i stedet hugget opp, i det den første MTBen i Skjold-klassen ble operativ. Mot slutten av sin operative karriere opererte ikke fartøyene lenger i skvadroner på samme måte som tidligere. Blant annet ble hele 21. MTB-skvadron lagt ned. Opprinnelig var planen å fase ut Hauk-klassen i takt med overtagelse av fartøyer i Skjold-klassen, men dette ble endret: «Dagens missiltorpedobåter i Hauk-klassen blir faset ut i takt med innfasingen av Skjold-klassen. For hver nye MTB som kommer inn i strukturen, går to gamle ut. De besetningsmedlemmene som til nå er tatt ut til de nye MTB-ene kan bemanne de fartøyer i Hauk-klassen som er i opplag ved behov, samtidig som produksjonen i Mandal fortsetter.» De fleste fartøyene i Hauk-klassen ble i stedet hugget opp, men brukbart materiell ble tatt ut og brukt videre andre steder. FAP (Forsvarets avhendingsprosjekt) forsøkte fra 2009 å selge 6 av de utfasede båtene. 11. november 2012 rapporterte Aftenposten at fem fartøy av SuperHauk-klassen var solgt sammen med KNM «Horten», til en ikke oppgitt kjøper i England. Det ble ikke opplyst fra UDs side hva fartøyene skulle brukes til.

Ny!!: Sjøforsvaret og Hauk-klassen · Se mer »

Håkon I den gode Adalsteinsfostre

Håkon I den gode Adalsteinsfostre (norrønt: Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var Norges konge fra ca.

Ny!!: Sjøforsvaret og Håkon I den gode Adalsteinsfostre · Se mer »

Heimevernet

Heimevernet (HV) er en forsvarsgren i det norske Forsvaret som fungerer som en hurtigmobiliseringsstyrke.

Ny!!: Sjøforsvaret og Heimevernet · Se mer »

Heimskringla

Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).

Ny!!: Sjøforsvaret og Heimskringla · Se mer »

Henrik Ibsen

Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker.

Ny!!: Sjøforsvaret og Henrik Ibsen · Se mer »

Hird og hirdmenn

Hird ble i middelalderen brukt som betegnelse på norske og danske kongers eller stormenns livvakt.

Ny!!: Sjøforsvaret og Hird og hirdmenn · Se mer »

Jarl

Håkon jarl, tegning av Christian Krohg, 1899 Jarl er en tittel som ble brukt i middelalderen på de høyeste adelsmennene i Norge.

Ny!!: Sjøforsvaret og Jarl · Se mer »

Kanon

200px Kanon i moderne terminologi er et skytevåpen med et riflet løp i kaliber 20 millimeter eller mer, som beskyter et mål med direkte ild.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kanon · Se mer »

Kanonjolle

Karl Ragnar Gjertsen En tegning av en kanonjolle, fra boken «Norges Sjøforsvar 1814-1914», utgitt i 1914. Da var det kun rundt 50 år siden kanonjollene fremdeles var i bruk. Kanonjolle var et dekket orlogsfartøy med seil og årer, og var en viktig fartøystype for den norske marinen fra 1600-tallet og fram til slutten på 1800-tallet.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kanonjolle · Se mer »

Kanonsjalupp

Tegning av en typisk kanonsjalupp, hentet fra «Norges Sjøforsvar 1814-1914». En legger merke til at kanonene var plassert forut og akter; på tegningen ser en plasseringen som «skinner» forut og akterut, hvor kanonen stod. Skinnene var vinklet oppover for å redusere rekylen til kanonen. Legg også merke til at baugen kan «åpnes» for å gjøre plass til kanonmunningen. En tegning av en dansk kanonsjalupp - at alle slajupper så slik ut, er nok lite sannsynlig, men det gir en god indikasjon på hvor mange mann som var ombord i et så lite fartøy for å bemanne det. Kanonsjalupp var et dekket orlogsfartøy som var i bruk i Skandinavia fra 1600-tallet, og senere, i sterkt modifisert utgave, som 3.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kanonsjalupp · Se mer »

Karmøy

Salhus på Karmøy Karmøy er en kommune og ei øy i Rogaland.

Ny!!: Sjøforsvaret og Karmøy · Se mer »

KNM «Alta»

KNM «Alta» er en norsk minesveiper av Sauda-klassen, som var i bruk i det norske sjøforsvaret fra 1966 til 1996.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Alta» · Se mer »

KNM «Fridtjof Nansen»

KNM «Fridtjof Nansen» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen, bygget ved det spanske verftet Navantia og overlevert til det norske Sjøforsvaret 5. april 2006, seks måneder forsinket.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Fridtjof Nansen» · Se mer »

KNM «Helge Ingstad»

KNM «Helge Ingstad» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Helge Ingstad» · Se mer »

KNM «Hinnøy»

KNM «Hinnøy» er et minejaktfartøy i Oksøy-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Hinnøy» · Se mer »

KNM «Maud»

KNM «Maud» er et krigsskip under bygging ved Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering i Sør-Korea.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Maud» · Se mer »

KNM «Otra»

KNM «Otra» er den andre minesveiperen av Alta-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Otra» · Se mer »

KNM «Otto Sverdrup»

KNM «Otto Sverdrup» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen som ble overlevert til Forsvaret fra det spanske verftet Navantia 30. april 2008.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Otto Sverdrup» · Se mer »

KNM «Roald Amundsen»

KNM «Roald Amundsen» (F 311) er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen som ble overlevert til Forsvaret fra det spanske verftet Navantia 21.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Roald Amundsen» · Se mer »

KNM «Skjold» (P960)

KNM «Skjold» (P 960) er det navngivende fartøyet til Skjold-klassen, som er Sjøforsvarets missiltorpedobåtserie som overtok for Hauk-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Skjold» (P960) · Se mer »

KNM «Skudd» (P962)

KNM «Skudd» er det andre seriefartøyet i Skjold-klassen, som er marinens nye MTB-serie, og skal overta for Hauk-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Skudd» (P962) · Se mer »

KNM «Steil» (P963)

KNM «Steil» det tredje seriefartøyet i Skjold-klassen, som er den norske marinens MTB-serie, og skal overta for Hauk-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Steil» (P963) · Se mer »

KNM «Storm» (P961)

KNM «Storm» er det første seriefartøyet i Skjold-klassen, som er den norske marinens nye MTB-serie, og skal overta for Hauk-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Storm» (P961) · Se mer »

KNM «Thor Heyerdahl»

KNM «Thor Heyerdahl» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Thor Heyerdahl» · Se mer »

KNM «Ula»

KNM «Ula» (S 300) er en norsk undervannsbåt av Ula-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Ula» · Se mer »

KNM «Utvær»

KNM «Utvær» er en norsk undervannsbåt i Ula-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Utvær» · Se mer »

KNM «Valkyrien» (1994)

Trondheim Havn (2009) KNM «Valkyrien» var et av Sjøforsvarets logistikkfartøy.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM «Valkyrien» (1994) · Se mer »

KNM Harald Haarfagre

Jarle VinesKNM «Harald Haarfagre» (også kjent som Madlaleiren) er felles rekruttskole for Sjøforsvaret og Luftforsvaret i Madla bydel i Stavanger.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM Harald Haarfagre · Se mer »

KNM Tordenskjold

KNM Tordenskjold er Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring ved Haakonsvern Orlogsstasjon, Bergen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KNM Tordenskjold · Se mer »

Kobben-klassen

Kobben-klassen diesel-elektriske ubåter (Type 207) ble bygget for Kongelig Norsk Marine i tidsrommet 1961 til 1967 og utgjorde en del av Flåteplanen av 1960 om fornyelse av den norske krigsflåten.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kobben-klassen · Se mer »

Kongelig resolusjon

En kongelig resolusjon er i henhold til norsk forfatningsrett en beslutning fattet av Kongen i statsråd.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kongelig resolusjon · Se mer »

Krig

granat i april 1945, på slutten av andre verdenskrig, den hittil mest omfattende krigen i historien. Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.

Ny!!: Sjøforsvaret og Krig · Se mer »

Krise

Krise stammer fra det greske krisis (og latinske crisis), som kan oversettes med plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse.

Ny!!: Sjøforsvaret og Krise · Se mer »

KS «Norge»

Kongeskipet «Norge» ble gitt som folkegave til Kong Haakon i 1948.

Ny!!: Sjøforsvaret og KS «Norge» · Se mer »

KV «Ålesund»

KV «Ålesund» (W312) var et kystvaktfartøy i Sjøforsvaret tilhørende Ytre Kystvakt, og hadde som ansvarsområde Norges økonomiske sone sør for 65 grader nord.

Ny!!: Sjøforsvaret og KV «Ålesund» · Se mer »

KV «Barentshav» (2009)

KV «Barentshav» (W 340) er et norsk kystvaktskip i Barentshav-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KV «Barentshav» (2009) · Se mer »

KV «Farm» (2007)

KV «Farm» (W331) er et kystgående kystvaktfartøy i Nornen-klassen.

Ny!!: Sjøforsvaret og KV «Farm» (2007) · Se mer »

KV «Harstad»

KV «Harstad» møter M/S Finnmarken utenfor Tromsø, 11. juni 2006. KV «Harstad» er et norsk kystvaktskip oppkalt etter byen Harstad.

Ny!!: Sjøforsvaret og KV «Harstad» · Se mer »

KV «Svalbard»

KV «Svalbard» (W 303) er et norsk kystvaktfartøy.

Ny!!: Sjøforsvaret og KV «Svalbard» · Se mer »

Kystartilleriet

Tommy Gildseth Tommy Gildseth Tommy Gildseth Kystartilleriet var en våpenart i det norske militærvesenet.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kystartilleriet · Se mer »

Kystjegerkommandoen

Kystjegerkommandoen (KJK) ble formelt etablert på Trondenes utenfor Harstad 10.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kystjegerkommandoen · Se mer »

Kystvakten

KV «Svalbard» Kystvaktskip ved kai på Sortland Kystvakten er én av fire hovedavdelinger i det norske Sjøforsvaret.

Ny!!: Sjøforsvaret og Kystvakten · Se mer »

Leidang

Leidang (norrønt leiðangr, dansk leding, svensk ledung, engelsk lething, latin expeditio) var en ordning for å få frie bønder til å utruste og bemanne skip for ekspedisjoner og krig.

Ny!!: Sjøforsvaret og Leidang · Se mer »

Liste over den Kongelige Norske Marines skip

Dette er en liste over skip som tilhører eller har tilhørt Sjøforsvaret.

Ny!!: Sjøforsvaret og Liste over den Kongelige Norske Marines skip · Se mer »

Liste over Sjøforsvarets fartøysmateriell i juni 1940

Liste over Sjøforsvarets fartøysmateriell i juni 1940 i Storbritannia etter kapitulasjonene i Norge 9.

Ny!!: Sjøforsvaret og Liste over Sjøforsvarets fartøysmateriell i juni 1940 · Se mer »

Marinen

KNM «Utstein» (S 302) Marinen (tidligere Kysteskadren) er en avdeling i Sjøforsvaret, og består av marinefartøyer, i tillegg til avdelinger med kystjegere, mi­nedykkere og hurtiggående stridsbåter.

Ny!!: Sjøforsvaret og Marinen · Se mer »

Marinens historie

Slaget ved Lyngør, 1812. «Najaden» sees i forgrunnen. Marinens historie går tilbake til 1800-tallet, da Marinen ble planlagt og bygd opp etter det engelske «flåteranet» under napoleonskrigene.

Ny!!: Sjøforsvaret og Marinens historie · Se mer »

Marinens jegervåpen

Marinens jegervåpen er en avdeling i det norske Sjøforsvaret som består av Minedykkerkommandoen, Kystjegerkommandoen og Taktisk Båtskvadron.

Ny!!: Sjøforsvaret og Marinens jegervåpen · Se mer »

Marinens logistikkvåpen

Marinens logistikkvåpen skal støtte Sjøforsvarets kampfartøy og landavdelinger i daglig drift, under øvelser og operasjoner.

Ny!!: Sjøforsvaret og Marinens logistikkvåpen · Se mer »

Minedykkerkommandoen

Minedykkerkommandoen (MDK) er en avdeling i det norske Sjøforsvaret med spesialisering innen uskadeliggjøring av eksplosiver.

Ny!!: Sjøforsvaret og Minedykkerkommandoen · Se mer »

Minevåpenet

Minevåpenet er en avdeling i Kysteskadren som har som oppgave å holde nasjonale og internasjonale farvann fri for miner.

Ny!!: Sjøforsvaret og Minevåpenet · Se mer »

Motortorpedobåt

landgangen i Normandie Motortorpedobåt (MTB) er et hurtiggående, lite krigsfartøy som fører torpedovåpen og har bensin-, dieselmotorer eller gassturbin.

Ny!!: Sjøforsvaret og Motortorpedobåt · Se mer »

MTB-våpenet

1.

Ny!!: Sjøforsvaret og MTB-våpenet · Se mer »

NATO

North Atlantic Treaty Organization (NATO) (fransk: l'Organisation du Traité de l'Atlantique Nord, OTAN) er en forsvarsallianse av 29 land i Europa og Nord-Amerika.

Ny!!: Sjøforsvaret og NATO · Se mer »

Naval Strike Missile

Naval Strike Missile (NSM) er et norskprodusert sjømålsmissil og kryssermissil produsert av Kongsberg Defence Systems.

Ny!!: Sjøforsvaret og Naval Strike Missile · Se mer »

NHIndustries NH90

NHIndustries NH90 er hovedbetegnelsen på et to-motors militært helikopter utviklet av NHIndustries (NHI), et konsortium eid av Eurocopter (62,5 %), AgustaWestland (32 %) og Stork Fokker (5,5 %).

Ny!!: Sjøforsvaret og NHIndustries NH90 · Se mer »

Nordkapp-klassen (1980)

Nordkapp-klassen bygget fra 1980 og utover, er en nåværende norsk kystvaktklasse med tre skip.

Ny!!: Sjøforsvaret og Nordkapp-klassen (1980) · Se mer »

Norge

Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Ny!!: Sjøforsvaret og Norge · Se mer »

Nornen-klassen

KV «Nornen» KV «Njord» Nornen-klassen er en klasse kystvaktskip bygget i perioden 2006-2007 for Kystvakten.

Ny!!: Sjøforsvaret og Nornen-klassen · Se mer »

Oksøy-klassen

Oksøy-klassen er en skipsklasse av minejaktfartøyer.

Ny!!: Sjøforsvaret og Oksøy-klassen · Se mer »

Oslo-klassen

Oslo-klassen av fregatter er en norsk konstruksjon basert på Dealey-klassen jagereskorteskip i USAs marine, men betydelig modifisert for norske behov.

Ny!!: Sjøforsvaret og Oslo-klassen · Se mer »

Ramsund orlogsstasjon

Ramsund orlogsstasjon (ROS) er det norske Sjøforsvarets logistikkbase i Nord-Norge.

Ny!!: Sjøforsvaret og Ramsund orlogsstasjon · Se mer »

Reine-klassen

SHV «Olav Tryggvason» (P 380) SHV «Magnus Lagabøte» (P 381) Reine-klassen er en skipsklasse for Sjøforsvaret.

Ny!!: Sjøforsvaret og Reine-klassen · Se mer »

RIM-162 ESSM

RIM-162 Evolved Sea Sparrow Missil (ESSM) er et amerikansk overflate-til-luft (SAM) missil som er basert på RIM-7 Sea Sparrow-missilet.

Ny!!: Sjøforsvaret og RIM-162 ESSM · Se mer »

Roflotiljen

Tegning av en typisk kanonsjalupp, hentet fra «Norges Sjøforsvar 1814-1914».Roflotiljen var en fellesbetegnelse på den samling kanonsjalupper, kanonjoller og mortérsjalupper som var en del av den Kongelige Norske Marine på begynnelsen av 1800-tallet.

Ny!!: Sjøforsvaret og Roflotiljen · Se mer »

Saniteten i Sjøforsvaret

Saniteten i Sjøforsvaret ble etablert ved at fellesflåtens første navnkjente kirurg, skipslege Jørgen basker, fungerte i 1493.

Ny!!: Sjøforsvaret og Saniteten i Sjøforsvaret · Se mer »

Sjøforsvarets skoler

KNM «Haakon VII» utenfor den amerikanske hovedstaden i 1970 Sjøforsvarets skoler er en av tre hovedavdelinger i Sjøforsvaret.

Ny!!: Sjøforsvaret og Sjøforsvarets skoler · Se mer »

Sjøheimevernet

Sjøheimevernet (SHV) var en del av Heimevernet som var spesialisert for overvåking og kontroll langs kysten.

Ny!!: Sjøforsvaret og Sjøheimevernet · Se mer »

Sjøkrigsskolen

Sjøkrigsskolen er en krigsskole og høgskole som tilbyr bachelorgrad i militære studier for offiserer i Sjøforsvaret.

Ny!!: Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen · Se mer »

Sjef Sjøforsvaret

Sjef Sjøforsvaret (tidligere generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS)) er en militær embedsmann utnevnt av Kongen i statsråd som har ansvaret for å styre det norske Sjøforsvaret.

Ny!!: Sjøforsvaret og Sjef Sjøforsvaret · Se mer »

Skjold-klassen

Skjold-klassen er Sjøforsvarets korvetter. De seks fartøyene i Skjold-klassen er bygget av Umoe Mandal. Fartøyene erstattet Hauk-klassen. Kontrakten for leveransen av fartøyene er inngått med Skjold Prime Consortium (SPC) som består foruten av Umoe Mandal av franske DCNS og Kongsberg Defence Systems. Fartøyene er konstruert som en slags hybrid mellom luftputebåt og katamaran, kalt "Surface Effect Ship". Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er det montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir det pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipene vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. For å oppnå en så lav vekt som mulig, er skipene konstruert i fiberforsterket plast. MTBene vil være bevæpnet med Naval Strike Missile (NSM) og en OTO Melara 76 mm kanon, samt Mistral anti-luftmissiler til luftforsvar. Fartøyene ble ikke ferdigstilt før i 2013, med levering av siste fartøy 26. april dette året, hvilken var en forsinkelse på 3½ år i forhold til opprinnelig tidsplan., side 5, Scanteam, Oslo-Trondheim august 2012 Skipene i Skjold-klassen er de raskeste marinefartøyene i verden, med en topphastighet på 60 knop. Fartøyenes relevans for de oppgaver de skal løse er det imidlertid ulike syn på, da de også er overdimensjonert for de oppgaver de skal løse.

Ny!!: Sjøforsvaret og Skjold-klassen · Se mer »

Sleipner-klassen

KNM «Sleipner» Sleipner-klassen var en skipsklasse bestående av seks skip av typen torpedojager bygd for den Kongelig Norsk Marine i Norge fra 1936 til 1939 om ble sjøsatt fra Marinens hovedverft i Horten fra 1936.

Ny!!: Sjøforsvaret og Sleipner-klassen · Se mer »

Sting Ray torpedo

Sting Ray er en lettvektstorpedo (LWT) utviklet for Royal Navy av BAE Systems.

Ny!!: Sjøforsvaret og Sting Ray torpedo · Se mer »

Storm-klassen (1965)

Storm-klassen var en klasse motorkanonbåter, MKB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1965 til 1967.

Ny!!: Sjøforsvaret og Storm-klassen (1965) · Se mer »

Stridsbåt 90N

KEN KEN KEN Stridsbåt 90N i fart Stridsbåt 90N er en svenskbygd hurtiggående båt som ble kjøpt inn av Sjøforsvaret tidlig på 1990–tallet.

Ny!!: Sjøforsvaret og Stridsbåt 90N · Se mer »

Terje Vigen

Terje Vigen er et episk dikt, skrevet av Henrik Ibsen i 1861.

Ny!!: Sjøforsvaret og Terje Vigen · Se mer »

Tjeld-klassen

KNM «Nasty» får besøk av Chief of Naval Operations i United States Navy, admiral Arleigh Burke, sammen med viseadmiral Erling Hostvedt den 11. mai 1960. Tjeld-klassen bestod av motortorpedobåter (MTB) konstruert i Norge etter Jan Herman Linges tegninger.

Ny!!: Sjøforsvaret og Tjeld-klassen · Se mer »

Ula-klassen

Ula-klassen er en klasse undervannsbåter (type 210) som blir brukt av Den norske marinen og som avløste Kobben-klassen, som tjente fra ca.

Ny!!: Sjøforsvaret og Ula-klassen · Se mer »

Undervannsbåtvåpenet

Undervannsbåtvåpenet, også kalt ubåtvåpenet og ubåttjenesten, er en del av Sjøforsvaret.

Ny!!: Sjøforsvaret og Undervannsbåtvåpenet · Se mer »

Unionsoppløsningen

Unionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26.

Ny!!: Sjøforsvaret og Unionsoppløsningen · Se mer »

954

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Sjøforsvaret og 954 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Den Norske Marine, Den norske marinen, Det norske Sjøforsvaret, Det norske sjøforsvaret.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »