Raskere tilgang enn browser!
70 relasjoner: Ambolten, Ansikt, Ansiktskranie, Antropometri, Aztekere, Bakhodebein, Brusk, Død, Dødningehode, Firbente virveldyr, Fisk, Fortannbein, Gevir, Gift, Gravminne, Gruppe (biologi), Hammeren (anatomi), Høyere aper, Hjerne, Hjernekasse, Hjernenerve, Hode, Horn, Horn (anatomi), Husar, Innerkranie, Issebein, Jakt, Kilebein, Kjeve, Klasse (biologi), Kråke, Kuleledd, Kunstig skalleforming, Latin, Makaker, Mellom-Amerika, Mellomøre, Memento mori, Menneske, Napoleonskrigene, Nebb, Nese, Nesebein, Orangutanger, Os maxillare, Overkjevebein, Pannebein, Pattedyr, Piktogram, ..., Ryggsøyle, Sør-Amerika, Schutzstaffel, Sjørøveri, Sjimpanse, Skalletak, Skjelett, Stigbøyle (anatomi), Symbol, Taksidermi, Tann, Tinningbein, Totenkopf (symbol), Triceratops, Trofé, Tungebein, Tyskland, Underkjeve, Vanitas, Virveldyr. Utvid indeks (20 mer) »
Ambolten
Ambolten eller incus er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr.
Ny!!: Skalle og Ambolten · Se mer »
Ansikt
Et kvinnelig ansikt. Ansiktet, fjeset eller andletet er framsiden av hodet, eller den delen av hodet som gir individet størst identitet.
Ny!!: Skalle og Ansikt · Se mer »
Ansiktskranie
Ansiktskraniet, ansiktsskjelettet eller vicerokraniet er den delen av hodeskallen som ikke er hjernekassen, det vil hos mennesker si fra alle strukturene fra neserota og nedover.
Ny!!: Skalle og Ansiktskranie · Se mer »
Antropometri
Antropometri (fra gresk anthropos, menneske og metron, mål) er målinger av menneskekroppens proporsjoner.
Ny!!: Skalle og Antropometri · Se mer »
Aztekere
Den aztekiske kalender på den såkalte Piedra del Sol, «Solsteinen» Aztekerne var et mesoamerikansk folk som dominerte det sentrale Mexico i århundrene før den spanske okkupasjonen i 1521.
Ny!!: Skalle og Aztekere · Se mer »
Bakhodebein
Bakhodebeinet eller Os occipitale er en stor knokkel bakerst i hodeskallen.
Ny!!: Skalle og Bakhodebein · Se mer »
Brusk
Brusk er et mykt vev (støttevev) som utgjør hele eller deler av skjelettet hos virveldyr.
Ny!!: Skalle og Brusk · Se mer »
Død
En menneskelig hodeskalle, et gjennomgående symbol på død. Død er enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.
Ny!!: Skalle og Død · Se mer »
Dødningehode
Dødningehode (også skrevet dødninghode og dødningshode) er et symbol og en grafisk figur som også blir kalt for «hodeskalle» eller «kranium».
Ny!!: Skalle og Dødningehode · Se mer »
Firbente virveldyr
* Amfibier.
Ny!!: Skalle og Firbente virveldyr · Se mer »
Fisk
* slimåler.
Ny!!: Skalle og Fisk · Se mer »
Fortannbein
Fortannbeina, premaxillene eller os præmaxillare er to små ansiktsknokler som utgjør en del av skalletaket som hos firbeinte virveldyr sitter helt fremst i hodeskallen.
Ny!!: Skalle og Fortannbein · Se mer »
Gevir
Hjort med gevir Bastlaget dekker geviret mens det vokser. Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr.
Ny!!: Skalle og Gevir · Se mer »
Gift
Giftsymbolet Gift er en substans som i en viss konsentrasjon er skadelig eller dødelig for levende organismer.
Ny!!: Skalle og Gift · Se mer »
Gravminne
Gravminner i Hauptfriedhof Frankfurt. Et gravminne er en minnegjenstand i stein eller jern som settes opp ved en grav.
Ny!!: Skalle og Gravminne · Se mer »
Gruppe (biologi)
Kolibrifamilien er en biologisk gruppe av fugler En gruppe, eller et takson, består i den biologiske systematikken av én eller flere biologiske arter.
Ny!!: Skalle og Gruppe (biologi) · Se mer »
Hammeren (anatomi)
Hammeren eller malleus er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr.
Ny!!: Skalle og Hammeren (anatomi) · Se mer »
Høyere aper
* Vestaper.
Ny!!: Skalle og Høyere aper · Se mer »
Hjerne
Menneskehjerne. Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr.
Ny!!: Skalle og Hjerne · Se mer »
Hjernekasse
Hjernekassen er den delen av hodeskallen som huser hjernen hos virveldyr.
Ny!!: Skalle og Hjernekasse · Se mer »
Hjernenerve
Gray's Fig. 686 – Øvre del av ryggmargen nederst som går over i hjernestammen og midthjernen. Sett bakfra. Hjernenervene er de nervetrådene som springer ut fra selve hjernen og hjernestammen, i motsetning til ryggmargsnervene som kommer fra ryggmargen. En hjernenerve (latin nervus cranialis) eller kranialnerve er en nerve som springer ut av hjernen eller hjernestammen.
Ny!!: Skalle og Hjernenerve · Se mer »
Hode
200px Hodet er i anatomiens verden, den delen av et dyr som inneholder bl.a. munnhulen, nesen, øynene, ørene og hjernen.
Ny!!: Skalle og Hode · Se mer »
Horn
Horn er norrønt for utvekst fra hodet på en rekke hovdyr, eller ting som ligner en slik utvekst.
Ny!!: Skalle og Horn · Se mer »
Horn (anatomi)
Hos de fleste hjortedyr er det bare hannene som har gevir (takker). Et unntak er rein der også hunnen utvikler hornkrone, slik som simla med kalven på bildet. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke. Neshornbille (Oryctes nasicornis) med hornliknende utvekster på hodet. Det ytre skjelettet er harde hudplater som støtter og beskytter de indre bløte organene. Horn er bentapper som vokser ut på hodeskallen til enkelte, særlig plantetende pattedyr; kuer, sauer og geiter.
Ny!!: Skalle og Horn (anatomi) · Se mer »
Husar
En ''towarzysz pancerny'', en type polsk, brynjekledt husar eller ryttersoldat fra 1500- til 1700-tallet, malt av Józef Brandt (1841–1915) En husar (ungarsk huszár, via fransk hussard) var en type kavalerist i europeiske armeer fra 1400-tallet.
Ny!!: Skalle og Husar · Se mer »
Innerkranie
Innerkraniet, kraniebasis eller skallebunnen er en del av undersiden av hodeskallen hos virveldyr, og representerer den indre, grunnleggende delen av kraniet.
Ny!!: Skalle og Innerkranie · Se mer »
Issebein
Issebeina eller parietalbeina (lat. os parietale) er to knokler i hodeskallen som danner sidene og taket i kraniet, fra pannebeinet til bakhodebeinet.
Ny!!: Skalle og Issebein · Se mer »
Jakt
Jeger med gevær Jakt eller veiding (av norr. veiðr) er å spore opp og fange eller felle ville dyr og fugler, som kan brukes til matauk eller klær, eller på annen måte ha nytteverdi for jegeren.
Ny!!: Skalle og Jakt · Se mer »
Kilebein
Kilebeinet er en liten knokkel i hodeskallen som hører med til de indre strukturene i skallen og er delvis dekket av andre bein (særlig ganebeinet og ansiktet).
Ny!!: Skalle og Kilebein · Se mer »
Kjeve
Underkjeven hos menneske sett fra venstre. Kjeve er benstrukturen som gir feste til tennene hos menneske og virveldyr.
Ny!!: Skalle og Kjeve · Se mer »
Klasse (biologi)
Klasse (classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket.
Ny!!: Skalle og Klasse (biologi) · Se mer »
Kråke
Kråke (Corvus cornix), også kalt hettekråke og gråkråke, ble en tid regnet som en underart til svartkråke (C. corone), men nå regnes den (igjen) som en selvstendig art.
Ny!!: Skalle og Kråke · Se mer »
Kuleledd
Kuleledd kan peke på blant annet følgende.
Ny!!: Skalle og Kuleledd · Se mer »
Kunstig skalleforming
Maleri av Paul Kane fra omkring 1850 som viser et spedbarn hos chinook-indianerne som får hodet flatklemt i en ''cradle board'', tradisjonell indiansk komse, og en voksen «flatpanne» som har fått samme behandling. Skallen hos spedbarn er naturlig myk for å lette fødselen. Kunstig skalleforming, også omtalt som skalledeformasjon, kraniedeformering og liknende, er en varig og villet deformering av hodeskaller hos levende mennesker.
Ny!!: Skalle og Kunstig skalleforming · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Skalle og Latin · Se mer »
Makaker
se tekst Makaker er en slekt av dyreaper (Cercopithecidae) i underfamilien Cercopithecinae.
Ny!!: Skalle og Makaker · Se mer »
Mellom-Amerika
Mellom-Amerika 150px Mellom-Amerika (også kalt Sentral-Amerika) er området mellom den sørlige grensen av Mexico i Nord-Amerika, og den nordvestlige grensen av Colombia i Sør-Amerika.
Ny!!: Skalle og Mellom-Amerika · Se mer »
Mellomøre
Mellomøret er et hulrom i skallens knokkel os temporale hos menneske og landlevende virveldyr, og er særlig velutviklet hos pattedyr.
Ny!!: Skalle og Mellomøre · Se mer »
Memento mori
Memento mori eller meménto mori er en latinsk frase som kan oversettes med «husk at du skal dø» eller «husk din dødelighet».
Ny!!: Skalle og Memento mori · Se mer »
Menneske
* ? H. s. denisova.
Ny!!: Skalle og Menneske · Se mer »
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Ny!!: Skalle og Napoleonskrigene · Se mer »
Nebb
palmearter med Nebb (av lat. rostrum) er et utvendig anatomisk organ som erstatter et tradisjonelt spiseapparatus (typisk munnåpning og tenner, men ofte også nesen eller snuten) hos noen dyr). Nebbet er derfor en del av fordøyelsessystemet. Mange arter bruker dessuten nebbet til å stelle og vedlikeholde seg med. Nebbet som sådan består av to halvdeler; overnebbet og undernebbet. Begge halvdeler består av en ultralett benstruktur, som er dekket av et tynt lag av keratinisert overhud (epidermis), kjent som rhamphotheca. De fleste arter har også to pusteåpninger (nares) på overnebbet, som leder til åndedrettssystemet.
Ny!!: Skalle og Nebb · Se mer »
Nese
Nesen med nesegangene er i utgangspunktet et kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet, men hos noen arter kan den også ha andre funksjoner.
Ny!!: Skalle og Nese · Se mer »
Nesebein
Nesebeinet, os nasale består av to små knokler som ligger på hver side av den øverste delen av nesa, med en søm langs neseryggen.
Ny!!: Skalle og Nesebein · Se mer »
Orangutanger
* borneoorangutang.
Ny!!: Skalle og Orangutanger · Se mer »
Os maxillare
Os maxillare er en knokkel som utgjør hoveddelen av overkjeven hos beinfisk og firbeinte virveldyr.
Ny!!: Skalle og Os maxillare · Se mer »
Overkjevebein
Overkjevebeinet eller maxillene er et to knokler som utgjør den høyre og venstre delen av overkjeven hos mennesker og andre primater.
Ny!!: Skalle og Overkjevebein · Se mer »
Pannebein
Pannebeinet er merket grønt Pannebeinet eller frontalbeinet (latin: os frontale) er en knokkel i den øvre framdelen av hodeskallen til et menneske.
Ny!!: Skalle og Pannebein · Se mer »
Pattedyr
* kloakkdyr.
Ny!!: Skalle og Pattedyr · Se mer »
Piktogram
stiliserte mannsfiguren som brukes i litt forskjellig utforming på toalettdører er et typisk moderne piktogram. Piktogram er et enkelt grafisk symbol som skal symbolisere et ord, et objekt eller en idé.
Ny!!: Skalle og Piktogram · Se mer »
Ryggsøyle
Ryggsøyla til mennesket sett fra siden. Ryggsøylen (columna), også kalt ryggraden, består av små enkeltknokler kalt virvler eller ryggvirvler og finnes hos alle virveldyr.
Ny!!: Skalle og Ryggsøyle · Se mer »
Sør-Amerika
Sør-Amerika Kart over det Søramerikanske kontinentet Sør-Amerika er en verdensdel som for det meste ligger på den sørlige halvkule.
Ny!!: Skalle og Sør-Amerika · Se mer »
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Ny!!: Skalle og Schutzstaffel · Se mer »
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Ny!!: Skalle og Sjørøveri · Se mer »
Sjimpanse
* P. t. verus.
Ny!!: Skalle og Sjimpanse · Se mer »
Skalletak
Skalletaket er en den ytre strukturen av en hodeskalle og er sammensatt av flere deler av hjernekasse og ansiktskraniet med unntak av underkjeve, og dekker hjernen, øyne og nesebor hos beinfisk og alle landlevende virveldyr.
Ny!!: Skalle og Skalletak · Se mer »
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Ny!!: Skalle og Skjelett · Se mer »
Stigbøyle (anatomi)
Stigbøylen er kroppens minste knokkel, her sammenliknet med en 10-cent euro mynt. Stigbøylen, (lat. stapes) er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr, som er med å overføre lyd fra trommehinnen til det indre øret.
Ny!!: Skalle og Stigbøyle (anatomi) · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Skalle og Symbol · Se mer »
Taksidermi
Taksidermi Utstoppet hjortehode fra Château de Chambord i Frankrike Taksidermi er et håndverksyrke hvor man blant annet driver med preparering og utstopping av fugler og dyr, monterer jakttroféer, og konserverer biologisk materiale for vitenskapelige samlinger og museer med mer.
Ny!!: Skalle og Taksidermi · Se mer »
Tann
Tenner En tann er en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk.
Ny!!: Skalle og Tann · Se mer »
Tinningbein
Tinningbeinet, Os temporale er en knokkel i hjernekassen som ligger rundt øret.
Ny!!: Skalle og Tinningbein · Se mer »
Totenkopf (symbol)
Fra Richard Knötels plansjeverk ''Uniformenkunde'' utgitt 1890 Totenkopf eller Totenschädel (i flertall Totenköpfe og Totenschädel) er det tyske ordet for «dødningehode».
Ny!!: Skalle og Totenkopf (symbol) · Se mer »
Triceratops
* T. horridus.
Ny!!: Skalle og Triceratops · Se mer »
Trofé
Jakttrofeer Et trofé (fra gresk tropaion, krigsbytte, av trope, det å slå fienden på flukt) er en gjenstand vunnet under kamp, konkurranse eller troféjakt.
Ny!!: Skalle og Trofé · Se mer »
Tungebein
Tungebeinet, os hyoideum er en hesteskoformet knokkel som ligger ved rota av tunga, rett over strupehodet.
Ny!!: Skalle og Tungebein · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Skalle og Tyskland · Se mer »
Underkjeve
Underkjeven (lat. mandibula) er den delen av ansiktsskjelettet som omslutter den underste delen av munnen hos virveldyr.
Ny!!: Skalle og Underkjeve · Se mer »
Vanitas
Vanitas-motiv fra Johann Caspar Lavaters ''Physiognomischen Fragmenten'' (1775–78): bak skjønnhetens maske lurer døden. I barokken var forfengelighet synonymt med forgjengelighet. "All is Vanity" av C. Allan Gilbert. Vanitas (latin for «forfengelighet», «forgjengelighet», avledning av vanus, «tom») er et motiv i bildekunst og litteratur som er ment å påminne om jordelivets forgjengelighet og mane til ettertanke om dødens visshet, og som dermed kan ses på som en motsats til carpe diem-temaet.
Ny!!: Skalle og Vanitas · Se mer »
Virveldyr
* fisk.
Ny!!: Skalle og Virveldyr · Se mer »
Omdirigeringer her:
Cranium, Hodeskalle, Hodeskallen, Kranie, Kranier, Kraniet, Kranium, Overkjevebeinet.
