Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Slaget ved Actium

Index Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

27 relasjoner: Actium, Augustus, Cæsarion, Den romerske republikk, Den romerske republikkens siste krig, Det andre triumvirat, Det joniske hav, Det romerske keiserriket, Egypt, Hellas, Julius Cæsar, Katapult, Kleopatra, Krigsskip, Malaria, Marcus Antonius, Marcus Vipsanius Agrippa, Methone cecilia, Propaganda, Romersk legion, Sjøslag, 12. august, 2. september, 30 f.Kr., 31 f.Kr., 31. juli, 33 f.Kr..

Actium

Actium (moderne navn: Preveza) er det antikke navn for et forberg i det nordlige Etolia-Akarnania, på den greske vestkyst.

Ny!!: Slaget ved Actium og Actium · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Slaget ved Actium og Augustus · Se mer »

Cæsarion

Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.

Ny!!: Slaget ved Actium og Cæsarion · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Slaget ved Actium og Den romerske republikk · Se mer »

Den romerske republikkens siste krig

Den romerske republikkens siste krig, også betegnet som Antonius' borgerkrig, eller krigen mellom Antonius og Octavius, var den siste av de romerske borgerkrigene under republikken, utkjempet av Kleopatra, dronning av Egypt, støttet av Marcus Antonius, og mot Octavius i Roma.

Ny!!: Slaget ved Actium og Den romerske republikkens siste krig · Se mer »

Det andre triumvirat

Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..

Ny!!: Slaget ved Actium og Det andre triumvirat · Se mer »

Det joniske hav

Joniske havs beliggenhet i Middelhavet Det joniske hav (gresk: Ιόνιο Πέλαγος; italiensk: Mar Ionio; albansk: Deti Jon) er den delen av Middelhavet som ligger mellom Italia, Albania og Hellas.

Ny!!: Slaget ved Actium og Det joniske hav · Se mer »

Det romerske keiserriket

Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.

Ny!!: Slaget ved Actium og Det romerske keiserriket · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Slaget ved Actium og Egypt · Se mer »

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Ny!!: Slaget ved Actium og Hellas · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Slaget ved Actium og Julius Cæsar · Se mer »

Katapult

Prinsippskisse av en katapult fra 1400-tallet. Tegning av en katapult. Rekonstruert katapult i Kroatia. En katapult er en kastemaskin som bruker en arm til å sende ut et prosjektil over en lengre distanse.

Ny!!: Slaget ved Actium og Katapult · Se mer »

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Ny!!: Slaget ved Actium og Kleopatra · Se mer »

Krigsskip

HMAS «Adelaide» (FFG 01) Krigsskip (også benevnt orlogsskip eller orlogsfartøy) er et skip som primært er bygget for væpnet konflikt og brukt i krig.

Ny!!: Slaget ved Actium og Krigsskip · Se mer »

Malaria

Malaria (av italiensk: mala aria, «dårlig luft»), også kalt sumpfeber, koldfeber eller kaldfeber på norsk, er en infeksjonssykdom, forårsaket av parasittiske sporedyr i slekten Plasmodium, som kan overføres til mennesker og dyr av malariamyggen.

Ny!!: Slaget ved Actium og Malaria · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Slaget ved Actium og Marcus Antonius · Se mer »

Marcus Vipsanius Agrippa

Marcus Vipsanius Agrippa (født 63 f.Kr., død 12 f.Kr.) var en romersk konsul, statsmann, general og arkitekt.

Ny!!: Slaget ved Actium og Marcus Vipsanius Agrippa · Se mer »

Methone cecilia

Methone cecilia er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae.

Ny!!: Slaget ved Actium og Methone cecilia · Se mer »

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.

Ny!!: Slaget ved Actium og Propaganda · Se mer »

Romersk legion

En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.

Ny!!: Slaget ved Actium og Romersk legion · Se mer »

Sjøslag

Sjøslag er en betegnelse som i sin opprinnelige betydning av ordet henviser til en militær trefning til sjøs, der de stridende parter kjemper mot hverandre fra hver sine skip.

Ny!!: Slaget ved Actium og Sjøslag · Se mer »

12. august

12.

Ny!!: Slaget ved Actium og 12. august · Se mer »

2. september

2.

Ny!!: Slaget ved Actium og 2. september · Se mer »

30 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Actium og 30 f.Kr. · Se mer »

31 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Actium og 31 f.Kr. · Se mer »

31. juli

31.

Ny!!: Slaget ved Actium og 31. juli · Se mer »

33 f.Kr.

033.

Ny!!: Slaget ved Actium og 33 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Slaget ved Actio, Slaget ved actium.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »