Innholdsfortegnelse
33 relasjoner: Amerika, Argentina, Bolivia, Carabobo, Colombia, Cumaná, De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, Den venezuelanske uavhengighetskrigen, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Det spanske imperiet, Ecuador, England, Feltmarskalk, Gran Colombia, Irland, José Antonio Páez, José de San Martín, Muskett, Ny-Granada, Oktober, Peru, Puerto Cabello, Simón Bolívar, Slaget ved Ayacucho, Slaget ved Boyacá, Spania, Spansk, Valencia (Venezuela), Venezuela, Visekongedømmet Ny-Granada, Wales, 1814, 24. juni.
- 1821 i Gran Colombia
- 1821 i Venezuela
- Konflikter i 1821
- Slag med deltagelse av Spania
Amerika
Amerika Kart over Amerika Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.
Se Slaget ved Carabobo og Amerika
Argentina
Argentina, offisielt Republikken Argentina, er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør.
Se Slaget ved Carabobo og Argentina
Bolivia
Bolivia (quechua: Bulibya; aymara: Wuliwya; guarani: Volívia), offisielt Den flernasjonale stat(en) Bolivia (spansk: Estado Plurinacional de Bolivia), er et land i Sør-Amerika.
Se Slaget ved Carabobo og Bolivia
Carabobo
Carabobo er en av Venezuelas 23 delstater.
Se Slaget ved Carabobo og Carabobo
Colombia
Colombia, offisielt Republikken Colombia, er et land nordvest i Sør-Amerika.
Se Slaget ved Carabobo og Colombia
Cumaná
Cumaná er en by i det nordøstlige Venezuela.
Se Slaget ved Carabobo og Cumaná
De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene (spansk: Las Guerras de independencia hispanoamericanas) refererer til de mange krigene som fant sted på starten av det 19. århundre – fra 1808 til 1829 – som resulterte i at mange tidligere spanske kolonier ble selvstendige, fra Argentina og Chile i sør til México i nord.
Se Slaget ved Carabobo og De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
Den venezuelanske uavhengighetskrigen
Den venezuelanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia de Venezuela) var krigen som ble utkjempet for å frigjøre det som i dag er Venezuela.
Se Slaget ved Carabobo og Den venezuelanske uavhengighetskrigen
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Se Slaget ved Carabobo og Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det spanske imperiet
Det militære flagget til det spanske imperiet fra det 16. århundre til 1843. Det spanske imperiet var det første virkelig globale imperiet.
Se Slaget ved Carabobo og Det spanske imperiet
Ecuador
Republikken Ecuador er et land ved ekvator, nordvest i Sør-Amerika.
Se Slaget ved Carabobo og Ecuador
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Se Slaget ved Carabobo og England
Feltmarskalk
Den britiske feltmarskalken Frederick Sleigh Roberts Edward, hertug av Kent i uniform med feltmarskalks distinksjoner Feltmarskalk er i noen land den høyeste militære graden, over general.
Se Slaget ved Carabobo og Feltmarskalk
Gran Colombia
Stor-Colombia (spansk: Gran Colombia) er et navn som i dag brukes for en nasjon som dekket en stor del av det nordlige Sør-Amerika og en liten del av det sørlige Sentral-Amerika i perioden mellom 1819 og 1831.
Se Slaget ved Carabobo og Gran Colombia
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Se Slaget ved Carabobo og Irland
José Antonio Páez
José Antonio Páez Herrera (født 13. juni 1790, død 6. mai 1873) var en venezuelansk offiser og politiker.
Se Slaget ved Carabobo og José Antonio Páez
José de San Martín
José Francisco de San Martín Matorras (født 25. februar 1778 i Yapeyú i visekongedømmet La Plata som nå er del av Argentina, død 17. august 1850 i Boulogne-sur-Mer i Frankrike) var argentinsk general og frigjøringshelt som spilte en sentral rolle i avkolonialiseringen av Latin-Amerika.
Se Slaget ved Carabobo og José de San Martín
Muskett
Musketter på fregatten «Grand Turk» En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen.
Se Slaget ved Carabobo og Muskett
Ny-Granada
Ny-Granada (på spansk Nueva Granada eller Nuevo Reino de Granada) var navnet på det spanske koloniale territorium nord i Sør-Amerika 1550 til 1717.
Se Slaget ved Carabobo og Ny-Granada
Oktober
Oktober er årets tiende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Se Slaget ved Carabobo og Oktober
Peru
Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia.
Se Slaget ved Carabobo og Peru
Puerto Cabello
Puerto Cabello er en by i delstaten Carabobo i Venezuela.
Se Slaget ved Carabobo og Puerto Cabello
Simón Bolívar
Simón José Antonio de la Santísima Trinidad Bolívar Palacios y Blanco (født 24. juli 1783 i Caracas i det nåværende Venezuela, død 17. desember 1830) var en søramerikansk general og nasjonalist.
Se Slaget ved Carabobo og Simón Bolívar
Slaget ved Ayacucho
Slaget ved Ayacucho (spansk: La batalla de Ayacucho) var et avgjørende slag under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted nær småbyen Quinua i Perús høyland, 37 km fra byen Ayacucho, (Ayacuchu eller Ayakuchu på quechua, nå også Wamanqua).
Se Slaget ved Carabobo og Slaget ved Ayacucho
Slaget ved Boyacá
Slaget ved Boyacá (spansk: La Batalla de Boyacá) var slaget hvor Colombia sikret sin endelige uavhengighet fra Spania og det spanske monarkiet under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, selv om kampene mellom rojalistene og patriotene kom til å fortsette i flere år.
Se Slaget ved Carabobo og Slaget ved Boyacá
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Se Slaget ved Carabobo og Spania
Spansk
Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.
Se Slaget ved Carabobo og Spansk
Valencia (Venezuela)
Valencia er hovedstaden i delstaten Carabobo i Venezuela.
Se Slaget ved Carabobo og Valencia (Venezuela)
Venezuela
Republikken Venezuela (offisielt den Bolivarianske Republikken Venezuela) er et land i Sør-Amerika.
Se Slaget ved Carabobo og Venezuela
Visekongedømmet Ny-Granada
Visekongedømmet Ny-Granada (på spansk Virreinato de la Nueva Granada) var navnet på det spanske koloniale territorium nord i Syd-Amerika fra 1717/1739 til 1819.
Se Slaget ved Carabobo og Visekongedømmet Ny-Granada
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
Se Slaget ved Carabobo og Wales
1814
1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Slaget ved Carabobo og 1814
24. juni
24.
Se Slaget ved Carabobo og 24. juni
Se også
1821 i Gran Colombia
- Slaget ved Carabobo
1821 i Venezuela
- Slaget ved Carabobo
Konflikter i 1821
- Slaget ved Carabobo
Slag med deltagelse av Spania
- Apalachee-massakren
- Den spanske erobringen av Sardinia
- Den store beleiringen av Malta i 1565
- Det første slaget ved Acentejo
- Erobringen av Pensacola i 1719
- Erobringen av Vigo
- Igorotopprøret
- Slaget på Det hvite berg
- Slaget ved Agüi
- Slaget ved Almansa
- Slaget ved Almenar
- Slaget ved Annual
- Slaget ved Bassignano
- Slaget ved Bitonto
- Slaget ved Boyacá
- Slaget ved Cádiz i 1702
- Slaget ved Campo Santo
- Slaget ved Carabobo
- Slaget ved Chacabuco
- Slaget ved Ekeren
- Slaget ved Flint River
- Slaget ved Francavilla
- Slaget ved Glen Shiel
- Slaget ved Ivry
- Slaget ved Junín
- Slaget ved La Gudina
- Slaget ved Madonna dell’Olmo
- Slaget ved Maipú
- Slaget ved Milazzo i 1718
- Slaget ved Nassau i 1720
- Slaget ved Pavia
- Slaget ved Piacenza
- Slaget ved Puente de Calderón
- Slaget ved Ramillies
- Slaget ved Saragossa
- Slaget ved Velletri i 1744
- Slaget ved Villaviciosa
- Spansk invasjon av Portugal i 1762
Også kjent som Slaget ved Carabobo (24. juni 1821).