Raskere tilgang enn browser!
17 relasjoner: Charles Edward Stuart, Culloden, Det skotske høylandet, Det skotske lavlandet, Engelsk, Feltslag, Habsburgmonarkiet, Huset Hannover, Huset Stuart, Inverness, Jakobittene, Kongeriket Frankrike, Skotsk-gælisk, Skotske klaner, Ulster, University of Glasgow, William, hertug av Cumberland.
Charles Edward Stuart
Charles Edward Louis John Casimir Silvester Maria Stuart (født 31. desember 1720 i Roma, død 31. januar 1788 samme sted) var den jakobittiske pretendenten til tronene i England, Skottland og Irland.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Charles Edward Stuart · Se mer »
Culloden
Culloden (Skotsk gælisk: Cùl lodain) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Culloden · Se mer »
Det skotske høylandet
Det skotske høylandet; Dunadd ved Kilmartin Glen. Det skotske høylandet (skotsk-gælisk: A' Ghàidhealtachd, «Gælernes sted»; skotsk: the Hielands) er det historiske området som utgjør den barske nordlige delen av det skotske fastlandet, der hvor de sagnomsuste «highlanders» kommer fra.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Det skotske høylandet · Se mer »
Det skotske lavlandet
Skottland med lavlandet tegnet inn med lys grønn farge og høylandet med mørk grønn Det skotske lavlandet (engelsk: Scottish Lowlands, skotsk gælisk: a' Ghalldachd, «den ikke-gæliske regionen») er en vanlig betegnelse på de deler av Skottland som ikke inngår i det skotske høylandet.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Det skotske lavlandet · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Engelsk · Se mer »
Feltslag
Et feltslag fant sted i 1954 under Den første indokinesiske krig, senere kjent som slaget ved Dien Bien Phu, mellom Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen og Việt Minh. Et feltslag er et slag hvor begge sider velger å kjempe på et valgt sted og tid og hvor begge sider kan trekke seg ut enten før slaget starter, eller kort tid etter de første kampene.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Feltslag · Se mer »
Habsburgmonarkiet
riksvåpen 1806–1915. Habsburgmonarkiet var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den østerrikske grenen av Huset Habsburg (1278-1780) og det etterfølgende huset Habsburg-Lothringen (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Habsburgmonarkiet · Se mer »
Huset Hannover
Huset Hannover er et tysk fyrstehus som nedstammer fra Heinrich der Löwe av slekten Welf, opprinnelig en frankisk adelsslekt.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Huset Hannover · Se mer »
Huset Stuart
Heraldisk plate av Stewartene på Falkland Palace, Fife i Skottland Huset Stuart eller Stewart var et skotsk, og senere britisk, fyrstehus av normannisk opphav.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Huset Stuart · Se mer »
Inverness
Inverness (skotsk-gælisk: Inbhir Nis, «Munningen av elven Ness»; skotsk: Innerness) er administrasjonsbyen i den skotske regionen Highland og kalt for høylandets hovedstad ved å være det administrative senteret for Highland-rådet Historisk sett fungerte den som grevskapsbyen i tradisjonelle grevskapet Inverness-shire.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Inverness · Se mer »
Jakobittene
Rrpesentasjon av jakobittenes flagg i 1745. Jakob II av England James Francis Edward Stuart (Jakob III og VIII), ''The Old Pretender'', med jakobittenes blå bånd Kardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I) Jakobittene (eller jakobittisme; irsk: Seacaibíteachas, skotsk-gælisk: Seumasachas) var den politiske bevegelsen i Storbritannia og Irland som hadde som mål å gjeninnføre den katolske kong Jakob II av England fra huset Stuart og hans etterkommere på tronene i England, Skottland og Irland.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Jakobittene · Se mer »
Kongeriket Frankrike
Kongeriket Frankrike (fransk: Royaume de France), var et monarki i Vest-Europa fra middelalderen av fram til 1700-tallet.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Kongeriket Frankrike · Se mer »
Skotsk-gælisk
Skotsk-gælisk (Gàidhlig) er et keltisk språk som tales i Skottland.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Skotsk-gælisk · Se mer »
Skotske klaner
Skotsk klan (fra skotsk-gælisk: clann, bokstavelig «barn», mer bredt «slekt/familie/skyldfolk» er historisk en slektsgruppe blant skotsk folk. Klaner ga en følelse av delt identitet og avstamning til de innenfor gruppene, og i moderne tid har en offisiell struktur anerkjent av Lyon Court (domstol som regulerer heraldikk og våpenskjold i Skottland). De fleste klaner har deres eget tartanmønster, vanligvis datert fra 1800-tallet, som medlemmene kan innlemme i kilt eller andre former for klær. Den moderne forestillingen av klanene, hver med deres egen tartan og særskilt landområder, ble utbredt av den skotske forfatteren Walter Scott etter påvirkning av andre. Historisk var tartanmønstre og formgivning tilknyttet med lavlands- og høylandsdistriktene og som vevere i disse områdenes tenderte å framstille klesmønstre som var favoriserte i nettopp disse distriktene. Ved prosessen av sosial evolusjon, fulgte det at klaner/familier som var framstående i et særskilt distrikt ville bære tartanmønsteret fra dette distriktet, og det var da et kort skritt at dette samfunnet ble identifisert med det. Det er en vanlig misforståelse at hver eneste person som bærer klanens navn er også etterkommer i direkte linje fra klanens høvding (chief)., Scotland's People. National Records of Scotland. 2018. fra originalen den 14. juni 2019. Mange i klanen, selv om de ikke var i slekt med høvdingen, tok hans etternavn som deres eget, enten for å vise solidaritet eller for å skaffe seg den grunnleggende beskyttelse eller for å oppnå nødvendig livsopphold. De fleste medlemmene av klanen var leietakere som arbeidet for klanens ledere i føydalt avhengighetsforhold. Roberts, J.L. (2000): Clan, King, and Covenant: History of the Highland Clans from the Civil War to the Glencoe Massacre. Edinburgh University Press. s. 13. ISBN 0-7486-1393-5. I motsetningen til populære forestillinger, de vanlige medlemmene av klanen hadde sjelden noen slektsforhold til klanens høvdinger, men de tok noen ganger høvdingens etternavn som deres egen da bruken av etternavn ble vanlig på 1500- og 1600-tallet. Således ble det etablert som en myte på 1700-tallet at hele klanen nedstammet fra en felles stamfar, kanskje støttet og underbygget i den opprinnelige betydningen av det skotsk-gæliske begrepet clann i betydningen «barn» eller «avkom». Mange klaner har deres egen klanhøvding (chief); de som ikke har det, er på engelsk kjent som armigerous klaner i henhold til at i heraldikk er en armiger en som har rett til å bære kjennetegne eller våpenskjold (armiger.
Ny!!: Slaget ved Culloden og Skotske klaner · Se mer »
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Ny!!: Slaget ved Culloden og Ulster · Se mer »
University of Glasgow
University of Glasgow (Universitetet i Glasgow) er det største av de tre universitetene i Glasgow i Skottland.
Ny!!: Slaget ved Culloden og University of Glasgow · Se mer »
William, hertug av Cumberland
Prins William Augustus, hertug av Cumberland (født, død 31. oktober 1765) var sønn av kong Georg II av Storbritannia og Caroline av Ansbach.
Ny!!: Slaget ved Culloden og William, hertug av Cumberland · Se mer »
