Raskere tilgang enn browser!
20 relasjoner: Atlanterhavet, Chile, Den tyske keiserlige marine, Falklandskrigen, Første verdenskrig, HMS «Glasgow» (1909), HMS «Invincible» (1907), Juan Fernández-øyene, Krigsfange, Krysser, Lett krysser, Maximilian von Spee, Royal Navy, Sjøslag, Skvadron, Slaget ved Coronel, Slagskip, SMS «Gneisenau», SMS «Scharnhorst», Stanley.
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Atlanterhavet · Se mer »
Chile
Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: República de Chile), er et av landene som regnes til Den sørlige kjegle i Sør-Amerika.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Chile · Se mer »
Den tyske keiserlige marine
Den tyske keiserlige flåtes flagg Den tyske keiserlige marine (tysk: Kaiserliche Marine) ble etablert ved dannelsen av det forente Tyskland, og eksisterte mellom 1871 og 1919.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Den tyske keiserlige marine · Se mer »
Falklandskrigen
Monument over de argentinske falne i Buenos Aires Falklandskrigen var en ti uker lang krig mellom Argentina og Storbritannia over Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene i Sør-Atlanteren.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Falklandskrigen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Første verdenskrig · Se mer »
HMS «Glasgow» (1909)
HMS «Glasgow» HMS «Glasgow» var en lett krysser av Town-klassen i Royal Navy.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og HMS «Glasgow» (1909) · Se mer »
HMS «Invincible» (1907)
HMS «Invincible» var et krigsskip tilhørende den britiske Royal Navy.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og HMS «Invincible» (1907) · Se mer »
Juan Fernández-øyene
San Juan Bautista på Isla Robinson Crusoe. Juan Fernández-øyene (spansk: Archipiélago Juan Fernández) er et lite arkipel i det sørøstlige Stillehavet som tilhører Chile.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Juan Fernández-øyene · Se mer »
Krigsfange
type.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Krigsfange · Se mer »
Krysser
«Marshal Ustinov», en russisk missilkrysser. USS «Port Royal», en amerikansk missilkrysser. Krysser har historisk sett vært betegnelsen på de minste krigsskipene som er i stand til å dra på selvstendige tokt uten støtte fra andre skip.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Krysser · Se mer »
Lett krysser
Den britiske lette krysseren HMS «Chester» fra den første verdenskrigen. Lette krysser er et krigsskip i det tjuende århundret vanligvis med et deplasement på mellom 2000 og 10 000 tonn med vannlinjepanser og panserdekk.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Lett krysser · Se mer »
Maximilian von Spee
Maximilian von Spee (fullt navn Maximilian Johannes Maria Hubertus von Spee, født 22. juni 1861 i København i Danmark, død 8. desember 1914 ved Falklandsøyene) var tysk greve og admiral.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Maximilian von Spee · Se mer »
Royal Navy
Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Royal Navy · Se mer »
Sjøslag
Sjøslag er en betegnelse som i sin opprinnelige betydning av ordet henviser til en militær trefning til sjøs, der de stridende parter kjemper mot hverandre fra hver sine skip.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Sjøslag · Se mer »
Skvadron
Halen på et fly tilhørende en norsk tigerskvadron. En skvadron er en militær avdeling i krigsflåter og flyvåpen.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Skvadron · Se mer »
Slaget ved Coronel
thumb Slaget ved Coronel fant sted 1. november 1914 utenfor kysten av Chile i nærheten av byen Coronel.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Slaget ved Coronel · Se mer »
Slagskip
USS «Iowa» viser slagskipets overlegne ildkraft ved å fyre av en full bredside i 1984. Et slagskip er et stort pansret krigsskip med et hovedbatteri bestående av grovkalibrede kanoner.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Slagskip · Se mer »
SMS «Gneisenau»
SMS «Gneisenau» var en tung krysser i den keiserlige tyske marinen.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og SMS «Gneisenau» · Se mer »
SMS «Scharnhorst»
SMS «Scharnhorst» var et tysk krigsskip oppkalt etter den tyske feltherre Gerhard von Scharnhorst.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og SMS «Scharnhorst» · Se mer »
Stanley
Stanley (også kjent som Port Stanley) er hovedstaden, og den eneste byen, på Falklandsøyene.
Ny!!: Slaget ved Falklandsøyene og Stanley · Se mer »
