Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Slaget ved Marathon

Index Slaget ved Marathon

Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.

159 relasjoner: Aiskhylos, Aleksander den store, Aleksander I av Makedonia, Alkmaionidene, Antikkens Hellas, Apollon, Aristeides, Aristoteles, Arkont, Artafernes, Artemis, Astronomi, Athen, Athos, August Böckh, Østromerriket, Boiotia, Bue, Christian Meier (historiker), Claudius Aelianus, Cornelius Nepos, Dareios I av Persia, Datis, Demokrati, Den britiske kongefamilien, Den julianske kalenderen, Det athenske sjøforbundet, Det joniske opprøret, Deutsches Heer, Dilos, Efialtes, Eforos, Egeerhavet, Epaminondas, Eretria, Evvia, Første verdenskrig, Feidippides, Gustave Glotz, Helotene, Herakles, Herodot, Hippias, Hoplitt, Infanteri, Isokrates, John Stuart Mill, Junianus Justinus, Kalliasfreden, Kallimakhos (Athen), ..., Karneia, Kavaleri, Kilikia, Kleomenes I, Knipetangsmanøver, Kongeriket Makedonia, Kreta, Ktesias fra Knidos, Kykladene, Livio Catullo Stecchini, Luftspeiling, Lukian, Lunisolarkalender, Lysias, Marathon, Maraton, Mardonius, Medere, Metoik, Miltiades den yngre, Naxos (øy), Nord-Afrika, Overnaturlig, Pan (mytologi), Pausanias (geograf), Peisistratos, Peloponneskrigen, Perserkrigene, Perserriket, Peter Green (historiker), Plataiai, Platon, Plutark, Polemarkos, Polis, Samos, Sardis, Satrap, Simonides fra Keos, Skytia, Slaget ved Artemision, Slaget ved Cannae, Slaget ved Hastings, Slaget ved Lade, Slaget ved Mykale, Slaget ved Plataiai, Slaget ved Salamis, Slaget ved Tannenberg (1914), Slaveri i antikkens Hellas, Sommer-OL 1896, Sommer-OL 1908, Sparabara, Sparta, Strategos, Suda, Susa, Theben (Hellas), Themistokles, Thesevs, Thukydid, Toronto, Trakia, Trirem, Tyrann, Våpen, Xenofon, Xerxes I av Persia, 10. århundre, 100 f.Kr., 12. august, 12. september, 120, 127, 175, 180, 1930, 2. århundre, 2. århundre f.Kr., 235, 24 f.Kr., 3. århundre, 322 f.Kr., 338 f.Kr., 347 f.Kr., 348 f.Kr., 355 f.Kr., 384 f.Kr., 4. århundre, 400 f.Kr., 425 f.Kr., 427 f.Kr., 428 f.Kr., 436 f.Kr., 448 f.Kr., 449 f.Kr., 457 f.Kr., 46, 460 f.Kr., 480 f.Kr., 484 f.Kr., 490 f.Kr., 492 f.Kr., 494 f.Kr., 499 f.Kr., 500 f.Kr., 511 f.Kr., 6. århundre f.Kr., 820, 893. Utvid indeks (109 mer) »

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Aiskhylos · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Aleksander den store · Se mer »

Aleksander I av Makedonia

Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».

Ny!!: Slaget ved Marathon og Aleksander I av Makedonia · Se mer »

Alkmaionidene

Alkmaionidene (gresk: Ἀλκμαιωνίδαι) var en mektig athensk adelsslekt i oldtidens Hellas, en gren av neleidene som hevdet å nedstamme fra den mytologiske Alkmaidon, oldebarn av Nestor.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Alkmaionidene · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Antikkens Hellas · Se mer »

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Apollon · Se mer »

Aristeides

Et ostrakon (keramikkskår) med navnet Aristeides, Det antikke agoramuseet i Athen. Ostrakon med Aristides' inskripsjon. Aristeides, (gresk: Ἀριστείδης) (født 530 f.Kr., død 468 f.Kr.) var en athensk statsmann som huskes som dyktig hærfører under perserkrigene.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Aristeides · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Aristoteles · Se mer »

Arkont

Arkont (gresk: ἄρχων arkhon; flertall ἄρχοντες) er en gresk betegnelse som har betydningen «hersker» eller «herre», hyppig brukt som tittelen på en særskilt offentlig høyere myndighetsperson.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Arkont · Se mer »

Artafernes

Artafernes, mer korrekt Artafrenes, var bror til Dareios I og satrap av Sardis.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Artafernes · Se mer »

Artemis

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Artemis · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Ny!!: Slaget ved Marathon og Astronomi · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Athen · Se mer »

Athos

Athos (gresk: Όρος Άθως) er et fjell og en halvøy i Makedonia i det nordlige Hellas kalt Άγιον Όρος (Agion Oros, «hellig fjell»).

Ny!!: Slaget ved Marathon og Athos · Se mer »

August Böckh

Philipp August Böckh (født 24. november 1785 i Karlsruhe, død 3. august 1867 i Berlin) var en tysk banebrytende klassisk filolog og arkeolog som var far til Richard Böckh.

Ny!!: Slaget ved Marathon og August Böckh · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Østromerriket · Se mer »

Boiotia

Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Boiotia · Se mer »

Bue

Bue (eller boge) kan vise til.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Bue · Se mer »

Christian Meier (historiker)

Christian Meier (født 16. februar 1929) er en tysk historiker med antikken som spesialitet.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Christian Meier (historiker) · Se mer »

Claudius Aelianus

Claudius Aelianus (gresk: Κλαύδιος Αἰλιανός; født ca. 175, død 235 e.Kr.) var en romersk forfatter og lærer i retorikk som virket under keiser Septimius Severus, og levde trolig også under keiser Elagabalus.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Claudius Aelianus · Se mer »

Cornelius Nepos

Cornelius Nepos (født ca. 100, død 24 f.Kr.) var en romersk biograf.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Cornelius Nepos · Se mer »

Dareios I av Persia

Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Dareios I av Persia · Se mer »

Datis

Datis var en medisk admiral som tjente Det persiske riket under Dareios den store.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Datis · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Demokrati · Se mer »

Den britiske kongefamilien

Den britiske kongefamilien er de nærmeste slektningene av den britiske monarken.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Den britiske kongefamilien · Se mer »

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Den julianske kalenderen · Se mer »

Det athenske sjøforbundet

Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..

Ny!!: Slaget ved Marathon og Det athenske sjøforbundet · Se mer »

Det joniske opprøret

Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Miletos på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr..

Ny!!: Slaget ved Marathon og Det joniske opprøret · Se mer »

Deutsches Heer

Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Deutsches Heer · Se mer »

Dilos

Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Dilos · Se mer »

Efialtes

Efialtes (gresk: Ἐφιάλτης, Ephialtēs; skjønt Herodotos stavet det som Ἐπιάλτης, Epialtes) fra Trakhis var sønn Eurydemos fra Malis.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Efialtes · Se mer »

Eforos

Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Eforos · Se mer »

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Ny!!: Slaget ved Marathon og Egeerhavet · Se mer »

Epaminondas

Epaminondas (gammelgresk: Ἐπαμεινώνδας) (født ca. 418 f.Kr., død 362 f.Kr.) var en general og statsmann fra Theben som endret antikkens Hellas avgjørende ved å være den overveiende ansvarlige for å ha brutt Spartas militære dominans, og varig endret maktbalansen mellom de greske bystatene.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Epaminondas · Se mer »

Eretria

Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Eretria · Se mer »

Evvia

Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Evvia · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Første verdenskrig · Se mer »

Feidippides

Statue av Feidippides i Maraton Feidippides (gresk: Φειδιππίδης, noen ganger kalt Filippides) var en helt i antikkens Hellas, og er den sentrale figuren i myten som har vært inspirasjonen til dagens sportsgren maraton.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Feidippides · Se mer »

Gustave Glotz

Gustave Glotz (født 17. februar 1862 i Haguenau i Frankrike, død 16. april 1935) var en fransk historiker i antikkens Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Gustave Glotz · Se mer »

Helotene

Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Helotene · Se mer »

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Herakles · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Herodot · Se mer »

Hippias

Hippias (død 490 f.Kr.) var en athensk tyrann som ble fordrevet i 510 f.Kr., hvilket banet veien for Kleisthenes' innføring av demokrati i Athen i 508 f.Kr..

Ny!!: Slaget ved Marathon og Hippias · Se mer »

Hoplitt

Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Hoplitt · Se mer »

Infanteri

Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Infanteri · Se mer »

Isokrates

Isokrates (gresk: Ἰσοκράτης; født 436, død 338 f.Kr.) var en gresk retoriker og en av de ti attiske talerne.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Isokrates · Se mer »

John Stuart Mill

John Stuart Mill (1806–1873) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning.

Ny!!: Slaget ved Marathon og John Stuart Mill · Se mer »

Junianus Justinus

Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Junianus Justinus · Se mer »

Kalliasfreden

Kalliasfreden var fredsavtalen som ble inngått mellom Athen og Persia i 458 f.Kr., og som formelt endte perserkrigene.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kalliasfreden · Se mer »

Kallimakhos (Athen)

Kallimakos (død 490 f.Kr.) var polemark i Athen i 490 f.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kallimakhos (Athen) · Se mer »

Karneia

Apollon med horn, ''Apollo Karneios'', 400-tallet f.Kr. Karneia (Κάρνεια) var en av de viktigste religiøse høytider i antikkens Sparta og andre doriske byer, holdt til ære for Apollon Karneios som ble dyrket i forskjellige deler av Peloponnes.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Karneia · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kavaleri · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kilikia · Se mer »

Kleomenes I

Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr..

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kleomenes I · Se mer »

Knipetangsmanøver

www.dean.usma.edu Knipetangsmanøver er betegnelsen på en taktikk brukt av militære styrker.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Knipetangsmanøver · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kreta · Se mer »

Ktesias fra Knidos

Ktesias fra Knidos (gammelgresk: Κτησίας, Ktēsías) var en antikk gresk lege og historiker fra den anatoliske byen Knidos i Karia som levde på 400-tallet f.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Ktesias fra Knidos · Se mer »

Kykladene

Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Kykladene · Se mer »

Livio Catullo Stecchini

Livio Catullo Stecchini (født 6. oktober 1913, død september 1979) var vitenskapshistoriker, forsker i antikk vekt og mål (vitenskapsretningen metrologi) og i historien til kartografi i antikken.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Livio Catullo Stecchini · Se mer »

Luftspeiling

En luftspeiling gjør at det ser ut som om det ligger en vannpytt i veien En luftspeiling, også kalt hildring eller varmeflimmer, er et optisk fenomen som skyldes at lysstråler bøyes av og lager et bilde av fjerne objekter.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Luftspeiling · Se mer »

Lukian

Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus; født ca. 120, død etter 180 e.Kr.) var en assyrisk forfatter og retoriker som skrev på gresk.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Lukian · Se mer »

Lunisolarkalender

Lunisolarkalender (fra latin luna (måne), og sol) er en kalender som er basert på både månens og solens omløp.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Lunisolarkalender · Se mer »

Lysias

Statue av Lysias av Jean Dedieu i Versaillesparken i Paris Lysias (gresk: Λυσίας; født ca. 445 f.Kr., død ca. 380 f.Kr.) var en advokat og logograf (taleskriver) i antikkens Hellas, og bidro til retorikkens utvikling.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Lysias · Se mer »

Marathon

Gravhaugen ved Marathon. Marathon, eller Maraton, (nygresk: Marathónas, Μαραθώνας; gammelgresk: Marathṓn, Μαραθών.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Marathon · Se mer »

Maraton

Den kenyanske maratonløperen Catherine Ndereba under VM i friidrett 2005. Maraton er et løp som går over meter.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Maraton · Se mer »

Mardonius

Mardonius kan være.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Mardonius · Se mer »

Medere

Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Medere · Se mer »

Metoik

Metoik (gresk: μέτοικος, métoikos, fra metá, indikerer endring + oîkos, «bolig»; bokstavelig «en som har endret bolig») var en fremmede bosatt i antikkens Athen, de var frie, men uten borgerrettigheter, som deltagelse i demokratiet i Athen.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Metoik · Se mer »

Miltiades den yngre

Miltiades den yngre Miltiades den yngre (født ca. 550, død 489 f.Kr.) var stenevø av Miltiades den eldre.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Miltiades den yngre · Se mer »

Naxos (øy)

Naxos (gresk: Νάξος) er en gresk øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen Kykladene i Egeerhavet.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Naxos (øy) · Se mer »

Nord-Afrika

Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Nord-Afrika · Se mer »

Overnaturlig

Det overnaturlige eller paranormale blir tradisjonelt definert som «det som ligger hinsides (utenfor) naturen».

Ny!!: Slaget ved Marathon og Overnaturlig · Se mer »

Pan (mytologi)

Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Pan (mytologi) · Se mer »

Pausanias (geograf)

Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Pausanias (geograf) · Se mer »

Peisistratos

Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Peisistratos · Se mer »

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Peloponneskrigen · Se mer »

Perserkrigene

Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Perserkrigene · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Perserriket · Se mer »

Peter Green (historiker)

Peter Morris Green (født 22. desember 1924) er en britisk klassisk historiker, kjent for sine verker om Aleksander den store og den hellenistiske tidsalder innenfor antikken.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Peter Green (historiker) · Se mer »

Plataiai

Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Plataiai · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Platon · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Plutark · Se mer »

Polemarkos

Polemarkos (gresk: «mester av krig») var en militær tittel i antikkens Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Polemarkos · Se mer »

Polis

For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Polis · Se mer »

Samos

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Samos · Se mer »

Sardis

Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Sardis · Se mer »

Satrap

Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Satrap · Se mer »

Simonides fra Keos

Simonides fra Keos (gresk: Σιμωνίδης ὁ Κεῖος; født ca. 556, død ca. 468 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet som var født i Ioulis på Kea.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Simonides fra Keos · Se mer »

Skytia

Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Skytia · Se mer »

Slaget ved Artemision

Den greske verden i tiden rundt krigene Slaget ved Artemision fant ifølge tradisjonen sted samme dag som slaget ved Thermopylene den 11. august 480 f.Kr., selv om den eksakte datoen kan ha vært noen dager før eller etter.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Artemision · Se mer »

Slaget ved Cannae

Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Cannae · Se mer »

Slaget ved Hastings

Slaget ved Hastings fant sted 14. oktober 1066, og var det avgjørende slaget som førte til at normannerne klarte å erobre England.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Hastings · Se mer »

Slaget ved Lade

Slaget ved Lade ble utkjempet i 494 f.Kr. mellom jonerne og perserne.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Lade · Se mer »

Slaget ved Mykale

Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Mykale · Se mer »

Slaget ved Plataiai

Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai · Se mer »

Slaget ved Salamis

Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Salamis · Se mer »

Slaget ved Tannenberg (1914)

Slaget ved Tannenberg fant sted ved Tannenberg i den tyske provinsen Østpreussen fra 26. august til 2. september 1914.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaget ved Tannenberg (1914) · Se mer »

Slaveri i antikkens Hellas

Jordbruk var en vanlig virksomhet for slaver, vase fra British Museum Slaveri var en essensiell del av det antikke, greske samfunnet.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Slaveri i antikkens Hellas · Se mer »

Sommer-OL 1896

Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Sommer-OL 1896 · Se mer »

Sommer-OL 1908

Sommer-OL 1908 ble avholdt i London i Storbritannia.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Sommer-OL 1908 · Se mer »

Sparabara

Sparabara (persisk: «skjoldbærer») var frontlinjeinfanteriet til akamenidenes rike.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Sparabara · Se mer »

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Sparta · Se mer »

Strategos

Byste av en uidentifisert ''strategos'' med korintisk hjelm. Romersk kopi fra Hadrians tid av en gresk skulptur fra ca. 400 f.Kr. Strategos (flertall strategoi, gresk στρατηγός, bokstavelig «arméleder») er brukt på gresk og betyr «general».

Ny!!: Slaget ved Marathon og Strategos · Se mer »

Suda

thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Suda · Se mer »

Susa

Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Susa · Se mer »

Theben (Hellas)

Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Theben (Hellas) · Se mer »

Themistokles

Themistokles (gresk: Θεμιστοκλῆς, «Lovens prakt»; født ca. 524 f.Kr., død ca. 459 f.Kr.) var en athensk politiker og hærfører.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Themistokles · Se mer »

Thesevs

Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Thesevs · Se mer »

Thukydid

Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Thukydid · Se mer »

Toronto

Toronto er den mest folkerike byen i Canada og provinshovedstad i provinsen Ontario.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Toronto · Se mer »

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Trakia · Se mer »

Trirem

350px Triremer (gresk Τριήρεις fl. (Τριήρης entall)) er flere forskjellige typer antikke krigsskip.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Trirem · Se mer »

Tyrann

Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Tyrann · Se mer »

Våpen

Et våpen er et redskap som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Våpen · Se mer »

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Xenofon · Se mer »

Xerxes I av Persia

Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.

Ny!!: Slaget ved Marathon og Xerxes I av Persia · Se mer »

10. århundre

10.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 10. århundre · Se mer »

100 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 100 f.Kr. · Se mer »

12. august

12.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 12. august · Se mer »

12. september

12.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 12. september · Se mer »

120

Kategori:120.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 120 · Se mer »

127

Kategori:127.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 127 · Se mer »

175

Kategori:175.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 175 · Se mer »

180

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 180 · Se mer »

1930

1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 1930 · Se mer »

2. århundre

2.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 2. århundre · Se mer »

2. århundre f.Kr.

Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 2. århundre f.Kr. · Se mer »

235

Kategori:235.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 235 · Se mer »

24 f.Kr.

024.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 24 f.Kr. · Se mer »

3. århundre

3.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 3. århundre · Se mer »

322 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 322 f.Kr. · Se mer »

338 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 338 f.Kr. · Se mer »

347 f.Kr.

Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 347 f.Kr. · Se mer »

348 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 348 f.Kr. · Se mer »

355 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 355 f.Kr. · Se mer »

384 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 384 f.Kr. · Se mer »

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 4. århundre · Se mer »

400 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 400 f.Kr. · Se mer »

425 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 425 f.Kr. · Se mer »

427 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 427 f.Kr. · Se mer »

428 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 428 f.Kr. · Se mer »

436 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 436 f.Kr. · Se mer »

448 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 448 f.Kr. · Se mer »

449 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 449 f.Kr. · Se mer »

457 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 457 f.Kr. · Se mer »

46

Kategori:46 als:40er#46.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 46 · Se mer »

460 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 460 f.Kr. · Se mer »

480 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 480 f.Kr. · Se mer »

484 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 484 f.Kr. · Se mer »

490 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 490 f.Kr. · Se mer »

492 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 492 f.Kr. · Se mer »

494 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 494 f.Kr. · Se mer »

499 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 499 f.Kr. · Se mer »

500 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 500 f.Kr. · Se mer »

511 f.Kr.

Kategori:Årstall på 500-tallet f.Kr. Kategori:511 f.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 511 f.Kr. · Se mer »

6. århundre f.Kr.

den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 6. århundre f.Kr. · Se mer »

820

Kategori:820.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 820 · Se mer »

893

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Slaget ved Marathon og 893 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Slaget om Marathon, Slaget ved Maraton, Slaget ved marathon.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »