Raskere tilgang enn browser!
78 relasjoner: Aleksandr Jegorov, Ammunisjon, Andre polske republikk, Øst-Preussen, Østerrike-Ungarn, Belarus, Belweder, Berlin, Białystok, Bjarezina, Bolsjevik, Brest (Belarus), Bug (elv), Curzonlinjen, Den bayerske rådsrepublikken, Den hellige stol, Den hvite armé, Den polsk-sovjetiske krig, Den polsk-ukrainske krigen, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Det russiske keiserdømmet, Det tyske keiserrike, Edward Rydz-Śmigły, Første Mosebok, Første verdenskrig, Gdańsk, Hrodna, Intermarium, Józef Piłsudski, Josef Stalin, Kilometer, Kryptoanalyse, Latin, Lev Trotskij, Litauen, Logistikk, Lublin voivodskap, Lviv, Mikhail Tukhatsjevskij, Minsk, Norman Davies, Novemberoppstanden, Novemberrevolusjonen, Ordenen Virtuti Militari, Pansertog, Pansret personellkjøretøy, Paris, Polen, ..., Polen-Litauens tre delinger, Polsk, Praga (Warszawa), Riga-freden, Russland, Samband, Semjon Budjonnyj, St. Martin’s Press, Statssjef, Storbritannia, Stridsvogn, Toruń, Tyskland, Ułan, Våpenhvile, Vladimir Lenin, Warszawa, Władysław Sikorski, Włocławek, Wisła, 11. november, 12. august, 1795, 1831, 1918, 1920, 24. oktober, 25. august. Utvid indeks (28 mer) »
Aleksandr Jegorov
Aleksandr Iljitsj Jegorov (russisk: Алекса́ндр Ильи́ч Его́ров, født, død 22. februar 1939) var en sovjetisk militær leder og et fremtredende offer for Stalins utrenskninger på slutten av 1930-tallet.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Aleksandr Jegorov · Se mer »
Ammunisjon
Hylser fra 18-punds artilleri fra slaget ved Somme Ammunisjon (fra latin munire, å forsyne og fra fransk munition) er eksplosiver og prosjektiler til våpen og våpensystemer.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Ammunisjon · Se mer »
Andre polske republikk
Den andre polske republikk ble opprettet 6. november 1918.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Andre polske republikk · Se mer »
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Øst-Preussen · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Belarus · Se mer »
Belweder
Belweder (polsk Pałac Belwederski, fra italienske bello og vedere – «vakker» og «å se») er et klassisistisk palass i Łazienki-parken i Warszawa, og var tidligere residensen til Polens president.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Belweder · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Berlin · Se mer »
Białystok
Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Białystok · Se mer »
Bjarezina
Bjarezina (belarusisk: Бярэ́зіна), eller Berezina (russisk: Березина́), er en elv i Belarus, og en av sideelvene til Dnepr.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Bjarezina · Se mer »
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Bolsjevik · Se mer »
Brest (Belarus)
Brest eller Brest-Litovsk, er en by i Belarus (tidligere kjent som Hviterussland) tett ved grensen mot Polen der elvene Vestre Buh og Mukhavjets møtes.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Brest (Belarus) · Se mer »
Bug (elv)
Bug (polsk), Vestre Buh (ukrainsk: За́хідний Буг – Zakhidnyj Buh; belarusisk: Захо́дні Буг – Zakhodni Buh) eller Vestre Bug (russisk: За́падный Буг – Zapadnyj Bug) er ei elv i Ukraina, Belarus og Polen.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Bug (elv) · Se mer »
Curzonlinjen
Polen og Curzonlinjen i 1945, de mørke områdene til høyre (øst) er tidligere polsk, annektert av Sovjetunionen, mens de rosa områdene til venstre (vest) er tidligere tyske områder, annektert av Polen Curzonlinjen var den grensedragning som den britiske utenriksminister lord Curzon i 1919 forslo som den nyopprettede republikk Polens østgrense mot Litauen, Russland og Ukraina.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Curzonlinjen · Se mer »
Den bayerske rådsrepublikken
Den bayerske rådsrepublikken Den bayerske rådsrepublikken (Bayerische Räterepublik), også kjent som Münchens rådsrepublikk (Münchner Räterepublik) var en revolusjonært regime i deler av den tyske staten Bayern.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den bayerske rådsrepublikken · Se mer »
Den hellige stol
Den hellige stols våpenskjold Den hellige stol eller Den apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den hellige stol · Se mer »
Den hvite armé
Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den hvite armé · Se mer »
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den polsk-sovjetiske krig · Se mer »
Den polsk-ukrainske krigen
Den polsk-ukrainske krigen var en krig mellom Polen og Ukraina fra 1. november 1918 til 17. juli 1919 og dreide seg om kontrollen over den østlige delen av Galicia.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den polsk-ukrainske krigen · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den røde armé · Se mer »
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den russiske borgerkrigen · Se mer »
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Det tyske keiserrike · Se mer »
Edward Rydz-Śmigły
Edward Rydz-Śmigły (født 11. mars 1886 i Brzeżany nær Tarnopol i Galicia i Østerrike-Ungarn, død 2. desember 1941 i Warszawa) var en polsk general, og polsk øverstkommanderende under felttoget i Polen i 1939.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Edward Rydz-Śmigły · Se mer »
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Første Mosebok · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Første verdenskrig · Se mer »
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Gdańsk · Se mer »
Hrodna
Sovjetplassen Hrodna (belarusisk: Гро́дна (Го́радня)), eller Grodno (russisk: Гро́дно; polsk: Grodno; litauisk: Gardinas), er en by i Belarus, ved bredden av Njoman (Nemunas) nær grensen mot Polen og Litauen der den er et samferdselssenter.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Hrodna · Se mer »
Intermarium
Et av forslagene til ''Intermarium''. Lysegrønn viser ukrainske og belarusiske territorier som etter 1921 falt på sovjetiske hender. Intermarium, eller Intermarium-doktrinen (polsk: Międzymorze), var en plan utarbeidet av den polske lederen Józef Piłsudski som gikk ut på å etablere en føderasjon av sentral- og østeuropeiske stater under polsk og italiensk ledelse.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Intermarium · Se mer »
Józef Piłsudski
Józef Klemens Piłsudski (født 5. desember 1867 i Zułów (nå Zalavas) ved Vilnius, død 12. mai 1935 i Warszawa) var en polsk offiser og politiker som spilte en viktig rolle i grunnleggelsen av Andre polske republikk.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Józef Piłsudski · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Josef Stalin · Se mer »
Kilometer
Skilt ved motorvei i Kina, navnet på veien er oppgitt med kinesiske tegn, mens latinske bokstaver benyttes for kilometer Kilometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Kilometer · Se mer »
Kryptoanalyse
En såkalt "bombe" var en elektromekanisk innretning først oppfunnet av Polen og senere i flittig bruk av både USA og England. Dette signaliserte betydningen datamaskiner ville få innen kryptoanalyse Kryptoanalyse er teknikken eller studiet av et krypteringssystem, med den hensikt å knekke krypteringen slik at informasjonen blir tilgjengelig.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Kryptoanalyse · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Latin · Se mer »
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Lev Trotskij · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Litauen · Se mer »
Logistikk
Lagerhold inngår i logistikk. Moderne lagervarehus med materiell i paller. Logistikk er kunnskapen om å planlegge, administrere og organisere vare- og informasjonsstrøm i næringslivet eller militæret.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Logistikk · Se mer »
Lublin voivodskap
Lublin voivodskap, eller Voivodskapet Lublin, (polsk Województwo lubelskie eller bare Lubelskie) er et voivodskap i østlige del av Polen med et areal på 25 122 km² og 2 156 150 innbyggere (01.01.14).
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Lublin voivodskap · Se mer »
Lviv
Lviv er en by med ca.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Lviv · Se mer »
Mikhail Tukhatsjevskij
Mikhail Nikolaievitsj Tukhatsjevskij (russisk Михаи́л Никола́евич Тухаче́вский) (født, død 12. juni 1937) var en sovjetisk general, sjef for Den røde armé i perioden 1925–1928 og en av de mest fremtredende ofre for Stalins utrenskninger i Moskvaprosessene mot slutten av 1930-tallet.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Mikhail Tukhatsjevskij · Se mer »
Minsk
Minsk (belarusisk: Мінск (Менск); russisk: Минск) er hovedstad og største by i Belarus med 1,9 millioner innbyggere.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Minsk · Se mer »
Norman Davies
Ivor Norman Richard Davies (født 8. juni 1939) er en britisk professor i historie, han ble født i Bolton i Lancashire, foreldrene hadde bakgrunn fra Wales.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Norman Davies · Se mer »
Novemberoppstanden
Slaget ved Ostrołęka 26. mai 1831, gravering av Georg Benedikt Wunder. Novemberoppstanden (polsk Powstanie listopadowe) eller den polsk-russiske krig 1830–31, også kjent som kadettrevolusjonen, var et væpnet opprør i Kongress-Polen mot russisk overherredømme.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Novemberoppstanden · Se mer »
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Novemberrevolusjonen · Se mer »
Ordenen Virtuti Militari
Ordenstegn for storkors av ''Ordenen Virtuti Militari''. Ordenen Virtuti Militari (polsk: Order Wojenny Virtuti Militari) er en polsk militær orden.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Ordenen Virtuti Militari · Se mer »
Pansertog
Polsk pansertog med kanoner, fra andre verdenskrig Tysk pansertog på Krim-halvøyen i 1942 Pansertog er pansrede togsett som brukes i krigføring.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Pansertog · Se mer »
Pansret personellkjøretøy
fransk Renault VAB Et pansret personellkjøretøy (PPK) eller transportpanservogn er et pansret kjøretøy som brukes for å transportere infanteri i krigssoner.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Pansret personellkjøretøy · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Paris · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Polen · Se mer »
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Polsk · Se mer »
Praga (Warszawa)
Nordre Praga og Søndre Praga i Warszawa. Typiske fasader på ul. Brzeska i Praga ''Pragamassakeren'' (1794) (Maleri av Aleksander Orłowski, 1810) Praga er en historisk forstad til Polens hovedstad Warszawa.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Praga (Warszawa) · Se mer »
Riga-freden
Polens grenser etter Riga-freden Tyske områder som etter 2. verdenskrig ble overført til Polen.'''Grått område''': Tidligere russiske områder, øst for Curzonlinjen, inntart av Polen i 1920. Ved fredsslutningen erter 2. verdenskrig overdratt til Sovjetunionen. Senere deler ar Litauen, Belarus og Ukraina. Riga-freden, også kjent som avtalen i Riga, var en fredsavtale som avsluttet den polsk-russiske krig.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Riga-freden · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Russland · Se mer »
Samband
Samband er kommunikasjon, og beskriver kommunikasjonsnettverket i en organisasjon.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Samband · Se mer »
Semjon Budjonnyj
Semjon Mikhailovitsj Budjonnyj (russisk: Семён Михайлович Будённый, født, død 26. oktober 1973) var en sovjetisk militær leder og en alliert av Josef Stalin.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Semjon Budjonnyj · Se mer »
St. Martin’s Press
St.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og St. Martin’s Press · Se mer »
Statssjef
Presidentene Luiz Inácio Lula da Silva (Brasil) og Pratibha Patil (India). Brasils president er både statsoverhode og regjeringssjef, mens Indias president stort sett har seremonielle oppgaver. Statssjef eller statsoverhode er den øverste lederen i og som offisielt legemliggjør en suveren stat.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Statssjef · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Storbritannia · Se mer »
Stridsvogn
M1A1 Abrams stridsvogn En finsk bt-42. En stridsvogn eller panservogn, noen ganger omtalt som tanks, er et beltedrevet militært kampkjøretøy utstyrt med kanon for å bekjempe pansrede kjøretøy.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Stridsvogn · Se mer »
Toruń
Toruń (kasjubisk Torń, tysk og historisk norsk Thorn) er en by i det nordlige Polen med distriktsnivåstatus.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Toruń · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Tyskland · Se mer »
Ułan
Ulaner En ułan var en polsk lett kavalerist bevæpnet med lanse.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Ułan · Se mer »
Våpenhvile
Fra våpenhvilen på vestfronten etter første verdenskrig Våpenhvile er en overenskomst mellom krigførende parter av varierende varighet som avbryter kamphandlinger.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Våpenhvile · Se mer »
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Vladimir Lenin · Se mer »
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Warszawa · Se mer »
Władysław Sikorski
Władysław Eugeniusz Sikorski (født 20. mai 1881 i Tuszów Narodowy nær Mielec i Østerrike-Ungarn, død 4. juli 1943 ved Gibraltar) var en polsk offiser (general) og politisk leder.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Władysław Sikorski · Se mer »
Włocławek
Katedralen i Włocławek Włocławek (tysk Leslau) er en by med distriktsnivåstatus i det sentrale Polen ved elven Wisła.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Włocławek · Se mer »
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og Wisła · Se mer »
11. november
11.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 11. november · Se mer »
12. august
12.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 12. august · Se mer »
1795
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 1795 · Se mer »
1831
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 1831 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 1918 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 1920 · Se mer »
24. oktober
24.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 24. oktober · Se mer »
25. august
25.
Ny!!: Slaget ved Warszawa og 25. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
Slaget ved Warszawa (1920), Slaget ved Warszawa (fra 12. august 1920).
