Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Solens dannelse og utvikling

Index Solens dannelse og utvikling

hovedserien (3). Når brinten i kjernen er oppbrukt, utvider den seg til en rød kjempe (4) og avstøter endelig sine ytre lag, mens kjernen faller sammen som en hvit dverg (5). Solens dannelse og utvikling henger nøye sammen med solsystemets dannelse og utvikling, fordi de har felles opprinnelse, og fordi det er solens utvikling i tidens strøm som blir avgjørende for solsystemets skjebne.

17 relasjoner: Andromedagalaksen, Den lokale gruppen, Fysikk, Galakse, Gravitasjon, Hovedserien (astronomi), Hvit dverg, Interstellar sky, Melkeveien, Planet, Planetarisk tåke, Protostjerne, Rød kjempe, Solen, Solsystemet, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Sort dverg.

Andromedagalaksen

Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Andromedagalaksen · Se mer »

Den lokale gruppen

Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av rundt 50 galakser (inkludert dverggalakser) og som har en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Den lokale gruppen · Se mer »

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Fysikk · Se mer »

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Galakse · Se mer »

Gravitasjon

Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Gravitasjon · Se mer »

Hovedserien (astronomi)

Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Hovedserien (astronomi) · Se mer »

Hvit dverg

Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Hvit dverg · Se mer »

Interstellar sky

Mer enn 200 nydannede stjerner er spredt innenfor den gassformede interstellare skyen (NGC 604). Stjernene bestråler gassen med energirikt ultrafiolett stråling som river løs elektroner fra atomer og eksiterer dem, noe som gir en karakteristisk glød. En interstellar sky er en ansamling av gass, plasma og romstøv som danner noe som er tykkere enn gjennomsnittet i det interstellare materie.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Interstellar sky · Se mer »

Melkeveien

Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Melkeveien · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Planet · Se mer »

Planetarisk tåke

NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Planetarisk tåke · Se mer »

Protostjerne

Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Protostjerne · Se mer »

Rød kjempe

Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Rød kjempe · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Solsystemet · Se mer »

Solsystemets opprinnelse og utvikling

En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »

Sort dverg

Sort dverg kalles, hypotetisk sett, baller av gass som ikke sender ut noen stråling i det hele tatt.

Ny!!: Solens dannelse og utvikling og Sort dverg · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »