Raskere tilgang enn browser!
315 relasjoner: Abiotisk faktor, Aerobe organismer, Aftenposten, Aksehelning, Albedo, Alfa Centauri, Aluminium, Ammoniakk, Amor-asteroide, Antikken, Aphelium, Apohele-astereoide, Apollo-asteroide, Apollo-programmet, Argon, Ariel (måne), Aristarkhos, Aryabhata, Asteroide, Asteroidebeltekomet, Asteroidebeltet, Asteroidefamilie, Astronom, Astronomisk enhet, Astronomiske symboler, Aten-asteroide, Atmosfære, Atom, Atomkjerne, Aurora polaris, Bane, Baneelement, Baneresonans, Barnards stjerne, Baugsjokket, Binærasteroide, Biosfære, Bundet rotasjon, Buzz Aldrin, California Institute of Technology, Callisto (måne), Cambridge University Press, Ceres (dvergplanet), Chandrayaan-1, Charon (måne), Cubewano, Damm, Damokloide, David C. Jewitt, Deimos, ..., Den europeiske romfartsorganisasjon, Den internasjonale astronomiske union, Den lokale boblen, Den lokale interstellare skyen, Den spredte skiven, Den store røde flekken, Deuterium, Drivmoment, Dvergplanet, Dysnomia (måne), E-SDO, Edelgass, Ekliptikken, Eksentrisitet, Eksoplanet, Elektromagnetisk stråling, Ellipse, Ellipsoide, Elongasjon, Enceladus (måne), Encyclopædia Britannica, Engelsk, Epsilon Eridani, Epsilon Eridani b, Eris (dvergplanet), Etan, Europa (måne), Galakse, Galaktisk år, Galaktisk sentrum, Galaktiske tidevannskrefter, Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Gasskjempe, Geomagnetisk storm, Geosentrisme, Geysir (geologi), Grad celsius, Gravitasjon, Gravitasjonskollaps, Griqua-asteroide, Gul dverg, Gyldendal Norsk Forlag, Hale-Bopp, Halleys komet, Haumea, Heliosentrisme, Heliosfæren, Heliosfærisk strømningssjikt, Helium, Herkules (stjernebilde), Hertzsprung-Russell-diagram, Hiʻiaka (måne), Hilda-familien, Hill-sfære, Himmellegeme, Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydra (måne), Hydrogen, Hydrogensulfid, Hydrokarbon, Hydrosfære, Hydrostatisk likevekt, Hyperbol, India, Inklinasjon, Interplanetarisk materie, Interstellar materie, Io (måne), Ionisering, Isaac Newton, Iskjempe, Isotop, Isvulkan, Jern, Jernoksider, Johannes Kepler, Jorden, Jordens atmosfære, Jordens magnetfelt, Jordmasse, Jordnære objekt, Jupiter, Jupiters måner, Kalsium, Karbon, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Keck-observatoriet, Kelvin, Kentaurer, Keplers lover, Kerberos (måne), Kilo, Kilometer, Kjernefysisk fusjon, Kløft, Klimagass, Komet, Kometkoma, Koronamasseutbrudd, Kosmisk stråling, Kreutz-gruppen, Kuiperbeltet, Lagrange-punkt, Lalande 21185, Latin, Liv, Luminositet, Luyten 726-8, Lys, Lysår, Magnesium, Magnetfelt, Magnetosfære, Makemake, Mars (gud), Mars (planet), Mars Express, Masse, Massesentrum, Måned, Månelanding, Månen, Melkeveien, Merkur, Metall, Metallisitet, Metallisk hydrogen, Metan, Meteor, Meteoroide, Meter per sekund, Michael E. Brown, Miranda (måne), Namaka (måne), NASA, Natrium, Nature, Naturlig satellitt, Naturlov, Nedslagskrater, Neil Armstrong, Neon, Neptun (planet), Neptuns måner, Neptuns mørke flekker, New Jersey, Nikkel, Nikolaus Kopernikus, Nitrogen, Nix (måne), Oberon (måne), Oksygen, Olympus Mons, Omløpstid, Oorts sky, Orcus, Orion-armen, Oriontåken, Ozonlaget, Palomar Observatory, Pascal (enhet), Perihelium, Perturbasjon, Phobos (måne), Planet, Planetarisk ring, Planetarisk tåke, Planetarium, Planetesimal, Planetsystem, Plasma (fysikk), Platetektonikk, Plutino, Pluto, Plutoide, Portable Document Format, Princeton, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Proxima Centauri, Radar, Rød dverg, Rød kjempe, Resonant transneptunsk objekt, Retrograd og prograd bevegelse, Riftdal, Riftdalen, Romersk mytologi, Romsonde, Romvær, Ross 154, Rotasjonsellipsoide, Sandstorm, Saturn, Saturns måner, Saturns ringer, Science, Sfærisk geometri, Silikat, Silisium, Sirius, Sky, Småplanet, Smeltepunkt, Solapex, Solen, Solfakkel, Solvind, Spektralklasse, Stavspiralgalakse, Støv (verdensrommet), Stjerne, Stjernebilde, Stjernetåke, Store halvakse, Styx (måne), Sublimering, Supernova, Svovel, T Tauri-stjerne, Tau Ceti, Teleskop, Terrestrisk planet, Tetthet, The Times, Tidekraft, Titan (måne), Titania, Titius–Bodes lov, Transneptunsk objekt, Triton (måne), Trojansk objekt, Tyngdekraft, Umbriel (måne), Universet, Uranus, Uranus’ måner, Valles Marineris, Vanth (måne), Vega, Venus, Verdensrommet, Visuelt spektrum, Voyager 1, Voyager 2, Voyagerprogrammet, Vulkan, Weywot (måne), Wolf 359, Zodiakallys, (15760) 1992 QB1, 10 Hygiea, 10199 Chariklo, 20000 Varuna, 2060 Chiron, 225088 Gonggong, 4 Vesta, 50000 Quaoar, 5335 Damocles, 90377 Sedna, 90482 Orcus. Utvid indeks (265 mer) »
Abiotisk faktor
Abiotiske faktorer er betegnelsen på de ikke-levende bestanddelene i et økosystem.
Ny!!: Solsystemet og Abiotisk faktor · Se mer »
Aerobe organismer
Aerobe organismer er organismer som må ha oksygen for å leve og formere seg.
Ny!!: Solsystemet og Aerobe organismer · Se mer »
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Ny!!: Solsystemet og Aftenposten · Se mer »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Ny!!: Solsystemet og Aksehelning · Se mer »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Solsystemet og Albedo · Se mer »
Alfa Centauri
Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner.
Ny!!: Solsystemet og Alfa Centauri · Se mer »
Aluminium
Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.
Ny!!: Solsystemet og Aluminium · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Solsystemet og Ammoniakk · Se mer »
Amor-asteroide
Amor-asteroidene er en kategori av jordnære asteroider som er navngitt etter asteroiden 1221 Amor.
Ny!!: Solsystemet og Amor-asteroide · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Solsystemet og Antikken · Se mer »
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Ny!!: Solsystemet og Aphelium · Se mer »
Apohele-astereoide
Apohele-asteroidene er en underkategori av Aten-asteroidene.
Ny!!: Solsystemet og Apohele-astereoide · Se mer »
Apollo-asteroide
Apollo-asteroidene er en kategori av jordnære asteroider som har fått navn etter den første oppdagede asteroiden i kategorien; 1862 Apollo, oppdaget av Karl Wilhelm Reinmuth.
Ny!!: Solsystemet og Apollo-asteroide · Se mer »
Apollo-programmet
Apollo-programmet var samlebetegnelsen på en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972.
Ny!!: Solsystemet og Apollo-programmet · Se mer »
Argon
Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.
Ny!!: Solsystemet og Argon · Se mer »
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Ny!!: Solsystemet og Ariel (måne) · Se mer »
Aristarkhos
Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.
Ny!!: Solsystemet og Aristarkhos · Se mer »
Aryabhata
Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.
Ny!!: Solsystemet og Aryabhata · Se mer »
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Asteroide · Se mer »
Asteroidebeltekomet
Asteroidebeltekometer er en relativt nyoppdaget kategori av kometer som har funnes i det indre av solsystemet siden dette ble skapt for 4,6 milliarder år siden.
Ny!!: Solsystemet og Asteroidebeltekomet · Se mer »
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Ny!!: Solsystemet og Asteroidebeltet · Se mer »
Asteroidefamilie
inklinasjon versus store halvakse. Asteroidefamiliene kan sees som fortettinger. Kirkwood-gap deler opp asteroidebanene (A, B+C, D, E+F+G). En asteroidefamilie er en gruppe av asteroider som deler baneelement, slik som store halvakse, eksentrisitet og banehelling, og spektra.
Ny!!: Solsystemet og Asteroidefamilie · Se mer »
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Ny!!: Solsystemet og Astronom · Se mer »
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Ny!!: Solsystemet og Astronomisk enhet · Se mer »
Astronomiske symboler
Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.
Ny!!: Solsystemet og Astronomiske symboler · Se mer »
Aten-asteroide
Et diagram som viser Aten-asteroidene. Aten-asteroider er en gruppe jordnære objektet oppkalt etter den første oppdagede asteroiden i gruppen, 2062 Aten.
Ny!!: Solsystemet og Aten-asteroide · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Solsystemet og Atmosfære · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Solsystemet og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Solsystemet og Atomkjerne · Se mer »
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Ny!!: Solsystemet og Aurora polaris · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Bane · Se mer »
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Ny!!: Solsystemet og Baneelement · Se mer »
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Ny!!: Solsystemet og Baneresonans · Se mer »
Barnards stjerne
Barnards stjerne Barnards stjerne er en liten rød stjerne som er Solens nest nærmeste nabo etter Alfa Centauri-systemet.
Ny!!: Solsystemet og Barnards stjerne · Se mer »
Baugsjokket
interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie.
Ny!!: Solsystemet og Baugsjokket · Se mer »
Binærasteroide
Binærasteroider er asteroider i par som går i bane rundt et felles massefellespunkt, veldig likt dobbeltstjerner.
Ny!!: Solsystemet og Binærasteroide · Se mer »
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Ny!!: Solsystemet og Biosfære · Se mer »
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Ny!!: Solsystemet og Bundet rotasjon · Se mer »
Buzz Aldrin
Buzz Aldrin på måneoverflaten Edwin Eugene «Buzz» Aldrin jr. (født 20. januar 1930) er en amerikansk tidligere astronaut, og er det andre mennesket, etter Neil Armstrong, som har spasert på månen.
Ny!!: Solsystemet og Buzz Aldrin · Se mer »
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
Ny!!: Solsystemet og California Institute of Technology · Se mer »
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Solsystemet og Callisto (måne) · Se mer »
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Ny!!: Solsystemet og Cambridge University Press · Se mer »
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Ny!!: Solsystemet og Ceres (dvergplanet) · Se mer »
Chandrayaan-1
Chandrayaan-1 Chandrayaan-1 var Indias første månesonde, og var en del av Indian Space Research Organisations Chandrayaan-program.
Ny!!: Solsystemet og Chandrayaan-1 · Se mer »
Charon (måne)
Charon er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto.
Ny!!: Solsystemet og Charon (måne) · Se mer »
Cubewano
En cubewano er et astronomisk objekt i Kuiperbeltet som kretser rundt Solen utenfor Neptun, i en bane som har store halvakse i en størrelsesorden 40–50 AU og ikke er under påvirkning av noen av storplanetenes gravitasjon.
Ny!!: Solsystemet og Cubewano · Se mer »
Damm
N.W. Damm & Søn AS, oftest bare kalt Damm, var et norsk forlag som utga skjønnlitteratur, faktabøker og undervisningsbøker.
Ny!!: Solsystemet og Damm · Se mer »
Damokloide
Damokloider er en kategori av asteroider som karakteriseres av en omløpsbane som ligner den hos Halleys komet eller langperiodiske kometer med høy eksentrisitet, men som mangler den komaen og halen.
Ny!!: Solsystemet og Damokloide · Se mer »
David C. Jewitt
David C. Jewitt (født 1958 i England) er en britisk professor i astronomi ved UCLA og tidligere innehaver av professortjeneste ved instituttet for astronomi ved University of Hawaii.
Ny!!: Solsystemet og David C. Jewitt · Se mer »
Deimos
Deimos er den ytterste av de to månene som kretser rundt planeten Mars.
Ny!!: Solsystemet og Deimos · Se mer »
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Ny!!: Solsystemet og Den europeiske romfartsorganisasjon · Se mer »
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Ny!!: Solsystemet og Den internasjonale astronomiske union · Se mer »
Den lokale boblen
En tegners tolkning av den lokale boblen (med solen og Beta Canis Majoris) og Loop I-boblen (med Antares). Den lokale boblen er et tomt område i det interstellare medium i Melkeveiens Orion-arm.
Ny!!: Solsystemet og Den lokale boblen · Se mer »
Den lokale interstellare skyen
Diagram over de lokale materieskyene som solsystemet beveger seg gjennom, med piler som indikerer skybevegelse. Den lokale interstellare skyen (forkortet LIC) er den interstellare skyen omtrent 30 lysår (9,2 pc) i diameter som jordens solsystem for tiden beveger seg gjennom.
Ny!!: Solsystemet og Den lokale interstellare skyen · Se mer »
Den spredte skiven
baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.
Ny!!: Solsystemet og Den spredte skiven · Se mer »
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Ny!!: Solsystemet og Den store røde flekken · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Solsystemet og Deuterium · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Solsystemet og Drivmoment · Se mer »
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Ny!!: Solsystemet og Dvergplanet · Se mer »
Dysnomia (måne)
Dysnomia er den eneste kjente månen til dvergplaneten Eris.
Ny!!: Solsystemet og Dysnomia (måne) · Se mer »
E-SDO
Sedna. E-SDO (en forkortelse for Extended Scattered Disc Object) er en del av den samlede gruppen av transneptunske-objekt.
Ny!!: Solsystemet og E-SDO · Se mer »
Edelgass
En edelgass er et grunnstoff hvor alle elektronskallene er fylt opp, noe som gjør gassen inert.
Ny!!: Solsystemet og Edelgass · Se mer »
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ny!!: Solsystemet og Ekliptikken · Se mer »
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Ny!!: Solsystemet og Eksentrisitet · Se mer »
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Ny!!: Solsystemet og Eksoplanet · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Solsystemet og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Solsystemet og Ellipse · Se mer »
Ellipsoide
En ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser der "diameteren" av ellipsen er større eller mindre langs den ene aksen, og diameteren er lik mellom de to andre aksene.
Ny!!: Solsystemet og Ellipsoide · Se mer »
Elongasjon
Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.
Ny!!: Solsystemet og Elongasjon · Se mer »
Enceladus (måne)
Enceladus er en av planeten Saturns mange måner.
Ny!!: Solsystemet og Enceladus (måne) · Se mer »
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Ny!!: Solsystemet og Encyclopædia Britannica · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Solsystemet og Engelsk · Se mer »
Epsilon Eridani
Epsilon Eridani (ε Eri / ε Eridani) er en hovedseriestjerne i stjernebildet Floden, 10,5 lysår fra Jorden.
Ny!!: Solsystemet og Epsilon Eridani · Se mer »
Epsilon Eridani b
Epsilon Eridani b er en eksoplanet-kandidat rundt Epsilon Eridani, som ble oppdaget i 2000 av et forskerlag ledet av Artie Hatzes.
Ny!!: Solsystemet og Epsilon Eridani b · Se mer »
Eris (dvergplanet)
Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.
Ny!!: Solsystemet og Eris (dvergplanet) · Se mer »
Etan
Modell av et etanmolekyl. Kjemisk formel: C2H6 Etan er et enkelt hydrokarbon som blant annet inngår i naturgass.
Ny!!: Solsystemet og Etan · Se mer »
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Solsystemet og Europa (måne) · Se mer »
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Ny!!: Solsystemet og Galakse · Se mer »
Galaktisk år
Illustrasjon av Melkeveien fra NASA. Galaktisk år også kalt kosmisk år kalles den tiden det tar for solen å fullføre en runde rundt Melkeveiens sentrum, anslagsvis mellom 225 og 250 millioner år.
Ny!!: Solsystemet og Galaktisk år · Se mer »
Galaktisk sentrum
infrarødt teleskop. Et galaktisk sentrum er rotasjonssenteret til en galakse.
Ny!!: Solsystemet og Galaktisk sentrum · Se mer »
Galaktiske tidevannskrefter
Musegalaksene NGC 4676 Galaktiske tidevannskrefter er tidevannskrefter som oppleves av objekter underlagt gravitasjonsfeltet til en galakse, som for eksempel Melkeveien.
Ny!!: Solsystemet og Galaktiske tidevannskrefter · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Solsystemet og Galileo Galilei · Se mer »
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Solsystemet og Ganymedes (måne) · Se mer »
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Ny!!: Solsystemet og Gasskjempe · Se mer »
Geomagnetisk storm
Illustrasjon av hvordan et område med infisert solvind når jorden og gir opphav til en geomagnetisk storm som blant annet trykker sammen magnetosfæren. En geomagnetisk storm (også kalt magnetisk storm) er et romværsfenomen i jordens magnetosfære forårsaket av en sjokkbølge i solvinden, i sin tur forårsaket av noen form for solaktivitet, vanligvis en koronamasse-utbrudd eller solstorm.
Ny!!: Solsystemet og Geomagnetisk storm · Se mer »
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Ny!!: Solsystemet og Geosentrisme · Se mer »
Geysir (geologi)
Distribusjonen av geysirer Clepsydra-gejsiren i Yellowstone nasjonalpark. Geysiren Strokkur på Island Geysir er en varm kilde som periodisk kommer i utbrudd og sender en søyle av vann og damp opp i luften.
Ny!!: Solsystemet og Geysir (geologi) · Se mer »
Grad celsius
Grad celsius (symbol: ℃) er en måleenhet for temperatur.
Ny!!: Solsystemet og Grad celsius · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Solsystemet og Gravitasjon · Se mer »
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Ny!!: Solsystemet og Gravitasjonskollaps · Se mer »
Griqua-asteroide
Griqua-asteroidene er en kategori av asteroider som har sin omløpsbane i asteroidebeltet, mellom 3,1 og 3,7 AU fra Solen.
Ny!!: Solsystemet og Griqua-asteroide · Se mer »
Gul dverg
Gul dverg er en eldre, noe upresis, benevnelse på en gulaktig stjerne.
Ny!!: Solsystemet og Gul dverg · Se mer »
Gyldendal Norsk Forlag
Gyldendal Norsk Forlag er et av Norges største forlag.
Ny!!: Solsystemet og Gyldendal Norsk Forlag · Se mer »
Hale-Bopp
Hale-Bopp Hale-Bopp (også kalt «Stor komet av 1997») er en komet som ble oppdaget av Alan Hale og Thomas Bopp uavhengig av hverandre den 23. juli 1995.
Ny!!: Solsystemet og Hale-Bopp · Se mer »
Halleys komet
Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.
Ny!!: Solsystemet og Halleys komet · Se mer »
Haumea
Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider), sammenlignet med Jorden Haumea (dvergplaneten 136108 Haumea) er en dvergplanet som ligger utenfor Neptuns bane.
Ny!!: Solsystemet og Haumea · Se mer »
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Ny!!: Solsystemet og Heliosentrisme · Se mer »
Heliosfæren
Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien).
Ny!!: Solsystemet og Heliosfæren · Se mer »
Heliosfærisk strømningssjikt
Det heliosfæriske strømningssjiktet Det heliosfæriske strømningssjiktet (HCS) er overflaten i solsystemet hvor polariteten til solens magnetfelt endres fra nord til sør.
Ny!!: Solsystemet og Heliosfærisk strømningssjikt · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Solsystemet og Helium · Se mer »
Herkules (stjernebilde)
Herkules (latin Hercules) er det greske mytologiske navnet gitt til et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule.
Ny!!: Solsystemet og Herkules (stjernebilde) · Se mer »
Hertzsprung-Russell-diagram
Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.
Ny!!: Solsystemet og Hertzsprung-Russell-diagram · Se mer »
Hiʻiaka (måne)
Hiʻiaka er en måne til dvergplaneten Haumea, og 1 av de 2 av Haumeas måner.
Ny!!: Solsystemet og Hiʻiaka (måne) · Se mer »
Hilda-familien
153 Hilda er en typisk Hilda-asteroide med sitt aphelium alternerende mellom Jupiters lagrange-punkter. Hilda-asteroidene er en kategori av asteroider i det ytre asteroidebeltet.
Ny!!: Solsystemet og Hilda-familien · Se mer »
Hill-sfære
En Hill-sfære er volumet rundt et himmellegeme, eksempelvis en planet, der legemet gravitasjonelt dominerer attraksjonen av satellitter, over andre større himmellegemer, eksempelvis en stjerne, som den selv befinner seg i en omløpsbane rundt.
Ny!!: Solsystemet og Hill-sfære · Se mer »
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Ny!!: Solsystemet og Himmellegeme · Se mer »
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Ny!!: Solsystemet og Hovedserien (astronomi) · Se mer »
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Ny!!: Solsystemet og Hubble-teleskopet · Se mer »
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Ny!!: Solsystemet og Hvit dverg · Se mer »
Hydra (måne)
Hydra er en av månene til dvergplaneten Pluto.
Ny!!: Solsystemet og Hydra (måne) · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Solsystemet og Hydrogen · Se mer »
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Ny!!: Solsystemet og Hydrogensulfid · Se mer »
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Ny!!: Solsystemet og Hydrokarbon · Se mer »
Hydrosfære
Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.
Ny!!: Solsystemet og Hydrosfære · Se mer »
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Ny!!: Solsystemet og Hydrostatisk likevekt · Se mer »
Hyperbol
Hyperbol eller hyperbel (fra gresk: ὑπερβολή, hyperbolē, «overdrivelse») er en språklig overdrivelse som et retorisk virkemiddel eller talemåte.
Ny!!: Solsystemet og Hyperbol · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Solsystemet og India · Se mer »
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Ny!!: Solsystemet og Inklinasjon · Se mer »
Interplanetarisk materie
Interplanetarisk materie er det plasmaet og de små, faste støvpartikler som finnes i rommet mellom våre planeter i solsystemet eller andre planetsystem.
Ny!!: Solsystemet og Interplanetarisk materie · Se mer »
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Ny!!: Solsystemet og Interstellar materie · Se mer »
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Solsystemet og Io (måne) · Se mer »
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Ny!!: Solsystemet og Ionisering · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Solsystemet og Isaac Newton · Se mer »
Iskjempe
En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is.
Ny!!: Solsystemet og Iskjempe · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Solsystemet og Isotop · Se mer »
Isvulkan
Titan, kan være en isvulkan. En isvulkan (også kalt kryovulkan) er en vulkan som består av is.
Ny!!: Solsystemet og Isvulkan · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Solsystemet og Jern · Se mer »
Jernoksider
Jernoksid pigment. Jernoksider er kjemiske forbindelser som består av oksygen og jern.
Ny!!: Solsystemet og Jernoksider · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Solsystemet og Johannes Kepler · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Solsystemet og Jorden · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Solsystemet og Jordens atmosfære · Se mer »
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Ny!!: Solsystemet og Jordens magnetfelt · Se mer »
Jordmasse
Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.
Ny!!: Solsystemet og Jordmasse · Se mer »
Jordnære objekt
Jordnære objekt (engelsk Near Earth objects eller NEO) er asteroider, kometer og meteoritter hvor omløpsbaner fører dem nær (periheliumsavstand 50 meter i diameter.
Ny!!: Solsystemet og Jordnære objekt · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Jupiter · Se mer »
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Solsystemet og Jupiters måner · Se mer »
Kalsium
Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.
Ny!!: Solsystemet og Kalsium · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Solsystemet og Karbon · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Solsystemet og Karbondioksid · Se mer »
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Ny!!: Solsystemet og Karbonmonoksid · Se mer »
Keck-observatoriet
Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.
Ny!!: Solsystemet og Keck-observatoriet · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Solsystemet og Kelvin · Se mer »
Kentaurer
Kentaurer er objekter som kretser langt fra Solen, som regel i bane mellom Jupiter og Neptun.
Ny!!: Solsystemet og Kentaurer · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Solsystemet og Keplers lover · Se mer »
Kerberos (måne)
Kerberos (tidligere S/2011 P 1 eller P4) er en av Plutos fem kjente måner.
Ny!!: Solsystemet og Kerberos (måne) · Se mer »
Kilo
Kilo (symbol k) er et SI-prefiks i SI-systemet som representerer 103 eller.
Ny!!: Solsystemet og Kilo · Se mer »
Kilometer
Skilt ved motorvei i Kina, navnet på veien er oppgitt med kinesiske tegn, mens latinske bokstaver benyttes for kilometer Kilometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Solsystemet og Kilometer · Se mer »
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Ny!!: Solsystemet og Kjernefysisk fusjon · Se mer »
Kløft
En kløft er et innsnitt eller hakk – noe som skiller og skaper en avstand.
Ny!!: Solsystemet og Kløft · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Solsystemet og Klimagass · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Solsystemet og Komet · Se mer »
Kometkoma
Kometen Ikeya-Zhang viser en lys og tydelig koma og komethale. Kometkoma eller Komaen (fra latinsk: hår) er den tåkete innpakningen rundt kometkjernen.
Ny!!: Solsystemet og Kometkoma · Se mer »
Koronamasseutbrudd
Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.
Ny!!: Solsystemet og Koronamasseutbrudd · Se mer »
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Ny!!: Solsystemet og Kosmisk stråling · Se mer »
Kreutz-gruppen
Maleri fra Tasmania av kometen C/1843 D1, et kjent medlem av Kreutz-gruppen. Kreutz-gruppen (engelsk: Kreutz Sungrazers) er kometer av en spesiell gruppe som beveger seg svært nær Solen.
Ny!!: Solsystemet og Kreutz-gruppen · Se mer »
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Ny!!: Solsystemet og Kuiperbeltet · Se mer »
Lagrange-punkt
De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen.
Ny!!: Solsystemet og Lagrange-punkt · Se mer »
Lalande 21185
Lalande 21185, eller LAL 21185, er en rød dvergstjerne i stjernebildet Store bjørn.
Ny!!: Solsystemet og Lalande 21185 · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Solsystemet og Latin · Se mer »
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Ny!!: Solsystemet og Liv · Se mer »
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Ny!!: Solsystemet og Luminositet · Se mer »
Luyten 726-8
Luyten 726-8 (også kjent som Gliese 65 og UV Ceti) er et dobbeltstjerne-system som er en av jordens nærmeste naboer, og som ligger i stjernebildet Hvalfisken cirka 8,7 lysår fra jorden.
Ny!!: Solsystemet og Luyten 726-8 · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Solsystemet og Lys · Se mer »
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Ny!!: Solsystemet og Lysår · Se mer »
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Ny!!: Solsystemet og Magnesium · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Solsystemet og Magnetfelt · Se mer »
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Ny!!: Solsystemet og Magnetosfære · Se mer »
Makemake
Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider) sammenlignet med Jorden 136472 Makemake (tidligere (136472) 2005FY9) er en dvergplanet og plutoide i Kuiperbeltet som ble oppdaget 31. mars 2005 av et team ledet av Michael Brown.
Ny!!: Solsystemet og Makemake · Se mer »
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Ny!!: Solsystemet og Mars (gud) · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Solsystemet og Mars (planet) · Se mer »
Mars Express
Mars Express Mars Express er en europeisk ubemannet romsonde som går i bane rundt Mars og observerer planeten.
Ny!!: Solsystemet og Mars Express · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Solsystemet og Masse · Se mer »
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Ny!!: Solsystemet og Massesentrum · Se mer »
Måned
Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.
Ny!!: Solsystemet og Måned · Se mer »
Månelanding
John Young på månen i 1972. Månelanding er en hendelse der et romfartøy lander på overflaten av en planets naturlige satellitt.
Ny!!: Solsystemet og Månelanding · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Månen · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Solsystemet og Melkeveien · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Solsystemet og Merkur · Se mer »
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Ny!!: Solsystemet og Metall · Se mer »
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Ny!!: Solsystemet og Metallisitet · Se mer »
Metallisk hydrogen
De fire gassplanetene i solsystemet. Rundt kjernen finnes det antakelig metallisk hydrogen. Metallisk hydrogen er en degenerert fase der hydrogen er elektrisk ledende og har andre metalliske egenskaper som høy refleksjonsevne.
Ny!!: Solsystemet og Metallisk hydrogen · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Solsystemet og Metan · Se mer »
Meteor
Meteor fra Perseidene Meteor fra Geminidene En meteor er den synlige banen til en meteoroide som trer inn i en planets atmosfære.
Ny!!: Solsystemet og Meteor · Se mer »
Meteoroide
En meteoroide går inn i atmosfæren, blir synlig som en meteor og treffer jordoverflaten som en meteoritt. En meteoroide inn i jordens amosfære. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Meteoroide · Se mer »
Meter per sekund
Meter per sekund er en avledet SI-enhet for både fart (skalar) og hastighet (vektoriell), definert ved avstand i meter dividert på tid i sekunder.
Ny!!: Solsystemet og Meter per sekund · Se mer »
Michael E. Brown
Michael E. Brown (født 5. juni 1965 i Huntsville, Alabama) er en amerikansk professor i astronomi ved California Institute of Technology siden 2002.
Ny!!: Solsystemet og Michael E. Brown · Se mer »
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Ny!!: Solsystemet og Miranda (måne) · Se mer »
Namaka (måne)
Namaka er en måne til dvergplaneten Haumea.
Ny!!: Solsystemet og Namaka (måne) · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Solsystemet og NASA · Se mer »
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Ny!!: Solsystemet og Natrium · Se mer »
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Ny!!: Solsystemet og Nature · Se mer »
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Ny!!: Solsystemet og Naturlig satellitt · Se mer »
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Ny!!: Solsystemet og Naturlov · Se mer »
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Ny!!: Solsystemet og Nedslagskrater · Se mer »
Neil Armstrong
Neil Alden Armstrong (1930–2012) var en amerikansk astronaut og den første personen som gikk på månen.
Ny!!: Solsystemet og Neil Armstrong · Se mer »
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Ny!!: Solsystemet og Neon · Se mer »
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Ny!!: Solsystemet og Neptun (planet) · Se mer »
Neptuns måner
Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun.
Ny!!: Solsystemet og Neptuns måner · Se mer »
Neptuns mørke flekker
«Den store mørke flekken», som nå er borte. På Neptun blåser det stormer som vises på bilder som mørke flekker.
Ny!!: Solsystemet og Neptuns mørke flekker · Se mer »
New Jersey
New Jersey er den fjerde minste, men tettest befolkede delstaten i USA.
Ny!!: Solsystemet og New Jersey · Se mer »
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Ny!!: Solsystemet og Nikkel · Se mer »
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Ny!!: Solsystemet og Nikolaus Kopernikus · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Solsystemet og Nitrogen · Se mer »
Nix (måne)
Nix er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto.
Ny!!: Solsystemet og Nix (måne) · Se mer »
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Ny!!: Solsystemet og Oberon (måne) · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Solsystemet og Oksygen · Se mer »
Olympus Mons
Olympus Mons Olympus Mons er en vulkan på planeten Mars, og det høyeste kjente fjellet i vårt solsystem.
Ny!!: Solsystemet og Olympus Mons · Se mer »
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Ny!!: Solsystemet og Omløpstid · Se mer »
Oorts sky
En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.
Ny!!: Solsystemet og Oorts sky · Se mer »
Orcus
Viterbo, Italia. Orcus var en gud i Underverden, den som straffet de som brøt eder i italisk og romersk mytologi.
Ny!!: Solsystemet og Orcus · Se mer »
Orion-armen
'''Melkeveiens struktur''' - I diagrammet er Orion- Armen kalt "Local Spur". Solsystemet er markert med en gul flekk. Orion-armen er en mindre spiralarm av Melkeveigalaksen.
Ny!!: Solsystemet og Orion-armen · Se mer »
Oriontåken
Oriontåken. Foto: NASA / ESA. Oriontåken (også kjent som M42 eller NGC 1976) er en stjernetåke sør for «Orions belte» i konstellasjonen Orion.
Ny!!: Solsystemet og Oriontåken · Se mer »
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Ny!!: Solsystemet og Ozonlaget · Se mer »
Palomar Observatory
Palomar Observatory Palomar Observatory er et privateiet observatorium som ligger i San Diego County i California, 140 km sørøst for Pasadenas Mount Wilson Observatory, i fjellkjeden Palomar Mountain Range.
Ny!!: Solsystemet og Palomar Observatory · Se mer »
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Ny!!: Solsystemet og Pascal (enhet) · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Solsystemet og Perihelium · Se mer »
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Ny!!: Solsystemet og Perturbasjon · Se mer »
Phobos (måne)
Phobos er den ene av de to månene som kretser rundt planeten Mars.
Ny!!: Solsystemet og Phobos (måne) · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Solsystemet og Planet · Se mer »
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Ny!!: Solsystemet og Planetarisk ring · Se mer »
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Ny!!: Solsystemet og Planetarisk tåke · Se mer »
Planetarium
Planetariet i Tromsø Et planetarium er en bilde- eller videodom med normalt buet tak for innvendig gjengivelse av stjernehimmelen.
Ny!!: Solsystemet og Planetarium · Se mer »
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Ny!!: Solsystemet og Planetesimal · Se mer »
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Ny!!: Solsystemet og Planetsystem · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Solsystemet og Plasma (fysikk) · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Solsystemet og Platetektonikk · Se mer »
Plutino
Innen astronomi er en plutino et transneptunsk-objekt i en 2:3-baneresonans med Neptun.
Ny!!: Solsystemet og Plutino · Se mer »
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Ny!!: Solsystemet og Pluto · Se mer »
Plutoide
En plutoide er en kategori av himmellegemer i det ytre solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Plutoide · Se mer »
Portable Document Format
Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.
Ny!!: Solsystemet og Portable Document Format · Se mer »
Princeton
Princeton er en liten by i Mercer County vest i New Jersey i USA, 18 km nordøst for Trenton.
Ny!!: Solsystemet og Princeton · Se mer »
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Ny!!: Solsystemet og Protoplanetarisk skive · Se mer »
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Ny!!: Solsystemet og Protostjerne · Se mer »
Proxima Centauri
Proxima Centauri (nylatin for «nærmest Kentauren» - dictionary.com) er den stjernen som ligger nærmest solen, og tilhører stjernebildet Kentauren og trippelstjernesystemet Alfa Centauri.
Ny!!: Solsystemet og Proxima Centauri · Se mer »
Radar
Radar ved John F. Kennedy Space Center i Florida, USA. Radar (et akronym for radio detection and ranging) er en anordning som bruker radiobølger for å måle retning og avstand til andre objekter.
Ny!!: Solsystemet og Radar · Se mer »
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Ny!!: Solsystemet og Rød dverg · Se mer »
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Ny!!: Solsystemet og Rød kjempe · Se mer »
Resonant transneptunsk objekt
Et resonant transneptunsk objekt er et transneptunsk objekt som har en middelresonans med Neptuns omløpsbane.
Ny!!: Solsystemet og Resonant transneptunsk objekt · Se mer »
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Ny!!: Solsystemet og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »
Riftdal
Den midtatlantiske ryggen består av den vulkanske midtsonen i en riftdal - mellom den afrikanske og den søramerikanske jordplaten. En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre.
Ny!!: Solsystemet og Riftdal · Se mer »
Riftdalen
Riftdalen i Tanzania. Kart med betegnelser på de ulike delene av Riftdalen. Topografisk kart. Riftdalen er et enormt geografisk system av forsenkninger og store sprekker som oppsto på grunn av at de afrikanske og arabiske kontinentalplatene beveget seg bort fra hverandre for omkring 35 millioner år siden.
Ny!!: Solsystemet og Riftdalen · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Solsystemet og Romersk mytologi · Se mer »
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Ny!!: Solsystemet og Romsonde · Se mer »
Romvær
NASA Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaet rundt jorden.
Ny!!: Solsystemet og Romvær · Se mer »
Ross 154
Ross 154 (V1216 Sgr) er en rød dvergstjerne omtrent 3,0 pc eller 9,68 lysår fra Solen.
Ny!!: Solsystemet og Ross 154 · Se mer »
Rotasjonsellipsoide
Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.
Ny!!: Solsystemet og Rotasjonsellipsoide · Se mer »
Sandstorm
En sandstorm som nærmer seg Al Asad i Irak i april 2005. En sandstorm eller støvstorm er et meteorologisk fenomen som er vanlig i tørre og halvtørre områder der vind kan blåse store mengder sand og støv.
Ny!!: Solsystemet og Sandstorm · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Solsystemet og Saturn · Se mer »
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Ny!!: Solsystemet og Saturns måner · Se mer »
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Saturns ringer · Se mer »
Science
Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).
Ny!!: Solsystemet og Science · Se mer »
Sfærisk geometri
En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).
Ny!!: Solsystemet og Sfærisk geometri · Se mer »
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Ny!!: Solsystemet og Silikat · Se mer »
Silisium
Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.
Ny!!: Solsystemet og Silisium · Se mer »
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Ny!!: Solsystemet og Sirius · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Solsystemet og Sky · Se mer »
Småplanet
En småplanet er et lite himmellegeme som går i bane rundt solen, men som har betydelig mindre dimensjoner enn de vanlige planetene.
Ny!!: Solsystemet og Småplanet · Se mer »
Smeltepunkt
Smeltepunkt er den temperaturen hvor et stoff endrer fase fra faststoff til væske.
Ny!!: Solsystemet og Smeltepunkt · Se mer »
Solapex
Solapex, eller apex av solens retning, refererer til den retningen som solen ferdes med hensyn til det lokale Ruhesystemet.
Ny!!: Solsystemet og Solapex · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Solsystemet og Solen · Se mer »
Solfakkel
De lysere områdene i denne filmen av solen er solfalkler En solfakkel er et lysere, og dermed varmere, område på Solens overflate.
Ny!!: Solsystemet og Solfakkel · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Solsystemet og Solvind · Se mer »
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Ny!!: Solsystemet og Spektralklasse · Se mer »
Stavspiralgalakse
Hubble-bilde av stavspiralgalaksen NGC 1300 Stavspiralgalakser eller stangspiralgalakser er spiralgalakser som på tvers over galaksekjernen i skiveplanet har et band av stjerner.
Ny!!: Solsystemet og Stavspiralgalakse · Se mer »
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Ny!!: Solsystemet og Støv (verdensrommet) · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Solsystemet og Stjerne · Se mer »
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Ny!!: Solsystemet og Stjernebilde · Se mer »
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Ny!!: Solsystemet og Stjernetåke · Se mer »
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Ny!!: Solsystemet og Store halvakse · Se mer »
Styx (måne)
Styx (tidligere S/2012 P 1, også kjent som S/2012 (134340) 1 eller P5) er en liten naturlig satellitt til Pluto som ble kunngjort 11.
Ny!!: Solsystemet og Styx (måne) · Se mer »
Sublimering
Sublimering (lat. sublimare, av sublimis høy opphøyd) er overføring av psykisk energi, særlig av seksuell art (libido), fra ikke aksepterte, «lavtliggende» til sosialt aksepterte, «høyverdige» aktiviteter f.eks.
Ny!!: Solsystemet og Sublimering · Se mer »
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Ny!!: Solsystemet og Supernova · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Solsystemet og Svovel · Se mer »
T Tauri-stjerne
Hubble-bilde satt sammen til en animasjon. De viser utviklingen til glødende gass som blir blåst vekk fra T Tauri-stjernesystemet XZ Tauri. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien.
Ny!!: Solsystemet og T Tauri-stjerne · Se mer »
Tau Ceti
Tau Ceti (τ Cet / τ i Hvalfisken) er en stjerne som ofte nevnes av science fiction-forfattere ettersom den ligner på Solen både i masse og spektralklasse.
Ny!!: Solsystemet og Tau Ceti · Se mer »
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Ny!!: Solsystemet og Teleskop · Se mer »
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Ny!!: Solsystemet og Terrestrisk planet · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Solsystemet og Tetthet · Se mer »
The Times
The Times er en britisk dagsavis med hovedkvarter i London, grunnlagt i 1785 av John Walter.
Ny!!: Solsystemet og The Times · Se mer »
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Ny!!: Solsystemet og Tidekraft · Se mer »
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Ny!!: Solsystemet og Titan (måne) · Se mer »
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Ny!!: Solsystemet og Titania · Se mer »
Titius–Bodes lov
Diagram over solsystemet som viser planetenes og dvergplanetenes plassering i heltall, og avstanden Solen–Neptun normalisert til 100. Tallene er forskjellige fra Bode-sekvensen, men viser de harmoniske resonanser som genereres av gasskjempenes gravitasjon. Titius–Bodes lov, noen ganger bare kalt Bodes lov, er en hypotese om at banene til legemer i enkelte omløpsystemer, deriblant solsystemet, er ordnet i en matematisk sammenheng.
Ny!!: Solsystemet og Titius–Bodes lov · Se mer »
Transneptunsk objekt
Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.
Ny!!: Solsystemet og Transneptunsk objekt · Se mer »
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Ny!!: Solsystemet og Triton (måne) · Se mer »
Trojansk objekt
L4 og L5 (rødt) som deler bane med et større objekt (blått) rundt et hovedobjekt (gult). Et trojansk objekt er en asteroide eller naturlig satellitt (måne) som deler bane med en større planet eller måne, men som ikke vil kollidere med det større objektet fordi den ligger i et av de to stabile Lagrange-punktene, L4 og L5, som ligger henholdsvis omtrent 60° foran og bak det større objektet.
Ny!!: Solsystemet og Trojansk objekt · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Solsystemet og Tyngdekraft · Se mer »
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Ny!!: Solsystemet og Umbriel (måne) · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Solsystemet og Universet · Se mer »
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ny!!: Solsystemet og Uranus · Se mer »
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Uranus’ måner · Se mer »
Valles Marineris
Den mest kjente kløften på Jorda er sannsynligvis Grand Canyon i USA, og den er ca. 446 kilometer lang. Tenk deg så en kløft på naboplaneten vår, Mars, som er 8,79 ganger så lang. Det er nemlig Valles Marineris. Den er hele 4000 kilometer lang! Den er faktisk like lang som landet USA er i bredden. Valles Marineris (latin for Marinerdalen) ble navngitt etter romsonden Mariner 9 som oppdaget dalen i 1971.
Ny!!: Solsystemet og Valles Marineris · Se mer »
Vanth (måne)
Vanth, offisielt, er den eneste kjente naturlige satellitten til plutinoen og sannsynligvis dvergplaneten.
Ny!!: Solsystemet og Vanth (måne) · Se mer »
Vega
Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland.
Ny!!: Solsystemet og Vega · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Solsystemet og Venus · Se mer »
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Ny!!: Solsystemet og Verdensrommet · Se mer »
Visuelt spektrum
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Solsystemet og Visuelt spektrum · Se mer »
Voyager 1
Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.
Ny!!: Solsystemet og Voyager 1 · Se mer »
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Ny!!: Solsystemet og Voyager 2 · Se mer »
Voyagerprogrammet
Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.
Ny!!: Solsystemet og Voyagerprogrammet · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Solsystemet og Vulkan · Se mer »
Weywot (måne)
Weywot, offisielt (50000) Quaoar I Weywot, er den eneste kjente naturlige satellitten til det transneptunske-objektet Quaoar.
Ny!!: Solsystemet og Weywot (måne) · Se mer »
Wolf 359
Wolf 359 er en liten, svak rød dvergstjerne (klasse M) som ligger rundt 7,8 lysår fra jorden i stjernebildet Løven, nær ekliptikken.
Ny!!: Solsystemet og Wolf 359 · Se mer »
Zodiakallys
Zodiakallys Zodiakallys er et lyssvakt, omtrent trekantet hvitt skinn som ser ut til å strekke seg fra nærheten av solen langs med ekliptikken (zodiaken).
Ny!!: Solsystemet og Zodiakallys · Se mer »
(15760) 1992 QB1
(15760) 1992 QB1 var det første objektet i Kuiperbeltet som ble oppdaget etter Pluto.
Ny!!: Solsystemet og (15760) 1992 QB1 · Se mer »
10 Hygiea
thumb 10 Hygiea er en hovedbelteasteroide.
Ny!!: Solsystemet og 10 Hygiea · Se mer »
10199 Chariklo
10199 Chariklo eller 1997 CU26 er kjent som en kentaur (asteroide) da dens omløpsbane ligger mellom Saturns og Uranus'.
Ny!!: Solsystemet og 10199 Chariklo · Se mer »
20000 Varuna
20000 Varuna er en dvergplanet og plutoide i Kuiperbeltet.
Ny!!: Solsystemet og 20000 Varuna · Se mer »
2060 Chiron
2060 Chiron eller 95P/Chiron var den første oppdagete småplaneten av en gruppe som man i dag kaller kentaurer.
Ny!!: Solsystemet og 2060 Chiron · Se mer »
225088 Gonggong
225088 Gonggong, før 29.
Ny!!: Solsystemet og 225088 Gonggong · Se mer »
4 Vesta
Vesta (småplanetnavn: 4 Vesta; symbol: ⚶) er en asteroide i Vesta-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers 29.
Ny!!: Solsystemet og 4 Vesta · Se mer »
50000 Quaoar
Flere Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden 50000 Quaoar, tidligere gitt det midlertidige navn, er et klassisk kuiperlegeme (cubewano) og et transneptunsk objekt.
Ny!!: Solsystemet og 50000 Quaoar · Se mer »
5335 Damocles
5335 Damocles er arketypen av en damokloide, en type asteroide som består av inaktive kjerner i det som en gang har vært kometer i omløpsbaner lignende Halleys komet eller langperiodiske kometer.
Ny!!: Solsystemet og 5335 Damocles · Se mer »
90377 Sedna
Sedna sammenlignet med andre planeter og måner. Sedna sin bane i Solsystemet. 90377 Sedna er en dvergplanet i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var.
Ny!!: Solsystemet og 90377 Sedna · Se mer »
90482 Orcus
90482 Orcus (overgangsnavn 2004 DW) er et kuiperbelte-objekt (KBO) med en diameter på rundt km.
Ny!!: Solsystemet og 90482 Orcus · Se mer »
