Raskere tilgang enn browser!
79 relasjoner: Addisjon av hastigheter, Akselerasjon, Albert Einstein, Arbeid (fysikk), Atom, Bølge, Bern, Bevegelsesmengde, Binomialformel, Biot-Savarts lov, Blåforskyvning, Bokklubbens Kulturbibliotek, Den generelle relativitetsteorien, Derivasjon, Dopplereffekt, Ekvivalensprinsippet, Elektrisk felt, Elektrisk krets, Elektrisk leder, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk induksjon, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektromotorisk spenning, Elektron, Elementærpartikkel, Eter (fysikk), Euklidsk geometri, Faradays induksjonslov, Finstruktur, Fluks, Foton, Frekvens, Fysikk, Galileo Galilei, Hendrik Antoon Lorentz, Henri Poincaré, Hermann Minkowski, Hyperbolsk funksjon, Imaginær enhet, Jorden, Kartesisk koordinatsystem, Kinetisk energi, Klassisk mekanikk, Kosmisk stråling, Kosmologi, Kovariant relativitetsteori, Kraft, Langsgående akse, Lengdekontraksjon, ..., Lysets hastighet, Magnetfelt, Masseenergiloven, Maxwells likninger, Myon, Newton, Newtons bevegelseslover, Rødforskyvning, Referansesystem, Relativistisk Doppler-effekt, Relativitetsprinsipp, Rom (fysikk), Solen, Standardmodellen, Sterk kjernekraft, Store norske leksikon, Svak kjernekraft, Taylorrekke, Tid, Tidrom, Tidsdilatasjon, Treghetssystem, Tvillingparadokset, Tyngdekraft, Vakuum, Vinkelrett, Visuelt spektrum, 1905, 1916. Utvid indeks (29 mer) »
Addisjon av hastigheter
Hastighetene til bilene er avhengig av om de måles i det stasjonære referansesystemet S eller i systemet S' som beveger seg med en av bilene. Addisjon av hastigheter opptrer når hastigheten til en gjenstand skal finnes i et referansesystem når den har en gitt hastighet i et annet referansesystem som beveger seg relativt til det første.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Addisjon av hastigheter · Se mer »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Akselerasjon · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Albert Einstein · Se mer »
Arbeid (fysikk)
Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Arbeid (fysikk) · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Atom · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Bølge · Se mer »
Bern
Aare flyter under Kirchenfeldbrücke i Bern Bern (tysk Bern,, fransk Berne,, italiensk Berna,, retoromansk: Berna, bernsk tysk: Bärn) er forbundsstaden (Bundesstadt) (de facto hovedstad) i Sveits og er, med 140 288 mennesker (agglomerasjon 390 000), den fjerde mest befolkede byen i Sveits (etter Zürich, Genève og Basel).
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Bern · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Bevegelsesmengde · Se mer »
Binomialformel
Binomialformelen er en viktig formel i matematikken som først ble bevist generelt av Newton.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Binomialformel · Se mer »
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Biot-Savarts lov · Se mer »
Blåforskyvning
Blåforskyvning, vanligvis brukt i fysikk og astronomi, er en forkortelse av bølgelengden og/eller frekvensen til elektromagnetiske bølger som blir sendt ut fra et objekt.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Blåforskyvning · Se mer »
Bokklubbens Kulturbibliotek
Bokklubbens Kulturbibliotek er en bokserie med klassiske sakprosabøker som har som mål å omfatte de hundre mest sentrale «bøker som forandret verden».
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Bokklubbens Kulturbibliotek · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Derivasjon · Se mer »
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Dopplereffekt · Se mer »
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Ekvivalensprinsippet · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk krets
Eksempel på aktiv elektrisk krets; en enkel forsterker. En elektrisk krets er sammensatt av elektriske komponenter som kobles sammen ved hjelp av elektriske ledere slik at en elektrisk strøm kan flyte gjennom den ved tilkobling til en spenningskilde.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektrisk krets · Se mer »
Elektrisk leder
En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektrisk leder · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektromagnetisk induksjon
Elektromagnetisk induksjon er frembringelse av elektromotorisk spenning (EMS) i en leder når den blir utsatt for et varierende magnetfelt.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektromagnetisk induksjon · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektromotorisk spenning
Elektromotorisk spenning, også kalt ems (med symbol \mathcal eller E) er en spenning som blir utviklet i kilder til elektrisk energi som batterier eller en generatorer.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektromotorisk spenning · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elektron · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Elementærpartikkel · Se mer »
Eter (fysikk)
Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Eter (fysikk) · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Euklidsk geometri · Se mer »
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Faradays induksjonslov · Se mer »
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Finstruktur · Se mer »
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Fluks · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Foton · Se mer »
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Frekvens · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Fysikk · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Galileo Galilei · Se mer »
Hendrik Antoon Lorentz
Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Hendrik Antoon Lorentz · Se mer »
Henri Poincaré
Henri Poincaré, 1887 Jules Henri Poincaré (født 29. april 1854 i Nancy i Frankrike, død 17. juli 1912 i Paris) var en av Frankrikes største matematikere, fysikere og vitenskapsteoretikere.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Henri Poincaré · Se mer »
Hermann Minkowski
Hermann Minkowski (født 22. juni 1864 Aleksotas, Russiske riket, dagens Kaunas, Litauen, død 12. januar 1909 i Göttingen) var en tysk matematiker av litauisk og jødisk avstamming.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Hermann Minkowski · Se mer »
Hyperbolsk funksjon
kartesiske koordinater (cosh''A'', sinh''A'') der arealet ''A'' er den hyperbolske vinkelen. Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Hyperbolsk funksjon · Se mer »
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Imaginær enhet · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Jorden · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Kinetisk energi · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Kosmisk stråling · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Kosmologi · Se mer »
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Kovariant relativitetsteori · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Kraft · Se mer »
Langsgående akse
Rulling skjer rundt den langsgående aksen til et fartøy. Den langsgående akse, også kalt longitudinal akse eller longitudinell akse, er aksen til et legeme som tilsvarer retningen av dets største utstrekning.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Langsgående akse · Se mer »
Lengdekontraksjon
Lengdekontraksjon er fenomenet at lengden på et bevegelig objekt måles til å være kortere enn dets rette lengde, som er lengden på objektet målt i ro.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Lengdekontraksjon · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Magnetfelt · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Masseenergiloven · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Maxwells likninger · Se mer »
Myon
Et myon (µ) er en elementærpartikkel i fysikken med negativ ladning.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Myon · Se mer »
Newton
Newton kan vise til:;Personer.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Newton · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Rødforskyvning · Se mer »
Referansesystem
kartesiske koordinater som beveger seg med hastigheten '''v''' i forhold til hverandre. Referansesystem i fysikk er et tenkt, rigid legeme som benyttes til å angi posisjon til andre gjenstander eller punkt.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Referansesystem · Se mer »
Relativistisk Doppler-effekt
Fjerner lyskilden seg fra mottageren, oppstår det en '''rødforskyvning'''. Motsatt oppstår det en '''blåforskyvning''' når lyskilden nærmer seg mottageren. Relativistisk Doppler-effekt beskriver hvordan frekvensen eller bølgelengden for lys eller annen elektromagnetisk stråling forandres ved at lyskilden eller mottageren beveger seg relativt til hverandre.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Relativistisk Doppler-effekt · Se mer »
Relativitetsprinsipp
kartesiske koordinater beveger seg med hastighet '''v''' relativt til hverandre. Relativitetsprinsippet i sier at alle lover i fysikken er de samme i alle referansesystem uavhengig av dets bevegelse.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Relativitetsprinsipp · Se mer »
Rom (fysikk)
Definisjonen av rom i fysikken er omstridt.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Rom (fysikk) · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Solen · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Standardmodellen · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Sterk kjernekraft · Se mer »
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Store norske leksikon · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Svak kjernekraft · Se mer »
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Taylorrekke · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Tid · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Tidrom · Se mer »
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Tidsdilatasjon · Se mer »
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Treghetssystem · Se mer »
Tvillingparadokset
Tvillingparadokset er ifølge Einsteins relativitetsteori at tiden ikke går med samme hastighet for alle observatører.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Tvillingparadokset · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Tyngdekraft · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Vakuum · Se mer »
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Vinkelrett · Se mer »
Visuelt spektrum
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og Visuelt spektrum · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og 1905 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den spesielle relativitetsteorien og 1916 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den spesielle relativitetsteori, Den spesielle relativitetstorien, Spesiell relativitet, Spesiell relativitetsteori, Spesielle relativitetsteori, Spesielle relativitetsteorien.
