Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Stål

Index Stål

Stålbro Stålvaier Stål er en legering der jern og karbon er de primære legeringselementene.

45 relasjoner: Apollo-programmet, Austenitt, Bainitt, Dokk, Første verdenskrig, Firth of Forth, Flåte, Galileo (romsonde), Geigerteller, Hardhet, Herdbarhet, Hiroshima, Hydrogen, Jern, Jupiter, Karbon, Keramikk, Korrosjon, Krom, Krystallstruktur, Legering, Luft, Magnesium, Mangan, Martensitt, Månen, Mo i Rana, Molybden, Nagasaki, Nikkel, Niob, Nitrogen, Nucor Corporation, Orknøyene, Perlitt, Pioner, Prøvesprengning, Radioaktivitet, Rustfritt stål, Scapa Flow, Silisium, Støpejern, Titan (grunnstoff), Tyskland, Vanadium.

Apollo-programmet

Apollo-programmet var en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972.

Ny!!: Stål og Apollo-programmet · Se mer »

Austenitt

Austenitt er blanding mellom rent jern og karbon.

Ny!!: Stål og Austenitt · Se mer »

Bainitt

Bainitt i "semi-killed" stål sett gjennom et mikroskop Bainitt er en nålformet plateliknende mikrostruktur i austenittisk stål etter egnet varmebehandling.

Ny!!: Stål og Bainitt · Se mer »

Dokk

Flytedokken ved Bergen Mekaniske sett fra Puddefjordsbroen. Skipet seiler inn i nedsenket dokk, og blir liggende tørt når vannet pumpes ut og dokken hever seg marina med dokk. Flere båteiere velger å parkere utenfor. Tydelig forskjell på flo og fjære En dokk er et lukket område med vann eller sjø nok til at et skip eller flere kan seile inn og ut.

Ny!!: Stål og Dokk · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Stål og Første verdenskrig · Se mer »

Firth of Forth

Firth of Forth er en fjord i Skottland, som er dannet der elven Forth renner ut i Nordsjøen mellom Fife i nord og West Lothian, City of Edinburgh og East Lothian i sør.

Ny!!: Stål og Firth of Forth · Se mer »

Flåte

En gruppe barn tester sin selvlagede flåte i Brixham, South Devon, Storbritannia. En flåte er en farkost uten skrog, og er gjerne et primitivt fartøy av sammenfestede stokker.

Ny!!: Stål og Flåte · Se mer »

Galileo (romsonde)

romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.

Ny!!: Stål og Galileo (romsonde) · Se mer »

Geigerteller

Moderne Geigerteller Geigerteller, også kalt Geiger-Müller-teller, er en partikkeldetektor som blir brukt til å måle ioniserende stråling, vanligvis alfa- og betastråling.

Ny!!: Stål og Geigerteller · Se mer »

Hardhet

Hardhet kan sikte til.

Ny!!: Stål og Hardhet · Se mer »

Herdbarhet

Herdbarhet er materialets (stålets), evne til å la seg herde.

Ny!!: Stål og Herdbarhet · Se mer »

Hiroshima

Hiroshima (広島市) er en by og hovedstad i Hiroshima prefektur.

Ny!!: Stål og Hiroshima · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Stål og Hydrogen · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (fra latin ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Stål og Jern · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Stål og Jupiter · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Stål og Karbon · Se mer »

Keramikk

Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.

Ny!!: Stål og Keramikk · Se mer »

Korrosjon

Korrosjon Korrosjon er det generelle navnet på fenomenet oksidasjon av metaller, og kan oppstå på metallene når de kommer i kontakt med vann.

Ny!!: Stål og Korrosjon · Se mer »

Krom

Krom er et grunnstoff med kjemisk symbol Cr og atomnummer 24.

Ny!!: Stål og Krom · Se mer »

Krystallstruktur

Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.

Ny!!: Stål og Krystallstruktur · Se mer »

Legering

En legering er en kombinasjon av to eller flere grunnstoffer, hvor av minst ett skal være et metall.

Ny!!: Stål og Legering · Se mer »

Luft

200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.

Ny!!: Stål og Luft · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Ny!!: Stål og Magnesium · Se mer »

Mangan

Mangan er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25.

Ny!!: Stål og Mangan · Se mer »

Martensitt

Martensitt sett i et mikroskop Martensitt er en fase som kan oppstå i stål med utvalgte legeringselementer, passende varmebehandling og avkjøling.

Ny!!: Stål og Martensitt · Se mer »

Månen

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Stål og Månen · Se mer »

Mo i Rana

Mo i Rana (sørsamisk: Måahvie, umesamisk: Måhvie, nordsamisk: Muoffi) er en by i Rana kommune på Helgeland i Nordland.

Ny!!: Stål og Mo i Rana · Se mer »

Molybden

Molybden er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42.

Ny!!: Stål og Molybden · Se mer »

Nagasaki

Kart over Nagasaki i 1801 Nagasaki (長崎市) er en havneby på sørvestkysten av øya Kyushu i Japan.

Ny!!: Stål og Nagasaki · Se mer »

Nikkel

Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.

Ny!!: Stål og Nikkel · Se mer »

Niob

Niob er et grunnstoff med kjemisk symbol Nb og atomnummer 41. Atommassen (u) er 92,9.

Ny!!: Stål og Niob · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Ny!!: Stål og Nitrogen · Se mer »

Nucor Corporation

Nucor Corporation er den største stålprodusenten i USA.

Ny!!: Stål og Nucor Corporation · Se mer »

Orknøyene

Orknøyene (Orkney Islands, skotsk-gælisk: Arcaibh, latin: Orcades insulae) er en øygruppe nord for Skottland.

Ny!!: Stål og Orknøyene · Se mer »

Perlitt

Perlitt er et tofase stål med 0,8 % karbon.

Ny!!: Stål og Perlitt · Se mer »

Pioner

Pioner, pionér eller de engelske pioneer og Pioneer kan vise til.

Ny!!: Stål og Pioner · Se mer »

Prøvesprengning

Ulike former for kjernefysisk prøvesprengning: 1. Atmosfærisk 2. Underjordisk 3. Utenfor atmosfæren 4. Undersjøisk En prøvesprengning er en kontrollert detonasjon av et atomvåpen, og benyttes først og fremst for å kontrollere virkningsgrad og effekt av det aktuelle våpenet.

Ny!!: Stål og Prøvesprengning · Se mer »

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Ny!!: Stål og Radioaktivitet · Se mer »

Rustfritt stål

Rustfritt stål er en jernlegering som har god motstandskraft mot korrosjon (rust) og andre kjemiske angrep.

Ny!!: Stål og Rustfritt stål · Se mer »

Scapa Flow

Scapa Flow ligger sør for Mainland og nord for Hoy og South Ronaldsay SMS «Seydlitz» ble senket i Scapa Flow av tyskerne selv Scapa Flow (fra norrønt Skalpaflói) er et sund på Orknøyene beliggende sør for Mainland og nord for Hoy og South Ronaldsay.

Ny!!: Stål og Scapa Flow · Se mer »

Silisium

Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.

Ny!!: Stål og Silisium · Se mer »

Støpejern

Anders Beer Wilse (1935) Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum Støpejern eller støypejern er en betegnelse på en gruppe jern-baserte legeringer med karbon og silisium, som størkner i et eutektikum.

Ny!!: Stål og Støpejern · Se mer »

Titan (grunnstoff)

Titan er et grunnstoff med kjemisk symbol Ti og atomnummer 22.

Ny!!: Stål og Titan (grunnstoff) · Se mer »

Tyskland

Tyskland (tysk: Deutschland), offisielt Forbundsrepublikken Tyskland (tysk: Bundesrepublik Deutschland), er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Stål og Tyskland · Se mer »

Vanadium

Vanadium er et grunnstoff med kjemisk symbol V og atomnummer 23.

Ny!!: Stål og Vanadium · Se mer »

Omdirigeringer her:

Karbonstål.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »