Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Akvedukt, Aleksander den store, Andros, Antikkens Hellas, Aristofanes, Aristoteles, Athen, Demagogi, Demeter, Det athenske sjøforbundet, Filip II av Makedonia, Gresk, Jonere, Khalkidiki, Khalkis, Kleon, Pella, Peloponneskrigen, Slaget ved Amfipolis, Sparta, Stagira, Strategos, Xerxes I av Persia.
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.
Ny!!: Stageira og Akvedukt · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Stageira og Aleksander den store · Se mer »
Andros
Andros eller Andro (gresk: Άνδρος) er den nordligste øya i de greske øygruppen Kykladene som ligger i nord rundt 10 km sørøst for Euboea (Evvia) og om lag 3 km nord for Tinos.
Ny!!: Stageira og Andros · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Stageira og Antikkens Hellas · Se mer »
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Ny!!: Stageira og Aristofanes · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Stageira og Aristoteles · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Stageira og Athen · Se mer »
Demagogi
Demagogi er et virkemiddel for å forføre andre med sine taleevner ved en spesiell fremgangsmåte.
Ny!!: Stageira og Demagogi · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Stageira og Demeter · Se mer »
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Ny!!: Stageira og Det athenske sjøforbundet · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Stageira og Filip II av Makedonia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Stageira og Gresk · Se mer »
Jonere
Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.
Ny!!: Stageira og Jonere · Se mer »
Khalkidiki
Khalkidiki, også kalt Halkidiki eller Khalkidike (gresk: Χαλκιδική, av khalkos i betydningen kobber) er et prefektur i Hellas.
Ny!!: Stageira og Khalkidiki · Se mer »
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Ny!!: Stageira og Khalkis · Se mer »
Kleon
Kleon (gresk: Κλέων) (d. 422 f.Kr.) var en athensk strategos under Peloponneskrigen.
Ny!!: Stageira og Kleon · Se mer »
Pella
Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.
Ny!!: Stageira og Pella · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Stageira og Peloponneskrigen · Se mer »
Slaget ved Amfipolis
Slaget ved Amfipolis ble utkjempet i 422 f.Kr. under Peloponneskrigen mellom Athen og Sparta.
Ny!!: Stageira og Slaget ved Amfipolis · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Stageira og Sparta · Se mer »
Stagira
Stagira er en gresk landsby som ligger på et pittoresk platå på Khalkidiki-halvøya, ved foten av Argirolofos-høyden.
Ny!!: Stageira og Stagira · Se mer »
Strategos
Byste av en uidentifisert ''strategos'' med korintisk hjelm. Romersk kopi fra Hadrians tid av en gresk skulptur fra ca. 400 f.Kr. Strategos (flertall strategoi, gresk στρατηγός, bokstavelig «arméleder») er brukt på gresk og betyr «general».
Ny!!: Stageira og Strategos · Se mer »
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Ny!!: Stageira og Xerxes I av Persia · Se mer »
