Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Stahlhelm

Index Stahlhelm

''M35 Stahlhelm'', tyske militære stålhjelmer av modell fra 1935 brukt av soldater i Wehrmacht og andre før og under andre verdenskrig Stahlhelm (i flertall Stahlhelme) er tysk for «stålhjelm».

56 relasjoner: Adolf Hitler, Adrian-hjelm, Andre verdenskrig, Artilleri, Øst-Berlin, Brannvesen, British Army, Brodie-hjelm, Decal, Den tyske demokratiske republikk, Det tredje rikes riksvåpen, Deutsche Luftwaffe, Deutsches Heer, Fallskjermsoldat, Fascisme, Første verdenskrig, Granat (ammunisjon), Hakekors, Hæren (Finland), Heinrich Himmler, Helsingfors, Hjelm, Jernkorset, Josef Dietrich, Kadett, Kepi, Kevlar, Kokarde, Løytnant, Militarisme, Nationale Volksarmee, Neue Wache, Pigghjelm, Republikken Kinas historie, Ridderkors, Schutzstaffel, Siegrune, Skyttergrav, Skyttergravskrig, Sovjetunionen, Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten, Stål, Symbol, Tusby, Tysk, Tysklands flagg, Tysklands gjenforening, Tysklands historie (1933–1945), Uniform, Vest-Tyskland, ..., Vinterkrigen, Wehrmacht, 1915, 1916, 1935, 1942. Utvid indeks (6 mer) »

Adolf Hitler

Adolf Hitler (født 20. april 1889 i Braunau am Inn i Østerrike, død 30. april 1945 i Berlin i Tyskland) var en politiker som fra 1921 var «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike.

Ny!!: Stahlhelm og Adolf Hitler · Se mer »

Adrian-hjelm

Den franske adrian-hjelmen ble opprinnelig laget i 1916 for bruk i skyttergravskrigene under første verdenskrig. Moderne reenactment-deltakere iført historisk korrekte polske og sovjetiske uniformer fra den polsk-sovjetiske krigen i 1920. De polske soldatene bærer Adrian-hjelm, de sovjetiske budjonovka-luer. Amerikansk propagandafilm fra 1943. Adrian-hjelm, på fransk casque Adrian, var en militær kamphjelm av stål som ble tatt i bruk av den franske hæren under første verdenskrig.

Ny!!: Stahlhelm og Adrian-hjelm · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Stahlhelm og Andre verdenskrig · Se mer »

Artilleri

thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.

Ny!!: Stahlhelm og Artilleri · Se mer »

Øst-Berlin

Øst-Berlin sommeren 1989 kort før murens fall Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av Brandenburger Tor Øst-Berlin er betegnelsen på den delen av Berlin som under den kalde krigen lå i den sovjetiske okkupasjonssonen og proklamert som hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR).

Ny!!: Stahlhelm og Øst-Berlin · Se mer »

Brannvesen

Brannmenn i Malaysia på brannøvelse med røykdykkingsutstyr. Brannmenn på redningsoppdrag ved trafikkulykke i Belgia. Briskeby i Oslo. J. P. Fagerback Police, Polen Brannvesen er et samfunnsorgan som skal beskytte liv og eiendom mot brann.

Ny!!: Stahlhelm og Brannvesen · Se mer »

British Army

British Army er Storbritannias hær.

Ny!!: Stahlhelm og British Army · Se mer »

Brodie-hjelm

Brodie-hjelm, også kalt brodie helmet, shrapnel helmet, tommy helmet og Helmet, steel, Mark I i Storbritannia og M1917 Helmet og doughboy helmet i USA, var en militær kamphjelm av stål som den britiske hæren tok i bruk under første verdenskrig og beholdt til etter andre verdenskrig.

Ny!!: Stahlhelm og Brodie-hjelm · Se mer »

Decal

den tyske ørnen med hakekors Decal, også kalt klistremerke, transfers eller overføringsbilde, er et stykke plastfolie, tøy eller papir med et påtrykt mønster, tekst eller bilde, for eksempel en logo som kan overføres til en annen overflate ved kontakt.

Ny!!: Stahlhelm og Decal · Se mer »

Den tyske demokratiske republikk

Den tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.

Ny!!: Stahlhelm og Den tyske demokratiske republikk · Se mer »

Det tredje rikes riksvåpen

landets nasjonalsosialistiske periode fra 1933 til 1945. Den tyske ørnen er supplert med et hakekors i en eikeløvskrans. Ørnehodet vender mot betrakterens venstre side. Deutsches Bundesarchiv romerske legioners faner med ørnefigurer, gull og rødt. Standarten har to typer tyske ørner. Deutsches Bundesarchiv Det norske nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling (NS) brukte solkorset som hovedmerke. Ørn med solkors ble brukt av NS-styret som statsvåpen på frimerker og andre offentlige trykksaker, og som merke for NS Kamporganisasjon (KO). Påvirkningen fra tyske forbilder er tydelig. Ørnen her er forøvrig også omtalt som ravn og falk. Det tredje rikes riksvåpen var nasjonalsymbolet (Hoheitszeichen) for det tredje rike, det vil si det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 til regimets fall etter andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: Stahlhelm og Det tredje rikes riksvåpen · Se mer »

Deutsche Luftwaffe

Deutsche Luftwaffe er Tysklands flyvåpen.

Ny!!: Stahlhelm og Deutsche Luftwaffe · Se mer »

Deutsches Heer

Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands.

Ny!!: Stahlhelm og Deutsches Heer · Se mer »

Fallskjermsoldat

United States Marine Corps En italiensk fallskjermsoldat fra Brigata paracadutisti «Folgore» En fallskjermsoldat er en soldat som er trent til å hoppe i fallskjerm.

Ny!!: Stahlhelm og Fallskjermsoldat · Se mer »

Fascisme

Fascisme er en form for radikal autoritær nasjonalisme som ble fremtredende i det tidlige 1900-tallets Europa.

Ny!!: Stahlhelm og Fascisme · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Stahlhelm og Første verdenskrig · Se mer »

Granat (ammunisjon)

Granater fra første verdenskrig Granat (fra latin: granatus, «som inneholder kjerner, kornet») er en metallhylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff og som vanligvis utskytes av artilleri.

Ny!!: Stahlhelm og Granat (ammunisjon) · Se mer »

Hakekors

nasjonalsosialisme. Hakekors er et likearmet kors med haker skrått eller i rett vinkel på korsarmene (卐, 卍).

Ny!!: Stahlhelm og Hakekors · Se mer »

Hæren (Finland)

Den finske hærens emblem Den finske hæren er den største av Finlands tre forsvarsgrener.

Ny!!: Stahlhelm og Hæren (Finland) · Se mer »

Heinrich Himmler

Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var Reichsführer-SS-kommandant for Schutzstaffel (SS) fra 1929 til 1945, og dermed var han blant de mektigste i det tredje rike.

Ny!!: Stahlhelm og Heinrich Himmler · Se mer »

Helsingfors

Helsingfors (finsk: Helsinki) er hovedstaden i Finland, og ligger sør i landet.

Ny!!: Stahlhelm og Helsingfors · Se mer »

Hjelm

Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles ''sallet'' på engelsk og ''schaller'' på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer. Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA. heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523. I 1943 ble det funnet en vikinghjelm på Gjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall.

Ny!!: Stahlhelm og Hjelm · Se mer »

Jernkorset

Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.

Ny!!: Stahlhelm og Jernkorset · Se mer »

Josef Dietrich

Josef «Sepp» Dietrich (født 28. mai 1892 i Hawangen i Bayern, død 21. april 1966 i Ludwigsburg i Baden-Württemberg) var en offiser i Schutzstaffel (SS) i Hitler-Tyskland.

Ny!!: Stahlhelm og Josef Dietrich · Se mer »

Kadett

Kadetter ved United States Military Academy. Kadett kommer av det franske cadet (hunkjønn cadette) som betegner den nest eldste.

Ny!!: Stahlhelm og Kadett · Se mer »

Kepi

Kong Haakon VII og kronprins Olav søker ly ved det som seinere ble kalt «Kongebjørka» i utkanten av Molde under et tysk bombeangrep på byen i april 1940. Kongen bærer kepi, den vanlige uniformslua for høyere offiserer i den norske hæren da. Kronprinsen har mykere skyggelue (skilue). Kepi er en lav eller mellomhøy, sylinderformet, stiv eller halvstiv militær skyggelue.

Ny!!: Stahlhelm og Kepi · Se mer »

Kevlar

Den kjemiske strukturen for kevlar. Kevlar er en aramidfiber som er i bruk blant annet i skuddsikre vester, hjelmer, båtseil og liknende.

Ny!!: Stahlhelm og Kevlar · Se mer »

Kokarde

Kokarde er et rundt eller ovalt merke vanligvis i form av en plate eller rosett, laget av tøy eller metall og ofte i et lands nasjonalfarger.

Ny!!: Stahlhelm og Kokarde · Se mer »

Løytnant

Løytnant (fra fransk lieutenant, 'stedfortreder', den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.

Ny!!: Stahlhelm og Løytnant · Se mer »

Militarisme

Militarisme er et begrep som kan ha flere forskjellige betydninger.

Ny!!: Stahlhelm og Militarisme · Se mer »

Nationale Volksarmee

Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» marsjerer under vaktskifte ved Neue Wache på Unter den Linden i Berlin. Den nasjonale folkearmeen (tysk: Nationale Volksarmee, NVA) var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR.

Ny!!: Stahlhelm og Nationale Volksarmee · Se mer »

Neue Wache

Inngangsportal til Neue Wache Neue Wache er en bygning ved Unter den Linden i Berlin og Tysklands sentrale minnested for krigens og voldens ofre.

Ny!!: Stahlhelm og Neue Wache · Se mer »

Pigghjelm

hvalrossbart og blank pikkelhjelm av eldre, høyere modell (offisershjelm for kyrassérer). Pigghjelm, også kalt pikkelhue og pikkelhjelm, er en type klokkeformet soldat- og politihjelm med en oppstående pigg på toppen, som først ble tatt i bruk i Preussen 1842.

Ny!!: Stahlhelm og Pigghjelm · Se mer »

Republikken Kinas historie

Republikken Kinas flagg etter 1928 Republikken Kinas historie begynner med grunnleggelsen av Republikken Kina 1. januar 1912 etter Qing-dynastiets fall i 1911.

Ny!!: Stahlhelm og Republikken Kinas historie · Se mer »

Ridderkors

Ridderkorset av Sankt Stefans orden, Ungarn Ridderkors er en betegnelse på ordenstegnet for riddergraden i ordener flere ulike land.

Ny!!: Stahlhelm og Ridderkors · Se mer »

Schutzstaffel

Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 sola, men ble omtolket i et ariosofisk runeverk fra 1902. Doble sigruner ble tatt i bruk som SS-merke 1933. Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sig-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler på 1920-tallet.

Ny!!: Stahlhelm og Schutzstaffel · Se mer »

Siegrune

germansk mystisisme, kjent som «Sig» etter Guido von Lists ''Armanen-runer''. Siegrune, sigrune (på tysk Siegrune og Sigrune) eller seiersrune er den tyske völkisch-bevegelsens navn på ϟ, et gammelt runetegn formet som en sikksakk-S eller lynkile.

Ny!!: Stahlhelm og Siegrune · Se mer »

Skyttergrav

En skyttergrav er en feltbefestning til dekning mot fiendtlig ild og til sikring av ildgivning.

Ny!!: Stahlhelm og Skyttergrav · Se mer »

Skyttergravskrig

Skyttergravskrig er en form for krigføring hvor begge parter er plassert i statiske befestninger.

Ny!!: Stahlhelm og Skyttergravskrig · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик, Unionen av sosialistiske rådsrepublikker; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Stahlhelm og Sovjetunionen · Se mer »

Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten

Reichskriegsflagge'' Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten (tysk for «Stålhjelm, frontsoldatenes forbund»), ofte forkortet Stahlhelm, var en av flere paramilitære organisasjoner som vokste fram i Weimarrepublikken etter det tyske nederlaget i første verdenskrig.

Ny!!: Stahlhelm og Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten · Se mer »

Stål

Stålbro Stålvaier Stål er en legering der jern og karbon er de primære legeringselementene.

Ny!!: Stahlhelm og Stål · Se mer »

Symbol

Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje:Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som anskueliggjør dette på en konkret måte.

Ny!!: Stahlhelm og Symbol · Se mer »

Tusby

Tusby (finsk: Tuusula) er en kommune i landskapet Nyland i Finland.

Ny!!: Stahlhelm og Tusby · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Ny!!: Stahlhelm og Tysk · Se mer »

Tysklands flagg

Forbundsrepublikken Tysklands flagg Riksdagsbygningen i Berlin med «Enhetsflagget». Dette flagget symboliserer Tysklands gjenforening og er heist dag og natt. Tysklands flagg er en vannrett delt trikolor i fargene svart over rødt over gult.

Ny!!: Stahlhelm og Tysklands flagg · Se mer »

Tysklands gjenforening

Forbundsrepublikken Tyskland og DDR Tysklands gjenforening var en nøkkelbegivenhet under avslutningen av den kalde krigen, og betegner gjenforeningen av Vest-Tyskland (med Vest-Berlin) og det tidligere DDR gjennom at DDRs territorium ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland.

Ny!!: Stahlhelm og Tysklands gjenforening · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: Stahlhelm og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Uniform

En uniform er et antrekk som er standardisert for å skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe.

Ny!!: Stahlhelm og Uniform · Se mer »

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.

Ny!!: Stahlhelm og Vest-Tyskland · Se mer »

Vinterkrigen

Vinterkrigen (finsk:, russisk) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig.

Ny!!: Stahlhelm og Vinterkrigen · Se mer »

Wehrmacht

Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til august 1946, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.

Ny!!: Stahlhelm og Wehrmacht · Se mer »

1915

1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Stahlhelm og 1915 · Se mer »

1916

1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Stahlhelm og 1916 · Se mer »

1935

1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Stahlhelm og 1935 · Se mer »

1942

1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Stahlhelm og 1942 · Se mer »

Omdirigeringer her:

M16 Stahlhelm, Stahlhelm (hjelm), Tyskerhjelm.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »