Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Statens fettdirektorat

Index Statens fettdirektorat

Statens fettdirektorat var en offentlig etat som i perioden 1918–21 førte kontroll med forsyninga av fettstoffer, bensin m.v. i Norge.

15 relasjoner: Bensin, Direktorat, Første verdenskrig, Fett, Fiskeolje, Haakon Hauan, Industriforsyningsdepartementet, Margarin, Monopol, Peter Andreas Ravn Sollied, Petroleum, Provianteringsdepartementet, Tran, 1918, 1921.

Bensin

Glasskrukke med bensin. Bensinstasjon i Japan. Bensin er et drivstoff bestående av hydrokarboner, som oftest produsert ved raffinering av råolje.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Bensin · Se mer »

Direktorat

Et direktorat er et statlig forvaltningsorgan som har myndighetsoppgaver og som har hele landet som virkefelt.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Direktorat · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Første verdenskrig · Se mer »

Fett

Fettmolekyl Margarin inneholder mye fett Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Fett · Se mer »

Fiskeolje

Fiskeolje er olje fra fet fisk.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Fiskeolje · Se mer »

Haakon Hauan

Haakon Hauan (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Haakon Hauan · Se mer »

Industriforsyningsdepartementet

Industriforsyningsdepartementet var et norsk departement som eksisterte midlertidig fra 1917 til 1920.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Industriforsyningsdepartementet · Se mer »

Margarin

Margarin Margarin er et spisefett som har sin opprinnelse som substitutt for smør.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Margarin · Se mer »

Monopol

type.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Monopol · Se mer »

Peter Andreas Ravn Sollied

Peter Andreas Ravn Sollied (1869–1955) var en norsk kjemiingeniør og genealog.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Peter Andreas Ravn Sollied · Se mer »

Petroleum

Ukontrollerte utslipp av petroleum kan føre til skade på plante- og dyreliv og er vanskelig å fjerne fra strandsonen. Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje ofte med naturgass, eller om mineralolje.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Petroleum · Se mer »

Provianteringsdepartementet

Provianteringsdepartementet var et norsk departement i perioden fra 1916 til 1922.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Provianteringsdepartementet · Se mer »

Tran

Tønsberg, 2017 Trankapsler. Tran er en olje som utvinnes av fiskelever, og som er rik på vitamin A, vitamin D og umettede fettsyrer.

Ny!!: Statens fettdirektorat og Tran · Se mer »

1918

1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Statens fettdirektorat og 1918 · Se mer »

1921

1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.

Ny!!: Statens fettdirektorat og 1921 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Fettdirektoratet, Fettdirektør.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »