Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Statsløshet

Index Statsløshet

Den kjente fysikeren Lise Meitner var statsløs flyktning i Sverige etter sin flukt fra Tyskland i 1938, her ved et besøk i USA etter andre verdenskrig Statsløshet er det forhold at en person har mistet eller blitt fratatt sitt statsborgerskap uten å ha fått et nytt.

10 relasjoner: Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Borgerskap, Første verdenskrig, FNs høykommissær for flyktninger, Holocaust i Norge, Menneske, Statsborgerskap, Tysk, Tyskland.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (født 20. april 1889 i Braunau am Inn i Østerrike, død 30. april 1945 i Berlin i Tyskland) var en politiker som fra 1921 var «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike.

Ny!!: Statsløshet og Adolf Hitler · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Statsløshet og Andre verdenskrig · Se mer »

Borgerskap

Karikatur på det pene borgerskap i København, omkring 1890 Borgerskap, også bursjoasi, som begrep brukes som betegnelse på den velstående, eiendomsbesittende, men ikke-adelige mellomklassen og etter hvert overklassen i det kapitalistiske samfunnet.

Ny!!: Statsløshet og Borgerskap · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Statsløshet og Første verdenskrig · Se mer »

FNs høykommissær for flyktninger

En hjelpeforsyning fra UNHCR FNs høykommissær for flyktninger (engelsk: United Nations High Commissioner for Refugees, formelt Office of the United Nations High Commissioner for Refugees, forkortet UNHCR) er en stilling og et program innenfor FN-systemet med hovedkvarter i Genève i Sveits, og har som formål å beskytte og støtte flyktninger.

Ny!!: Statsløshet og FNs høykommissær for flyktninger · Se mer »

Holocaust i Norge

Michel Zacharz Holocaust i Norge var folkemordet på norske jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig.

Ny!!: Statsløshet og Holocaust i Norge · Se mer »

Menneske

* ? H. s. denisova.

Ny!!: Statsløshet og Menneske · Se mer »

Statsborgerskap

Albert Einstein får amerikansk statsborgerskap i 1940 naturalisert statsborger av Canada En familie viser frem statsborgerbrev som beviser at de har fått australsk statsborgerskap Blivende statsborgere avlegger ed under en naturaliseringsseremoni i USA Statsborgerskap kan – som i Europarådkonvensjonen av 1997 – defineres som det rettslige båndet mellom en person og en stat og består av både plikter og rettigheter.

Ny!!: Statsløshet og Statsborgerskap · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Ny!!: Statsløshet og Tysk · Se mer »

Tyskland

Tyskland (tysk: Deutschland), offisielt Forbundsrepublikken Tyskland (tysk: Bundesrepublik Deutschland), er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Statsløshet og Tyskland · Se mer »

Omdirigeringer her:

Statløshet, Statsløs, Statsløse.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »