Raskere tilgang enn browser!
109 relasjoner: Aleksander den store, Ambassade, Amerika, Antikkens Hellas, Athen, Autoritet, Émile Durkheim, Befolkning, Byråkrati, Charles Tilly, De forente nasjoner, Delstat, Demokrati, Den katolske kirke, Den romerske republikk, Det romerske kongedømme, Det romerske senatet, Det westfalske systemet, Diktatur, Diplomati, Direkte demokrati, Domstol, Egeerhavet, Egypt, Enevelde, England, Etnisitet, Europa, Føderasjon, Føydalisme, Folkerett, Folkesuverenitetsprinsippet, Frankrike, Freden i Westfalen, Fyrsten, Globalisering, Hammurabi, Huang He, Huset Bourbon, Huset Habsburg, Huset Tudor, Idealtype, Imperialisme, Institusjon, Internasjonale studier, Jean-Jacques Rousseau, John Locke, Jorden, Kapital, Kapitalisme, ..., Karl Marx, Karl Wittfogel, Kina, Klasse (sosiologi), Krig, Liste over ikke-anerkjente stater, Liste over stater, Lov (jus), Max Weber, Merkantilisme, Mesopotamia, Middelalderen, Militærvesen, Monarki, Nasjon, Nasjonalisme, Nasjonalstat, Niccolò Machiavelli, Nomade, Oldtiden, Opplysningstiden, Polis, Politi, Politikk, Politisk sosiologi, Republikken Kina (Taiwan), Robert Nozick, Romerretten, Romerriket, Samfunn, Sedvanerett, Spania, Statsforvaltning, Statsløshet, Statssjef, Styreform, Styresmakt, Suverenitet, Synonym, Terra nullius, Territorium, Thomas Hobbes, Tredveårskrigen, Tyskland, Uavhengighet, USA, Vasallstat, Vere Gordon Childe, Vest-Europa, Vesten, Vestromerriket, 15. århundre, 1532, 1648, 17. århundre, 18. århundre, 19. århundre, 20. århundre, 6. århundre. Utvid indeks (59 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Stat og Aleksander den store · Se mer »
Ambassade
Norges ambassade i Berlin er en del av komplekset De nordiske ambassader i Berlin Sør-Koreas ambassade i Sverige ligger i Diplomatstaden i Stockholm Skilt som markerer Tysklands ambassade i Reykjavík høykommisjoner, tilsvarende ambassader, hos hverandre Ambassade er et lands offisielle representasjon i en fremmed stat, vanligvis ledet av en ambassadør eller chargé d'affaires ad interim og lokalisert i vertslandets hovedstad.
Ny!!: Stat og Ambassade · Se mer »
Amerika
Amerika Kart over Amerika Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.
Ny!!: Stat og Amerika · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Stat og Antikkens Hellas · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Stat og Athen · Se mer »
Autoritet
Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.
Ny!!: Stat og Autoritet · Se mer »
Émile Durkheim
David Émile Durkheim (født 15. april 1858, død 15. november 1917) var en fransk vitenskapsmann, kjent som en av grunnleggerne av sosiologien.
Ny!!: Stat og Émile Durkheim · Se mer »
Befolkning
En befolkning er en mengde mennesker, eller organismer av en særskilt art, innen et spesielt avgrenset område og/eller en sosialt eller etnisk definert gruppe.
Ny!!: Stat og Befolkning · Se mer »
Byråkrati
Max Weber (høyre) er byråkratiforskningens grunnlegger, og Franz Kafka (venstre) er en av de skjønnlitterære forfattere som har skapt dystopiske skildringer av byråkrati. (collage: CC Harald Groven) Byråkrati (av fransk bureau «kontor» og gresk -κρατία kratía «styre») er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte («byråkrater») er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket.
Ny!!: Stat og Byråkrati · Se mer »
Charles Tilly
Charles Tilly (født 20. mai 1929 nær Chicago, død 29. april 2008 i The Bronx, New York) var en amerikansk sosiolog og statsviter.
Ny!!: Stat og Charles Tilly · Se mer »
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Ny!!: Stat og De forente nasjoner · Se mer »
Delstat
Delstat er en enkeltstat innenfor en forbundsstat som i USA eller en semi-autonom stat som tilhører en føderasjon.
Ny!!: Stat og Delstat · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Stat og Demokrati · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Stat og Den katolske kirke · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Stat og Den romerske republikk · Se mer »
Det romerske kongedømme
Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.
Ny!!: Stat og Det romerske kongedømme · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Stat og Det romerske senatet · Se mer »
Det westfalske systemet
type.
Ny!!: Stat og Det westfalske systemet · Se mer »
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Ny!!: Stat og Diktatur · Se mer »
Diplomati
Bilateralt stammer fra ordningen med at herskere sender representanter, diplomater, til hverandre. Her ses den franske ambassadør Charles Gravier, greve av Vergennes, i osmansk drakt. Han ble sendemann til Det osmanske rike i 1755. Maleria av Antoine de Favray fra 1766, nå i Pera-museet i Istanbul Steve Cadman Diplomati er det system som er utviklet for å ivareta den formelle kontakten mellom stater.
Ny!!: Stat og Diplomati · Se mer »
Direkte demokrati
Direkte demokrati er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett.
Ny!!: Stat og Direkte demokrati · Se mer »
Domstol
Høyesterettsbygningen i Washington, D.C. Fra krigsforbryterdomstolen i Nürnberg («Nürnberg-prosessen») 1945-1946. Hermann Göring, Rudolf Hess, Joachim von Ribbentrop, og Wilhelm Keitel fra venstre på første rad, i annen rad fra venstre: Karl Dönitz, Erich Raeder, Baldur von Schirach, Fritz Sauckel Alta tingrett. En domstol er et organ for løsning og avgjørelse av konflikter.
Ny!!: Stat og Domstol · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Stat og Egeerhavet · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Stat og Egypt · Se mer »
Enevelde
Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.
Ny!!: Stat og Enevelde · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Stat og England · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Stat og Etnisitet · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Stat og Europa · Se mer »
Føderasjon
Kartskisse over føderale stater (i grønt) og enhetsstater (i blått) En føderasjon (også kalt en føderalstat eller en forbundsstat) er en stat bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning.
Ny!!: Stat og Føderasjon · Se mer »
Føydalisme
Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ny!!: Stat og Føydalisme · Se mer »
Folkerett
Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.
Ny!!: Stat og Folkerett · Se mer »
Folkesuverenitetsprinsippet
Den sveitsiske filosofen Jean-Jacques Rousseau formulerte prinsippet i sin endelige form i boken ''Samfunnspakten''. Folkesuverenitetsprinsippet (folkesuverenitet) er en politisk læresetning som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv.
Ny!!: Stat og Folkesuverenitetsprinsippet · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Stat og Frankrike · Se mer »
Freden i Westfalen
Ratifiseringen av Fredsavtalen i Münster (Gerard ter Borch, Münster, 1648) Forenklet kart over landegrenser i Europa ved freden i Westfalen Freden i Westfalen omfatter to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden).
Ny!!: Stat og Freden i Westfalen · Se mer »
Fyrsten
Fyrsten (Il Principe) er en bok skrevet av Niccolò Machiavelli (1469–1527), som levde i den norditalienske bystaten Firenze under renessansen.
Ny!!: Stat og Fyrsten · Se mer »
Globalisering
Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi.
Ny!!: Stat og Globalisering · Se mer »
Hammurabi
Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr.
Ny!!: Stat og Hammurabi · Se mer »
Huang He
Huang He, Huangelven, Huangelva, Guleelva, Guleelven, Den gule elv eller Den gule flod (Hanzi 黄河, pinyin: Huáng Hé, Wade-Giles Hwang-ho, noen ganger kalt Zhou Liu) er med sine 5 464 km Kinas nest lengste elv etter den sentralkinesiske floden Cháng Jiāng (Yangze).
Ny!!: Stat og Huang He · Se mer »
Huset Bourbon
Huset Bourbon er en europeisk kongeætt av fransk opprinnelse, en gren av huset Capet.
Ny!!: Stat og Huset Bourbon · Se mer »
Huset Habsburg
Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.
Ny!!: Stat og Huset Habsburg · Se mer »
Huset Tudor
Lancasters røde rose Huset Tudor var et kongehus av walisisk og engelsk opphav, med monarker som regjerte over England i 118 år fra 1485 til 1603, da det ble etterfulgt av huset Stuart.
Ny!!: Stat og Huset Tudor · Se mer »
Idealtype
Idealtype er innen samfunnsvitenskapen en begrepsmessig rendyrkning og logisk understrekning av trekk ved et fenomen som gir det dets karakteristika.
Ny!!: Stat og Idealtype · Se mer »
Imperialisme
Cecil Rhodes blir ofte brukt som eksempel på nyere vestlig imperialisme. Rhodes hadde store visjoner om engelsk herredømme i Afrika og hans kongstanke var å få bygget en jernbane gjennom hele Afrika fra sør til nord, Cape Town til Kairo Imperialisme er en stats bestrebelse for å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser.
Ny!!: Stat og Imperialisme · Se mer »
Institusjon
Institusjon har litt forskjellige betydninger på norsk.
Ny!!: Stat og Institusjon · Se mer »
Internasjonale studier
sitat.
Ny!!: Stat og Internasjonale studier · Se mer »
Jean-Jacques Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike.
Ny!!: Stat og Jean-Jacques Rousseau · Se mer »
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
Ny!!: Stat og John Locke · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Stat og Jorden · Se mer »
Kapital
Kapital er et økonomisk begrep som kan ha flere betydninger.
Ny!!: Stat og Kapital · Se mer »
Kapitalisme
Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.
Ny!!: Stat og Kapitalisme · Se mer »
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Ny!!: Stat og Karl Marx · Se mer »
Karl Wittfogel
Karl August Wittfogel (født 6. september 1896 i Woltersdorf i Niedersachsen, død 25. mai 1988 i New York City) var en tysk-amerikansk forfatter, historiker og sinolog.
Ny!!: Stat og Karl Wittfogel · Se mer »
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Ny!!: Stat og Kina · Se mer »
Klasse (sosiologi)
industriarbeidere nederst. Klasse eller samfunnsklasse brukes om sosial lagdeling og hierarkiske forskjeller mellom individer eller grupper i samfunn og kulturer.
Ny!!: Stat og Klasse (sosiologi) · Se mer »
Krig
Harold W. Clover / National Archives and Records Administration Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.
Ny!!: Stat og Krig · Se mer »
Liste over ikke-anerkjente stater
Kategori:Politiske lister Kategori:Geografiske lister.
Ny!!: Stat og Liste over ikke-anerkjente stater · Se mer »
Liste over stater
Dette er en liste over stater per september 2012, det vil si selvstendige politiske enheter i det internasjonale systemet som oppfyller Montevideo-konvensjonen og er anerkjent av minst én annen stat.
Ny!!: Stat og Liste over stater · Se mer »
Lov (jus)
Lov er innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell, skrevet lov, det vil si en tekst som er gitt lovskraft av et rettssystems lovgiver.
Ny!!: Stat og Lov (jus) · Se mer »
Max Weber
Maximilian Carl Emil Weber (uttales) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog.
Ny!!: Stat og Max Weber · Se mer »
Merkantilisme
Maleri av en fransk havn, fra 1638, i merkantilismens glanstid Merkantilismen er en betegnelse gitt i ettertid for å beskrive den dominerende økonomiske politikken som ble ført av de fleste europeiske stater i hundreårene (fra 1500-tallet til 1700-tallet) forut for gjennombruddet for økonomisk liberalisme.
Ny!!: Stat og Merkantilisme · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Stat og Mesopotamia · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Stat og Middelalderen · Se mer »
Militærvesen
Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.
Ny!!: Stat og Militærvesen · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Stat og Monarki · Se mer »
Nasjon
Nasjon (av latin natio.
Ny!!: Stat og Nasjon · Se mer »
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Ny!!: Stat og Nasjonalisme · Se mer »
Nasjonalstat
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon.
Ny!!: Stat og Nasjonalstat · Se mer »
Niccolò Machiavelli
Niccolò di Bernardo dei Machiavelli (født 3. mai 1469 i Firenze, død 21. juni 1527 samme sted) var en italiensk forfatter, statsmann, diplomat og filosof.
Ny!!: Stat og Niccolò Machiavelli · Se mer »
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Ny!!: Stat og Nomade · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Stat og Oldtiden · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Stat og Opplysningstiden · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Stat og Polis · Se mer »
Politi
Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet.
Ny!!: Stat og Politi · Se mer »
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Ny!!: Stat og Politikk · Se mer »
Politisk sosiologi
Politisk sosiologi er en retning innen sosiologi og statsvitenskap som beskjeftiger seg med forhold som individenes politiske atferd, de sosiale strukturenes politiske betydning, samt de politiske institusjonenes rolle og funksjon.
Ny!!: Stat og Politisk sosiologi · Se mer »
Republikken Kina (Taiwan)
Taiwan, offisielt Republikken Kina, er et land i Øst-Asia som grenser mot Kina i nordvest, Japan i nordøst, og Filippinene i sør.
Ny!!: Stat og Republikken Kina (Taiwan) · Se mer »
Robert Nozick
Robert Nozick (født 16. november 1938, død 23. januar 2002) var en amerikansk filosof.
Ny!!: Stat og Robert Nozick · Se mer »
Romerretten
Romerrett (latin: ius romanum) er betegnelsen for et av de viktigste vestlige rettssystemer.
Ny!!: Stat og Romerretten · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Stat og Romerriket · Se mer »
Samfunn
Unge mennesker i Oslo som samhandler innenfor et kulturelt mangfoldig samfunn. BCC Media Samfunn (norrønt: samfundr, «sammenkomst»), Bokmålsordboka er et begrep som i henhold til sammenhengen har flere betydninger: folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende); (folket i) bygd, kommune, by, og tettsted; gruppe av folk med felles tro, meninger, formål og lignende (som trossamfunn, kirkesamfunn); og forening (som idrettsforening, studentsamfunn, militære samfunn).
Ny!!: Stat og Samfunn · Se mer »
Sedvanerett
Sedvanerett er et juridisk begrep for rettsregler som har blitt dannet ved at et bestemt handlingsmønster, opptreden eller en oppfattelse av rettigheter og plikter har blitt fulgt over lang tid og blitt rettslig forpliktende for rettssubjektene.
Ny!!: Stat og Sedvanerett · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Stat og Spania · Se mer »
Statsforvaltning
Statsforvaltning eller statsadministrasjon er en stats indre styre, administrasjonen av staten og samfunnet.
Ny!!: Stat og Statsforvaltning · Se mer »
Statsløshet
Den kjente fysikeren Lise Meitner var statsløs flyktning i Sverige etter sin flukt fra Tyskland i 1938. Hun ble svensk borger i 1949.Sime, R. L. (1996). ''Lise Meitner: A life in physics'' (Vol. 11). Univ of California Press. Foto fra et besøk i USA etter andre verdenskrig. Statsløshet er det forhold at en person ikke er borger av noen stat for eksempel ved at vedkommende har mistet eller blitt fratatt sitt statsborgerskap uten å ha fått et nytt.
Ny!!: Stat og Statsløshet · Se mer »
Statssjef
Presidentene Luiz Inácio Lula da Silva (Brasil) og Pratibha Patil (India). Brasils president er både statsoverhode og regjeringssjef, mens Indias president stort sett har seremonielle oppgaver. Statssjef eller statsoverhode er den øverste lederen i og som offisielt legemliggjør en suveren stat.
Ny!!: Stat og Statssjef · Se mer »
Styreform
Styreform er måten en styresmakt, for eksempel en stat eller kommune, styres på.
Ny!!: Stat og Styreform · Se mer »
Styresmakt
En styresmakt/myndighet er en organisasjon som har myndighet til å vedta og håndheve lover for et gitt territorium, samt å treffe andre kollektive avgjørelser som angår territoriets innbyggere.
Ny!!: Stat og Styresmakt · Se mer »
Suverenitet
Leviathan'', som forestiller en hersker, sammensatt av mange mennesker Suverenitet er en eksklusiv rett til å styre over en geografisk region.
Ny!!: Stat og Suverenitet · Se mer »
Synonym
Et synonym er et ord som har samme eller liknende betydning som et annet ord.
Ny!!: Stat og Synonym · Se mer »
Terra nullius
Terra nullius er et latinsk uttrykk fra romerretten og betyr «land som ikke tilhører noen».
Ny!!: Stat og Terra nullius · Se mer »
Territorium
Territorium kommer av det latinske uttrykket terra og betyr jord, i betydningen et begrenset landområde eller et rike (i betydningen en suveren stat eller det området (land og sjø) som en stat har jurisdiksjon over, også kalt et statsområde), for eksempel de tre rikene Norge, Sverige og Danmark.
Ny!!: Stat og Territorium · Se mer »
Thomas Hobbes
Thomas Hobbes (født 5. april 1588 Westport – senere en del av Malmesbury – i Wiltshire i England, død 4. desember 1679 på Hardwick Hall i DerbyshireFredriksson (1994), s.48) var en engelsk filosof.
Ny!!: Stat og Thomas Hobbes · Se mer »
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Ny!!: Stat og Tredveårskrigen · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Stat og Tyskland · Se mer »
Uavhengighet
Uavhengighet betyr selvstendighet; selververving, og kan benyttes om fysiske og juridiske personer.
Ny!!: Stat og Uavhengighet · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Stat og USA · Se mer »
Vasallstat
En vasallstat, eller en satellittstat, er et område som forvaltes, eller som i det minste er politisk dominert av en annen stat.
Ny!!: Stat og Vasallstat · Se mer »
Vere Gordon Childe
Vere Gordon Childe (født 14. april 1892 i Sydney, Australia, død 19. oktober 1957 i Greater Blue Mountains i New South Wales, Australia), var en australsk arkeolog, mest kjent for utgravningen av en unik neolittisk boplass ved Skara Brae på Orknøyene, Skottland.
Ny!!: Stat og Vere Gordon Childe · Se mer »
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Ny!!: Stat og Vest-Europa · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Stat og Vesten · Se mer »
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Ny!!: Stat og Vestromerriket · Se mer »
15. århundre
oppdagelser i øst og vest.
Ny!!: Stat og 15. århundre · Se mer »
1532
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Stat og 1532 · Se mer »
1648
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Stat og 1648 · Se mer »
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
Ny!!: Stat og 17. århundre · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Stat og 18. århundre · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Stat og 19. århundre · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Stat og 20. århundre · Se mer »
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
Ny!!: Stat og 6. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Statlig, Statsmakt, Statsmakten.
