Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Aleksandar I av Jugoslavia, Đakovo, Østerrike, Østerrike-Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Det kroatiske bondeparti, Det russiske keiserdømmet, Diktatur, Første verdenskrig, Grotteklosteret, Huset Karađorđević, Ivo Andrić, Josip Juraj Strossmayer, Jugoslavia, Karlovac, Kommunisme, Kroatia, Kyiv, Montenegro, Nikola Pašić, Nord-Makedonia, Praha, Puniša Račić, Revolver, Selvstyrt område, Serbere, Serbia, Sisak, Slovenia, Sovjetunionen, Storbritannia, Ustasja, Zagreb, 11. mai, 1871, 1928, 8. august.
Aleksandar I av Jugoslavia
Kong Aleksandar I av Jugoslavia (serbisk: Kralj Aleksandar I Karađorđević, Краљ Александар I Карађорђевић; født i Cetinje i Montenegro, død 9. oktober 1934 i Marseille i Frankrike) var den første kongen av Kongeriket Jugoslavia.
Ny!!: Stjepan Radić og Aleksandar I av Jugoslavia · Se mer »
Đakovo
Katedralen i Đakovo Đakovo er en by i det østlige Kroatia, med et innbyggertall (pr. 2007) på ca.
Ny!!: Stjepan Radić og Đakovo · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Stjepan Radić og Østerrike · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Stjepan Radić og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Ny!!: Stjepan Radić og Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Det kroatiske bondeparti
Det kroatiske bondeparti (kroatisk: Hrvatska seljačka stranka, forkortet HSS) er et konservativt politisk parti i Kroatia.
Ny!!: Stjepan Radić og Det kroatiske bondeparti · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Stjepan Radić og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Ny!!: Stjepan Radić og Diktatur · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Stjepan Radić og Første verdenskrig · Se mer »
Grotteklosteret
Grotteklosteret (Petsjerskaja Lavra) er et historisk kloster i Ukrainas hovedstad Kyiv.
Ny!!: Stjepan Radić og Grotteklosteret · Se mer »
Huset Karađorđević
Huset Karađorđević (serbisk: Карађорђевићи; latinsk: Karadjordjevići) (alternativ stavemåte: Huset Karageorgević) er det serbiske dynastiet som hersket over Serbia og Jugoslavia i flere perioder.
Ny!!: Stjepan Radić og Huset Karađorđević · Se mer »
Ivo Andrić
Ivo Andrić (kyrilliske bokstaver: Иво Андрић) (født 9. oktober 1892 i Dolac nær Travnik i Bosnia, den gang del av Østerrike-Ungarn, død 13. mars 1975 i Beograd) var en jugoslavisk forfatter, diplomat og politiker.
Ny!!: Stjepan Radić og Ivo Andrić · Se mer »
Josip Juraj Strossmayer
Josip Juraj Strossmayer (født 4. februar 1815 i Osijek, død 8. mai 1905 i Đakovo) var en kroatisk katolsk biskop, teolog, velgjører, kroatisk politiker i Østerrike-Ungarn og forfatter.
Ny!!: Stjepan Radić og Josip Juraj Strossmayer · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Stjepan Radić og Jugoslavia · Se mer »
Karlovac
Karlovacs bymuseum. Karlovac (tysk: Karlstadt, ungarsk: Károlyváros) er en by i Kroatia.
Ny!!: Stjepan Radić og Karlovac · Se mer »
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Ny!!: Stjepan Radić og Kommunisme · Se mer »
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Ny!!: Stjepan Radić og Kroatia · Se mer »
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Ny!!: Stjepan Radić og Kyiv · Se mer »
Montenegro
Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.
Ny!!: Stjepan Radić og Montenegro · Se mer »
Nikola Pašić
Nikola Pašić (serbisk: Никола Паши; født 18. desember 1846 i Zaječar i Det osmanske rike, død 10. desember 1926 i Beograd i Kongeriket Jugoslavia) var en serbisk statsminister som kontrollerte Serbia fra 1903 til sin død i 1926.
Ny!!: Stjepan Radić og Nikola Pašić · Se mer »
Nord-Makedonia
Nord-Makedonia, offisielt Republikken Nord-Makedonia, er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa.
Ny!!: Stjepan Radić og Nord-Makedonia · Se mer »
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Ny!!: Stjepan Radić og Praha · Se mer »
Puniša Račić
Puniša Račić (serbisk:Пуниша Рачић, født 12. juli 1886 i Slatina ved Andrijevica i Montenegro; død 16. oktober 1944 i Beograd i Serbia) var en etnisk serbisk nasjonalist og politiker, født i Montenegro.
Ny!!: Stjepan Radić og Puniša Račić · Se mer »
Revolver
Norske betegnelser på delene av en revolver En revolver, noen ganger kalt seksløper, er et etthåndsvåpen.
Ny!!: Stjepan Radić og Revolver · Se mer »
Selvstyrt område
Kart over land som har områder med autonom status. Et selvstyrt område (autonom region) er en region som har en viss uavhengig status, og som ofte har en annen etnisk sammensetning enn resten av landet.
Ny!!: Stjepan Radić og Selvstyrt område · Se mer »
Serbere
Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska.
Ny!!: Stjepan Radić og Serbere · Se mer »
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Ny!!: Stjepan Radić og Serbia · Se mer »
Sisak
Sisak (historisk tysk: Sissek, ungarsk: Sziszek, latin: Siscia, italiensk: Sisek) er en by på ca.
Ny!!: Stjepan Radić og Sisak · Se mer »
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Ny!!: Stjepan Radić og Slovenia · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Stjepan Radić og Sovjetunionen · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Stjepan Radić og Storbritannia · Se mer »
Ustasja
konsentrasjonsleiren Jasenovac Ustasja er en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister.
Ny!!: Stjepan Radić og Ustasja · Se mer »
Zagreb
Zagreb nasjonalteater Zagreb er hovedstad og største by i Kroatia.
Ny!!: Stjepan Radić og Zagreb · Se mer »
11. mai
11.
Ny!!: Stjepan Radić og 11. mai · Se mer »
1871
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Stjepan Radić og 1871 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Stjepan Radić og 1928 · Se mer »
8. august
8.
Ny!!: Stjepan Radić og 8. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
Stjepan Radić (død 8. august 1928), Stjepan Radić (født 11. mai 1871).
