Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Stjerne

Index Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

316 relasjoner: AB Doradus, Absolutt størrelsesklasse, Absorpsjon (andre betydninger), Abu Rayhan Biruni, Achernar, Aldebaran, Alfa Camelopardalis, Alfa Centauri, Alfapartikkel, Algol (stjerne), Alkaid, Altair, Annie Jump Cannon, Antares, Antikkens Hellas, Arabisk, Archeshopen, Arcturus, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, Asterisme, Astrologi, Astronom, Astronomisk enhet, Astronomisk navigasjon, Astronomisk spektroskopi, Atmosfære, Atomkjerne, Babylon, Babylonia, Bane, Barnards stjerne, Bayer-betegnelse, Bølgelengde, Bellatrix, Beryllium, Betahenfall, Betelgeuse, Big Bang, Bindningsenergi, Blå etterslenger, Bok-kule, Brun dverg, Buesekund, Canopus, Capella, Castor, CGS-systemet, CNO-syklusen, Degenerert materie, Den internasjonale astronomiske union, ..., Den lille magellanske skyen, Den store magellanske skyen, Deneb, Det observerbare universet, Deuterium, Dobbeltstjerne, Dopplereffekt, Drivmoment, Drivstoff, Dubhe, Dvergstjerne, Dynamoteori, Dyrekretsen, Eddington-luminositet, Effektiv temperatur, Egenbevegelse, Egypt, Eirik Newth, Ejnar Hertzsprung, Ekliptikken, Eksoplanet, Eksoterm reaksjon, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elektronvolt, Endoterm reaksjon, Energi, Engelsk, Erg, Eta Carinae, Fargeindeks, Fiksstjerne, Flamsteedbetegnelse, Fomalhaut, Forbrenning, Fotografi, Foton, Fotosfære, Galakse, Galaktisk halo, Gammastråling, Gasskjempe, Giordano Bruno, Gliese 892, Gravitasjonell mikrolinsing, Gravitasjonskollaps, Gresk mytologi, Grunnstoff, H II-region, Hadar, HE 1523–0901, HE0107–5240, Heliosfæren, Helium, Helium-3, Heliumfusjon, Henry Norris Russell, Herbig-Ae/Be-stjerne, Herbig-Haro-objekt, Hertzsprung-Russell-diagram, Himmellegeme, Hipparkhos (astronom), Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydrogen, Hydrogenforbrenning, Hydrostatisk likevekt, Hyperkjempe, Interferometri, International Star Registry, Interstellar materie, Ion, Ionisering, IR, Isaac Newton, Isotop, Jeans' ustabilitet, Jern, Johann Bayer, Johannes Hevelius, John Flamsteed, Jomfruen, Jorden, Jordens atmosfære, Joseph von Fraunhofer, Jupiter, Jupitermasse, Karbon, Karl Schwarzschild, Katalysator, Kefeide, Kelvin, Kilogram, Kinesisk astronomi, Kinetisk energi, Kinetisk teori, Kjemi, Kjempestjerne, Kjernefysikk, Kjernefysisk fusjon, Knut Jørgen Røed Ødegaard, Kompakt objekt, Konsentrasjon (kjemi), Konveksjon, Konveksjonssone, Korona, Koronaloop, Koronamasseutbrudd, Krabbetåken, Krom, Kromosfæren, Kulehop, Kvadratrot, Kvantemekanikk, Latin, LBV 1806-20, Litium, Liv, Logaritmisk skala, Luminositet, Luxor, Luyten 726-B, Lys, Lysår, Lysforurensning, Magnetfelt, Mars (planet), Masse, Masseenergiloven, Maunder minimum, Månen, Melkeveien, Merkur, Metall, Metallisitet, Meter, Miravariabel, Mizar, Molekyl, Molekylsky, My Leonis, Mytologi, NASA, Nature, Nøytrino, Nøytron, Nøytronstjerne, Neon, Neonforbrenning, Neptun (planet), NGC 602, Nordstjernen, Nova (stjerne), Okkultasjon, Oksygen, Oksygenforbrenning, Oldtidens Egypt, Olympos, Opasitet, Orion (stjernebilde), Oriontåken, Parallakse, Parsec, Partikkel, Partikkelstråling, Pål Brekke, Pietro Angelo Secchi, Planet, Planetarisk tåke, Planetesimal, Planetsystem, Plasma, Populasjon (astronomi), Positron, Procyon, Promille, Proton, Proton-protonkjeden, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Proxima Centauri, PSR B1257+12, Pulsar, R Doradus, Radialhastighet, Rød dverg, Rød kjempe, Rødforskyvning, Regulus, Rektascensjon, Religion, Rigel, Romerriket, Romersk mytologi, Ruben Eliassen, Saturn, Scintillasjon, SI-systemet, Silisium, Silisiumforbrenning, Sirius, Sjeldne jordarter, Skytten, Solen, Solfakkel, Solflekk, Solformørkelse, Solluminositet, Solmasse, Solradius, Solstorm, Solsystemet, Solvind, Sort dverg, Sort hull, Spektralklasse, Spektrallinje, Spektroskopi, Spica, Spikul, Starburstgalakse, Stjerneatmosfære, Stjernebetegnelse, Stjernebilde, Stjernehop, Stjernekart, Stjernekinematikk, Stjernenukleosyntese, Stjernetåke, Stjernevind, Store halvakse, Stråling, Strålingssone, Supernova, Supernovanukleosyntese, Svart legeme, Svovel, T Tauri-stjerne, Teleskop, Tetthet, Tid, Tilsynelatende størrelsesklasse, Trilliard, Trippel-alfaprosess, Turbulens, Tyngdekraft, Tyren, Universet, Uranus, UV, UY Scuti, Vakuumkammer, Vega (stjerne), Venus, Vinkeldiameter, VY Canis Majoris, Watt, William Herschel, Wolf-Rayet-stjerne, Ytre rom, Zeeman-Doppler-metoden, 14 Herculis, 51 Pegasi. Utvid indeks (266 mer) »

AB Doradus

AB Doradus er et trinært stjernesystem i stjernebildet Gullfisken som befinner seg i et stadie før hovedserien.

Ny!!: Stjerne og AB Doradus · Se mer »

Absolutt størrelsesklasse

Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.

Ny!!: Stjerne og Absolutt størrelsesklasse · Se mer »

Absorpsjon (andre betydninger)

Absorpsjon kan vise til.

Ny!!: Stjerne og Absorpsjon (andre betydninger) · Se mer »

Abu Rayhan Biruni

Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 15. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).

Ny!!: Stjerne og Abu Rayhan Biruni · Se mer »

Achernar

Achernar, også kalt Achenar, er den klareste stjernen i stjernebildet Floden (Eridanus på latin) på den sørlige himmelhvelvingen.

Ny!!: Stjerne og Achernar · Se mer »

Aldebaran

Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.

Ny!!: Stjerne og Aldebaran · Se mer »

Alfa Camelopardalis

Alfa Camelopardalis (α Cam / α Camelopardalis) er en blå superkjempe i stjernebildet Sjiraffen.

Ny!!: Stjerne og Alfa Camelopardalis · Se mer »

Alfa Centauri

Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner.

Ny!!: Stjerne og Alfa Centauri · Se mer »

Alfapartikkel

En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.

Ny!!: Stjerne og Alfapartikkel · Se mer »

Algol (stjerne)

Algol (β Persei / β Per) er en dobbeltstjerne i stjernebildet Persevs.

Ny!!: Stjerne og Algol (stjerne) · Se mer »

Alkaid

Alkaid (η UMa / η Ursae Majoris / Eta Ursae Majoris) er en stjerne i stjernebildet Store bjørn.

Ny!!: Stjerne og Alkaid · Se mer »

Altair

Altair Altair (eller Atair) er den lyseste stjernen i stjernebildet Ørnen.

Ny!!: Stjerne og Altair · Se mer »

Annie Jump Cannon

Annie Jump Cannon (født 11. desember 1863 i Dover, Delaware, død 13. april 1941 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk astronom som arbeidet med å klassifisere stjernenes spektrum.

Ny!!: Stjerne og Annie Jump Cannon · Se mer »

Antares

Antares (α Scorpii / Alpha Scorpii) er en stjerne i stjernebildet Skorpionen.

Ny!!: Stjerne og Antares · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Stjerne og Antikkens Hellas · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Stjerne og Arabisk · Se mer »

Archeshopen

Archeshopen er den tetteste kjente stjernehopen i Melkeveien og ligger rundt 100 lysår unna sentrum av vår galakse i stjernebildet Skytten.

Ny!!: Stjerne og Archeshopen · Se mer »

Arcturus

Arcturus er den klareste stjernen i stjernebildet bjørnevokteren.

Ny!!: Stjerne og Arcturus · Se mer »

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon

Aschehougs konversasjonsleksikon var det viktigste grunnlaget da Store norske leksikon kom ut første gang i 1978. Gyldendals konversasjonsleksikon var det mer folkelige alternativet til Aschehougs leksikon, og inngikk også i fusjonen i 1978 Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon (kort Store norske leksikon, forkortet SNL) var en generell encyklopedi som oppstod i 1978, da forlagene Aschehoug og Gyldendal slo sin leksikonvirksomhet sammen.

Ny!!: Stjerne og Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon · Se mer »

Asterisme

Brocchis stjernehop, også kjent som Kapphengeren, er en iøynefallende asterisme som enkelt kan ses i en kikkert i stjernebildet Reven. En asterisme er innen astronomien et mønster av stjerner sett på stjernehimmelen, men som ikke er en del av et offisielt stjernebilde.

Ny!!: Stjerne og Asterisme · Se mer »

Astrologi

Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.

Ny!!: Stjerne og Astrologi · Se mer »

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Ny!!: Stjerne og Astronom · Se mer »

Astronomisk enhet

En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.

Ny!!: Stjerne og Astronomisk enhet · Se mer »

Astronomisk navigasjon

Oktant (forløper for sekstanten) og loggbok fra fregatten Grand Turk Skjematisk fremstilling av en astronomisk observasjon Astronomisk navigasjon eller stjernenavigasjon, er en teknikk der en benytter solen, månen, planetene eller de 57 stjernene som er oppgitt i en astronomisk almanakk til å bestemme sin posisjon på havet, i ørkenen, på Grønlandsisen eller andre steder uten egnede landemerker til hjelp ved navigasjonen.

Ny!!: Stjerne og Astronomisk navigasjon · Se mer »

Astronomisk spektroskopi

Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi.

Ny!!: Stjerne og Astronomisk spektroskopi · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Stjerne og Atmosfære · Se mer »

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Ny!!: Stjerne og Atomkjerne · Se mer »

Babylon

Babylon (akkadisk: Babili(m),: Vol. 1, Part 1. sumerisk logogram KÁ.DINGIR.RAKI hebraisk: בָּבֶל, Bābel, gresk: Βαβυλών, Babylōn) var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Ny!!: Stjerne og Babylon · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Ny!!: Stjerne og Babylonia · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Stjerne og Bane · Se mer »

Barnards stjerne

Barnards stjerne Barnards stjerne er en liten rød stjerne som er Solens nest nærmeste nabo etter Alfa Centauri-systemet.

Ny!!: Stjerne og Barnards stjerne · Se mer »

Bayer-betegnelse

En Bayerbetegnelse er en betegnelse på stjerner der hver spesifikk stjerne identifiseres av en gresk bokstav fulgt av den genitive formen av det latinske navnet på dets stjernebilde.

Ny!!: Stjerne og Bayer-betegnelse · Se mer »

Bølgelengde

Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.

Ny!!: Stjerne og Bølgelengde · Se mer »

Bellatrix

Bellatrix er den tredje skarpeste stjernen i stjernebildet Orion, og den 27.

Ny!!: Stjerne og Bellatrix · Se mer »

Beryllium

Beryllium er et grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be.

Ny!!: Stjerne og Beryllium · Se mer »

Betahenfall

Ett Feynman Diagram av ett negativt betahenfall. Betahenfall eller Betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.

Ny!!: Stjerne og Betahenfall · Se mer »

Betelgeuse

Betelgeuse også kjent ved Bayer-betegnelsen Alfa Orionis (α Orionis, α Ori), er den niende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den nest mest lyssterke i stjernebildet Orion.

Ny!!: Stjerne og Betelgeuse · Se mer »

Big Bang

Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag.

Ny!!: Stjerne og Big Bang · Se mer »

Bindningsenergi

Bindningsenergi er den energien som frigjøres når et system av frie partikler havner i en bunden tilstand, enkelte ganger med motsatt fortegn avhengig av konvensjoner.

Ny!!: Stjerne og Bindningsenergi · Se mer »

Blå etterslenger

Hubble Space Telescope Blå etterslengere er stjerner i kulehoper eller åpne stjernehoper som ser ut til å være yngre enn resten av stjernene i hopen fordi de fremdeles ligger i hovedserien, mens flertallet av stjernene i hopen har utviklet seg forbi denne.

Ny!!: Stjerne og Blå etterslenger · Se mer »

Bok-kule

Hubble-teleskopet. Det sorte området til høyre for stjernen er en bok-kule. Bildet er tatt av Hubble-teleskopet og viser stjerna V380 Orionis med den tilhørende refleksjonståken NGC 1999. Bok-kuler er mørke og kalde skyer av støv og gass så tette at de stengerfor alt lys som kommer bakfra.

Ny!!: Stjerne og Bok-kule · Se mer »

Brun dverg

Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.

Ny!!: Stjerne og Brun dverg · Se mer »

Buesekund

Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.

Ny!!: Stjerne og Buesekund · Se mer »

Canopus

Canopus, eller Alfa Carinae, er en stjerne på den sydlige halvkule, beliggende i stjernebildet Kjølen.

Ny!!: Stjerne og Canopus · Se mer »

Capella

Capella er den klareste stjernen i stjernebildet Auriga, på norsk Kusken, den sjette klareste stjernen på himmelen og den fjerde klareste på den nordlige halvkule, etter Arcturus, Vega og Sirius.

Ny!!: Stjerne og Capella · Se mer »

Castor

Castor er den nest lyssterkeste stjernen i stjernebildet Tvillingene.

Ny!!: Stjerne og Castor · Se mer »

CGS-systemet

Centimenter gram sekund-systemet (kort CGS-systemet) eller Gauss-system er et målesystem som går ut i fra grunnenhetene centimeter, gram og sekund.

Ny!!: Stjerne og CGS-systemet · Se mer »

CNO-syklusen

Oversikt over CNO I-syklusen. CNO-syklusen (fra engelsk carbon-nitrogen-oxygen cycle; karbon-nitrogen-oksygensyklusen), iblant også kalt Bethe-Weizsäckersyklusen, er en av to primære fusjonsreaksjoner hvor stjerner konverterer hydrogen til helium.

Ny!!: Stjerne og CNO-syklusen · Se mer »

Degenerert materie

Degenerert materie er materie i form av fermioner som befinner seg under tilstrekkelig høy tetthet at Paulis eksklusjonsprinsipp er det dominerende bidraget til det indre trykket.

Ny!!: Stjerne og Degenerert materie · Se mer »

Den internasjonale astronomiske union

Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.

Ny!!: Stjerne og Den internasjonale astronomiske union · Se mer »

Den lille magellanske skyen

Den lille magellanske skyen er en liten irregulær galakse og den nest nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien.

Ny!!: Stjerne og Den lille magellanske skyen · Se mer »

Den store magellanske skyen

Den store magellanske skyen Den store magellanske skyen er en liten galakse og den nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien.

Ny!!: Stjerne og Den store magellanske skyen · Se mer »

Deneb

Deneb er den klareste stjernen i stjernebildet Svanen.

Ny!!: Stjerne og Deneb · Se mer »

Det observerbare universet

Kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling markerer yttergrensen for det observerbare univers Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.

Ny!!: Stjerne og Det observerbare universet · Se mer »

Deuterium

Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.

Ny!!: Stjerne og Deuterium · Se mer »

Dobbeltstjerne

En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.

Ny!!: Stjerne og Dobbeltstjerne · Se mer »

Dopplereffekt

Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.

Ny!!: Stjerne og Dopplereffekt · Se mer »

Drivmoment

Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.

Ny!!: Stjerne og Drivmoment · Se mer »

Drivstoff

Drivstoff er en samlebetegnelse på energibærende brennstoffer i flytende form eller som gass, det vil si stoffer som skaper energi i en forbrenningsprosess, og som derfor kan brukes til å drive maskiner.

Ny!!: Stjerne og Drivstoff · Se mer »

Dubhe

Dubhe (også kjent som Alpha Ursae Majoris) er den største stjernen i stjernebildet Store bjørn.

Ny!!: Stjerne og Dubhe · Se mer »

Dvergstjerne

Dvergstjerne eller dverg kalles ulike typer mindre stjerner, som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre.

Ny!!: Stjerne og Dvergstjerne · Se mer »

Dynamoteori

Innen geofysikken er dynamoteorien en teori om en mekanisme som genererer et magnetfelt i et himmellegeme som jorden eller en stjerne.

Ny!!: Stjerne og Dynamoteori · Se mer »

Dyrekretsen

Zodiakmannen fra middelaldermanuskriptet ''Les Très riches heures du Duc de Berry'' Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator.

Ny!!: Stjerne og Dyrekretsen · Se mer »

Eddington-luminositet

η Carinae forårsaket muligvis av at Eddingtongrensen ble overskredet Eddington-luminositet (også Eddingtongrensen) er den høyeste luminositet som kan passere gjennom et lag av gass i hydrostatisk likevekt.

Ny!!: Stjerne og Eddington-luminositet · Se mer »

Effektiv temperatur

K) er temperaturen som tilsvares av den temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samme luminositet per overflate (\mathcal_) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov \mathcal_.

Ny!!: Stjerne og Effektiv temperatur · Se mer »

Egenbevegelse

Barnards stjerne har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen.

Ny!!: Stjerne og Egenbevegelse · Se mer »

Egypt

Den arabiske republikken Egypt er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Stjerne og Egypt · Se mer »

Eirik Newth

Eirik Magnus Newth (født 17. august 1964) er en norsk forfatter, astrofysiker, blogger og mediepersonlighet som har skrevet en rekke populærvitenskapelige bøker, særlig for barn.

Ny!!: Stjerne og Eirik Newth · Se mer »

Ejnar Hertzsprung

Gliesekatalogen over nærbeliggende stjerner. Ejnar Hertzsprung (født 8. oktober 1873, død 21. oktober 1967) var en dansk astronom.

Ny!!: Stjerne og Ejnar Hertzsprung · Se mer »

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Ny!!: Stjerne og Ekliptikken · Se mer »

Eksoplanet

Oversikt over antallet ekoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.

Ny!!: Stjerne og Eksoplanet · Se mer »

Eksoterm reaksjon

Eksoterm reaksjon er en kjemisk reaksjon som «frigir» energi ved å omgjøre potensiell energi til kinetisk energi.

Ny!!: Stjerne og Eksoterm reaksjon · Se mer »

Elektromagnetisk spekter

Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Stjerne og Elektromagnetisk spekter · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling er energi i form av fotoner som strømmer med lysets hastighet fra en strålingskilde.

Ny!!: Stjerne og Elektromagnetisk stråling · Se mer »

Elektron

Elektronet er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Stjerne og Elektron · Se mer »

Elektronvolt

En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.Det er den mengden energi som et enkelt ubundet elektron mottar når det passerer gjennom en elektrisk potensialdifferanse på én volt i vakuum, slik at det blir akselerert og tar opp kinetisk energi.

Ny!!: Stjerne og Elektronvolt · Se mer »

Endoterm reaksjon

En endoterm reaksjon (av gresk endon, «inn» og thermos, «varme») er en kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene.

Ny!!: Stjerne og Endoterm reaksjon · Se mer »

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Ny!!: Stjerne og Energi · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Stjerne og Engelsk · Se mer »

Erg

Erg er den grunnleggende energienheten i cgs-systemet.

Ny!!: Stjerne og Erg · Se mer »

Eta Carinae

Bilde av Eta Carinae fra Hubble Space Telescope.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/1991/10/text/ «NASA's Hubble Space Telescope Resolves Eruption of a Massive Star». Besøkt 29. november 2008. Eta Carinae er en av de lyssterkeste stjernene i Melkeveien.

Ny!!: Stjerne og Eta Carinae · Se mer »

Fargeindeks

Fargeindeks er innen astronomien et enkelt numerisk uttrykk som bestemmer fargen på et objekt, som i tilfellet for stjerner angir temperaturen.

Ny!!: Stjerne og Fargeindeks · Se mer »

Fiksstjerne

En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.

Ny!!: Stjerne og Fiksstjerne · Se mer »

Flamsteedbetegnelse

En Flamsteedbetegnelse er en betegnelse for stjerner som minner mye om Bayerbetegnelse, bortsett fra at den benytter siffer i stedet for greske bokstaver.

Ny!!: Stjerne og Flamsteedbetegnelse · Se mer »

Fomalhaut

Fomalhautsystemet med eksoplaneten Fomalhaut b sammenlignet med Solsystemet. Materie rundt Fomalhaut, nede i høyre hjørne Fomalhaut b sin plassering i 2004 og 2006. Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken.

Ny!!: Stjerne og Fomalhaut · Se mer »

Forbrenning

Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt igang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.

Ny!!: Stjerne og Forbrenning · Se mer »

Fotografi

Denne artikkelen handler om fotografi generelt, både som bildeteknologi, kunstuttrykk og annet.

Ny!!: Stjerne og Fotografi · Se mer »

Foton

Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Stjerne og Foton · Se mer »

Fotosfære

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.

Ny!!: Stjerne og Fotosfære · Se mer »

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Ny!!: Stjerne og Galakse · Se mer »

Galaktisk halo

En galaktisk halo er området i en galakse utenfor en galakseskive der stjernehoper og ulike objekter roterer rundt galaksens sentrum.

Ny!!: Stjerne og Galaktisk halo · Se mer »

Gammastråling

Gammastråling (γ-stråling) var opprinnelig definert som elektromagnetisk stråling relatert til prosesser i atomkjernen, hvor også partikkelstråling som alfapartikler (alfastråling) og betapartikler (betastråling) oppstår.

Ny!!: Stjerne og Gammastråling · Se mer »

Gasskjempe

United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.

Ny!!: Stjerne og Gasskjempe · Se mer »

Giordano Bruno

Giordano Bruno (født Filippo Bruno i Nola i Italia i januar 1548, henrettet 17. februar 1600 i Roma) var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære.

Ny!!: Stjerne og Giordano Bruno · Se mer »

Gliese 892

Gliese 892 er en stjerne i stjernebildet Kassiopeia.

Ny!!: Stjerne og Gliese 892 · Se mer »

Gravitasjonell mikrolinsing

Gravitasjonell mikrolinsing er et astronomisk fenomen på grunn av gravitasjonslinsens effekt.

Ny!!: Stjerne og Gravitasjonell mikrolinsing · Se mer »

Gravitasjonskollaps

Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot en tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.

Ny!!: Stjerne og Gravitasjonskollaps · Se mer »

Gresk mytologi

Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Stjerne og Gresk mytologi · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Stjerne og Grunnstoff · Se mer »

H II-region

NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.

Ny!!: Stjerne og H II-region · Se mer »

Hadar

Hadar - eller Beta Centauri - er den nest klareste stjernen i stjernebildet Kentauren og den tiende klareste stjernen på himmelhvelvingen.

Ny!!: Stjerne og Hadar · Se mer »

HE 1523–0901

HE 1523-0901 er en rød kjempestjerne som ligger i Melkeveien.

Ny!!: Stjerne og HE 1523–0901 · Se mer »

HE0107–5240

HE0107-5240 er en stjerne i Melkeveien.

Ny!!: Stjerne og HE0107–5240 · Se mer »

Heliosfæren

Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien).

Ny!!: Stjerne og Heliosfæren · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Ny!!: Stjerne og Helium · Se mer »

Helium-3

Helium-3 er en forekommende notasjon for den stabile isotopen av helium, hvor kjernen består av to protoner og et nøytron En egenskap med denne isotopen av helium er at det er mulig å få den til å reagere med tungt hydrogen (deuterium) og danne «vanlig» hydrogen og helium, med stor energiproduksjon som følge.

Ny!!: Stjerne og Helium-3 · Se mer »

Heliumfusjon

Heliumfusjon er en form for kjernefysisk fusjon som involverer heliumatomer, og finner sted i eldre stjerner.

Ny!!: Stjerne og Heliumfusjon · Se mer »

Henry Norris Russell

Gliesekatalogen over nærbeliggende stjerner. Henry Norris Russell (født 25. oktober 1877, død 18. februar 1957) var en amerikansk astrofysiker og professor ved Princeton University (1912–1947).

Ny!!: Stjerne og Henry Norris Russell · Se mer »

Herbig-Ae/Be-stjerne

Herbig-Ae/Be-stjerne er unge stjerner i spektralklasse A og B som ennå ikke har nådd hovedserien.

Ny!!: Stjerne og Herbig-Ae/Be-stjerne · Se mer »

Herbig-Haro-objekt

solsystem. Herbig-Haro-objekt (HH-objekt) er en spesiell kategori små stjernetåker som sees i sammenheng med nyfødte stjerner.

Ny!!: Stjerne og Herbig-Haro-objekt · Se mer »

Hertzsprung-Russell-diagram

Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.

Ny!!: Stjerne og Hertzsprung-Russell-diagram · Se mer »

Himmellegeme

NASA Et himmellegeme er et legeme i verdensrommet, for eksempel.

Ny!!: Stjerne og Himmellegeme · Se mer »

Hipparkhos (astronom)

Hipparkhos Hipparkhos fra Nikea (f. ca. 190 f.Kr., d. ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.

Ny!!: Stjerne og Hipparkhos (astronom) · Se mer »

Hovedserien (astronomi)

Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.

Ny!!: Stjerne og Hovedserien (astronomi) · Se mer »

Hubble-teleskopet

Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.

Ny!!: Stjerne og Hubble-teleskopet · Se mer »

Hvit dverg

Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.

Ny!!: Stjerne og Hvit dverg · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Stjerne og Hydrogen · Se mer »

Hydrogenforbrenning

I forbindelse med stjernenukleosyntese kan en prosess med hydrogenforbrenning henvise til enten proton-protonkjeden som er dominerende for hovedseriestjerner lettere enn 5 solmasser, eller til CNO-syklusen som dominerer tyngre stjerner.

Ny!!: Stjerne og Hydrogenforbrenning · Se mer »

Hydrostatisk likevekt

Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.

Ny!!: Stjerne og Hydrostatisk likevekt · Se mer »

Hyperkjempe

Sammenligning av størrelsen mellom solen og hyperkjempen VY Canis Majoris, en av de største kjente stjernene. En hyperkjempe er en stjerne med enormt stor masse og ekstremt høy lysstyrke.

Ny!!: Stjerne og Hyperkjempe · Se mer »

Interferometri

Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.

Ny!!: Stjerne og Interferometri · Se mer »

International Star Registry

International Star Registry (ISR), grunnlagt i 1979, er et foretak som lar kjøpere navngi en stjerne som en gave elle minne etter en avdød.

Ny!!: Stjerne og International Star Registry · Se mer »

Interstellar materie

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.

Ny!!: Stjerne og Interstellar materie · Se mer »

Ion

O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.

Ny!!: Stjerne og Ion · Se mer »

Ionisering

Ionisering er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.

Ny!!: Stjerne og Ionisering · Se mer »

IR

IR, Ir, iR og ir kan bety.

Ny!!: Stjerne og IR · Se mer »

Isaac Newton

Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.

Ny!!: Stjerne og Isaac Newton · Se mer »

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert i dette tilfellet, merket i rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet henholdsvis ett og to nøytroner (merket i sort). På grunn av samme antall protoner (ett i dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (gresk isos – lik, topos – plass, sted) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.

Ny!!: Stjerne og Isotop · Se mer »

Jeans' ustabilitet

Skisse av Jeans' ustabilitet Jeans' ustabilitet er en tilstand innen astrofysikken som fører til kollaps av interstellare gasskyer og til etterfølgende dannelse av stjerner.

Ny!!: Stjerne og Jeans' ustabilitet · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (fra latin ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Stjerne og Jern · Se mer »

Johann Bayer

Orion i Bayers ''Uranometria'' Johann Bayer (født 1572 i Rain i Bayern, død 7. mars 1625 i Augsburg i Bayern) var en tysk jurist og astronom.

Ny!!: Stjerne og Johann Bayer · Se mer »

Johannes Hevelius

Johannes Hevelius (polsk Jan Heweliusz; tysk Johann Hewelke, Johannes Höwelcke eller Johannes Hewel), (født 28. januar 1611, død 28. januar 1687) var en astronom og borgermester fra Danzig (Gdańsk).

Ny!!: Stjerne og Johannes Hevelius · Se mer »

John Flamsteed

Samtidig tegning av Flamsteed. Byste av Flamsteed i Royal Observatory Greenwich. John Flamsteed (født 19. august 1646, død 31. desember 1719 var en engelsk astronom. Han ble født i Derby i England, og utdannet ved Derby School og Jesus College i Cambridge. Etter studiene ble han ordinert som diakon, og skulle til å bosette seg i Derbyshire da han ble invitert til å komme til London. Den 4. mars 1675 ble han av Karl II ved kongelig skriv utnevnt til «Kongens astronomiske observatør», den første Astronomer Royal, med en lønn på 100 pund i året. Han virket en tid i Tower of London med et provisorisk observatorium i White Tower. En udokumentert men ofte sitert historie forteller at han klaget på ravnene der til Karl II. Kongen skal ha bedt om at de ble jaget vekk, men fikk så høre legenden om at Tower, riket og monarkiet ville falle dersom ravnene forsvant fra Tower. Dette skal ha vært bakgrunnen til at han i juni 1675 fikk en bevilgning til å bygge et nytt observatorum. I august samme år la han grunnsteinen til Royal Greenwich Observatory. I februar 1676 ble han Fellow ved Royal Society, og i juli flyttet han til det nye observatoriet, hvor han bodde og virket til 1684. Det året ble han ordinert til prest og tok opp embetet som sogneprest i Burstow i Surrey. Han forble Astronomer Royal og sogneprest til sin død.

Ny!!: Stjerne og John Flamsteed · Se mer »

Jomfruen

Jomfruens stjernebilde Jomfruen (fra latin Virgo) er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen.

Ny!!: Stjerne og Jomfruen · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden eller jorda, (latin: Tellus eller Terra), menneskenes planet, er den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen.

Ny!!: Stjerne og Jorden · Se mer »

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet om bord i ''den internasjonale romstasjonen'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atmosfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.

Ny!!: Stjerne og Jordens atmosfære · Se mer »

Joseph von Fraunhofer

Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing, Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.

Ny!!: Stjerne og Joseph von Fraunhofer · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Stjerne og Jupiter · Se mer »

Jupitermasse

Gliese 229B og Teide 1 Jupitermasse (MJ eller MJUP) er masseenheten tilsvarende den totale massen til planeten Jupiter (1,8986 kg.

Ny!!: Stjerne og Jupitermasse · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Stjerne og Karbon · Se mer »

Karl Schwarzschild

Karl Schwarzschild Karl Schwarzschild (født 9. oktober 1873 i Frankfurt am Main, død 11. mai 1916 i Potsdam) var en tysk astronom og astrofysiker som har gitt navnet til Schwarzschildradiusen.

Ny!!: Stjerne og Karl Schwarzschild · Se mer »

Katalysator

Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene. En katalysator er et stoff som øker hastigheten på en kjemisk reaksjon, uten at det selv (permanent) forandres.

Ny!!: Stjerne og Katalysator · Se mer »

Kefeide

Kefeider er variable stjerner som pulserer regelmessig.

Ny!!: Stjerne og Kefeide · Se mer »

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Ny!!: Stjerne og Kelvin · Se mer »

Kilogram

Silisium-kule på 1 kg Kilogram er den grunnleggende SI-enheten for måling av masse.

Ny!!: Stjerne og Kilogram · Se mer »

Kinesisk astronomi

Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart innehold formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.

Ny!!: Stjerne og Kinesisk astronomi · Se mer »

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Ny!!: Stjerne og Kinetisk energi · Se mer »

Kinetisk teori

Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser.

Ny!!: Stjerne og Kinetisk teori · Se mer »

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Ny!!: Stjerne og Kjemi · Se mer »

Kjempestjerne

En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien.

Ny!!: Stjerne og Kjempestjerne · Se mer »

Kjernefysikk

Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.

Ny!!: Stjerne og Kjernefysikk · Se mer »

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Ny!!: Stjerne og Kjernefysisk fusjon · Se mer »

Knut Jørgen Røed Ødegaard

Knut Jørgen Røed Ødegaard (født 6. mai 1966) er en norsk astrofysiker fra Jevnaker og formidler av populærvitenskap.

Ny!!: Stjerne og Knut Jørgen Røed Ødegaard · Se mer »

Kompakt objekt

Kompakt objekt refererer innen astronomien til det samme som kompakt stjerne og viser til samlingen hvite dverger, nøytronstjerner, visse andre eksotiske stjerner og det antatte sorte hullet.

Ny!!: Stjerne og Kompakt objekt · Se mer »

Konsentrasjon (kjemi)

Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff. Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.

Ny!!: Stjerne og Konsentrasjon (kjemi) · Se mer »

Konveksjon

mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.

Ny!!: Stjerne og Konveksjon · Se mer »

Konveksjonssone

En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.

Ny!!: Stjerne og Konveksjonssone · Se mer »

Korona

Solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen er ganske synlig. Korona er i astronomien det ytterste lag i Solens atmosfære, en blåhvit strålekrans med utstrekning på flere solradier, bare synlig ved totale solformørkelser.

Ny!!: Stjerne og Korona · Se mer »

Koronaloop

Typisk koronaloop observert av TRACE Koronalooper danner grunnstrukturen i den nedre koronaen og overgangsregionen til solen.

Ny!!: Stjerne og Koronaloop · Se mer »

Koronamasseutbrudd

Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.

Ny!!: Stjerne og Koronamasseutbrudd · Se mer »

Krabbetåken

Krabbetåken. Krabbetåken (katalognavn Messier 1, M1 eller NGC 1952) er en supernovarest i stjernebildet Tyren.

Ny!!: Stjerne og Krabbetåken · Se mer »

Krom

Krom er et grunnstoff med kjemisk symbol Cr og atomnummer 24.

Ny!!: Stjerne og Krom · Se mer »

Kromosfæren

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære.

Ny!!: Stjerne og Kromosfæren · Se mer »

Kulehop

Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Kulehoper er tette kuleformede ansamlinger av stjerner.

Ny!!: Stjerne og Kulehop · Se mer »

Kvadratrot

I matematikk er kvadratroten til et positivt, reelt tall a, det positive reelle tallet som ganget med seg selv gir a som resultat.

Ny!!: Stjerne og Kvadratrot · Se mer »

Kvantemekanikk

Kvantemekanikk er den grenen av fysikken som beskriver atomer, molekyler, og oppbygningen av disse.

Ny!!: Stjerne og Kvantemekanikk · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen.

Ny!!: Stjerne og Latin · Se mer »

LBV 1806-20

LBV 1806-20 er en luminøs blå variabel eller muligens en dobbeltstjerne i stjernebildet Skytten på mellom og lysårs avstand.

Ny!!: Stjerne og LBV 1806-20 · Se mer »

Litium

Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li.

Ny!!: Stjerne og Litium · Se mer »

Liv

Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.

Ny!!: Stjerne og Liv · Se mer »

Logaritmisk skala

Med en logaritmisk skala mener vi oppdelingen av en rett linje i tallverdier som følger logaritmefunksjonen av det linjære stedsmålet.

Ny!!: Stjerne og Logaritmisk skala · Se mer »

Luminositet

Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.

Ny!!: Stjerne og Luminositet · Se mer »

Luxor

Luxortemplet En faraostatue i Luxortemplet Varmlufsballonger over Luxor Luxor (arabisk الأقصر al-Uqsur) er en by i Øvre (sydlige) Egypt med omkring 155 000 innbyggere (1994).

Ny!!: Stjerne og Luxor · Se mer »

Luyten 726-B

Luyten 726-8 (også kjent som Gliese 65 og UV Ceti) er et dobbeltstjerne-system som er en av jordens nærmeste naboer, og som ligger i stjernebildet Hvalfisken cirka 8,7 lysår fra jorden.

Ny!!: Stjerne og Luyten 726-B · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Stjerne og Lys · Se mer »

Lysår

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.

Ny!!: Stjerne og Lysår · Se mer »

Lysforurensning

Lysforurensning fordelt over hele jorden, fotografert af NASA. Bilde av Mexico by tatt om natten. Lysforurensning er en betegnelse for negative konsekvenser av «overflødig» menneskeskapt lys.

Ny!!: Stjerne og Lysforurensning · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Stjerne og Magnetfelt · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Stjerne og Mars (planet) · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Ny!!: Stjerne og Masse · Se mer »

Masseenergiloven

Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.

Ny!!: Stjerne og Masseenergiloven · Se mer »

Maunder minimum

Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.

Ny!!: Stjerne og Maunder minimum · Se mer »

Månen

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Stjerne og Månen · Se mer »

Melkeveien

Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Ny!!: Stjerne og Melkeveien · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager.

Ny!!: Stjerne og Merkur · Se mer »

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Ny!!: Stjerne og Metall · Se mer »

Metallisitet

Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.

Ny!!: Stjerne og Metallisitet · Se mer »

Meter

Historisk ''International Prototype Meter''-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960. Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.

Ny!!: Stjerne og Meter · Se mer »

Miravariabel

Miravariabler, etter stjernen Mira, er en klasse pulserende variable stjerner som karakteriseres av svært rød farge, pulserende perioder lengre enn hundre dager og en forskjell i lysstyrke på over en størrelsesklasse.

Ny!!: Stjerne og Miravariabel · Se mer »

Mizar

Mizar er en stjerne i Karlsvognen.

Ny!!: Stjerne og Mizar · Se mer »

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Ny!!: Stjerne og Molekyl · Se mer »

Molekylsky

En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).

Ny!!: Stjerne og Molekylsky · Se mer »

My Leonis

My Leonis (μ Leo / μ Leonis) er en stjerne i stjernebildet Løven.

Ny!!: Stjerne og My Leonis · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Stjerne og Mytologi · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og langsiktig utvikling av fly.

Ny!!: Stjerne og NASA · Se mer »

Nature

Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renomme.

Ny!!: Stjerne og Nature · Se mer »

Nøytrino

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.

Ny!!: Stjerne og Nøytrino · Se mer »

Nøytron

Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.

Ny!!: Stjerne og Nøytron · Se mer »

Nøytronstjerne

En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.

Ny!!: Stjerne og Nøytronstjerne · Se mer »

Neon

Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.

Ny!!: Stjerne og Neon · Se mer »

Neonforbrenning

Neonforbrenning er fellesnavnet på fusjonsprosesser i en massiv stjerne der neon fusjonerer til oksygen og magnesium som akkumuleres i stjernens sentrum.

Ny!!: Stjerne og Neonforbrenning · Se mer »

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Ny!!: Stjerne og Neptun (planet) · Se mer »

NGC 602

NGC 602 (også N90) er en ung, lyssterk åpen stjernehop med stjerner beliggende i den lille magellanske skyen, en satellittgalakse til Melkeveien.

Ny!!: Stjerne og NGC 602 · Se mer »

Nordstjernen

Nordstjernens posisjon (Ursa Major.

Ny!!: Stjerne og Nordstjernen · Se mer »

Nova (stjerne)

Tegning av en nova En nova er en stjerne, vanligvis en hvit dverg, som i løpet av en periode øker sin lysstyrke kraftig.

Ny!!: Stjerne og Nova (stjerne) · Se mer »

Okkultasjon

Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.

Ny!!: Stjerne og Okkultasjon · Se mer »

Oksygen

Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Stjerne og Oksygen · Se mer »

Oksygenforbrenning

Oksygenforbrenning er fusjonsprosesser i en massiv stjerne der oksygen fusjonerer til silisium og svovel, samt mindre mengder fosfor og magnesium, som akkumuleres i stjernens sentrum.

Ny!!: Stjerne og Oksygenforbrenning · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Stjerne og Oldtidens Egypt · Se mer »

Olympos

Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2 917 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.

Ny!!: Stjerne og Olympos · Se mer »

Opasitet

Opasitet er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.

Ny!!: Stjerne og Opasitet · Se mer »

Orion (stjernebilde)

Orion (uttales med trykk på i) er et av de mest kjente stjernebildene vi har.

Ny!!: Stjerne og Orion (stjernebilde) · Se mer »

Oriontåken

Oriontåken. Foto: NASA / ESA. Oriontåken (også kjent som M42 eller NGC 1976) er en stjernetåke sør for «Orions belte» i konstellasjonen Orion.

Ny!!: Stjerne og Oriontåken · Se mer »

Parallakse

Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.

Ny!!: Stjerne og Parallakse · Se mer »

Parsec

Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt innen det astronomiske miljøet enn det mer kjente lysår.

Ny!!: Stjerne og Parsec · Se mer »

Partikkel

Partikkel fra latinsk particula 'liten del'.

Ny!!: Stjerne og Partikkel · Se mer »

Partikkelstråling

Partikkelstråling er en type ioniserende stråling som skapes ved kjernefysisk nedbrytning, fisjon eller fusjon.

Ny!!: Stjerne og Partikkelstråling · Se mer »

Pål Brekke

Pål Ording-Lie Brekke (født 23. mai 1961 i Oslo) er forsker, foredragsholder, forfatter og blogger.

Ny!!: Stjerne og Pål Brekke · Se mer »

Pietro Angelo Secchi

Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.

Ny!!: Stjerne og Pietro Angelo Secchi · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Stjerne og Planet · Se mer »

Planetarisk tåke

NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.

Ny!!: Stjerne og Planetarisk tåke · Se mer »

Planetesimal

Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.

Ny!!: Stjerne og Planetesimal · Se mer »

Planetsystem

En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.

Ny!!: Stjerne og Planetsystem · Se mer »

Plasma

Plasma (fra gresk. πλάσμα plásma «form») kan bety.

Ny!!: Stjerne og Plasma · Se mer »

Populasjon (astronomi)

Med populasjon innen astronomi menes en gruppe stjerner utvalgt etter visse kriterier.

Ny!!: Stjerne og Populasjon (astronomi) · Se mer »

Positron

Et positron er en elementærpartikkel.

Ny!!: Stjerne og Positron · Se mer »

Procyon

Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund (Canis Minor).

Ny!!: Stjerne og Procyon · Se mer »

Promille

Promille betyr tusendel eller per tusen.

Ny!!: Stjerne og Promille · Se mer »

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Ny!!: Stjerne og Proton · Se mer »

Proton-protonkjeden

Proton-protonkjeden dominerer stjerner av solens størrelse eller mindre. Proton-protonkjeden er en av flere fusjonsreaksjoner hvor stjerner omvandler hydrogen til helium, det fremste alternativet er CNO-syklusen.

Ny!!: Stjerne og Proton-protonkjeden · Se mer »

Protoplanet

Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.

Ny!!: Stjerne og Protoplanet · Se mer »

Protoplanetarisk skive

En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.

Ny!!: Stjerne og Protoplanetarisk skive · Se mer »

Protostjerne

Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.

Ny!!: Stjerne og Protostjerne · Se mer »

Proxima Centauri

Proxima Centauri (nylatin for «nærmest Kentauren» - dictionary.com) er den kjente stjernen som ligger nærmest solen.

Ny!!: Stjerne og Proxima Centauri · Se mer »

PSR B1257+12

PSR B1257+12 (også kalt PSR 1257+12) er en pulsar som ligger i en avstand på 980 lysår fra jorden.

Ny!!: Stjerne og PSR B1257+12 · Se mer »

Pulsar

Seilet En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.

Ny!!: Stjerne og Pulsar · Se mer »

R Doradus

R Doradus (også kalt HD 29712) er navnet på en rød kjempe, en Miravariabel i det fjerne sørlige stjernebildet Gullfisken, selv om den visuelt fremstår som nærmere tilknyttet stjernebildet Nettet.

Ny!!: Stjerne og R Doradus · Se mer »

Radialhastighet

bevegelse langs den røde linjen. Ved et visst tidspunkt ''t'' er dets hastighet ''v(t)''. Denne hastigheten kan sees som en vektorsum av en radiell hastighet (grønn) og en transversell hastighet (blå). Radialhastighet er den komponenten av et formåls hastighet som er rettet mot eller fra en observatør.

Ny!!: Stjerne og Radialhastighet · Se mer »

Rød dverg

En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.

Ny!!: Stjerne og Rød dverg · Se mer »

Rød kjempe

Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.

Ny!!: Stjerne og Rød kjempe · Se mer »

Rødforskyvning

visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.

Ny!!: Stjerne og Rødforskyvning · Se mer »

Regulus

Regulus' plassering i Løven Regulus er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Løven, og en av de mest lyssterke stjernene på stjernehimmelen sett fra Jorden.

Ny!!: Stjerne og Regulus · Se mer »

Rektascensjon

250px Rektascensjon (forkortet RA eller α) betegner innen astronomi lengdegrad i himmelkoordinater, projisert på himmelhvelvingen.

Ny!!: Stjerne og Rektascensjon · Se mer »

Religion

250px Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Ny!!: Stjerne og Religion · Se mer »

Rigel

Rigels plassering i Orion Rigel («kjempens bein») er en ung, blåhvit kjempestjerne med en masse som er 17 ganger solas.

Ny!!: Stjerne og Rigel · Se mer »

Romerriket

'''Romerriket''' utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. Gjennom dets tolv århundre lange levetid endret den romerske sivilisasjonen fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Stjerne og Romerriket · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Stjerne og Romersk mytologi · Se mer »

Ruben Eliassen

Ruben Eliassen (født 26. november 1968 i Trondheim) er en norsk forfatter og illustratør med erfaring fra musikk- og reklamebransjen.

Ny!!: Stjerne og Ruben Eliassen · Se mer »

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Ny!!: Stjerne og Saturn · Se mer »

Scintillasjon

Innen astronomien er Scintillasjon stjernenes blinking (tindring) generiske betegnelser for raske variasjoner i tilsynelatende lysstyrke og farge for et fjernt lysende objekt sett gjennom et medium, oftest atmosfæren (atmosfærisk scintillasjon).

Ny!!: Stjerne og Scintillasjon · Se mer »

SI-systemet

A. SI-systemet (etter den franske definisjonen Système international d'unités; Det internasjonale enhetssystem) er et internasjonalt system for måling av fysiske størrelser.

Ny!!: Stjerne og SI-systemet · Se mer »

Silisium

Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.

Ny!!: Stjerne og Silisium · Se mer »

Silisiumforbrenning

Silisiumforbrenning er samlebegrepet for fusjonsprosesser i en massiv stjerne der silisium, svovel og andre atomer fra oksygenforbrenningen fusjonerer til jern, nikkel, krom, titan og andre tunge atomer med atomnummer ≤ 56.

Ny!!: Stjerne og Silisiumforbrenning · Se mer »

Sirius

Sirius (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Ny!!: Stjerne og Sirius · Se mer »

Sjeldne jordarter

Grunnstoffer i sjeldne jordarter – REE (engelsk: Rare Earth Elements, ordrett 'sjeldne jordgrunnstoffer') er en samlende betegnelse for inntil 17 ulike grunnstoffer og brukes noen ganger også om mineralene de danner.

Ny!!: Stjerne og Sjeldne jordarter · Se mer »

Skytten

left Skyttens stjernebilde Skytten (fra latin Sagittarius) er et stjernebilde på den sørlige himmelhalvkulen.

Ny!!: Stjerne og Skytten · Se mer »

Solen

Solen, eller sola, er stjernen i sentrum av solsystemet som jorden og andre objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Stjerne og Solen · Se mer »

Solfakkel

De lysere områdene i denne filmen av solen er solfalkler En solfakkel er et lysere, og dermed varmere, område på Solens overflate.

Ny!!: Stjerne og Solfakkel · Se mer »

Solflekk

Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.

Ny!!: Stjerne og Solflekk · Se mer »

Solformørkelse

Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.

Ny!!: Stjerne og Solformørkelse · Se mer »

Solluminositet

Solluminositet, L_\bigodot, er en konstant luminositetsenhet (effekt utstrålt i form av fotoner) som benyttes innen astronomien for å angi luminositeten hos stjerner.

Ny!!: Stjerne og Solluminositet · Se mer »

Solmasse

En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.

Ny!!: Stjerne og Solmasse · Se mer »

Solradius

Solradius benyttes innen astronomien for å beskrive stjerners og galaksers størrelser.

Ny!!: Stjerne og Solradius · Se mer »

Solstorm

Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.

Ny!!: Stjerne og Solstorm · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det planetsystemet som består av blant annet solen, jorden og månen.

Ny!!: Stjerne og Solsystemet · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Ny!!: Stjerne og Solvind · Se mer »

Sort dverg

Sort dverg kalles, hypotetisk sett, baller av gass som ikke sender ut noen stråling i det hele tatt.

Ny!!: Stjerne og Sort dverg · Se mer »

Sort hull

Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.

Ny!!: Stjerne og Sort hull · Se mer »

Spektralklasse

Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.

Ny!!: Stjerne og Spektralklasse · Se mer »

Spektrallinje

Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.

Ny!!: Stjerne og Spektrallinje · Se mer »

Spektroskopi

Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.

Ny!!: Stjerne og Spektroskopi · Se mer »

Spica

Hvordan du finner Spica Spica er den klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen, på latin Virgo, og er den 15.

Ny!!: Stjerne og Spica · Se mer »

Spikul

Spikuler, synlige som mørke kanaler, juni 2004 En spikul er innen solfysikken en dynamisk jetstrøm med en diameter på rundt 500 km på solen.

Ny!!: Stjerne og Spikul · Se mer »

Starburstgalakse

NASA/ESA En starburstgalakse (engelsk starburst galaxy) er en galakse med eksepsjonelt høy, nærmest eksplosjonsartet, produksjonstakt av nye stjerner sammenlignet med vanlige galakser.

Ny!!: Stjerne og Starburstgalakse · Se mer »

Stjerneatmosfære

Bildet tatt i Frankrike under solformørkelsen 11. august 1999 Stjerneatmosfæren er den ytre regionen av en stjernes volum, og ligger over stjernekjernen, strålingssonen og konveksjonssonen.

Ny!!: Stjerne og Stjerneatmosfære · Se mer »

Stjernebetegnelse

Betegnelser av stjerner (og andre himmellegemer) utføres av Den internasjonale astronomiske union (IAU).

Ny!!: Stjerne og Stjernebetegnelse · Se mer »

Stjernebilde

Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.

Ny!!: Stjerne og Stjernebilde · Se mer »

Stjernehop

Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.

Ny!!: Stjerne og Stjernehop · Se mer »

Stjernekart

Et stjernekart fra 1600-tallet av den nederlandske kartografen Frederik de Wit. Et stjernekart er et kart over nattehimmelen.

Ny!!: Stjerne og Stjernekart · Se mer »

Stjernekinematikk

Stjernekinematikk er studien av stjerners bevegelse uten å gå inn på hvordan stjernen oppnår sin bevegelse.

Ny!!: Stjerne og Stjernekinematikk · Se mer »

Stjernenukleosyntese

Tverrsnitt av en rød kjempestjerne som viser nukleosyntese og dannede grunnstoffer Stjernenukleosyntese er en fellesbetegnelse for de nukleære reaksjonene som finner sted i en stjerne og som bygger opp de tyngre grunnstoffenes atomkjerner.

Ny!!: Stjerne og Stjernenukleosyntese · Se mer »

Stjernetåke

Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.

Ny!!: Stjerne og Stjernetåke · Se mer »

Stjernevind

Intens stjernevind fra stjernen nede i bildet danner denne blålige Bobletåken (NGC 7635) etter som stjernevinden kolliderer med kald gass i det interstellare materiet.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/04/image/a/ «An Expanding Bubble in Space» besøkt 2. april 2012. Stjernevind er en strøm av ladde partikler, for det meste protoner og elektroner, som kosntant blir sendt ut fra overflaten til stjerner.

Ny!!: Stjerne og Stjernevind · Se mer »

Store halvakse

Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.

Ny!!: Stjerne og Store halvakse · Se mer »

Stråling

Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet, eller gjennom et medium.

Ny!!: Stjerne og Stråling · Se mer »

Strålingssone

En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.

Ny!!: Stjerne og Strålingssone · Se mer »

Supernova

synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.

Ny!!: Stjerne og Supernova · Se mer »

Supernovanukleosyntese

Supernovanukleosyntese er dannelsen av de tyngste grunnstoffene i en supernovaeksplosjon; den «endelige undergangen» for de største og mest massive stjernene i universet.

Ny!!: Stjerne og Supernovanukleosyntese · Se mer »

Svart legeme

Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.

Ny!!: Stjerne og Svart legeme · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Ny!!: Stjerne og Svovel · Se mer »

T Tauri-stjerne

Hubble-bilde satt sammen til en animasjon. De viser utviklingen til glødende gass som blir blåst vekk fra T Tauri-stjernesystemet XZ Tauri. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien.

Ny!!: Stjerne og T Tauri-stjerne · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Ny!!: Stjerne og Teleskop · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Ny!!: Stjerne og Tetthet · Se mer »

Tid

Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid.

Ny!!: Stjerne og Tid · Se mer »

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

Ny!!: Stjerne og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »

Trilliard

En trilliard er 1000 trillioner, eventuelt en million billiarder, det vil si det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1021.

Ny!!: Stjerne og Trilliard · Se mer »

Trippel-alfaprosess

Trippel-alfaprosess er en kjernereaksjon der kjerner av helium (alfapartikler) fusjonerer til karbon og i massive stjerner til oksygen og neon.

Ny!!: Stjerne og Trippel-alfaprosess · Se mer »

Turbulens

Turbulens i strømmende vann Turbulens er et samlebegrep innom først og fremst fluiddynamikk (som aerodynamikk og hydrodynamikk), for de strømningene som skjer ved forholdsvis høy hastighet, store friksjonskrefter og lav viskositet.

Ny!!: Stjerne og Turbulens · Se mer »

Tyngdekraft

Tyngdekraft eller gravitasjonskraft, ofte bare kalt tyngde i klassisk fysikk, er tiltrekningskraften som virker mellom alle partikler med masse i universet.

Ny!!: Stjerne og Tyngdekraft · Se mer »

Tyren

Tyren (latin Taurus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.

Ny!!: Stjerne og Tyren · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Stjerne og Universet · Se mer »

Uranus

Uranus er den syvende planeten fra solen.

Ny!!: Stjerne og Uranus · Se mer »

UV

UV er vanligvis en forkortelse for ultrafiolett stråling, men kan også være forkortelse for.

Ny!!: Stjerne og UV · Se mer »

UY Scuti

UY Scuti er per i dag den største stjernen vi kjenner til, en rød, variabel supergigant med en diameter på 2 378 704 272 km, eller 132 lysminutter.

Ny!!: Stjerne og UY Scuti · Se mer »

Vakuumkammer

Et stort vakuumkammer. Et vakuumkammer er et tett kammer hvor luft og andre gasser blir fjernet ved hjelp av en vakuumpumpe.

Ny!!: Stjerne og Vakuumkammer · Se mer »

Vega (stjerne)

Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke.

Ny!!: Stjerne og Vega (stjerne) · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Stjerne og Venus · Se mer »

Vinkeldiameter

Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel.

Ny!!: Stjerne og Vinkeldiameter · Se mer »

VY Canis Majoris

Størrelsesforholdet mellom Solen og VY Canis Majoris VY Canis Majoris er en stjerne i stjernebildet Store hund.

Ny!!: Stjerne og VY Canis Majoris · Se mer »

Watt

Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.

Ny!!: Stjerne og Watt · Se mer »

William Herschel

William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.

Ny!!: Stjerne og William Herschel · Se mer »

Wolf-Rayet-stjerne

Kjempen WR124 inne i sin utkastede sky av gass, M1-67 Wolf-Rayet-stjerne er en stjerne med høy overflatetemperatur og hvor spektrumet viser et svært bredt og kraftig emisjonsspekter.

Ny!!: Stjerne og Wolf-Rayet-stjerne · Se mer »

Ytre rom

Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Illustrasjon av den amerikanske romsonden Voyager 2s møte med planeten Saturn i 1981 på sin ferd gjennom verdensrommet. Den lysende stjernen oppe til venstre i bildet er solen. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.

Ny!!: Stjerne og Ytre rom · Se mer »

Zeeman-Doppler-metoden

SU Aur (en ung T Tauri-stjerne), rekonstruert ved hjelp av Zeeman-Doppler-metoden. I astrofysikken er Zeeman-Doppler-metoden en teknikk dedikert for kartografi av stjerners magnetfelt.

Ny!!: Stjerne og Zeeman-Doppler-metoden · Se mer »

14 Herculis

14 Herculis er en oransje dvergstjerne på 57 lysårs avstand i stjernebildet Herkules.

Ny!!: Stjerne og 14 Herculis · Se mer »

51 Pegasi

51 Pegasi er en stjerne i stjernebildet Pegasus.

Ny!!: Stjerne og 51 Pegasi · Se mer »

Omdirigeringer her:

Stjerna, Stjerne (astronomi), Stjerner.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »