Raskere tilgang enn browser!
43 relasjoner: Akkresjon, Akkresjonsskive, Astronomi, Bevegelsesmengde, Big Bang, Brun dverg, Deuterium, Dobbeltstjerne, Ekstinksjon (astronomi), Elektromagnetisk spekter, Galakse, Gass, Gravitasjonskollaps, HE 1523–0901, Helium, Hertzsprung-Russell-diagram, Hovedserien (astronomi), Hydrogen, Hydrostatisk likevekt, Infrarød stråling, Interstellar materie, Interstellar planet, Jordens atmosfære, Kelvin-Helmholtz-mekanismen, Kjernefysisk fusjon, Kosmisk bakgrunnsstråling, Litium, Melkeveien, Molekylsky, NASA, Plasma (fysikk), Protostjerne, Radiobølger, Rød kjempe, Solmasse, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Spitzer-teleskopet, Støv (verdensrommet), Stjerne, Stjernetåke, Strålingstrykk, Supernova, Visuell astronomi.
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Ny!!: Stjernedannelse og Akkresjon · Se mer »
Akkresjonsskive
binært system. En akkresjonsskive, også kalt tilvekstskive, er en struktur dannet av diffuse materialer i banebevegelse rundt et sentralt himmellegeme – typisk en stjerne.
Ny!!: Stjernedannelse og Akkresjonsskive · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Stjernedannelse og Astronomi · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Stjernedannelse og Bevegelsesmengde · Se mer »
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Ny!!: Stjernedannelse og Big Bang · Se mer »
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Ny!!: Stjernedannelse og Brun dverg · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Stjernedannelse og Deuterium · Se mer »
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Ny!!: Stjernedannelse og Dobbeltstjerne · Se mer »
Ekstinksjon (astronomi)
Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren.
Ny!!: Stjernedannelse og Ekstinksjon (astronomi) · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Stjernedannelse og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Ny!!: Stjernedannelse og Galakse · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Stjernedannelse og Gass · Se mer »
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Ny!!: Stjernedannelse og Gravitasjonskollaps · Se mer »
HE 1523–0901
HE 1523-0901 er en rød kjempestjerne som ligger i Melkeveien.
Ny!!: Stjernedannelse og HE 1523–0901 · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Stjernedannelse og Helium · Se mer »
Hertzsprung-Russell-diagram
Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.
Ny!!: Stjernedannelse og Hertzsprung-Russell-diagram · Se mer »
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Ny!!: Stjernedannelse og Hovedserien (astronomi) · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Stjernedannelse og Hydrogen · Se mer »
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Ny!!: Stjernedannelse og Hydrostatisk likevekt · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Stjernedannelse og Infrarød stråling · Se mer »
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Ny!!: Stjernedannelse og Interstellar materie · Se mer »
Interstellar planet
En interstellar planet eller fri planet er et objekt som har en masse som tilsvarer en planets, og som ikke er bundet av gravitasjonen til noen stjerne, men som ferdes gjennom rommet som et selvstendig objekt.
Ny!!: Stjernedannelse og Interstellar planet · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Stjernedannelse og Jordens atmosfære · Se mer »
Kelvin-Helmholtz-mekanismen
Kelvin-Helmholtz-mekanismen er en astronomisk prosess som oppstår når overflaten til en stjerne eller en planet avkjøles.
Ny!!: Stjernedannelse og Kelvin-Helmholtz-mekanismen · Se mer »
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Ny!!: Stjernedannelse og Kjernefysisk fusjon · Se mer »
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Ny!!: Stjernedannelse og Kosmisk bakgrunnsstråling · Se mer »
Litium
Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li.
Ny!!: Stjernedannelse og Litium · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Stjernedannelse og Melkeveien · Se mer »
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Ny!!: Stjernedannelse og Molekylsky · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Stjernedannelse og NASA · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Stjernedannelse og Plasma (fysikk) · Se mer »
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Ny!!: Stjernedannelse og Protostjerne · Se mer »
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Ny!!: Stjernedannelse og Radiobølger · Se mer »
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Ny!!: Stjernedannelse og Rød kjempe · Se mer »
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Ny!!: Stjernedannelse og Solmasse · Se mer »
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Ny!!: Stjernedannelse og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »
Spitzer-teleskopet
Framstilling av Spitzer-teleskopet slik det vil kretse, og «forfølge» Jorden Spitzer-teleskopet (tidligere kjent som Space Infrared Telescope Facility – SIRTF), er det fjerde og siste av NASA sine store, rombaserte observatorium, i det såkalte «Great Observatories program».
Ny!!: Stjernedannelse og Spitzer-teleskopet · Se mer »
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Ny!!: Stjernedannelse og Støv (verdensrommet) · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Stjernedannelse og Stjerne · Se mer »
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Ny!!: Stjernedannelse og Stjernetåke · Se mer »
Strålingstrykk
Et solseil drives av strålingstrykket fra Solen. Strålingstrykk på en flate som er utsatt for elektromagnetisk stråling, skyldes at strålingen ikke bare inneholder energi, men også impuls.
Ny!!: Stjernedannelse og Strålingstrykk · Se mer »
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Ny!!: Stjernedannelse og Supernova · Se mer »
Visuell astronomi
Visuell astronomi eller optisk astronomi er den eldste formen for astronomi, og behandler observasjoner og analyser av synlig lys.
Ny!!: Stjernedannelse og Visuell astronomi · Se mer »
