Raskere tilgang enn browser!
85 relasjoner: Abbasidene, Abdali, Abu Hamid Ghazali, Abu Muslim, Abu Rayhan Biruni, Adana, Adjektiv, Afghanistan, Akamenidedynastiet, Al-Khwârizmî, Aleksander den store, Arabisk, Arsakes I av Partia, Avicenna, Baktria, Balkh, Balutsjere, Barmakidene, Basra, Bukhara, Dari, Det kaspiske hav, Djengis Khan, Farid ud din Attar, Firdausi, Gammelpersisk, Ghaznavid, Ghazni, Heftalittene, Herat, Hindukush, Ilkhanatet, Iran, Iranske språk, Islam, Jøder, Kabul, Khorasan, Kilikia, Kyros den store, Lurere, Mashhad, Merv, Middelpersisk, Mogulriket, Neyshabur, Oase, Omar Khayyām, Orienten, Partia, ..., Partisipp, Partisk, Pasjto (språk), Perserriket, Persisk, Rumi, Safavidene, Saffaridene, Samanidene, Samarkand, Sasanideriket, Satrap, Sīstān, Seldsjukkene, Selevkide-dynastiet, Sentral-Asia, Sjiaislam, Sogdia, Sufisme, Sunniislam, Tadsjikistan, Tahiridene, Timurid-dynastiet, Transoxiana, Turkestan, Turkmenistan, Turkmensk, Tus, Tyrkiske språk, Ulugh Beg, Umajjadene, Usbekisk, Usbekistan, Uthman ibn Affan, Vesten. Utvid indeks (35 mer) »
Abbasidene
Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.
Ny!!: Stor-Khorasan og Abbasidene · Se mer »
Abdali
Abdali (persisk: ابدالی) er navnet på en pashtunsk stamme, den kalles også durrani.
Ny!!: Stor-Khorasan og Abdali · Se mer »
Abu Hamid Ghazali
Al-Ghazalis verk ''Ihya 'ulum al-din'' (''Gjenopplivelse av religionens vitenskaper'') er et av hans hovedverk, hvor han bygger bro mellom mellom mystikk og rasjonalitet.http://www.ghazali.org/site/ihya.htm ''Ihya 'ulum al-din'' i engelsk oversettelse; ghazali.org Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad al-Ghazali (født 1058 i Tus i Khorasan, Persia, død 19. desember 1111 i Tus) var en muslimsk teolog og filosof, kjent som Algazel i den vestlige middelalderske verdenen.
Ny!!: Stor-Khorasan og Abu Hamid Ghazali · Se mer »
Abu Muslim
Abu Muslim Abd Rahman ibn Muslim Khorasani (arabisk: أبو مسلمعبد الرحمن بن مسلمالخراساني; født ifølge noen kilder ca 720 i Merv, men ifølge andre ved Isfahan, myrdet 12. februar 755 i Kufa i Irak) var en persisk opprørsleder.
Ny!!: Stor-Khorasan og Abu Muslim · Se mer »
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Ny!!: Stor-Khorasan og Abu Rayhan Biruni · Se mer »
Adana
Adana er Tyrkias femte største by, og hovedstad i provinsen Adana.
Ny!!: Stor-Khorasan og Adana · Se mer »
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Ny!!: Stor-Khorasan og Adjektiv · Se mer »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ny!!: Stor-Khorasan og Afghanistan · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Stor-Khorasan og Akamenidedynastiet · Se mer »
Al-Khwârizmî
Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī (persisk محمد بن موسى خوارزمي) (født ca. 790 i det som nå er Usbekistan, død ca. 840) var en persisk matematiker, astronom, astrolog og geograf.
Ny!!: Stor-Khorasan og Al-Khwârizmî · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Stor-Khorasan og Aleksander den store · Se mer »
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ny!!: Stor-Khorasan og Arabisk · Se mer »
Arsakes I av Partia
Arsakes I (persisk: ارشک Arshak, gresk: Ἀρσάκης) var konge av Partia i tiden 250-211 f.Kr., grunnleggeren av det persiske akamenidedynastiet, og det er etter ham at dette kongedynastiet har fått navn.
Ny!!: Stor-Khorasan og Arsakes I av Partia · Se mer »
Avicenna
Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.
Ny!!: Stor-Khorasan og Avicenna · Se mer »
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Baktria · Se mer »
Balkh
Balkh er en liten by i Balkh-provinsen i Afghanistan, omtrent 20 km nordvest av provinsens administrasjonssenter Mazar-e Sharif, og 74 km sør for Amu-Darja, kjent som Oxus-elven i antikken, som tidligere rant forbi Balkh.
Ny!!: Stor-Khorasan og Balkh · Se mer »
Balutsjere
Balutsjere er et folkeslag av iransk opprinnelse.
Ny!!: Stor-Khorasan og Balutsjere · Se mer »
Barmakidene
Barmakidene (persisk: برمکیان - Barmakīyān; arabisk: البرامكة - al-Barāmikah, froa sanskrit: pramukha प्रमुख «leder, sjefsadminidstrator, registrar» var en innflytelserik persisk slekt fra Balkh. Barmak var tittelen til ypperstepresten ved det buddhistiske klosetret Nawbehar i Balkh (nå i Afghanistan, og verdigheten var arvelig. Andre mener at de egentlig begynte som zoroastrianere. Kort etter den islamske erobring av Øst-Iran gikk de over til islam. Barmakidene innehadde viktige statlige embeder og de fremste forvaltningspostene og spilte en betydelig rolle under de første abbasidiske kalifene. I andre halvdel av 700-tallet ledet de rikets styre og befestet da administrativt abbasidenes velde i Bagdad.
Ny!!: Stor-Khorasan og Barmakidene · Se mer »
Basra
Ali Bin Abi Talib-moskéen Basra (arabisk: البصرة, al-Baṣrah), også transkribert Basrah og Bassora, sjeldnere Balsora) er en by i sørlige Irak og administrativt senter for Basraprovinsen. Den ligger ved Shatt al-Arab, som er utløpet av de to mektige flodene Eufrat og Tigris ned til Den persiske gulf. Byen er en viktig havneby for Irak, blant annet med tanke på utskipning av olje. Basra er den tredje største byen i Irak med omtrent 1 700 000 innbyggere. Den bibelske Edens have har, trass i beretningens klare symbolske trekk, gjerne blitt stedfestet til området rundt eller oppstrøms for det nåværende Basra (skjønt en rekke andre områder i den bibelske verden har også fått den ære). I fortellingen om Sinbad sjøfareren (Tusen og en natt) dreier det seg om en sjømann som seiler ut fra Basra.
Ny!!: Stor-Khorasan og Basra · Se mer »
Bukhara
Bukhara (usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er den 5.
Ny!!: Stor-Khorasan og Bukhara · Se mer »
Dari
Dari er det lokale navnet på variasjoner av persisk som blir snakket i Afghanistan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Dari · Se mer »
Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.
Ny!!: Stor-Khorasan og Det kaspiske hav · Se mer »
Djengis Khan
Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.
Ny!!: Stor-Khorasan og Djengis Khan · Se mer »
Farid ud din Attar
Attars mausoleum i Nishapur i Iran Farid ud din Attar (فریدالدین) var dikternavnet til Abū Hamīd bin Abū Bakr Ibrāhīm (ابو حمید ابن ابوبکر ابراهیم) (trolig født rundt 1145 i Nishapur i Persia, død ca 1220 samme sted) som var en persisk sufisk forfatter.
Ny!!: Stor-Khorasan og Farid ud din Attar · Se mer »
Firdausi
'''Firdausis''' grav i Tus i IranHakim Abu al-Qasim Firdausi Tusi (også Ferdosi, Ferdusi, Ferdowsi) (persisk:فردوسی طوسی; arabifisering av det persiske Pärdisi for «den paradisiske») var Persias mest berømde episke skald.
Ny!!: Stor-Khorasan og Firdausi · Se mer »
Gammelpersisk
Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.
Ny!!: Stor-Khorasan og Gammelpersisk · Se mer »
Ghaznavid
Ghaznavidene var et muslimsk dynasti med opphav i samanidenes karlukkiske militærslaver.
Ny!!: Stor-Khorasan og Ghaznavid · Se mer »
Ghazni
Ghazni er en by sentralt i Afghanistan, plassert på et platå på 2219 moh.
Ny!!: Stor-Khorasan og Ghazni · Se mer »
Heftalittene
Områder under heftalittenes kontroll Heftalittene (arabisk: Hayāṭela), også kalt hvite hunere, var et sentralasiatisk folk, som på midten av 400-tallet migrerte sørover og invaderte store deler av såvel nåværende Afghanistan, Pakistan og India.
Ny!!: Stor-Khorasan og Heftalittene · Se mer »
Herat
Herat Hari Rud Herāt (persisk: هرات) er en by vest i Afghanistan, i dalen der Hari Rud-elva renner i provinsen som også kalles Herat). Byen var tradisjonelt kjent for vin. Innbyggerne er hovedsakelig afghansk tajikere. Den er en antikk by med mange historiske bygninger, selv om disse er skadet i forskjellige militære konflikter i løpet av de siste tiårene. Bygningene er først og fremst konstruert av murstein. Byen domineres av restene av en citadell, konstruert under styret til Aleksander den store. Byen hadde en gunstig posisjon på handelsrutene mellom Persia, India, Kina og Europa. Veiene fra Herat til Turkmenistan og Iran er fremdeles strategisk viktige.
Ny!!: Stor-Khorasan og Herat · Se mer »
Hindukush
Hindukush (persisk og pashto: هندوکش) er en fjellkjede i Afghanistan og nord i Pakistan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Hindukush · Se mer »
Ilkhanatet
Ilkhanatet eller Il-khanatet var en av de fire inndelingene innen mongolimperiet.
Ny!!: Stor-Khorasan og Ilkhanatet · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Stor-Khorasan og Iran · Se mer »
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Stor-Khorasan og Iranske språk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Stor-Khorasan og Islam · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Stor-Khorasan og Jøder · Se mer »
Kabul
Kabul Kabul (Kâb'l, persisk: کابل) er hovedstaden i Afghanistan og landets største by.
Ny!!: Stor-Khorasan og Kabul · Se mer »
Khorasan
Khorasan, Khorāsān, Khorassan og Chorasan kan vise til.
Ny!!: Stor-Khorasan og Khorasan · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Stor-Khorasan og Kilikia · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Stor-Khorasan og Kyros den store · Se mer »
Lurere
Bosettingsområde av personer som snakker lurisk Lurerne er et iransk folkeslag som lever i provinsene Luristan og Khuzestan i det vestlige Iran.
Ny!!: Stor-Khorasan og Lurere · Se mer »
Mashhad
Nadir Shahs grav, et populært turistmål i Mashhad Mashhad (også skrevet Mashad og Meshed) er Irans nest største by, den ligger 850 kilometer nordøst for Teheran.
Ny!!: Stor-Khorasan og Mashhad · Se mer »
Merv
Erk-Kala i Merv Sentral-Asia med Silkeveien Karavanserai i Merv ca 1890 Store Kyz Kala Lille Kyz Kala Muren rundt Kepther-Chana hørende til Sjahriyar-Ark Sultan-Sandsjar-mausoleet Moske Merv (turkmensk: Merw, persisk: مرو) var en by i Sentral-Asia, ved Silkeveien.
Ny!!: Stor-Khorasan og Merv · Se mer »
Middelpersisk
Middelpersisk var et iransk språk i det sørvestlige Iran, som under Sasanidedynastiet i tiden 224-654 e.Kr.
Ny!!: Stor-Khorasan og Middelpersisk · Se mer »
Mogulriket
Kart over Mogulrikets utvidelse, 1700-1793 Mogulriket eller Mughalriket (tyrkisk: Babür İmparatorluğu) var et sunniislamsk og tyrkisk rike som strakte seg over store deler av Det indiske subkontinent fra 1526 til 1857.
Ny!!: Stor-Khorasan og Mogulriket · Se mer »
Neyshabur
Neyshabur (alternativt Nishapur, eller Nischapur persisk نيشابور) er en by i nordøstre Iran.
Ny!!: Stor-Khorasan og Neyshabur · Se mer »
Oase
libyske delen av Sahara. Oasen Al-Ahsa, i Saudi-Arabia er den største oasen i verden. Oase (senlatin oasis, fra gresk oasis, «fruktbart sted»), NAOB er et fruktbart område ved en isolert vannkilde i en ørken eller halvørkenmiljø,Battesti, Vincent (2005): Jardins au désert: Évolution des pratiques et savoirs oasiens: Jérid tunisien.
Ny!!: Stor-Khorasan og Oase · Se mer »
Omar Khayyām
Omar Khayyam, persisk: عمر خیام(født 18. mai 1048 i Nishapur i Iran, død 4. desember 1131), var en persisk dikter, matematiker, filosof og astronom.
Ny!!: Stor-Khorasan og Omar Khayyām · Se mer »
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Ny!!: Stor-Khorasan og Orienten · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Stor-Khorasan og Partia · Se mer »
Partisipp
Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.
Ny!!: Stor-Khorasan og Partisipp · Se mer »
Partisk
Partisk, også kalt arsacid pahlavi og pahlavanik, er et utdødd vestiransk språk som ble talt i Partia som var en region i den nordøstlige Stor-Iran og en betydelig del av Corasan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Partisk · Se mer »
Pasjto (språk)
Pasjto (پښتو) er offisielt språk i Afghanistan (sammen med Dari).
Ny!!: Stor-Khorasan og Pasjto (språk) · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Stor-Khorasan og Perserriket · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Stor-Khorasan og Persisk · Se mer »
Rumi
Moulana Jalalod-din Balkhi Mohammad Rumi (persisk: مولانا جلال بلخی الدین محمد رومی, tyrkisk: Mevlânâ Celâleddin Balkhi Mehmed Rumi) (født 30. september 1207 i Balkh, død 17. desember 1273 i Konya) var en dikter, jurist, mystiker og teolog.
Ny!!: Stor-Khorasan og Rumi · Se mer »
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Ny!!: Stor-Khorasan og Safavidene · Se mer »
Saffaridene
Saffaride-dynastiet i Persia hersket for en kort tid over et imperium med sentrum i Sistan, et grensedistrikt mellom dagens Afghanistan og Iran, mellom 861–1003.
Ny!!: Stor-Khorasan og Saffaridene · Se mer »
Samanidene
Samanide-dynastiet (819–999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia oppkalt etter sin grunnlegger Saman Khoda.
Ny!!: Stor-Khorasan og Samanidene · Se mer »
Samarkand
Samarkands gamleby Registan Samarkand (Samarqand eller Самарқанд på Usbekisk, persisk سمرقند) er den nest største byen i Usbekistan og administrasjonssenter i Samarkand-provinsen.
Ny!!: Stor-Khorasan og Samarkand · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Stor-Khorasan og Sasanideriket · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Stor-Khorasan og Satrap · Se mer »
Sīstān
Haozdar-portene i Sistan Sīstān (persisk/balutsji/pashto: سیستان), også kjent som Sijistān (سجستان), og Sākāstān (persisk/balutsji/pashto: ساكاستان (bokstavelig talt «sakaenes-» eller «skyternes land»), er en historisk region i dagens Iran (Sistan og Balutsjistan), søndre Afghanistan (Nimruz, Kandahar, og Zabol-provinsen), og Nok Kundi-regionen i Balutsjistan (Vest-Pakistan). Sakaenes territorier omfattet også til tider områder så langt øst som Minnagara ved Indus, sørvest i dagens Sindh i Pakistan. Sistan var en del av den eldgamle regionen Ariana. Sistan var en gang hjemlandet til sakaene, et skytisk nomadefolk av iransk opprinnelse. Saffaridene, en av de første iranske muslimske dynastiene, var opprinnelig fra Sistan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Sīstān · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Stor-Khorasan og Seldsjukkene · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Stor-Khorasan og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Ny!!: Stor-Khorasan og Sentral-Asia · Se mer »
Sjiaislam
Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam.
Ny!!: Stor-Khorasan og Sjiaislam · Se mer »
Sogdia
Sogdia rundt 300 f.kr Sogdia eller Sogdiana (gammelpersisk: Suguda-) var en sivilisasjon av iransk folk og et land/provins av akamenide-dynastiets Perserriket.
Ny!!: Stor-Khorasan og Sogdia · Se mer »
Sufisme
Sufisme, eller taṣawwuf (Arabisk: الْتَّصَوُّف; personlig substantiv: صُوفِيّ ṣūfiyy / ṣūfī, مُتَصَوّف mutaṣawwuf), er mystisistisk retning innen islam som også omtales som«de indre dimensjonene av islam» eller «mystikkens fenomen i islam».
Ny!!: Stor-Khorasan og Sufisme · Se mer »
Sunniislam
Sunniislam (arabisk: سنّة) er den største retningen innen islam.
Ny!!: Stor-Khorasan og Sunniislam · Se mer »
Tadsjikistan
Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia.
Ny!!: Stor-Khorasan og Tadsjikistan · Se mer »
Tahiridene
Tahirid-dynastiet hersket over den nordøstlige persiske regionen Khorasan mellom 821–873.
Ny!!: Stor-Khorasan og Tahiridene · Se mer »
Timurid-dynastiet
Timuridene var et tyrkisk, sunni-muslimsk dynasti i Sentral-Asia som ble etablert av emiren av Kesh (Shahrisabz), kjent som Timur Lenk.
Ny!!: Stor-Khorasan og Timurid-dynastiet · Se mer »
Transoxiana
Khorasan, Transoxania og Khorezm på et kart med dagens grenselinjer. (Angitt med tyske navn) Transoxiana eller Transoxania er det stort sett foreldede navnet brukt på den delen av Sentral-Asia som omtrent korresponderer med dagens Usbekistan og det sørvestlige Kasakhstan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Transoxiana · Se mer »
Turkestan
thumb Turkestan (persisk:ترکستان; også kalt Turkistan eller Türkistan på tyrkisk) er et landområde i Sentral-Asia, og er hovedsakelig bebodd av tyrkiske folkeslag som oghuz-tyrkere, kazaker, khazarer, kirgisere, uighurer og usbekere.
Ny!!: Stor-Khorasan og Turkestan · Se mer »
Turkmenistan
Turkmenistan er et land i Sentral-Asia.
Ny!!: Stor-Khorasan og Turkmenistan · Se mer »
Turkmensk
Turkmensk (Туркмен) er nasjonalspråket i Turkmenistan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Turkmensk · Se mer »
Tus
Firdausis grav i Tus. Tus (توس / طوس) også romanisert som Tous, Toos eller Tūs, er en gammel by i den iranske provins Razavi Khorasan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Tus · Se mer »
Tyrkiske språk
Tyrkiske språk eller turkotatariske språk er en språkgruppe bestående av minst 35 språk, som til sammen utgjør en språkfamilie.
Ny!!: Stor-Khorasan og Tyrkiske språk · Se mer »
Ulugh Beg
Mīrzā Muhammad Tāraghay bin Shāhrukh (chagatai: میرزا محمد طارق بن شاہ رخ, persisk: میرزا محمد تراغای بن شاہ رخ, bedre kjent som Ulugh Beg; født 22. mars 1394 i Soltaniyeh i Iran; død 27. oktober 1449 i Samarkand) var en tyrkisk/mongolsk hersker (sultan), astronom og matematiker i Transoxiana, det området som i dag utgjør Usbekistan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Ulugh Beg · Se mer »
Umajjadene
Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.
Ny!!: Stor-Khorasan og Umajjadene · Se mer »
Usbekisk
Usbekisk språk er et sørøsttyrkisk språk som snakkes i Usbekistan og omliggende land.
Ny!!: Stor-Khorasan og Usbekisk · Se mer »
Usbekistan
270px Republikken Usbekistan er et land i Sentral-Asia som grenser til Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.
Ny!!: Stor-Khorasan og Usbekistan · Se mer »
Uthman ibn Affan
‘Uthmān ibn ‘Affān (عثمان بن عفان) (født ca. 574/577, død 17. juni 656) er ansett av sunnimuslimer som den tredje av de fire rettledede kalifer i islam.
Ny!!: Stor-Khorasan og Uthman ibn Affan · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Stor-Khorasan og Vesten · Se mer »
