Raskere tilgang enn browser!
42 relasjoner: Bingen, Darmstadt, Det tyske forbund, Ernst Ludvig, storhertug av Hessen, Første verdenskrig, Folkestaten Hessen, Forbundsrådet (Tyskland), Frankfurt am Main, Frankfurtparlamentet, Georg I av Hessen-Darmstadt, Gießen, Heinrich von Gagern, Hessen, Hessen-Homburg, Hessen-Kassel, Justus-Liebig-Universität Gießen, Ludvig II av Hessen-Darmstadt, Ludvig III av Hessen-Darmstadt, Ludvig IV av Hessen-Darmstadt, Ludvig V av Hessen-Darmstadt, Mainz, Marburg, Moritz av Hessen-Kassel, Novemberrevolusjonen, Oostende, Philipp av Hessen, Revolusjonen i Tyskland i 1848, Rheinhessen, Rhinforbundet, Tredveårskrigen, Tyskland, Worms, 1567, 1604, 1607, 1622, 1803, 1815, 1816, 1848, 1919, 1937.
Bingen
Bingen er navnet på:;Steder.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Bingen · Se mer »
Darmstadt
Darmstadt er en kretsfri by i den sydlige delen av den tyske delstaten Hessen og forvaltningssete for Regierungsbezirk Darmstadt.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Darmstadt · Se mer »
Det tyske forbund
Det tyske forbund ble dannet 8. juni 1815 på Wienerkongressen, og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker).
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Det tyske forbund · Se mer »
Ernst Ludvig, storhertug av Hessen
Ernst Ludvig Karl Albert Vilhelm, tysk: Ernst Ludwig Karl Albert Wilhelm (født 25. november 1868 i storhertugdømmet Hessen, død 9. oktober 1937 på Schloss Wolfsgarten ved Langen) var den siste regjerende storhertug av Hessen fra 1892 til 1918.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Ernst Ludvig, storhertug av Hessen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Første verdenskrig · Se mer »
Folkestaten Hessen
Folkestaten Hessen (tysk: Volkstaat Hessen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Folkestaten Hessen · Se mer »
Forbundsrådet (Tyskland)
Preußisches Herrenhaus, sete for Forbundsrådet, i Leipziger Straße Plenumssalen i Forbundsrådet Preußisches Herrenhaus omkring 1900 Forbundsrådet i Tyskland (Deutscher Bundesrat) er et organ opprettet med hjemmel i den tyske forfatningen.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Forbundsrådet (Tyskland) · Se mer »
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Frankfurt am Main · Se mer »
Frankfurtparlamentet
«Germania» i bakgrunnen Frankfurtparlamentet (tysk Frankfurter Nationalversammlung) er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Frankfurtparlamentet · Se mer »
Georg I av Hessen-Darmstadt
Georg I av Hessen-Darmstadt (1547–1596) var landgreve av Hessen-Darmstadt fra 1567 til 1596.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Georg I av Hessen-Darmstadt · Se mer »
Gießen
Giessen er en by i den tyske delstaten Hessen, i det vestlige Tyskland.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Gießen · Se mer »
Heinrich von Gagern
Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth i Bayern, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Heinrich von Gagern · Se mer »
Hessen
Hessen er en delstat i Tyskland.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Hessen · Se mer »
Hessen-Homburg
Hessen-Homburg 1816–1866 Hessen-Homburg var et landgrevskap som eksisterte mellom 1622 og 1866 og bestod av herskapet Homburg ved foten av Taunus i Hessen og herskapet Meisenheim i dagens Rheinland-Pfalz.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Hessen-Homburg · Se mer »
Hessen-Kassel
Våpenskjold Hessen-Kassel 1818 Hessen-Kassel (også skrevet: Hessen-Cassel) var et tysk landgrevskap og senere kurfyrstedømme kalt Kurfyrstedømmet Hessen eller Kurhessen.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Hessen-Kassel · Se mer »
Justus-Liebig-Universität Gießen
Justus-Liebig-Universität Gießen (JLU) er med over 28 000 immatrikulerte studenter den nest største høyskole i den tyske frbundsstaten Hessen.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Justus-Liebig-Universität Gießen · Se mer »
Ludvig II av Hessen-Darmstadt
Ludvig II av Hessen-Darmstadt (født 26. desember 1777, død 16. juni 1848) var storhertug av Hessen, sønn av Ludvig I av Hessen-Darmstadt og Louise av Hessen-Darmstadt.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Ludvig II av Hessen-Darmstadt · Se mer »
Ludvig III av Hessen-Darmstadt
Ludvig III (født 9. juni 1806 i Darmstadt, død 13. juni 1877 i Seeheim) var storhertug av Hessen og Rhein fra 1848 til sin død.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Ludvig III av Hessen-Darmstadt · Se mer »
Ludvig IV av Hessen-Darmstadt
Ludvig IV (født Friedrich Wilhelm Ludwig Karl; født 12. september 1837 i Bessungen ved Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 13. mars 1892 i Darmstadt) var den fjerde storhertugen av Hessen-Darmstadt.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Ludvig IV av Hessen-Darmstadt · Se mer »
Ludvig V av Hessen-Darmstadt
Ludvig V (født 24. september 1577, død 27. juli 1626) var landgreve av Hellse-Darmstadt fra 1596 til 1626.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Ludvig V av Hessen-Darmstadt · Se mer »
Mainz
Mainz er hovedstaden og den største byen i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Mainz · Se mer »
Marburg
Marburg an der Lahn eller Universitätsstadt Marburg er den ene av Tysklands fire store universitetsbyer.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Marburg · Se mer »
Moritz av Hessen-Kassel
Moritz von Hessen-Kassel (1572–1632) fra Haus Hessen var landgreve av Hessen-Kassel fra 1592 til 1627.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Moritz av Hessen-Kassel · Se mer »
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Novemberrevolusjonen · Se mer »
Oostende
Oostende (fransk: Ostende) er en by i Vest-Flandern i Belgia.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Oostende · Se mer »
Philipp av Hessen
Philipp av Hessen Philipp av Hessen (Philippus Magnanimus) (født 14. november 1504 i Marburg i Hessen (Tyskland), død 31. mars 1567 i Kassel) var en tysk territorialfyrste og reformator som innførte den lutherske reformasjon i sitt fyrstedømme i 1526, og som i 1540 inngikk et bigamøst ekteskap, med Martin Luthers påfølgende billigelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Philipp av Hessen · Se mer »
Revolusjonen i Tyskland i 1848
«Germania»'' av Philipp Veit Den tyske revolusjonen i 1848 kom som en ettervirkning av den franske februarrevolusjonen som hadde funnet sted 22. februar 1848.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Revolusjonen i Tyskland i 1848 · Se mer »
Rheinhessen
Kart over Rheinhessen Rheinhessen markert mørkerødt i Rheinland-Pfalz (lys rød) Rheinhessen er en region i den tyske delstat Rheinland-Pfalz og var fra 1816-1919 en del av storhertugdømmet Hessen og dererter til 1945 en del av Volksstaat Hessen.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Rheinhessen · Se mer »
Rhinforbundet
Rhinforbundet (tysk: Rheinbund; fransk: Confédération du Rhin) var et forbund av tyske fyrstedømmer som hadde trådt ut av det tusenårige tysk-romerske rike som ble oppløst i 1806.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Rhinforbundet · Se mer »
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Tredveårskrigen · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Tyskland · Se mer »
Worms
Rådhuset Worms er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det sørvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og Worms · Se mer »
1567
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1567 · Se mer »
1604
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1604 · Se mer »
1607
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1607 · Se mer »
1622
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1622 · Se mer »
1803
1803 (MDCCCIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1803 · Se mer »
1815
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1815 · Se mer »
1816
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1816 · Se mer »
1848
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1848 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1919 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Storhertugdømmet Hessen og 1937 · Se mer »
