Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Aerosol, Albedo, Andeler per milliard, Atmosfære, Dinitrogenoksid, Elektromagnetisk absorpsjon, FNs klimapanel, Frode Stordal, Gunnar Myhre, Halokarboner, Infrarød stråling, Irradians, Jordens strålingsbalanse, Karbondioksid, Klimapådriv, Kondensasjonskjerne, Konfidensintervall, Logaritme, Metan, Nitrat, Sky, Solstråling, Sot, Stefan-Boltzmanns lov, Stratosfæren, Sulfat, Tilbakekobling, Tropopause, Troposfæren.
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Ny!!: Strålingspådriv og Aerosol · Se mer »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Strålingspådriv og Albedo · Se mer »
Andeler per milliard
Andeler per milliard, engelsk parts per billion (ppb) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.
Ny!!: Strålingspådriv og Andeler per milliard · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Strålingspådriv og Atmosfære · Se mer »
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.
Ny!!: Strålingspådriv og Dinitrogenoksid · Se mer »
Elektromagnetisk absorpsjon
lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.
Ny!!: Strålingspådriv og Elektromagnetisk absorpsjon · Se mer »
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
Ny!!: Strålingspådriv og FNs klimapanel · Se mer »
Frode Stordal
Frode Stordal (født 12. juni 1950) er en norsk meteorolog som er professor emeritus i meteorologi ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo (UiO).
Ny!!: Strålingspådriv og Frode Stordal · Se mer »
Gunnar Myhre
Gunnar Myhre (født 1. oktober 1968 i Oslo) er en norsk geofysiker og klimaforsker.
Ny!!: Strålingspådriv og Gunnar Myhre · Se mer »
Halokarboner
Halokarboner er kjemiske forbindelser der ett eller flere karbonatomer er bundet ved kovalent binding til ett eller flere halogenatomer – fluor, klor, brom eller jod.
Ny!!: Strålingspådriv og Halokarboner · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Strålingspådriv og Infrarød stråling · Se mer »
Irradians
Irradians, eller innstrålingstetthet, er et begrep som brukes om styrken på elektromagnetisk stråling på ei overflate.
Ny!!: Strålingspådriv og Irradians · Se mer »
Jordens strålingsbalanse
atmosfæren og verdensrommet. Merk at energien som går inn i et nivå er lik energien som går ut av nivået, siden strålingsbudsjettet er i balanse. Strålingsbalansen er en balanse mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeutstrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda og ut igjen i verdensrommet.
Ny!!: Strålingspådriv og Jordens strålingsbalanse · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Strålingspådriv og Karbondioksid · Se mer »
Klimapådriv
Dmitry Klykov Klimapådriv, eller klimapådrag, er et samlebegrep for alle faktorer som kan medvirke til klimaendringer.
Ny!!: Strålingspådriv og Klimapådriv · Se mer »
Kondensasjonskjerne
Aerosolforrureining over Nord-India og Bangladesh - NASA. Kondensasjonskjerner er små partikler (typisk 0,0002 mm eller 1/100 av størrelsen til en skydråpe) som vanndamp kan kondensere på.
Ny!!: Strålingspådriv og Kondensasjonskjerne · Se mer »
Konfidensintervall
Et konfidensintervall er et intervall over mulige verdier for en parameter i en statistisk modell.
Ny!!: Strålingspådriv og Konfidensintervall · Se mer »
Logaritme
''e'', blå grunntall 10 og cyan bruker grunntall ½. Logaritmen med grunntall b til et tall a er den eksponenten c som grunntallet må opphøyes i for å gi tallet: Grunntallet kalles også basis for logaritmen.
Ny!!: Strålingspådriv og Logaritme · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Strålingspådriv og Metan · Se mer »
Nitrat
Nitrat tas opp og omsettes av planter, hvor det blir brukt i oppbygningen av klorofyll og aminosyrer.
Ny!!: Strålingspådriv og Nitrat · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Strålingspådriv og Sky · Se mer »
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Ny!!: Strålingspådriv og Solstråling · Se mer »
Sot
Sot dannes ved forbrenning når det er et overskudd av karbon (brensel).
Ny!!: Strålingspådriv og Sot · Se mer »
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Ny!!: Strålingspådriv og Stefan-Boltzmanns lov · Se mer »
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Ny!!: Strålingspådriv og Stratosfæren · Se mer »
Sulfat
'''Sulfat'''-anion, SO42− Sulfat (SO42-) er et anion bygd opp av ett svovelatom og 4 oksygenatomer.
Ny!!: Strålingspådriv og Sulfat · Se mer »
Tilbakekobling
Tilbakekobling (engelsk: feedback) blir brukt i forbindelse med systemer som kjenner en inngangsstørrelse og en utgangsstørrelse, hvor inngangsstørrelsen styrer den mer energetiske utgangsstørrelsen mer eller mindre nøyaktig.
Ny!!: Strålingspådriv og Tilbakekobling · Se mer »
Tropopause
Lagene i atmosfæren. Tropopausen er en grense i atmosfæren mellom troposfæren og stratosfæren.
Ny!!: Strålingspådriv og Tropopause · Se mer »
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Ny!!: Strålingspådriv og Troposfæren · Se mer »
