Raskere tilgang enn browser!
52 relasjoner: Aftenposten, Andromedagalaksen, Arthur Koestler, ASASSN-15lh, Bartolomeusnatten, Eksplosjon, Ernst Hartwig, Gravitasjon, Herkules (stjernebilde), Hvit dverg, Hypernova, Implosjon, Infrarød stråling, Johannes Kepler, Kassiopeia, Kelvin, Keplerstjernen, Kjerneenergi, Kjernefysisk fusjon, Kjernereaksjon, Komet, Krabbetåken, Lys, Magellanske skyer, Melkeveien, Nøytronstjerne, Nukleon, Oksygen, Oversettelse, Penguin Books, Planet, Potensiell energi, Prest, Røntgenstråling, Sjokkbølge, Skandinavia, Slangebæreren, Solmasse, Solsystemet, Sort hull, Stjerne, Superkjempe, Tycho Brahe, Tyngdekraft, 1006, 1054, 1572, 1604, 1885, 1987, ..., 1999, 2015. Utvid indeks (2 mer) »
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Ny!!: Supernova og Aftenposten · Se mer »
Andromedagalaksen
Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.
Ny!!: Supernova og Andromedagalaksen · Se mer »
Arthur Koestler
Arthur Koestler (født 5. september 1905 i Budapest, død 3. mars 1983 i London) var en ungarskfødt jødisk forfatter i daværende Østerrike-Ungarn, og ble engelsk forfatter.
Ny!!: Supernova og Arthur Koestler · Se mer »
ASASSN-15lh
ASASSN-15lh er den mest lyssterke supernovaen hittil observert.
Ny!!: Supernova og ASASSN-15lh · Se mer »
Bartolomeusnatten
Bartolomeusnatten, hugenotter slaktes ned i Paris' gater Bartolomeusnatten, eller blodbryllupet i Paris, (fransk: Massacre de la Saint-Barthélemy) kalles natten til 24.
Ny!!: Supernova og Bartolomeusnatten · Se mer »
Eksplosjon
Detonasjon av eksplosiver. Bensineksplosjoner. Svart røyk fra en eksplosjon stiger etter en bombedetonasjon ved Nahr el Bared, Libanon. En eksplosjon er en eksoterm kjemisk prosess som, når den forløper ved konstant volum, vil forårsake en meget hurtig og betydelig trykkøkning.
Ny!!: Supernova og Eksplosjon · Se mer »
Ernst Hartwig
Carl Ernst Albrecht Hartwig (født 14. januar 1851 i Frankfurt, Tyskland; død 3. mai 1923 i Bamberg) var en tysk astronom.
Ny!!: Supernova og Ernst Hartwig · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Supernova og Gravitasjon · Se mer »
Herkules (stjernebilde)
Herkules (latin Hercules) er det greske mytologiske navnet gitt til et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule.
Ny!!: Supernova og Herkules (stjernebilde) · Se mer »
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Ny!!: Supernova og Hvit dverg · Se mer »
Hypernova
En hypernova er en ekstremt energirik variant av en supernova.
Ny!!: Supernova og Hypernova · Se mer »
Implosjon
Ved en eksplosjon trenger kreftene ut i fra en kilde. Ved implosjon kollapser systemet innover, oftest som resultat av en utenforliggende kraft. Implosjon er en prosess der objektet destruktivt komprimeres eller kollapser innover.
Ny!!: Supernova og Implosjon · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Supernova og Infrarød stråling · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Supernova og Johannes Kepler · Se mer »
Kassiopeia
Stjernebildet Kassiopeia er synlig i nord og ligger mellom stjernebildene Persevs og Kefeus og galaksen Andromeda.
Ny!!: Supernova og Kassiopeia · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Supernova og Kelvin · Se mer »
Keplerstjernen
Keplerstjernen, eller Fredsstjernen, er en 45 meter høy kunstinstallasjon ved Oslo lufthavn, utformet av kunstneren Vebjørn Sand.
Ny!!: Supernova og Keplerstjernen · Se mer »
Kjerneenergi
url-status.
Ny!!: Supernova og Kjerneenergi · Se mer »
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Ny!!: Supernova og Kjernefysisk fusjon · Se mer »
Kjernereaksjon
6Li(D,4He)4He Litium – Deuterium → 2 Helium kjernereaksjon Fordeling av fragmenter fra fisjon av Uran-235 etter atomvekt og sannsynlighet Kjernereaksjon er en kjernefysisk prosess der en atomkjerne og en annen atomkjerne eller subatomær partikkel inerakterer (kolliderer) og produserer en eller flere nye atomkjerner og/eller subatomære partikler.
Ny!!: Supernova og Kjernereaksjon · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Supernova og Komet · Se mer »
Krabbetåken
Krabbetåken. Krabbetåken (katalognavn Messier 1, M1 eller NGC 1952) er en supernovarest i stjernebildet Tyren.
Ny!!: Supernova og Krabbetåken · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Supernova og Lys · Se mer »
Magellanske skyer
De magellanske skyene Den Store Magellanske sky Den Lille Magellanske sky De to Magellanske skyer er irregulære dverggalakser som er medlemmer av Den lokale gruppen galakser.
Ny!!: Supernova og Magellanske skyer · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Supernova og Melkeveien · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Supernova og Nøytronstjerne · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Supernova og Nukleon · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Supernova og Oksygen · Se mer »
Oversettelse
Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.
Ny!!: Supernova og Oversettelse · Se mer »
Penguin Books
Penguin Books er et britisk forlag grunnlagt i 1935 av Allen Lane.
Ny!!: Supernova og Penguin Books · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Supernova og Planet · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Supernova og Potensiell energi · Se mer »
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Ny!!: Supernova og Prest · Se mer »
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Ny!!: Supernova og Røntgenstråling · Se mer »
Sjokkbølge
Schlierenfotografi av en sjokkbølge ved et legeme i overlydsfart. En sjokkbølge er en slags forstyrrelse som forplanter seg.
Ny!!: Supernova og Sjokkbølge · Se mer »
Skandinavia
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.
Ny!!: Supernova og Skandinavia · Se mer »
Slangebæreren
Slangebæreren (fra latin Ophiuchus) er et stjernebilde ved ekvator på himmelhvelvingen.
Ny!!: Supernova og Slangebæreren · Se mer »
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Ny!!: Supernova og Solmasse · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Supernova og Solsystemet · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Supernova og Sort hull · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Supernova og Stjerne · Se mer »
Superkjempe
Superkjemper er blant de mest massive stjernene, og de tilhører den største gruppen som befinner seg øverst på Hertzsprung-Russel-diagrammet.
Ny!!: Supernova og Superkjempe · Se mer »
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Ny!!: Supernova og Tycho Brahe · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Supernova og Tyngdekraft · Se mer »
1006
1006 (MVI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Supernova og 1006 · Se mer »
1054
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Supernova og 1054 · Se mer »
1572
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Supernova og 1572 · Se mer »
1604
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Supernova og 1604 · Se mer »
1885
1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Supernova og 1885 · Se mer »
1987
1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Supernova og 1987 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Supernova og 1999 · Se mer »
2015
2015 (MMXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Supernova og 2015 · Se mer »
