Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Beowulf, Bifrost, Frøy, Gyger, Hel (underverdenen), Jotun, Kjenning, Konge, Muspelheim, Norrøn mytologi, Oversettelse, Ragnarok, Saksere, Saxo Grammaticus, Skjoldungene, Snorre Sturlason, Sverd, Thøger Larsen, Voluspå.
Beowulf
Den første siden av det eldste manuskriptet med det gammelengelske kvadet ''Beowulf''. Beowulf (uttales ˈbeːo̯wulf) er et gammelengelsk heltedikt skrevet av en ukjent skald omkring 750.
Ny!!: Surt og Beowulf · Se mer »
Bifrost
Bifrost eller Bivrost er broen mellom gudenes og menneskenes verden i norrøn mytologi.
Ny!!: Surt og Bifrost · Se mer »
Frøy
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.
Ny!!: Surt og Frøy · Se mer »
Gyger
Carl Larsson, til ''Edda Sämund den vises: skaldeverk af fornnordiska myt- och hjältesånger'', utgitt 1893 Gyger (flertall gygre(r), fra norrønt gýgr) er betegnelsen for kvinnelig representant for jotunslekta/jotnene i den norrøne litteraturen.
Ny!!: Surt og Gyger · Se mer »
Hel (underverdenen)
En skjematisk framstilling av de ni verdene i norrøn mytologi plasserer helheimen nederst. Hel (også kalt Helheim) var navnet på dødsriket i norrøn mytologi.
Ny!!: Surt og Hel (underverdenen) · Se mer »
Jotun
Mårten Eskil Winges «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden Tors kamp mot jotner. Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909. En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger.
Ny!!: Surt og Jotun · Se mer »
Kjenning
Kjenning eller kenning er en form for faste omskrivninger (se metafor) som ble brukt av norrøne og angelsaksiske skalder i skaldekvad.
Ny!!: Surt og Kjenning · Se mer »
Konge
Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.
Ny!!: Surt og Konge · Se mer »
Muspelheim
Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909. Muspellheim eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr) er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap.
Ny!!: Surt og Muspelheim · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Surt og Norrøn mytologi · Se mer »
Oversettelse
Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.
Ny!!: Surt og Oversettelse · Se mer »
Ragnarok
Nordportalen av Urnes stavkirke fra 1000-tallet. De drager og slanger som er avbildet har blitt tolket som norrøne visjoner av Ragnarok.Fazio, Michael W. Moffett, Marian. Wodehouse, Lawrence (2003): ''A World History of Architecture'', ss. 201. Ragnarok (norrønt Ragnarǫkr, «gudenes ende») er i norrøn mytologi, endetiden som består av en rekke betydelige hendelser.
Ny!!: Surt og Ragnarok · Se mer »
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Ny!!: Surt og Saksere · Se mer »
Saxo Grammaticus
Saxo Grammaticus (født ca. 1160, død ca. 1220) var en dansk lærd, skriver og historiker.
Ny!!: Surt og Saxo Grammaticus · Se mer »
Skjoldungene
Bronseplate fra vendeltiden da mytene om skjoldungene ble til. Skjoldungene (norrønt Skjöldung, flertall Skjöldungar; angelsaksisk Scyldingas) er navnet på den førende danske kongeslekten i forhistorisk tid og stundom også på danene selv i overført betydning.
Ny!!: Surt og Skjoldungene · Se mer »
Snorre Sturlason
''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23. september 1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald.
Ny!!: Surt og Snorre Sturlason · Se mer »
Sverd
Et kraftig, sveitsisk tohånds langsverd fra 1450-tallet. Sverd er betegnelse på et blankvåpen til å hogge, kutte eller stikke med.
Ny!!: Surt og Sverd · Se mer »
Thøger Larsen
Thøger Larsen (født 5. april 1875, død 29. mai 1928) var en dansk forfatter, oversetter og maler.
Ny!!: Surt og Thøger Larsen · Se mer »
Voluspå
Volven i ''Vǫluspá'', fremstilt av den svenske maleren Carl Larsson (1853–1919). Voluspå (norrønt: Vǫluspá.
Ny!!: Surt og Voluspå · Se mer »
