Raskere tilgang enn browser!
40 relasjoner: Arrhenius’ ligning, Atmosfære, Avhandling, Davymedaljen, Dissosiasjon (kjemi), Doktorgrad, Drivhuseffekt, Elektrolytt, Fysikk, Galvanisering, Istid, Joseph Fourier, Jus docendi, Karbondioksid, Kjemi, Landmåling, Lisensiat, Matematikk, Nobelprisen i kjemi, Oskar Klein, Per Teodor Cleve, Populærvitenskap, Samuel Langley, Stockholm, Sverige, Syre–base-reaksjon, Uppsala, Uppsala universitet, Vitenskapsåret 1902, Vitenskapsåret 1903, Vitenskapsåret 1911, Willard Gibbs-prisen, 1859, 1876, 1881, 1884, 19. februar, 1903, 1927, 2. oktober.
Arrhenius’ ligning
Arrhenius ligningen er en formel for temperaturavhengigheten av reaksjonsrate.
Ny!!: Svante Arrhenius og Arrhenius’ ligning · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Svante Arrhenius og Atmosfære · Se mer »
Avhandling
En avhandling er et vitenskapelig verk, det vil si en form for monografi, skrevet med tanke på tildeling av en høyere akademisk grad, typisk en doktorgrad, men også visse andre grader som ligger tilnærmet på samme nivå, bl.a. lisensiatgrad og magistergrad.
Ny!!: Svante Arrhenius og Avhandling · Se mer »
Davymedaljen
Davymedaljen, bronsemedalje innstiftet av Royal Society i 1877.
Ny!!: Svante Arrhenius og Davymedaljen · Se mer »
Dissosiasjon (kjemi)
Dissosiasjon i kjemi og biokjemi er en generell prosess hvor molekyler, ioner eller radikaler separerer eller splittes opp til mindre molekyler, ioner eller radikaler.
Ny!!: Svante Arrhenius og Dissosiasjon (kjemi) · Se mer »
Doktorgrad
En doktor ved University of Oxford i doktorhatt og svart og skarlagensrød akademisk kappe. Doktorgrad er i mange land betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå, men doktorgrad er ikke noen enhetlig grad og innhold og nivå på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt både mellom land, institusjoner og i tid.
Ny!!: Svante Arrhenius og Doktorgrad · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Svante Arrhenius og Drivhuseffekt · Se mer »
Elektrolytt
En elektrolytt er et stoff som inneholder atomer som foreligger i ionbindinger.
Ny!!: Svante Arrhenius og Elektrolytt · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Svante Arrhenius og Fysikk · Se mer »
Galvanisering
Galvanisering er en elektrokjemisk prosess der et metall belegges med et tynt lag av et annet metall gjennom en galvanisk reaksjon.
Ny!!: Svante Arrhenius og Galvanisering · Se mer »
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Ny!!: Svante Arrhenius og Istid · Se mer »
Joseph Fourier
Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Ny!!: Svante Arrhenius og Joseph Fourier · Se mer »
Jus docendi
Jus docendi er den rett som en person med doktorgrad, gjerne nydisputert, tradisjonelt har hatt til å forelese ved det universitet eller annen utdannelsesinstitusjon hvor doktorgraden er ervervet.
Ny!!: Svante Arrhenius og Jus docendi · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Svante Arrhenius og Karbondioksid · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Svante Arrhenius og Kjemi · Se mer »
Landmåling
Geodet Munthe Kaas med «målebord» ca. 1906. Kilde: Nasjonalbiblioteket i Rana Marcus Selmer Kvartmilkart fra 1850 ''(Grimstad øst)'', med detaljkart av tettstedet Grimstad. Klassisk teodolitt (Wild T2) ca. 1965 med adapter (øverst) for Zeiss avstandsmåler Landmåling er benyttelse av og utvikling av teknikker for å gjøre nøyaktige målinger av terrenget for å kunne markere grenser, lage kart, og så videre.
Ny!!: Svante Arrhenius og Landmåling · Se mer »
Lisensiat
Lisensiat (av latin licentia docendi, lisens til å undervise) er en akademisk grad som har vært i bruk i en rekke land.
Ny!!: Svante Arrhenius og Lisensiat · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Svante Arrhenius og Matematikk · Se mer »
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Ny!!: Svante Arrhenius og Nobelprisen i kjemi · Se mer »
Oskar Klein
Oskar Benjamin Klein (født 15. september 1894 i Mörby, død 5. februar 1977 i Stockholm) var en svensk fysiker.
Ny!!: Svante Arrhenius og Oskar Klein · Se mer »
Per Teodor Cleve
Per Teodor Cleve (født 10. februar 1840 i Stockholm, død 18. juni 1905 i Uppsala) var en svensk kjemiker og geolog, kjent for å ha funnet grunnstoffene holmium og thulium i 1879.
Ny!!: Svante Arrhenius og Per Teodor Cleve · Se mer »
Populærvitenskap
Tidlig populærvitenskapelig verk, av Mary Somerville. Populærvitenskap betegner bestrebelser på å formidle vitenskapelig kunnskap til lekfolk.
Ny!!: Svante Arrhenius og Populærvitenskap · Se mer »
Samuel Langley
Samuel Pierpont Langley (født 22. august 1834 i Roxbury, Boston, Massachusetts, død 27. februar 1906 i Aiken, Sør-Carolina) var amerikansk astronom og fysiker.
Ny!!: Svante Arrhenius og Samuel Langley · Se mer »
Stockholm
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.
Ny!!: Svante Arrhenius og Stockholm · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Svante Arrhenius og Sverige · Se mer »
Syre–base-reaksjon
En syre–base-reaksjon er en kjemisk reaksjon mellom syrer og baser.
Ny!!: Svante Arrhenius og Syre–base-reaksjon · Se mer »
Uppsala
Kart over Sverige der Uppsala er merkert med rødt Uppsala er en universitetsby i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige.
Ny!!: Svante Arrhenius og Uppsala · Se mer »
Uppsala universitet
Uppsala universitet er et universitet i Uppsala i Sverige.
Ny!!: Svante Arrhenius og Uppsala universitet · Se mer »
Vitenskapsåret 1902
Vitenskapsåret 1902 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1902.
Ny!!: Svante Arrhenius og Vitenskapsåret 1902 · Se mer »
Vitenskapsåret 1903
Vitenskapsåret 1903 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1903.
Ny!!: Svante Arrhenius og Vitenskapsåret 1903 · Se mer »
Vitenskapsåret 1911
Vitenskapsåret 1911 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1911.
Ny!!: Svante Arrhenius og Vitenskapsåret 1911 · Se mer »
Willard Gibbs-prisen
Willard Gibbs-prisen (engelsk: The Willard Gibbs Award) som består av en atten karat gullmedalje Willard Gibbs-medaljen, ble grunnlagt i 1910 av William A. Converse.
Ny!!: Svante Arrhenius og Willard Gibbs-prisen · Se mer »
1859
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Svante Arrhenius og 1859 · Se mer »
1876
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Svante Arrhenius og 1876 · Se mer »
1881
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Svante Arrhenius og 1881 · Se mer »
1884
1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Svante Arrhenius og 1884 · Se mer »
19. februar
19.
Ny!!: Svante Arrhenius og 19. februar · Se mer »
1903
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Svante Arrhenius og 1903 · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Svante Arrhenius og 1927 · Se mer »
2. oktober
2.
Ny!!: Svante Arrhenius og 2. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
Svante Arrhenius (død 2. oktober 1927), Svante Arrhenius (født 19. februar 1859), Svante August Arrhenius.
