Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Symposion

Index Symposion

En kvinnelig aulos-musiker underholder mannlige deltakere ved et symposion. Attisk rødfigurmaleri på kratér, ca. 420 f.Kr. Symposion (gresk: συμπόσιον, symposion, fra συμπίνειν, sympinein, «å drikke sammen, sym- «sammen» + posis «drikk») var i antikkens Hellas et drikkegilde.

37 relasjoner: Agathon, Alkaios, Alkibiades, Antikkens Hellas, Aristokrati, Aulos, Barbar, Dionysia, Dionysos, Elegi, Etruskisk kunst, Filosofi, Gåte, Gresk, Gresk kunst i antikken, Greske vaser, Hetære, Horats, Klassisk tid, Korlyrikk, Kottabos, Kratér, Latin, Lésvos, Obo, Ofring, Oinokhoe, Oldtidens Makedonia, Platon, Poesi, Politikk, Romerriket, Sokrates, Sparta, Symposion (Platon), Theognis fra Megara, Xenofon.

Agathon

Agathon (gresk: Ἀγάθων; født ca. 448, død ca. 401 f.Kr.) var en antikk gresk tragedieforfatter fra Athen.

Ny!!: Symposion og Agathon · Se mer »

Alkaios

Alkaios fra Mytilene (gresk Ἀλκαῖος) (født ca. 620 f.Kr., død 500-tallet f.Kr.) var en lyrisk poet fra øya Lesbos i Egeerhavet.

Ny!!: Symposion og Alkaios · Se mer »

Alkibiades

Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης ΚλεινίουΣκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos.

Ny!!: Symposion og Alkibiades · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Symposion og Antikkens Hellas · Se mer »

Aristokrati

Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.

Ny!!: Symposion og Aristokrati · Se mer »

Aulos

Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på attisk rødfigurkopp, ca. 460–450 f.Kr. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, auloi, eller latin tibia (flertall tibiæ) er et treblåseinstrument fra antikken. Navnet betyr «rør», «pipe» og er egentlig et samlenavn for en rekke blåseinstrument. Ulike former for samme type instrument ble karakterisert som aulos, blant annet en enkeltfløyte uten munnstykke kalt monaulos (μόναυλος, fra μόνος «enkelt»), og en enkeltfløyte som ble holdt horisontalt som en moderne fløyte, kalt plagiaulos (πλαγίαυλος, fra πλᾰγιος «sidevegs»), men den vanligste formen var en rørbladfløyte. Arkeologiske funn og andre bevis tyder på at den oftest hadde et dobbeltrør, omtrent som en obo, men enklere utgaver med enkelt rør som en type klarinett kan ikke bli utelukkes. Selv om den tidvis ble dyrket i aristokratiske kretser, omtrent som med lyren, med nok fritid til øve, var det fra slutten av 400-tallet f.Kr. at aulos ble hovedsakelig assosiert med profesjonelle musikere, som oftest slaver. Aulos fulgte en rekke greske aktiviteter: den var med ved ofringer, drama, og selv brytekamper, for lengdehopp, diskoskasting, seilerens dans på triremen. Platon assosierte fløyten med ekstatiske Dionysos-kulter og korybantene (væpnete dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med musikk og dans). I sine skrifter forbød Platon aulos i boken Republikken, men introduserte den på nytt i Lovene.

Ny!!: Symposion og Aulos · Se mer »

Barbar

Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.

Ny!!: Symposion og Barbar · Se mer »

Dionysia

Opptoget og prosesjonen var en av de viktigste hendelsene i Dionysia; framstilling på en romersk sarkofag. Dionysia var en stor festival i Athen i antikkens Hellas som ble holdt årlig til ære for guden Dionysos hvor de sentrale hendelsene var teaterforestillinger med dramatiske tragedier og, fra 487 f.Kr., også komedier.

Ny!!: Symposion og Dionysia · Se mer »

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Ny!!: Symposion og Dionysos · Se mer »

Elegi

«Kjærlighetssorg» (''Douleur d'amour'') eller «elegi» av William-Adolphe Bouguereau, 1899. «Elegi» (Элегия) av Apollinarij Vasnetsov (1856–1933) Elegi (gresk ἐλεγεία; fra ἔλεγος, elegos, «klagesang») er opprinnelig en gresk diktform, utelukkende bestemt av den metriske formen, bygget opp av distikon.

Ny!!: Symposion og Elegi · Se mer »

Etruskisk kunst

Etruskisk skulptur av ektefeller på sarkofag, ''Sarcofago degli Sposi'', fra Caere ca. 600 f.Kr. Skulptur av bevingete etruskisk hester, ''Museo Nazionale Tarquinese'', Tarquinia, Italia. Et etruskisk ''symposium'', drikkegilde, fra en sarkofag, ca. 510-500 f.Kr. Det arkeologiske museum i Perugia. Detaljer fra fronten av en etruskisk stridsvogn, uvanlig godt bevart eksempel på orientalsk påvirkning av etruskisk kunst på 500-tallet f.Kr., Monteleone de Spoleto Detalj fra vognhjulet av den etruskiske stridsvognen. Etruskisk kunst er den form for figurativ kunst som ble skapt av den etruskiske sivilisasjon i midtre og nordlige Italia mellom 800-tallet og 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Symposion og Etruskisk kunst · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Symposion og Filosofi · Se mer »

Gåte

Gresk vase fra perioden 450-440 f.Kr. ''Altes Museum'', Berlin: Ødipus løser Sfinksens gåte: ''Hvilket dyr har først fire bein, så to bein og så tre bein?'' En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne.

Ny!!: Symposion og Gåte · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Symposion og Gresk · Se mer »

Gresk kunst i antikken

Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.

Ny!!: Symposion og Gresk kunst i antikken · Se mer »

Greske vaser

Rødgifurvase av Brygosmaleren i British Museum, ca. 480 f.Kr Greske vaser er alle typer vaser, krukker, kar og tallerkener i keramikk fra antikkens Hellas som har bemalning.

Ny!!: Symposion og Greske vaser · Se mer »

Hetære

«Venus Braschi», kopi av Praxiteles' skulptur «Afrodite av Knidos», München-Glyptotek. Det ble sagt at Praxiteles benyttet hetæren Fryne som modell. Hetære (gresk: ἑταῖραι hetai'ra, «venn»; flertall ἑταῖραι, hetairai) var en betegnelse på en kurtisane, selskapsdame eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig prostituert i det antikke Hellas.

Ny!!: Symposion og Hetære · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Symposion og Horats · Se mer »

Klassisk tid

Klassisk tid er perioden fra ca.

Ny!!: Symposion og Klassisk tid · Se mer »

Korlyrikk

Korlyrikk er en lyrisk sjanger i hellenistisk litteratur.

Ny!!: Symposion og Korlyrikk · Se mer »

Kottabos

En ung mann spiller kottabas, attisk rødfigurkylix fra ca. 510 f.Kr. Kottabos (gresk κότταβος) var et ferdighetsspill som var populært under greske symposier og i badehus i antikken, spesielt i 5.

Ny!!: Symposion og Kottabos · Se mer »

Kratér

«Borghese-vasen», et stort kratér i marmor fra det første århundret før Kristus ble laget som hagedekor for det romerske markedet. Kratéret er nå utstilt i Louvre-museet i Paris. Kratér (gresk: Κρατήρας, kratēr, fra verbet κεράννυμι, keránnymi, «å blande») er i gresk keramikk et stort blandekar for vann og vin i antikkens Hellas.

Ny!!: Symposion og Kratér · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Symposion og Latin · Se mer »

Lésvos

Lésvos (eller Lesbos, gresk: Λέσβος, tidvis også kalt Mytilini etter øyas største by Mytilene, slik som på tyrkisk: Midilli) er en gresk øy nordøst i Egeerhavet.

Ny!!: Symposion og Lésvos · Se mer »

Obo

Oboens utforming Obo (fransk: hautbois, «høytklingende treverk»), NAOB er et treblåseinstrument som på grunn av fargen og størrelsen kan likne på en klarinett, men som ikke har munnstykke, men dobbelt rørblad.

Ny!!: Symposion og Obo · Se mer »

Ofring

Ofring er en religiøs handling som består i å gi en gave til en gud eller overnaturlig makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake.

Ny!!: Symposion og Ofring · Se mer »

Oinokhoe

Oinikhoe fra Rhodos i orientaliserende villgeitstil, ca. 625–600 f.Kr., Louvre A 318 Oinokhoe (gresk: οἰνοχόη; fra οἶνος, oînos, «vin» og χέω, khéō, «jeg heller»; flertall oinokhoai) er en gresk vasetype fra antikken.

Ny!!: Symposion og Oinokhoe · Se mer »

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Ny!!: Symposion og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Symposion og Platon · Se mer »

Poesi

Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.

Ny!!: Symposion og Poesi · Se mer »

Politikk

Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.

Ny!!: Symposion og Politikk · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Symposion og Romerriket · Se mer »

Sokrates

Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.

Ny!!: Symposion og Sokrates · Se mer »

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Ny!!: Symposion og Sparta · Se mer »

Symposion (Platon)

Et symposium, fra en freske oppdaget ved utgravningene ved Dykkerens grav, Italia ca 475 f.Kr. Den drukne Alkibiades ankommer Agathons hus. Anselm Feuerbach, 1869 Symposion eller Symposium (gresk Συμπόσιον) er en av Platons dialoger, også kjent under tittelen Drikkegildet i Athen.

Ny!!: Symposion og Symposion (Platon) · Se mer »

Theognis fra Megara

Theognis fra Megara (gresk: Θέογνις ὁ Μεγαρεύς; 6. århundre f.Kr.) var en gresk poet.

Ny!!: Symposion og Theognis fra Megara · Se mer »

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Ny!!: Symposion og Xenofon · Se mer »

Omdirigeringer her:

Symposie.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »