Innholdsfortegnelse
15 relasjoner: Astronom, Astronomer mot orddeling, Bindestrek, Bokmål, Engelsk, Ord, Orddeling, Oslo, Rettskrivningen av 1938, Riksmål, Sammensetning (lingvistikk), Samskriving (grammatikk), Språkrådet, Stavekontroll, Tekstbehandling.
- Morfologi
- Syntaks
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Astronomer mot orddeling
«Tunfisk biter i vann», et eksempel på den type særskrivingsfeil som ''Astronomer mot orddeling'' arbeider mot. Astronomer mot orddeling (AMO) er en norsk gruppe som arbeider mot fenomenet orddeling (egentlig særskriving).
Se Særskriving og Astronomer mot orddeling
Bindestrek
En bindestrek (-) er et tegn som brukes til binde sammen orddeler og for å holde sammen et ord delt ved linjeskift.
Bokmål
Knud Knudsen tilhørte dem som ville fornorske det danske skriftspråket, og kalles ofte ''bokmålets far''.«Bokmålets glemte far» (Aftenposten 28.04.2006).«Bokmålets far» (Dagbladet 27.04.2006) Bokmål er en av to offisielle målformer av norsk skriftspråk, hvorav den andre er nynorsk.
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ord
Et ord er en språklig enhet som oppfattes å ha en egenbetydning, og som i tale skilles fra omgivelsene ved at det har selvstendig trykk.
Orddeling
Orddeling er et typo­grafisk grep som kan gjøres hvor man deler et ord ved linje­skift, slik at første delen av ordet blir stående igjen på slutten av en linje, men fort­settes på neste linje.
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Rettskrivningen av 1938
Rettskrivingsreformen av 1938 er en språkreform som hadde en stor betydning for samnorskpolitikken.
Se Særskriving og Rettskrivningen av 1938
Riksmål
Nobelprisvinneren Bjørnstjerne Bjørnson innførte navnet ''riksmål'' i Norge og grunnla Riksmålsforbundet. Riksmål var inntil 1929 det offisielle navnet på det alminnelige norske skriftspråket til forskjell fra «landsmål».
Sammensetning (lingvistikk)
En sammensetning (også kalt kompositum) er i lignvistisk sammenheng betegnelsen på et leksem (mindre presist et ord eller et tegn) som består av mer enn én stamme.
Se Særskriving og Sammensetning (lingvistikk)
Samskriving (grammatikk)
Samskriving (også kalt sammenskriving) betegner at flerleddede uttrykk skrives i ett ord, uten mellomrom.
Se Særskriving og Samskriving (grammatikk)
Språkrådet
Språkrådet er den norske statens forvaltningsorgan i saker som gjelder offentlige institusjoners bruk av de norske målformene bokmål og nynorsk.
Stavekontroll
Stavekontroll, av og til også kalt retteprogram, er et dataprogram for å kontrollere om ordene i et dokument er skrevet riktig.
Se Særskriving og Stavekontroll
Tekstbehandling
Ubuntu Tekstbehandling (engelsk: word processing) er en samlende betegnelse for å redigere tekst for fremstilling overfor et publikum eller mottaker.
Se Særskriving og Tekstbehandling
Se også
Morfologi
- Allomorf
- Animathet
- Avledning
- Avlyd
- Bøying
- Diminutiv
- Hybridord
- Kjønn (grammatikk)
- Lenisering
- Morfologi (lingvistikk)
- Morfologisk typologi
- Nominal
- Perifrase (lingvistikk)
- Reduplikasjon
- Sammensetning (lingvistikk)
- Stadieveksling
- Sterke verb
- Suppletivisme
- Svake verb
- Tautologisk sammensetning
- Tilbakedannelse (lingvistikk)
Syntaks
- Aksent (tankefeil)
- Anafor (syntaks)
- Colorless green ideas sleep furiously
- Ellipse (retorikk)
- Formell grammatikk
- Klitikon
- Koherens (lingvistikk)
- Konstituent (lingvistikk)
- Kontekstfritt språk
- Ordstilling
- Pannekakesetning
- Pleonasme
- Predikat
- Redundans
- Relativsetning
- Sammensetning (lingvistikk)
- Samsvarsbøyning
- Syntaks
- Tautologisk sammensetning
- Trebank
- Valens (lingvistikk)
Også kjent som Ord deling, Sammenskrivning, Sær skriving, Særskrivingsfeil, Særskrivning.