Raskere tilgang enn browser!
32 relasjoner: Arthur Griffith, Dáil Éireann, Den anglo-irske traktat, Den britiske monarken, Den irske fristaten, Den irske republikk, Det britiske parlamentet, Devolusjon, Dublin, Dublin Castle, Edmund FitzAlan-Howard, Edward Carson, Georg V av Storbritannia, Government of Ireland Act 1920, Irish Volunteers, Irland, Irland (øy), Irlands stattholder, Irsk nasjonalisme, Konstitusjonelt monarki, Michael Collins (1890–1922), Nord-Irland, Protestantisme, Sør-Irlands provisoriske regjering, Sinn Féin, Ulster, Ulster Volunteer Force (1912), Unionisme (Irland), W.T. Cosgrave, Westminster, 1880-årene, 1920.
Arthur Griffith
Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin.
Ny!!: Sør-Irland og Arthur Griffith · Se mer »
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Ny!!: Sør-Irland og Dáil Éireann · Se mer »
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Ny!!: Sør-Irland og Den anglo-irske traktat · Se mer »
Den britiske monarken
Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.
Ny!!: Sør-Irland og Den britiske monarken · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Sør-Irland og Den irske fristaten · Se mer »
Den irske republikk
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.
Ny!!: Sør-Irland og Den irske republikk · Se mer »
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Ny!!: Sør-Irland og Det britiske parlamentet · Se mer »
Devolusjon
Devolusjon (tidligere kjent som home rule) er et begrep innen angloamerikansk statsrett, som betegner overføring av makt fra sentralregjeringen til lokale myndigheter, det vil si et begrenset selvstyre.
Ny!!: Sør-Irland og Devolusjon · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: Sør-Irland og Dublin · Se mer »
Dublin Castle
Dublin Castles middelaldertårn står ved siden av bygninger fra det 18. århundre Dublin Castle er et slott i Dublin.
Ny!!: Sør-Irland og Dublin Castle · Se mer »
Edmund FitzAlan-Howard
Edmund Bernard FitzAlan-Howard, 1.
Ny!!: Sør-Irland og Edmund FitzAlan-Howard · Se mer »
Edward Carson
Edward Henry Carson, baron Carson, (født 9. februar 1854 i Dublin, død 22. oktober 1935 i Clive Court ved Minster-in-Thanet i Isle of Thanet i Kent i England) var en britisk politiker og jurist.
Ny!!: Sør-Irland og Edward Carson · Se mer »
Georg V av Storbritannia
Georg V (George Frederick Ernest Albert; født 3. juni 1865, død 20. januar 1936) var konge av Storbritannia og besittelsene og keiser av India fra 1910 til 1936, samt konge av Irland og senere Den irske fristaten.
Ny!!: Sør-Irland og Georg V av Storbritannia · Se mer »
Government of Ireland Act 1920
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er An Act to Provide for the Better Government of Ireland) er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920.
Ny!!: Sør-Irland og Government of Ireland Act 1920 · Se mer »
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Ny!!: Sør-Irland og Irish Volunteers · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Sør-Irland og Irland · Se mer »
Irland (øy)
Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.
Ny!!: Sør-Irland og Irland (øy) · Se mer »
Irlands stattholder
Stattholderens flagg Irlands stattholder (engelsk: Lord Lieutenant of Ireland; irsk: Tiarna Leifteanant na hÉireann), i middelalderen kjent som Judiciar og fram til 1600-tallet som Lord Deputy, var monarkens representant på Irland og overhode for den utøvende myndighet der under Lordship av Irland (1171–1541), kongedømmet Irland (1541–1800) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1922).
Ny!!: Sør-Irland og Irlands stattholder · Se mer »
Irsk nasjonalisme
øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.
Ny!!: Sør-Irland og Irsk nasjonalisme · Se mer »
Konstitusjonelt monarki
Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.
Ny!!: Sør-Irland og Konstitusjonelt monarki · Se mer »
Michael Collins (1890–1922)
Michael John Collins (irsk form Mícheál Eoin Ó Coileáin; 1890–1922) var en irsk opprørsleder, politiker og offiser.
Ny!!: Sør-Irland og Michael Collins (1890–1922) · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: Sør-Irland og Nord-Irland · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Sør-Irland og Protestantisme · Se mer »
Sør-Irlands provisoriske regjering
Sør-Irlands provisoriske regjering var en overgangsregjering i Sør-Irland som ble opprettet i 1922 for å signere den anglo-irske traktaten og dermed opprette Den irske fristat.
Ny!!: Sør-Irland og Sør-Irlands provisoriske regjering · Se mer »
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Ny!!: Sør-Irland og Sinn Féin · Se mer »
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Ny!!: Sør-Irland og Ulster · Se mer »
Ulster Volunteer Force (1912)
Ulster Volunteer Force (UVF) var en irsk unionistisk paramilitær organisasjon som ble grunnlagt i 1912 for å kjempe mot home rule, det vil et begrenset selvstyre for Irland.
Ny!!: Sør-Irland og Ulster Volunteer Force (1912) · Se mer »
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Ny!!: Sør-Irland og Unionisme (Irland) · Se mer »
W.T. Cosgrave
William Thomas Cosgrave (irsk Liam Tomás Mac Cosgair, brukte formen W.T. Cosgrave; født 6. juni 1880, død 16. november 1965) var en irsk politiker.
Ny!!: Sør-Irland og W.T. Cosgrave · Se mer »
Westminster
Westminster er et område i det sentrale London i England.
Ny!!: Sør-Irland og Westminster · Se mer »
1880-årene
-- 1880 -- 1881 -- 1882 -- 1883 -- 1884 -- 1885 -- 1886 -- 1887 -- 1888 -- 1889 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.
Ny!!: Sør-Irland og 1880-årene · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Sør-Irland og 1920 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Syd-Irland, Sydirland, Sørirland.
