Raskere tilgang enn browser!
17 relasjoner: Den ukjente soldats grav, Fane, Første verdenskrig, Marburg, Paul von Hindenburg, Polen, Reichspräsident, Russland, Slaget ved Tannenberg (1914), Stębark, Tannenberg, Tysk, 1927, 1934, 1945, 1952, 1953.
Den ukjente soldats grav
«Den ukjente soldats grav» under Triumfbuen i Paris. Graven inneholder levningene etter en uidentifisert soldat, sannsynligvis fransk, som ble drept i slaget ved Verdun. Han representerer alle soldatene som døde i første verdenskrig. Monumentet ble avduket i 1920. Hver kveld siden 1923 har det blitt tent en ild ved minnesmerket. Den ukjente soldats grav er en som regel nasjonal, seremoniell og symbolsk grav for levninger av uidentifiserte soldater som falt på slagmarken.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Den ukjente soldats grav · Se mer »
Fane
Finsk militær fane for Gardesjägarregementet. Fane er et spesielt forseggjort, gjerne rikt dekorert tøystykke som er permanent festet til en stang og forekommer i ett, unikt eksemplar.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Fane · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Første verdenskrig · Se mer »
Marburg
Marburg an der Lahn eller Universitätsstadt Marburg er den ene av Tysklands fire store universitetsbyer.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Marburg · Se mer »
Paul von Hindenburg
Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Paul von Hindenburg · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Polen · Se mer »
Reichspräsident
Rikspresidentpalasset på Wilhelmstraße i Berlin. Reichspräsident (norsk: rikspresident) var tittelen på statsoverhodet i Tyskland (Deutsches Reich) fra 1919 til 1945.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Reichspräsident · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Russland · Se mer »
Slaget ved Tannenberg (1914)
Slaget ved Tannenberg fant sted ved Tannenberg i den tyske provinsen Østpreussen fra 26. august til 2. september 1914.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Slaget ved Tannenberg (1914) · Se mer »
Stębark
Stębark (tysk Tannenberg) er en landsby i den nordøstlige Polen, med 530 innbyggere.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Stębark · Se mer »
Tannenberg
Tannenberg kan referere til.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Tannenberg · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og Tysk · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og 1927 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og 1934 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og 1945 · Se mer »
1952
1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Tannenbergminnesmerket og 1952 · Se mer »
1953
1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
