Raskere tilgang enn browser!
40 relasjoner: Aerosol, Atmosfærisk tilbakestråling, Atmosfærisk vindu, Bølgelengde, Bond-albedo, Drivhuseffekt, Effekt, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Emisjon (fysikk), Emissivitet, Energi, Følbar varme, Global atmosfærisk overvåking, Global dimming, Global oppvarming, Infrarød stråling, Irradians, Jordens strålingsbalanse, Karbondioksid, Kelvin, Kirchhoffs strålingslov, Latent varme, Lys, Mikrometer, Optisk vindu, Ozon, Plancks strålingslov, Sky, Spredning, Stefan-Boltzmanns konstant, Stefan-Boltzmanns lov, Strålingsavkjøling, Svart legeme, Temperatur, Universitetet i Bergen, Varmeledning, Varmestråling, Watt, Wiens forskyvningslov.
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Aerosol · Se mer »
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Atmosfærisk tilbakestråling · Se mer »
Atmosfærisk vindu
Atmosfæriske vinduer viser til de delene av det elektromagnetiske spekteret som blir svakt absorbert når jordatmosfæren er i sin naturlige tilstand.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Atmosfærisk vindu · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Bølgelengde · Se mer »
Bond-albedo
Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Bond-albedo · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Drivhuseffekt · Se mer »
Effekt
Visualisering av begrepet hestekraft Effekt er i fysikk definert som arbeid utført per tidsenhet.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Effekt · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Emisjon (fysikk)
Emisjon beskriver hvordan et elektron faller fra et høyt energinivå til det normale energinivået for et aktuelt atom.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Emisjon (fysikk) · Se mer »
Emissivitet
Emissivitet eller strålingsevne er forholdet mellom den energien som blir sendt ut fra et legeme i form av elektromagnetisk stråling (varme- og lysstråling) og den energien et svart legeme ved samme temperatur ville ha sendt ut.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Emissivitet · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Energi · Se mer »
Følbar varme
Følbar varme eller merkende varme er potensiell energi i form av termal energi eller varme.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Følbar varme · Se mer »
Global atmosfærisk overvåking
Jordens atmosfære Atmosfærens sammensetning Global atmosfærisk overvåking (engelsk: Global Atmosphere Watch, GAW) er et verdensomspennende system etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), et organ ved Forente nasjoner (FN), for å overvåke trender og tendenser i Jordens atmosfære.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Global atmosfærisk overvåking · Se mer »
Global dimming
det Østlige Kina. Røyk, forurensning og andre luftpartikler er knyttet til global dimming. Bilde tatt av MODIS ombord på NASA ' s Aqua satellitt. Global dimming er en gradvis reduksjon i styrken av global direkte solstråling (irradiansen) på jordoverflaten som har blitt observert siden 1950-årene, da systematiske målinger begynte.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Global dimming · Se mer »
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Global oppvarming · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Infrarød stråling · Se mer »
Irradians
Irradians, eller innstrålingstetthet, er et begrep som brukes om styrken på elektromagnetisk stråling på ei overflate.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Irradians · Se mer »
Jordens strålingsbalanse
atmosfæren og verdensrommet. Merk at energien som går inn i et nivå er lik energien som går ut av nivået, siden strålingsbudsjettet er i balanse. Strålingsbalansen er en balanse mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeutstrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda og ut igjen i verdensrommet.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Jordens strålingsbalanse · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Karbondioksid · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Kelvin · Se mer »
Kirchhoffs strålingslov
Kirchhoffs lov var et resultat av hans etablering av spektralanalysen. Mens hvitt lys gir et kontinuerlig spektrum som vist øverst, vil en oppvarmet gass gi diskrete, lysende spektrallinjer som vist i midten. Når hvitt lys går gjennom den samme, kalde gassen fremkommer mørke absorpsjonslinjer med de samme bølgelengdene som emisjonslinjene i midten. Kirchhoffs strålingslov sier at et stoffs evne til å sende ut elektromagnetisk stråling av en viss bølgelengde og retning er like stor som dets evne til å absorbere stråling med samme bølgelengde og retning.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Kirchhoffs strålingslov · Se mer »
Latent varme
Latent varme er varmemengden som må til for at et stoff skal gjennomgå en faseovergang (endre aggregattilstand).
Ny!!: Terrestrisk stråling og Latent varme · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Lys · Se mer »
Mikrometer
Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Mikrometer · Se mer »
Optisk vindu
thumb Det optiske vinduet er et uttrykk for den delen av det elektromagnetiske spekteret som kan passere gjennom et visst materie – innen astronomien refereres vanligvis en planets, oftest jordens, atmosfære, mens det innen medisin ofte refereres til kroppens vev.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Optisk vindu · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Ozon · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Plancks strålingslov · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Sky · Se mer »
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Spredning · Se mer »
Stefan-Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns konstant, også kalt Stefans konstant er en fysisk konstant som noteres med den greske bokstaven σ (sigma).
Ny!!: Terrestrisk stråling og Stefan-Boltzmanns konstant · Se mer »
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Stefan-Boltzmanns lov · Se mer »
Strålingsavkjøling
Strålingsavkjøling har man når et legeme mister mer energi ved stråling enn den får tilført fra omgivelsene.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Strålingsavkjøling · Se mer »
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Svart legeme · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Temperatur · Se mer »
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Universitetet i Bergen · Se mer »
Varmeledning
Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Varmeledning · Se mer »
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Varmestråling · Se mer »
Watt
Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Watt · Se mer »
Wiens forskyvningslov
Spektrale strålingsintensiteter ved forskjellige temperaturer. Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at den spektrale energitettheten til sort stråling varierer ikke med bølgelengden og temperaturen uavhengig av hverandre, men på en sammenkoblet måte.
Ny!!: Terrestrisk stråling og Wiens forskyvningslov · Se mer »
