Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Tre

Index Tre

Kystsequoia (''Sequoia sempervirens'') Trær er vanligvis høyreiste karplanter, ofte med en stamme med greiner, men de kan ha flere stammer.

191 relasjoner: Alm, Almeslekta, Asalslekten, Ask, Ask og Embla, Askeslekten, Østfold, Bark, Barlind, Barlindfamilien, Bartrær, Bast (botanikk), Bøk, Bøkeslekten, Bergasal, Bergen, Biotop, Bjørkeslekten, Blad, Blåvier, Bleikvier, Blokkevier, Blomst, Blomsterplanter, Boreal barskog, Brasmegrasfamilien, Bregner, Bryllupsdag, Buddhisme, Busk, Buskfuru, Celle, Cellulose, Cladoxylopsida, Cordaitaceae, Cyatheales, Danmark, Devon (geologi), Doggpil, Dryade, Dvergbjørk, Eikeslekta, Einer, Einerslekten, Eple, Epleslekten, Evolusjon, Fagerrogn, Finland, Finnmarksvier, ..., Fløyen (Bergen), Fluesopper, Fotosyntese, Frøbregner, Frøplanter, Furu, Furuslekten, Galgefurua, Gamle Uppsala, Geitved, Geitvedslekten, Ginkgoales, Gnetales, Gran, Granslekten, Gråor, Gråselje, Grønnvier, Grein, Grenmarasal, Gresk mytologi, Hagtorn, Hagtornslekta, Halden, Harpiks, Hassel, Hasselslekten, Høst, Hegg, Hengebjørk, Insekter, Istervier, Jura (geologi), Kantarell, Karbon (geologi), Karbondioksid, Karplanter, Karsporeplanter, Kirsebær, Kirsebærslekten, Kjerneved, Klorofyll, Kongebjørka, Konglepalmer, Kongsbregnefamilien, Krødsherad prestegård naturminne, Kristtorn, Kristtornslekten, Kritt (geologi), Krypvier, Kult, Kultur, Kurvplantefamilien, Lappvier, Lønneslekten, Løvtrær, Lejre kommune, Lerkeslekta (botanikk), Lerkesopp, Lignin, Lind, Lindeslekten, Mammuttre, Mandelpil, Mangrove, Marattiopsida, Mesozoikum, Mineral, Monofyletisk gruppe, Morell, Musøre, Myrtevier, Nakenfrøede planter, Naturalisering (biologi), Næringsstoff, Norden, Nordlandsasal, Norsk asal, Ordovicium, Oreslekten, Ormetungebregner, Osp, Palmer, Perm (geologi), Plomme, Polarvier, Polyfyletisk gruppe, Polyploidi, Poppelslekten, Pors, Porsslekten, Progymnospermophyta, Psilotaceae, Raet, Rogn, Rognasal, Rokke kirke, Rot, Rynkevier, Savanne, Sølvasal, Sølvvier, Sørlandsasal, Selje (tre), Silur, Skjørpil, Skog, Slåpetorn, Smalasal, Småasal, Småvier, Snelleplanter, Sollys, Sommereik, Sopper, Spisslønn, Stamme (plantedel), Stivelse, Sukker, Svartor, Svartvier, Svensk asal, Symbiose, Taksonomi, Tempeltre, Tindved, Tindvedslekta, Trollhegg, Trollheggslekten, Tundravier, Ullvier, Urfugler, Vanlig bjørk, Vedvev, Vierslekten, Villeple, Vintereik, Vrifuru, Yggdrasil, Yteved, 1912. Utvid indeks (141 mer) »

Alm

Alm (Ulmus glabra) er et løvtre i almeslekta.

Ny!!: Tre og Alm · Se mer »

Almeslekta

* alm (U. glabra).

Ny!!: Tre og Almeslekta · Se mer »

Asalslekten

se teksten Asalslekten (Sorbus) er en planteslekt i rosefamilien.

Ny!!: Tre og Asalslekten · Se mer »

Ask

Ask (Fraxinus excelsior) er et blomstrende løvtre.

Ny!!: Tre og Ask · Se mer »

Ask og Embla

Ask og Embla på et frimerke fra Færøyene, 2003 av Anker Eli Petersen. Ask og Embla er i norrøn mytologi de første menneskene på jorda.

Ny!!: Tre og Ask og Embla · Se mer »

Askeslekten

se egen seksjon Askeslekten (Fraxinus) er en slekt av løvtrær innenfor oljetrefamilien med en art i Norge, ask.

Ny!!: Tre og Askeslekten · Se mer »

Østfold

Østfold er et fylke og et geografisk område på Østlandet i Norge, som fra 2020 til 31.

Ny!!: Tre og Østfold · Se mer »

Bark

Svein Harkestad Bark på paternostertre Bark er det ytterste laget på vedplanter som busker og trær.

Ny!!: Tre og Bark · Se mer »

Barlind

Nåler og frukt. Hanrakler. Moden og umoden frukt. Tverrsnitt av barlind. Barlind eller europeisk barlind (Taxus baccata) er et meget saktevoksende bartre i barlindfamilien.

Ny!!: Tre og Barlind · Se mer »

Barlindfamilien

* Barlind (Taxus baccata).

Ny!!: Tre og Barlindfamilien · Se mer »

Bartrær

* apeskrekkfamilien.

Ny!!: Tre og Bartrær · Se mer »

Bast (botanikk)

Tverrsnitt av en trestamme. Basten er det nest ytterste laget (mellom vekstlaget cambium og barken). Bast er en type fiber som består av seigt cellevev i stengler og stammer hos mange trær, busker og andre tofrøbladete planter.

Ny!!: Tre og Bast (botanikk) · Se mer »

Bøk

Trevirke. Nøtter fra bøk. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim. Bøk eller bok (Fagus sylvatica) er et løvfellende tre som tilhører bøkefamilien.

Ny!!: Tre og Bøk · Se mer »

Bøkeslekten

* japanbøk (F. crenata).

Ny!!: Tre og Bøkeslekten · Se mer »

Bergasal

Bergasal (Sorbus rupicola) er en løvfellende busk eller lite tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Bergasal · Se mer »

Bergen

Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».

Ny!!: Tre og Bergen · Se mer »

Biotop

Ei elgku i barskog, en typisk biotop for dette hjortedyret. Biotop brukes i økologien om lokalitetstyper med karakteristiske plante- og dyresamfunn.

Ny!!: Tre og Biotop · Se mer »

Bjørkeslekten

* dvergbjørk.

Ny!!: Tre og Bjørkeslekten · Se mer »

Blad

''Fatsia japonica''. Bladplaten er et enkelt håndfliket blad, som er håndnervet. Hagelupin. Bladplaten består av flere koblete blad som er eliptiske. Gjerdevikke (legg merke til klengetråd) Bladplaten består av ulikefinnete sammensatte blad, også kalt småblad To enkle blad til venstre, etterfulgt av to sammensatte blad, et håndfliket, og et ulikefinnet Blad, eller løvblad, er et grunnleggende organ hos karplantenes sammen med roten og stengelen.

Ny!!: Tre og Blad · Se mer »

Blåvier

Blåvier (latin: Salix starkeana) er en liten og krypende busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters høyde, hvor bladene har jevn bølgekant eller er bølget helrandete.

Ny!!: Tre og Blåvier · Se mer »

Bleikvier

Bleikvier (latin: Salix hastata Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy.

Ny!!: Tre og Bleikvier · Se mer »

Blokkevier

Blokkevier (latin: Salix myrtilloides) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1 meters høyde, hvor bladene har jevn bølgekant og arten i mangt likner på blokkebær.

Ny!!: Tre og Blokkevier · Se mer »

Blomst

Skogstorkenebb har blomster som har alle fire kretser: begerblad (ses på avblomstra blomsten til høyre), kronblad, pollenbærere og fruktemne En blomst er en struktur hos blomsterplanter som inneholder plantens forplantningsorganer og som har som oppgave å besørge plantens seksuelle reproduksjon gjennom produksjon av frø.

Ny!!: Tre og Blomst · Se mer »

Blomsterplanter

* Amborellales.

Ny!!: Tre og Blomsterplanter · Se mer »

Boreal barskog

Utsrekning av '''boreal barskog'''. Taigaskog i USA Boreal barskog eller taiga er ett av de store biomene på landjorda.

Ny!!: Tre og Boreal barskog · Se mer »

Brasmegrasfamilien

* Brasmegrasslekten (Isoetes)) Brasmegrasfamilien (latin: Isoetaceae) er familie av relativt primitive kråkefotplanter (innenfor karsporeplanter). Familien har bare en slekt, nemlig brasmegrasslekten (Isoetes). Tidligere regent man brasmegrassplanter som en egen klasse (Isoetopsida) innenfor karsporeplantene, men idag henføres de til kråkefotplantene. Brasmegrass-artene er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner. Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype (homospori, som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer (heterospori, som hos brasmegras og dvergjamner). Brasmegrass har storsporer innerst ved de ytre rosettbladene og småsporer ved de indre.

Ny!!: Tre og Brasmegrasfamilien · Se mer »

Bregner

Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.

Ny!!: Tre og Bregner · Se mer »

Bryllupsdag

Bryllupsdag er dagen man inngår ekteskap, eller åremålsdagen som feires eller markeres etter hvor lenge man har vært gift.

Ny!!: Tre og Bryllupsdag · Se mer »

Buddhisme

Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.

Ny!!: Tre og Buddhisme · Se mer »

Busk

Sten Porse Thomas Steiner En busk er en vedaktig plante, som skiller seg fra et tre gjennom å være lavere og ofte spinklere, og ha flere stammer.

Ny!!: Tre og Busk · Se mer »

Buskfuru

Buskfuru (ssp. ''mugo'') plantes ofte for å holde på sand i kystområder. Buskfuru (Pinus mugo) er en art i furuslekten av furufamilien.

Ny!!: Tre og Buskfuru · Se mer »

Celle

Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.

Ny!!: Tre og Celle · Se mer »

Cellulose

Cellulose, en linær polymer av D-glucoseenheter linket med β(1→4)-glucosebininger. Tredimensjonal struktur av cellulose, med fire glucoseenheter. (Sort.

Ny!!: Tre og Cellulose · Se mer »

Cladoxylopsida

Fossil art ''Eospermatopteris erianus'' (.

Ny!!: Tre og Cladoxylopsida · Se mer »

Cordaitaceae

* Se tekst Cordaitaceae er en familie med mellomstore til store nakenfrøede busker og trær som dukket opp for omkring 330-250 millioner år siden og var utbredt i sen karbon.

Ny!!: Tre og Cordaitaceae · Se mer »

Cyatheales

Trebregner eller Cyatheales er en orden av bregner (Pteridophyta).

Ny!!: Tre og Cyatheales · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Tre og Danmark · Se mer »

Devon (geologi)

Rekonstruksjon av kontinentene for 380 millioner år siden. Devon var en periode i jordens oldtid.

Ny!!: Tre og Devon (geologi) · Se mer »

Doggpil

Doggpil (vitenskapelig navn: Salix daphnoides ssp daphnoides) er et løvtre og en høyreist busk av pilefamilien (vierfamilien) av 2–5 meters høyde, maksimalt 10 meter.

Ny!!: Tre og Doggpil · Se mer »

Dryade

''The Dryad'' av Evelyn De Morgan. Dryader var skognymfer som i gresk mytologi bodde i trær.

Ny!!: Tre og Dryade · Se mer »

Dvergbjørk

Dvergbjørk (Betula nana) er en busk av løvtre i bjørkefamilien, som sjelden blir over 1 m høy.

Ny!!: Tre og Dvergbjørk · Se mer »

Eikeslekta

se egen seksjon Eikeslekten (Quercus) er en slekt i bøkefamilien.

Ny!!: Tre og Eikeslekta · Se mer »

Einer

Einer (Juniperus communis) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien.

Ny!!: Tre og Einer · Se mer »

Einerslekten

Blader og frøkongler (bær) av vanlig einer, ''Juniperus communis''. Illustrasjon på stor forskjell mellom unge (venstre) og voksne (høyre) bladskudd hos kinaeiner ''Juniperus chinensis''. Det voksne skuddet til høyre har umodne, hannlige kongler. Forvridd individ av ''Juniperus phoenicea'', «fønikisk einer», på Kanariøyene. Einerslekten (latin: Juniperus) er en slekt av busker og lave trær i sypressfamilien (Cupressaceae).

Ny!!: Tre og Einerslekten · Se mer »

Eple

Epletre (Malus domestica, ofte kalt Malus pumila, på norsk også apal) er et løvfellende tre i rosefamilien.

Ny!!: Tre og Eple · Se mer »

Epleslekten

* bæreple (M. baccata).

Ny!!: Tre og Epleslekten · Se mer »

Evolusjon

stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.

Ny!!: Tre og Evolusjon · Se mer »

Fagerrogn

Fagerrogn (Hedlundia meinichii) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Fagerrogn · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Ny!!: Tre og Finland · Se mer »

Finnmarksvier

Finnmarksvier (Salix bebbiana var bebbiana) er en busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2 - 5 meters høyde og oppreist.

Ny!!: Tre og Finnmarksvier · Se mer »

Fløyen (Bergen)

Fløyen er et område og utsiktspunkt 320 meter over havet på Fløyfjellet i byfjellene i Bergen, og er blant Bergens mest populære turistattraksjoner.

Ny!!: Tre og Fløyen (Bergen) · Se mer »

Fluesopper

Se listen over arter Fluesopper (Amanita) er en slekt innen familien Amanitaceae, og er spesielt beryktet for å inneholde noen svært giftige sopper.

Ny!!: Tre og Fluesopper · Se mer »

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Ny!!: Tre og Fotosyntese · Se mer »

Frøbregner

* Arberiales.

Ny!!: Tre og Frøbregner · Se mer »

Frøplanter

* nakenfrøete planter.

Ny!!: Tre og Frøplanter · Se mer »

Furu

Furu (Pinus sylvestris) er et bartre (Pineales) i furuslekten (Pinus) og tilhører furufamilien (Pinaceae).

Ny!!: Tre og Furu · Se mer »

Furuslekten

* aleppofuru.

Ny!!: Tre og Furuslekten · Se mer »

Galgefurua

Galgefurua (kulturminne-ID 33294-1), lokalt også kjent som Signalfurua, er en furu på Tanbergmoen ved Norderhov i Ringerike som etter tradisjonen har stått der i cirka 400 år, like ved den gamle militære ekserserplassen Jensebråten.

Ny!!: Tre og Galgefurua · Se mer »

Gamle Uppsala

'''Gamle Uppsala fornminneområde''' sett fra gravfeltet hvor de større haugene (tl venstre) ligger i nærheten av kongehaugene. Bortenfor kongehaugene skimtes kirken mellom tretoppene. Til høyre skimtes den lave, flate tinghøyden og helt i høyre billedkant museet. Gamle Uppsala er et historisk område i Uppland i Gamle Uppsala sogn, Uppsala kommune i Uppsala län.

Ny!!: Tre og Gamle Uppsala · Se mer »

Geitved

Geitved (Rhamnus cathartica) er en stor, løvfellende busk eller et lite tre i geitvedslekten innenfor trollheggfamilien.

Ny!!: Tre og Geitved · Se mer »

Geitvedslekten

Geitvedslekten (Rhamnus) er en planteslekt innenfor trollheggfamilien (Rhamnaceae) innenfor ordenen Rosales.

Ny!!: Tre og Geitvedslekten · Se mer »

Ginkgoales

Ginkgoales er en orden med nakenfrøede planter som bare inneholder en enkelt nålevende art: Tempeltreet Ginkgo biloba.

Ny!!: Tre og Ginkgoales · Se mer »

Gnetales

* Gnetum.

Ny!!: Tre og Gnetales · Se mer »

Gran

Utbredelse i Fennoskandia Gran (Picea abies), også kalt vanlig gran, er et tre i furufamilien.

Ny!!: Tre og Gran · Se mer »

Granslekten

* blågran.

Ny!!: Tre og Granslekten · Se mer »

Gråor

Gråor eller gråolder (Alnus incana) er et løvtre av oreslekta innenfor bjørkefamilien.

Ny!!: Tre og Gråor · Se mer »

Gråselje

Gråselje (Salix cinerea) er en art løvtrær i pilefamilien.

Ny!!: Tre og Gråselje · Se mer »

Grønnvier

Grønnvier (latin: Salix phylicifolia), med varianten brekkavier, islandsk vier eller islandsk selje (islandsk: Brekkuvíðir), er en busk i pilefamilien (vierfamilien) med stive blad med få tenner.

Ny!!: Tre og Grønnvier · Se mer »

Grein

Grein er en bykommune i Oberösterreich, en delstat i Østerrike.

Ny!!: Tre og Grein · Se mer »

Grenmarasal

Grenmarasal (Hedlundia subpinnata) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Grenmarasal · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Tre og Gresk mytologi · Se mer »

Hagtorn

Hagtorn er en art i hagtornslekta innenfor rosefamilien (også kalt eplefamilien eller kjernefruktfamilien).

Ny!!: Tre og Hagtorn · Se mer »

Hagtornslekta

* Hagtorn (Crataegus monogyna sssp. nordica).

Ny!!: Tre og Hagtornslekta · Se mer »

Halden

Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge.

Ny!!: Tre og Halden · Se mer »

Harpiks

Insekt fanget i kvae. Harpiks (fra via lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart, «harpiks» og fransk poix, av latin pix, «bek») eller kvae (norrønt kváða) som mange kaller det, er et sekret fra planter, særlig trær, en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.

Ny!!: Tre og Harpiks · Se mer »

Hassel

Hassel (Corylus avellana) er ei mangestamma, oftest 3-5 meter høy busk, som er naturlig utbredt i Europa og Asia.

Ny!!: Tre og Hassel · Se mer »

Hasselslekten

* amerikahassel (C. americana).

Ny!!: Tre og Hasselslekten · Se mer »

Høst

Høstfarver. Høst, eller etterår, er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner.

Ny!!: Tre og Høst · Se mer »

Hegg

Bie som flyr over en heggblomst Hegg (Prunus padus) er et løvtre som vokser over hele Norge.

Ny!!: Tre og Hegg · Se mer »

Hengebjørk

Hengebjørk (Betula pendula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae) og kan bli opptil 30 meter høyt.

Ny!!: Tre og Hengebjørk · Se mer »

Insekter

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Tre og Insekter · Se mer »

Istervier

Istervier (Salix pentandra Linnaeus) tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae).

Ny!!: Tre og Istervier · Se mer »

Jura (geologi)

Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Jura (J) til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kalksteinsformer fra jura i det sørlige Israel. Dinosaurene dominerte landjorda i jura - her en Europasaurus. Fiskeøgle fra Holzmaden i Tyskland. Jura er den midterste perioden i jordens mellomalder, og kalles tidvis for «reptilenes tidsalder».

Ny!!: Tre og Jura (geologi) · Se mer »

Kantarell

Kantarell (Cantharellus cibarius) er en sopp i slekten kantareller.

Ny!!: Tre og Kantarell · Se mer »

Karbon (geologi)

Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.

Ny!!: Tre og Karbon (geologi) · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ny!!: Tre og Karbondioksid · Se mer »

Karplanter

Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.

Ny!!: Tre og Karplanter · Se mer »

Karsporeplanter

*egentlige bregner.

Ny!!: Tre og Karsporeplanter · Se mer »

Kirsebær

Kirsebær eller surkirsebær (Prunus cerasus) er en art i kirsebærslekten som er kjent for sine saftige steinfrukter.

Ny!!: Tre og Kirsebær · Se mer »

Kirsebærslekten

Se teksten Kirsebærslekten, er en slekt i rosefamilien som innbefatter kjente arter som hegg og morell og flere frukttrær som kirsebær og plomme.

Ny!!: Tre og Kirsebærslekten · Se mer »

Kjerneved

Tverrsnitt av en trestamme. Tverrsnittet på denne furustokken viser tydelig skillet mellom yteved og kjerneved. Kjerneved eller alved er den innerste delen av en trestamme.

Ny!!: Tre og Kjerneved · Se mer »

Klorofyll

Klorofyll (av gresk chloros, «grønn» og phyllon, «blad») er et pigment som finnes i planter, alger og blågrønnbakterier.

Ny!!: Tre og Klorofyll · Se mer »

Kongebjørka

Kong Haakon VII og kronprins Olav søker ly i utkanten av Molde under et tysk bombeangrep på byen i april 1940. Kongebjørka i 2018 Kongebjørka ved Glomstua i Molde er et nasjonalsymbol og minnesmerke over den tyske okkupasjonen av Norge.

Ny!!: Tre og Kongebjørka · Se mer »

Konglepalmer

* Familier og slekter: Se teksten Omtrentlig utbredelse av arter innenfor ''Cycadales''. Lepidozamia peroffskyana på New Zealand. Konglepalmer (latin: Cycadophyta) er en nakenfrøet plantegruppe som er best representert i Latin-Amerika, men som også forekommer i tropisk Asia, Afrika og Australia, med en rekke habitater i subtropisk og fremfor alt tropisk klima.

Ny!!: Tre og Konglepalmer · Se mer »

Kongsbregnefamilien

* Kongsbregneslekten (Osmunda).

Ny!!: Tre og Kongsbregnefamilien · Se mer »

Krødsherad prestegård naturminne

«Den gamle mester» er ei freda eik Krødsherad prestegård naturminne er et gammelt eiketre i Krødsherad som ble fredet den 3. desember i 1914 etter initiativ av Østlandske kredsforening for Naturfredning i Norge.

Ny!!: Tre og Krødsherad prestegård naturminne · Se mer »

Kristtorn

Kristtorn (Ilex aquifolium) er en av 600 arter i familien kristtornfamilien (Aquifoliaceae).

Ny!!: Tre og Kristtorn · Se mer »

Kristtornslekten

Vanlig kristtorn (''Ilex aquifolium'') vokser på Sørlandet og deler av Vestlandet. Arten ''Ilex anomala'' vokser på Hawaii. ''Ilex chinensis'' er en art som er endemisk i Kina. Kristtornslekten (Ilex) er den eneste slekten i kristtornfamilien (Aquifoliaceae).

Ny!!: Tre og Kristtornslekten · Se mer »

Kritt (geologi)

Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder.

Ny!!: Tre og Kritt (geologi) · Se mer »

Krypvier

Krypvier (latin: Salix repens var. repens) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2 meters lengde, men karakteristisk krypende.

Ny!!: Tre og Krypvier · Se mer »

Kult

Kult eller kultus kommer fra latin colere som betyr «å dyrke».

Ny!!: Tre og Kult · Se mer »

Kultur

Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.

Ny!!: Tre og Kultur · Se mer »

Kurvplantefamilien

* Asteroideae.

Ny!!: Tre og Kurvplantefamilien · Se mer »

Lappvier

Lappvier (latin: Salix lapponum) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters høyde, hvor bladene er nærmest sølvfargede og iøynefallende.

Ny!!: Tre og Lappvier · Se mer »

Lønneslekten

se egen seksjon Lønneslekten (Acer) er en slekt med trær og busker i lønnefamilien (Sapindaceae) i ordenen Sapindales.

Ny!!: Tre og Lønneslekten · Se mer »

Løvtrær

* Løvtrær Ask er et ganske vanlig løvtre i Norge. Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt. Bøk er varmekjært og vokser naturlig bare i Sør-Norge. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim Løvtrær eller lauvtrær er en tallrik ikke-systematisk gruppe av trær som tilhører blomsterplantene.

Ny!!: Tre og Løvtrær · Se mer »

Lejre kommune

Lejre kommune er en kommune i Region Sjælland, som oppstod ved kommunalreformen i 2007 ved en sammenslåingen av Bramsnæs, Hvalsø og Lejre kommuner.

Ny!!: Tre og Lejre kommune · Se mer »

Lerkeslekta (botanikk)

se teksten Lerk (Larix) er en gruppe trær i furufamilien.

Ny!!: Tre og Lerkeslekta (botanikk) · Se mer »

Lerkesopp

Lerkesopp (Suillus grevillei) er en sopp i kusoppfamilien (suillus).

Ny!!: Tre og Lerkesopp · Se mer »

Lignin

En mulig struktur for et ligninmolekyl Lignin er fellesnavnet på en gruppe kompliserte kjeder av aromatiske alkoholer som inngår i planters cellevegger.

Ny!!: Tre og Lignin · Se mer »

Lind

miniatyr Bladstilken er snau, og undersiden av bladet har rustbrune hårdusker. Frukt med støtteblad Lind (Tilia cordata) er et løvtre i lindeslekten, innenfor kattostfamilien.

Ny!!: Tre og Lind · Se mer »

Lindeslekten

Mørk jordhumle på lindeblomst Blad av storlind til venstre og lind til høyre Blomster hos storlind med lysegule vingeblad Lindeslekten (Tilia) er en planteslekt med ca.

Ny!!: Tre og Lindeslekten · Se mer »

Mammuttre

Mammuttreet eller kjempesequoiatreet (Sequoiadendron giganteum) tilhører Kjempesequoiaslekten i sypressfamilien.

Ny!!: Tre og Mammuttre · Se mer »

Mandelpil

Mandelpil (latin: Salix triandra Linnaeus) tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae).

Ny!!: Tre og Mandelpil · Se mer »

Mangrove

Mangrover er hardføre busker og trær som trives i saltvann og har spesialiserte tilpasninger slik at de kan overleve de flyktige energiene til tidevannssone langs kysten mot havet. Mangrover (fra engelsk mangrove; første ledd av uviss opprinnelse; annet ledd engelsk grove, «skogholt, treklynge») er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk.

Ny!!: Tre og Mangrove · Se mer »

Marattiopsida

Slekter.

Ny!!: Tre og Marattiopsida · Se mer »

Mesozoikum

Tidsur hvor mesozoikum (M, brunt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den utgjør midten av fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Mesozoikum eller jordens mellomalder er den midterste æraen i fanerozoikum.

Ny!!: Tre og Mesozoikum · Se mer »

Mineral

Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.

Ny!!: Tre og Mineral · Se mer »

Monofyletisk gruppe

En monofyletisk gruppe eller et monofylum er en systematisk enhet innen biologi.

Ny!!: Tre og Monofyletisk gruppe · Se mer »

Morell

Morell (Prunus avium) er et løvfellende tre med steinfrukt.

Ny!!: Tre og Morell · Se mer »

Musøre

Musøre (Salix herbacea) er en plante i pilefamilien, også kalt vierfamilien.

Ny!!: Tre og Musøre · Se mer »

Myrtevier

Myrtevier (Salix myrsinites) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1 meters høyde og oppreist.

Ny!!: Tre og Myrtevier · Se mer »

Nakenfrøede planter

* † frøbregner.

Ny!!: Tre og Nakenfrøede planter · Se mer »

Naturalisering (biologi)

Naturalisering brukes innen biologien om taksa som etableres som del av et område eller lands flora eller fauna.

Ny!!: Tre og Naturalisering (biologi) · Se mer »

Næringsstoff

Næringsstoffer er bestanddeler i maten som tilfører kroppen elementer som bidrar til å opprettholde/påvirke kroppens biologiske funksjoner.

Ny!!: Tre og Næringsstoff · Se mer »

Norden

Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

Ny!!: Tre og Norden · Se mer »

Nordlandsasal

Nordlandsasal (Hedlundia neglecta) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Nordlandsasal · Se mer »

Norsk asal

Norsk asal (Sorbus norvegica) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Norsk asal · Se mer »

Ordovicium

Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Ordovicium (O) langt mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Ti meter tykk vegg av sedimentære bergarter av kalk- og sandstein fra Ordovicium, Ersvika helt sør i Hurum. Overgangen mellom mellom lys grå kalkstein avsatt i grunt vann i ordovicium og mørk brun slamstein avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd opp-ned i dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Fjellkjedefoldingen presset sammen de stratigrafiske lagene i bølgeformede former, og da erosjon fjernet «bølgetoppene» kunne man oppnå den effekten at de lagene som egentlig lå lavere, ble liggende øverst på steder hvor toppen av det stratigrafiske laget var erodert bort. Ordovicium er en periode i jordens oldtid.

Ny!!: Tre og Ordovicium · Se mer »

Oreslekten

* grønnor.

Ny!!: Tre og Oreslekten · Se mer »

Ormetungebregner

* Helminthostachys.

Ny!!: Tre og Ormetungebregner · Se mer »

Osp

Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt. Osp eller asp (Populus tremula) er et løvtre av poppelslekten innenfor vierfamilien.

Ny!!: Tre og Osp · Se mer »

Palmer

* Coryphoideae.

Ny!!: Tre og Palmer · Se mer »

Perm (geologi)

Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.

Ny!!: Tre og Perm (geologi) · Se mer »

Plomme

Plomme på treet Grønne 'Reine Claude'-plommer. Plomme (Prunus domestica) er en steinfrukt med glatt skall og søtlig smak som vokser på et treslag i slekten Prunus.

Ny!!: Tre og Plomme · Se mer »

Polarvier

Polarvier (Salix polaris) er et lite løvtre i vierfamilien (også kalt pilefamilien).

Ny!!: Tre og Polarvier · Se mer »

Polyfyletisk gruppe

En polyfyletisk gruppe er en kunstig systematisk gruppe innen biologi.

Ny!!: Tre og Polyfyletisk gruppe · Se mer »

Polyploidi

Bildet viser et haploid (enkelt), et diploid (dobbelt), et triploid (tredobbelt) og et tetraploid (firdobbelt) kromosomsett. Triploide and tetraploide kromosomer er eksempler på polyploidi. issn.

Ny!!: Tre og Polyploidi · Se mer »

Poppelslekten

* gråpoppel.

Ny!!: Tre og Poppelslekten · Se mer »

Pors

Pors (Myrica gale) er en art i porsfamilien som gjerne danner kratt på myr og lyngheier.

Ny!!: Tre og Pors · Se mer »

Porsslekten

* pors (Myrica gale).

Ny!!: Tre og Porsslekten · Se mer »

Progymnospermophyta

†Archaeopteris fissilis †Archaeopteris halliana †Archaeopteris hibernica †Archaeopteris macilenta †Archaeopteris obtusa Progymnospermophyta er en utdødd divisjon av frøplanter.

Ny!!: Tre og Progymnospermophyta · Se mer »

Psilotaceae

* Psilotumslekten (Psilotum).

Ny!!: Tre og Psilotaceae · Se mer »

Raet

Karl Ragnar Gjertsen Løsmassene i en morene er blandet, store steiner ligger sammen med partikler av ulik størrelse, grus, sand og leirpartikler. Karl Ragnar Gjertsen Mølen, helt sørvest i Brunlanes. Salpausselkä Raet er den største sammenhengende randmorene eller endemorenen i Skandinavia.

Ny!!: Tre og Raet · Se mer »

Rogn

Rogn (Sorbus aucuparia), også kalt skav, er et løvtre som hører til asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Rogn · Se mer »

Rognasal

Rognasal (Sorbus hybrida) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Rognasal · Se mer »

Rokke kirke

Rokke kirke er en langkirke fra 1100-tallet i Halden kommune, Østfold fylke.

Ny!!: Tre og Rokke kirke · Se mer »

Rot

En rot er et planteorgan som finnes i de fleste karsporeplanter og frøplanter.

Ny!!: Tre og Rot · Se mer »

Rynkevier

Rynkevier (Salix reticulata) er et lite løvtre i pilefamilien også kalt vierfamilien.

Ny!!: Tre og Rynkevier · Se mer »

Savanne

Savanne med spredte trær i Tanzania i Østlige Afrika Savanne i Kamerun med laterittjord. Verdens tørre klimasoner Savanne (via spansk sabana, fra et nå utdødd karibisk språk) er et av jordas større biomer.

Ny!!: Tre og Savanne · Se mer »

Sølvasal

Sølvasal (Aria edulis) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Sølvasal · Se mer »

Sølvvier

Sølvvier (latin: Salix glauca var glauca) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2,5 meters høyde og oppreist.

Ny!!: Tre og Sølvvier · Se mer »

Sørlandsasal

Sørlandsasal (Hedlundia subsimilis) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Sørlandsasal · Se mer »

Selje (tre)

Selje (Salix caprea) er en art av lauvtre i vierfamilien.

Ny!!: Tre og Selje (tre) · Se mer »

Silur

Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Silur (S) sees mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Overgangen mellom sen-ordovicisk brunlig stein med kalknoller fra grunt vann i ordovicium og svart leirskifer avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd i dannelsen av den den kaledonske fjellkjede, kombinert med erosjon av foldede lag. Silur er en meget kort periode i jordens oldtid.

Ny!!: Tre og Silur · Se mer »

Skjørpil

Skjørpil (Salix euxina) tilhører vierfamilien (Salicaceae).

Ny!!: Tre og Skjørpil · Se mer »

Skog

Andebu i Vestfold. Foto: K.A. Gallis Furuskog i Polen. Lønneskog i desember i Nova Scotia i Canada. Foto: Oven Fresh En skog eller skau er et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær.

Ny!!: Tre og Skog · Se mer »

Slåpetorn

Slåpetorn (Prunus spinosa) er en løvfellende busk i rosefamilien.

Ny!!: Tre og Slåpetorn · Se mer »

Smalasal

Smalasal (Hedlundia lancifolia, tidligere Sorbus lancifolia) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Smalasal · Se mer »

Småasal

Småasal (Sorbus subarranensis) er et løvfellende tre i asalslekta innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Småasal · Se mer »

Småvier

Småvier (Salix arbuscula) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae).

Ny!!: Tre og Småvier · Se mer »

Snelleplanter

* Equisetales.

Ny!!: Tre og Snelleplanter · Se mer »

Sollys

Solskinn i en skog Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen.

Ny!!: Tre og Sollys · Se mer »

Sommereik

Sommereik (Quercus robur) er en art av eiketrær.

Ny!!: Tre og Sommereik · Se mer »

Sopper

* se inndeling! Sopper eller soppriket er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse.

Ny!!: Tre og Sopper · Se mer »

Spisslønn

Spisslønn (Acer platanoides) er et løvfellende treslag fra Europa og tilstøtende deler av Vest-Asia.

Ny!!: Tre og Spisslønn · Se mer »

Stamme (plantedel)

En stamme består av tre hoveddeler.

Ny!!: Tre og Stamme (plantedel) · Se mer »

Stivelse

Amylose (strukturformel) Amylopektin (strukturformel) Stivelse er et polysakkarid.

Ny!!: Tre og Stivelse · Se mer »

Sukker

Forstørret bilde av sukkerkrystaller. Sukker (fra sanskrit शर्कर, sharkara) betegner en gruppe spiselige krystallinske karbohydrater, hovedsakelig sukrose (rørsukker), fruktose (fruktsukker), glukose (druesukker) og laktose (melkesukker).

Ny!!: Tre og Sukker · Se mer »

Svartor

Svartor (Alnus glutinosa) er et tre i bjørkefamilien.

Ny!!: Tre og Svartor · Se mer »

Svartvier

Svartvier (Salix myrsinifolia) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae).

Ny!!: Tre og Svartvier · Se mer »

Svensk asal

Svensk asal eller svenskeasal (Sorbus intermedia) er et 2–20 meter høyt løvtre i asalslekten innenfor rosefamilien.

Ny!!: Tre og Svensk asal · Se mer »

Symbiose

''Frankia''-strålesoppene lever i symbiose med vertsplanten. Symbiose er sameksistens eller samliv.

Ny!!: Tre og Symbiose · Se mer »

Taksonomi

Taksonomi (fra gresk, taxis 'orden' eller 'ordne' og, nomos 'lov' eller 'lære') er anvendelsen av og læren om klassifisering.

Ny!!: Tre og Taksonomi · Se mer »

Tempeltre

Tempeltreet (vitenskapelige navn Ginkgo biloba) er den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøede planter som hadde sin blomstringstid i jura- og krittiden, men oppstod allerede i perm i jordens oldtid, da man har funnet 270 millioner år gamle fossiler av gruppen.

Ny!!: Tre og Tempeltre · Se mer »

Tindved

Tindved (vitenskapelig navn Hippophae rhamnoides, dansk og svensk: havtorn) er en plante i tindvedslekten.

Ny!!: Tre og Tindved · Se mer »

Tindvedslekta

* Tindved (H. rhamnoides).

Ny!!: Tre og Tindvedslekta · Se mer »

Trollhegg

Trollhegg (Frangula alnus) er en løvfellende busk i trollheggslekten innenfor trollheggfamilien.

Ny!!: Tre og Trollhegg · Se mer »

Trollheggslekten

Trollheggslekten (Frangula) er en tradisjonelt anerkjent planteslekt i trollheggfamilien (Rhamnaceae), innenfor ordenen Rosales.

Ny!!: Tre og Trollheggslekten · Se mer »

Tundravier

Tundravier (Salix arctica) er en krypende markbusk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 10 centimeters høyde.

Ny!!: Tre og Tundravier · Se mer »

Ullvier

Ullvier (latin: Salix lanata) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters lengde, men karakteristisk krypende.

Ny!!: Tre og Ullvier · Se mer »

Urfugler

* A. lithographica.

Ny!!: Tre og Urfugler · Se mer »

Vanlig bjørk

Vanlig bjørk, også kjent som dunbjørk, libjørk, europeisk hvitbjørk, bjørk, bjerk og birk, er en av minst 30 arter i bjørkeslekten.

Ny!!: Tre og Vanlig bjørk · Se mer »

Vedvev

Vedvev (Xylem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann og næringsstoffer rundt i karplanter.

Ny!!: Tre og Vedvev · Se mer »

Vierslekten

* babylonpil.

Ny!!: Tre og Vierslekten · Se mer »

Villeple

Villeple (Malus sylvestris) er den eneste art av epleslekten som er vill i norsk natur.

Ny!!: Tre og Villeple · Se mer »

Vintereik

Vintereik (Quercus petraea) er en art av eiketrær (quercus).

Ny!!: Tre og Vintereik · Se mer »

Vrifuru

Vrifuru, også kalt Contortafuru (Pinus contorta) er en art i furuslekten og furufamilien (Pinaceae).

Ny!!: Tre og Vrifuru · Se mer »

Yggdrasil

Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg. Yggdrasil (av norrønt yggr, «fryktinngytende», og drasill, «hest» eller «galge») er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen.

Ny!!: Tre og Yggdrasil · Se mer »

Yteved

Tverrsnitt av en trestamme Yteved, splint eller gjeit er den delen av trestamme som ligger mellom kambium og kjerneveden.

Ny!!: Tre og Yteved · Se mer »

1912

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Tre og 1912 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Grein (botanikk), Gren, Kvist, Tresort, Trær.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »