Raskere tilgang enn browser!
111 relasjoner: Abd-ul-Hamid II, Adnan Menderes, Aleksander den store, Anatolia, Ankara, Antakya, Apostelen Paulus, Apostelen Peter, Apostlenes gjerninger, Arabere, Armenia, Arzawa, Assyria, İsmet İnönü, Østromerriket, Çatal Höyük, Çayönü Tepesi, Balkan, Basileios II, Bayezid I, Børskrakket i 1929, Bülent Ecevit, Bosporos, Bulgaria, Bursa, By, Claudius II, Dardanellene, Den fruktbare halvmåne, Det osmanske rike, Diokletian, Diyarbakır, Edirne, Efesos, Egeerhavet, England, Eskişehir, Eufrat, Europarådet, Første verdenskrig, Føydalisme, Fess (hodeplagg), Folkemordet på armenerne, Freden i Sèvres, Frygia, Frygisk, Galatia, Germanere, Gordion, Gotere, ..., Hagia Sofia, Hellenisme, Herakleios, Hettittene, Hieroglyf, Islamisering, Istanbul, Izmir, Jern, Justinus I, Kadıköy, Kappadokia, Keltere, Kenan Evren, Kileskrift, Kobber, Konstantin den store, Koreakrigen, Korstog, Krøsus, Krimkrigen, Kurdistans arbeiderparti, Lucius Cornelius Sulla, Lydia, Lykisk, Marmarahavet, Mehmet II, Mehmet VI, Murad I, Mustafa Kemal Atatürk, Mykensk kultur, NATO, Odeon, Orhan I, Osman I, Palestina (stat), Pergamon, Perserriket, Pompeius, Republikken Kypros, Romerriket, Sakarya, Sardis, Satrap, Süleyman Demirel, Seldsjukkene, Sovjetunionen, Statskupp, Suleiman I den store, Tarsus, Tigris, Timur Lenk, Trakia, Troja, Turgut Özal, Tyrkere, Tyrkia, Valerianus, Vanning, 1922, 1923. Utvid indeks (61 mer) »
Abd-ul-Hamid II
Abdülhamit II (osmansk tyrkisk: عبد الحميد ثانی; født 21. september 1842 i Konstantinopel, død 10. februar 1918 samme sted) var den 34.
Ny!!: Tyrkias historie og Abd-ul-Hamid II · Se mer »
Adnan Menderes
Adnan Menderes (født 1899 i Aydın i Det osmanske rike, død ved henrettelse 17. september 1961 i İmralı) var en tyrkisk politiker.
Ny!!: Tyrkias historie og Adnan Menderes · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Tyrkias historie og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Tyrkias historie og Anatolia · Se mer »
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Ankara · Se mer »
Antakya
Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia Antakya (arabisk: أنطاكيّة Antākiyyah, gresk: Ἀντιόχεια Antiókheia) er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria.
Ny!!: Tyrkias historie og Antakya · Se mer »
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Ny!!: Tyrkias historie og Apostelen Paulus · Se mer »
Apostelen Peter
Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas). Han skal ha vært gift, og ifølge Klemens av Alexandria skal han også ha hatt barn.
Ny!!: Tyrkias historie og Apostelen Peter · Se mer »
Apostlenes gjerninger
Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.
Ny!!: Tyrkias historie og Apostlenes gjerninger · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Tyrkias historie og Arabere · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Tyrkias historie og Armenia · Se mer »
Arzawa
Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.
Ny!!: Tyrkias historie og Arzawa · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Tyrkias historie og Assyria · Se mer »
İsmet İnönü
Mustafa İsmet İnönü (født 24. september 1884 i Izmir i Det osmanske rike, død 25. desember 1973 i Ankara) var en tyrkisk offiser og politiker.
Ny!!: Tyrkias historie og İsmet İnönü · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Tyrkias historie og Østromerriket · Se mer »
Çatal Höyük
Utgravninger ved Çatal Höyük Çatal Höyük også kjent som Çatalhöyük og Çatal Hüyük.
Ny!!: Tyrkias historie og Çatal Höyük · Se mer »
Çayönü Tepesi
Cayönü Tepesi er et arkeologisk funnsted og tidligere bosted i sørøstre Tyrkia, Anatolia, i høylandsområdene ved Eufrat.
Ny!!: Tyrkias historie og Çayönü Tepesi · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Tyrkias historie og Balkan · Se mer »
Basileios II
Basileios II (gresk: Βασίλειος Β, født 958, død 15. desember 1025) var en bysantinsk keiser i det makedonske dynasti som regjerte fra 10.
Ny!!: Tyrkias historie og Basileios II · Se mer »
Bayezid I
Bayezid I Bayezid I (født ca. 1354, død 8. mars 1403) var sultan av Det osmanske rike fra 1389 til 1402.
Ny!!: Tyrkias historie og Bayezid I · Se mer »
Børskrakket i 1929
Folket samler seg på Wall Street Børskrakket i 1929 er et av de mest kjente børskrakkene i historien.
Ny!!: Tyrkias historie og Børskrakket i 1929 · Se mer »
Bülent Ecevit
Bülent Ecevit (født 28. mai 1925 i Istanbul, død 5. november 2006 i Ankara) var en tyrkisk politiker som i flere omganger var landets statsminister: I 1974 (under invasjonen av Kypros), 1977, 1978–79 og 1999–2002.
Ny!!: Tyrkias historie og Bülent Ecevit · Se mer »
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Ny!!: Tyrkias historie og Bosporos · Se mer »
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Ny!!: Tyrkias historie og Bulgaria · Se mer »
Bursa
Bursa er en by i det nordvestlige Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Bursa · Se mer »
By
Chr.Tønsberg ''Norge fremstillet i Tegninger'' som kom ut i 1846-48. En by er et tettbebygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/eller viktighet.
Ny!!: Tyrkias historie og By · Se mer »
Claudius II
Claudius II (latin: Marcus Aurelius Valerius Claudius Augustus;Jones & Martindale (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 209 født 10. mai 213, død januar 270), vanligvis kjent som Claudius Gothicus, var romersk keiser i to år, fra 268 til 270.
Ny!!: Tyrkias historie og Claudius II · Se mer »
Dardanellene
strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Dardanellene · Se mer »
Den fruktbare halvmåne
Kart over ''Den fruktbare halvmåne'' i den eldste oldtiden, her illustrert gjennom utbredelsen av skogdekke samt de viktigste arkeologiske funnsteder som hadde bosetting før 7 500 f.Kr. Fra omkring 4000 f.Kr ble Mesopotamia det viktigste området for videre sivilisasjonsutvikling. Den fruktbare halvmåne (engelsk: Fertile Crescent, arabisk: al-hilāl al-chasīb) er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord og øst for den arabiske ørken og Mesopotamia og langs Middelhavet i Midtøsten.
Ny!!: Tyrkias historie og Den fruktbare halvmåne · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Tyrkias historie og Det osmanske rike · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Tyrkias historie og Diokletian · Se mer »
Diyarbakır
Moske i Diyarbakır Typisk eksempel på byens historiske arkitektur. Şeyh Muhtar Moskeen Diyarbakır (kurdisk: Amed; osmantyrkisk: دیاربکر, Diyâr-i Bekr, «Bekrs land»; zazaisk: Diyarbekir; gresk: Ἄμιδα, Amida; gammelsyrisk: ܐܡܕ, Amed eller ܐܡܝܕ, Amid, armensk: Amida) er en by i østlige Tyrkia og er administrasjonhovedsete for provinsen med det samme navnet.
Ny!!: Tyrkias historie og Diyarbakır · Se mer »
Edirne
Selimiyemoskéen Edirne, tidligere Adrianopel, er en by i Trakia i Tyrkia, nær grensen mellom Hellas og Bulgaria.
Ny!!: Tyrkias historie og Edirne · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Tyrkias historie og Efesos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Tyrkias historie og Egeerhavet · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Tyrkias historie og England · Se mer »
Eskişehir
Eskişehir (tyrkisk:eski) "gammel", şehir "by") (gammelgresk:Δορύλαιον), Dorýlaion) er en by i det nordvestlige Tyrkia og hovedstad i Eskişehir-provinsen. Byen har befolkningen på 648.396 innbyggere i 2011. Byen ligger ved bredden av Porsuk-elven, 792 moh. Byen ligger 233 km vest for Ankara, 330 km sørøst for Istanbul og 78 nordøst for Kütahya. Byen er en universitetsby, med både Eskişehir Osmangazi-universitetet og Anadolu-universitetet som ligger i Eskişehir.
Ny!!: Tyrkias historie og Eskişehir · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Tyrkias historie og Eufrat · Se mer »
Europarådet
Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har til sammen 800 millioner innbyggere.
Ny!!: Tyrkias historie og Europarådet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Tyrkias historie og Første verdenskrig · Se mer »
Føydalisme
Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ny!!: Tyrkias historie og Føydalisme · Se mer »
Fess (hodeplagg)
Fez i Marokko. På 1800-tallet ble hatten innført for det sivile og militære embetsverket i Det osmanske riket, men forbudt i det moderne Tyrkia fra 1920-årene. Fess, også skrevet fes og fez på bokmål og riksmål og kalt tyrkerlue og tarbusj, er et sylinderformet hodeplagg med svakt skrånende sider mot en flat topp.
Ny!!: Tyrkias historie og Fess (hodeplagg) · Se mer »
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Ny!!: Tyrkias historie og Folkemordet på armenerne · Se mer »
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Ny!!: Tyrkias historie og Freden i Sèvres · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Tyrkias historie og Frygia · Se mer »
Frygisk
Midas By». Frygisk var et indoeuropeisk språk som i oldtiden ble talt av frygerne, nå utdødd språk.
Ny!!: Tyrkias historie og Frygisk · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Tyrkias historie og Galatia · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Tyrkias historie og Germanere · Se mer »
Gordion
Ruinene av Gordion Deler av akropolis i Gordion Gordion (gresk: Γόρδιον, Górdion; latin: Gordium; tyrkisk: Gordiyon) var hovedstaden til oldtidens Frygia.
Ny!!: Tyrkias historie og Gordion · Se mer »
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Ny!!: Tyrkias historie og Gotere · Se mer »
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Hagia Sofia · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Tyrkias historie og Hellenisme · Se mer »
Herakleios
Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk/romersk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død.
Ny!!: Tyrkias historie og Herakleios · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Tyrkias historie og Hettittene · Se mer »
Hieroglyf
Leirkrukke med hieroglyfer. Gåsen og solen oppe til venstre betyr «sønn av solen» og ble brukt om faraoene. En hieroglyf er et grafem eller tegn i et skriftspråk som hovedsakelig består av piktogrammer eller skjematiske bilder.
Ny!!: Tyrkias historie og Hieroglyf · Se mer »
Islamisering
Islamisering innebærer at islam eller politisk islamisme får større betydning, særlig i et bestemt område, et land eller en befolkningsgruppe.
Ny!!: Tyrkias historie og Islamisering · Se mer »
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Ny!!: Tyrkias historie og Istanbul · Se mer »
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Ny!!: Tyrkias historie og Izmir · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Tyrkias historie og Jern · Se mer »
Justinus I
Justinus I, Justin eller Flavius Iustinus (født 2. februar 450, død 1. august 527) var østromersk keiser fra 518 til 527.
Ny!!: Tyrkias historie og Justinus I · Se mer »
Kadıköy
Haydarpaşa togstasjon, Kadıköy Kadıköy - Istanbul Park i Kadıköy Kadıköy er en bydel og kommune i den asiatiske delen av Istanbul.
Ny!!: Tyrkias historie og Kadıköy · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Tyrkias historie og Kappadokia · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Tyrkias historie og Keltere · Se mer »
Kenan Evren
Ahmet Kenan Evren (født 17. juli 1917 i Alaşehir (Manisa), død 9. mai 2015 i Ankara) var en tyrkisk offiser.
Ny!!: Tyrkias historie og Kenan Evren · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Tyrkias historie og Kileskrift · Se mer »
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Ny!!: Tyrkias historie og Kobber · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Tyrkias historie og Konstantin den store · Se mer »
Koreakrigen
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.
Ny!!: Tyrkias historie og Koreakrigen · Se mer »
Korstog
Korstog er i historisk forstand en serie felttog, de fleste godkjent av paven, som fant sted fra 11. til 13. århundre.
Ny!!: Tyrkias historie og Korstog · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Krøsus · Se mer »
Krimkrigen
Krimkrigen, 1853–1856, var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», Det osmanske riket med sine forbundsfeller Frankrike, Storbritannia, Sardinia på den andre.
Ny!!: Tyrkias historie og Krimkrigen · Se mer »
Kurdistans arbeiderparti
Abdullah Öcalan var PKKs grunnlegger Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan (PKK) er en militær og politisk organisasjon blant kurdere i Tyrkia med røtter i den marxist-leninistiske studentbevegelsen i Ankara i 1970-årene.
Ny!!: Tyrkias historie og Kurdistans arbeiderparti · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Tyrkias historie og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Tyrkias historie og Lydia · Se mer »
Lykisk
Lykisk er et utdødd anatolisk språk som ble talt i Lykia i Anatolia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Lykisk · Se mer »
Marmarahavet
Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Marmarahavet · Se mer »
Mehmet II
Mehmet II Erobreren (محمد بن مراد / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død.
Ny!!: Tyrkias historie og Mehmet II · Se mer »
Mehmet VI
Mehmet VI (osmantyrkisk: محمد السادس, født 14. januar 1861 i Istanbul, død 16. mai 1926 i San Remo i Italia) var 36.
Ny!!: Tyrkias historie og Mehmet VI · Se mer »
Murad I
Murad I (tyrkisk: I.Murat Hügavendigâr; arabisk: مراد الأول; født 1319 eller 29. juni 1326 i Amasya, død 15. juni 1389 under slaget ved Kosovosletta) var den tredje hersker av Det osmanske rike.
Ny!!: Tyrkias historie og Murad I · Se mer »
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Ny!!: Tyrkias historie og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Tyrkias historie og Mykensk kultur · Se mer »
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Ny!!: Tyrkias historie og NATO · Se mer »
Odeon
Odeon eller odeum er en bygning som ble benyttet for musikalske framføringer i Sparta, bygget på 600-tallet eller 500-tallet f.Kr.
Ny!!: Tyrkias historie og Odeon · Se mer »
Orhan I
Orhan I (født 1281 i Reyhanli/Bilecik, død 1362 i Bursa) var den andre hersker for Det osmanske rike.
Ny!!: Tyrkias historie og Orhan I · Se mer »
Osman I
Osman I (osmantyrkisk: عثمان, tyrkisk: ʿUthmān, født 1258 i Söğüt, dødsdag tradisjonelt ansett som 1. august 1326 i Bursa) regnes som grunnleggeren av Det osmanske riket og som rikets første sultan.
Ny!!: Tyrkias historie og Osman I · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Tyrkias historie og Palestina (stat) · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Tyrkias historie og Pergamon · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Tyrkias historie og Perserriket · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Tyrkias historie og Pompeius · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Tyrkias historie og Republikken Kypros · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Tyrkias historie og Romerriket · Se mer »
Sakarya
Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.
Ny!!: Tyrkias historie og Sakarya · Se mer »
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Ny!!: Tyrkias historie og Sardis · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Tyrkias historie og Satrap · Se mer »
Süleyman Demirel
Sami Süleyman Gündogdu Demirel, bedre kjent som Süleyman Demirel, (født 1. november 1924 i provinsen Isparta, død 17. juni 2015 i Ankara) var en tyrkisk politiker.
Ny!!: Tyrkias historie og Süleyman Demirel · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Tyrkias historie og Seldsjukkene · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Tyrkias historie og Sovjetunionen · Se mer »
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Ny!!: Tyrkias historie og Statskupp · Se mer »
Suleiman I den store
Suleiman I den store (moderne tyrkisk: Süleyman, arabisk:سليمان Sulaymān, født 6. november 1494 i Trapezunt, falt i kamp 7. september 1566 ved Szigetvár i Ungarn) var sultan over Det osmanske riket fra 1520 til sin død.
Ny!!: Tyrkias historie og Suleiman I den store · Se mer »
Tarsus
Moské og biler i Tarsus. Andre betydninger – se hase. Tarsus er en by i Tyrkia, på slettelandet ved elva Seyhans utløp innerst i Middelhavet.
Ny!!: Tyrkias historie og Tarsus · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Tyrkias historie og Tigris · Se mer »
Timur Lenk
Timur Lenk eller Amir Timur (født 8. april 1336 i Kesj, død 18. februar 1405 i Otrar), også kjent som Timur den halte, var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet.
Ny!!: Tyrkias historie og Timur Lenk · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Tyrkias historie og Trakia · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Tyrkias historie og Troja · Se mer »
Turgut Özal
Turgut Özal (født 13. oktober 1927 i Yeşilyurt i provinsen Malatya i Tyrkia, død 17. april 1993 i Ankara) var en tyrkisk liberal politiker.
Ny!!: Tyrkias historie og Turgut Özal · Se mer »
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Ny!!: Tyrkias historie og Tyrkere · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Tyrkias historie og Tyrkia · Se mer »
Valerianus
Valerianus (latin: Publius Licinius Valerianus Augustus; engelsk og tysk: Valerian, fransk: Valérien; født 193/195/200, død 260 eller 264), også kjent som Valerianus den eldre, var romersk keiser fra 253 til 260.
Ny!!: Tyrkias historie og Valerianus · Se mer »
Vanning
thumb Vanning eller vatning er tilførselen av vann til dyrket mark eller andre former for kulturlandskap, for å fremme veksten av planter og erstatte manglende regn.
Ny!!: Tyrkias historie og Vanning · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Tyrkias historie og 1922 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Tyrkias historie og 1923 · Se mer »
