Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Urindoeuropeisk

Index Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

101 relasjoner: Ablativ, Affiks, Akkusativ, Albansk, Anatolia, Anatoliske språk, Aorist, Armenia, Aspekt (grammatikk), Aspirasjon, Asterisk, August Schleicher, Avlyd, Balkan, Buddha, Colin Renfrew, Dativ, Det kaspiske hav, Determinativ, Diatese, Dualis, Ejektiver, Ferdinand de Saussure, Fonem, Franz Bopp, Genitiv, Glottokronologi, Grammatisk modus, Grammatisk tall, Grassmanns lov, Grimms lov, Halvvokal, Helmut Rix, Hermann Hirt, Hettittisk, Historisk lingvistikk, Imperativ, India, Indikativ, Indoeuropeiske språk, Indoeuropeistikk, Injunktiv, Instrumentalis, Jerzy Kuryłowicz, Karl Brugmann, Kasus, Kongen og guden, Konjunktiv, Konsonant, Koronaler, ..., Kurgan-hypotesen, Labialer, Laryngalteorien, Leksikon, Lingvistikk, Lokativ, Lydforskyvning, Lydlov, Metatese, Morfem, Nasaler, Nominativ, Optativ, Ord, Partisipp, Perfektum, Person (grammatikk), Plosiver, Pluralis, Presens, Preteritum, Preteritum perfektum, Russland, Singularis, Stemt konsonant, Steppe, Substantiv, Suffiks, Svartehavet, Tamhund, Tokariske språk, University of Texas System, Urbaltoslavisk, Urgermansk, Urgresk, Urindoiransk, Urkeltisk, Ustemt konsonant, Vann, Velarer, Verb, Verbalsubstantiv, Verners lov, Vokativ, 1880-årene, 19. århundre f.Kr., 1927, 1956, 2003, 27. november, 4. årtusen f.Kr.. Utvid indeks (51 mer) »

Ablativ

Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Ablativ · Se mer »

Affiks

Affiks (fra latin affixus, feste til) er et morfem som er bundet til en ordstamme for å forme et ord.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Affiks · Se mer »

Akkusativ

Akkusativ er en grammatisk kasus.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Akkusativ · Se mer »

Albansk

Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Albansk · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Anatolia · Se mer »

Anatoliske språk

Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Anatoliske språk · Se mer »

Aorist

Aorist (gresk ἀόριστος (aoristos), «udefinert/ubegrenset») er i språkvitenskapen, særlig i gresk og gammelindisk grammatikk, hva som defineres som grammatisk tid eller et aspekt i enkelte indoeuropeiske språk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Aorist · Se mer »

Armenia

Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Armenia · Se mer »

Aspekt (grammatikk)

Aspekt eller aksjonsart betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ).

Ny!!: Urindoeuropeisk og Aspekt (grammatikk) · Se mer »

Aspirasjon

Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Aspirasjon · Se mer »

Asterisk

En asterisk (*, Unicode U-066D) er et typografisk symbol.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Asterisk · Se mer »

August Schleicher

August Schleicher (født 19. februar 1821 i Meiningen, død 6. desember 1868 i Jena) var en tysk lingvist.

Ny!!: Urindoeuropeisk og August Schleicher · Se mer »

Avlyd

Stian Tranung, 2014 Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Avlyd · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Balkan · Se mer »

Buddha

100- eller 200-tallet. Siddharta Gautama (trolig 563–483 f.Kr.) var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Buddha · Se mer »

Colin Renfrew

Andrew Colin Renfrew, baron Renfrew av Kaimsthorn (født 25. juli 1937 i Stockton-on-Tees) er en britisk arkeolog, kjent for sitt arbeid med karbondatering, språkenes forhistorie, genetikk i arkeologien, og forebygging av forurensning av arkeologiske funnsteder (for eksempel av DNA fra moderne mennesker).

Ny!!: Urindoeuropeisk og Colin Renfrew · Se mer »

Dativ

Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Dativ · Se mer »

Det kaspiske hav

Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Det kaspiske hav · Se mer »

Determinativ

Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis eiendomspronomen og påpekende pronomen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Determinativ · Se mer »

Diatese

Diatese (eller verbgenus) er en bøyningskategori for verb som viser forholdet mellom subjektet over verbhandlingen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Diatese · Se mer »

Dualis

Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Dualis · Se mer »

Ejektiver

En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Ejektiver · Se mer »

Ferdinand de Saussure

Ferdinand de Saussure (født 26. november 1857 i Genève i Sveits, død 22. februar 1913 i Vufflens-le-Château) var en sveitsisk lingvist som betraktes som strukturalismens grunnlegger.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Ferdinand de Saussure · Se mer »

Fonem

I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Fonem · Se mer »

Franz Bopp

Franz Bopp (født 14. september 1791 i Mainz, død 23. oktober 1867 i Berlin) var en tysk språkforsker.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Franz Bopp · Se mer »

Genitiv

Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Genitiv · Se mer »

Glottokronologi

Glottokronologi er en metode som brukes i historisk lingvistikk for å beregne når to eller flere språk skilte seg fra hverandre.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Glottokronologi · Se mer »

Grammatisk modus

Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Grammatisk modus · Se mer »

Grammatisk tall

Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Grammatisk tall · Se mer »

Grassmanns lov

Grassmanns lov, formulert av Hermann Grassmann, er en dissimilatorisk fonologisk prosess som fant sted i urgresk og urindoiransk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Grassmanns lov · Se mer »

Grimms lov

Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvningen) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvningen som noensinne ble oppdaget.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Grimms lov · Se mer »

Halvvokal

Halvvokal, NAOB er i fonetikk og fonologi en språklyd som uttales uten hindringer i munnhula, men som i motsetning til en vokal ikke kan være stavelsesbærende.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Halvvokal · Se mer »

Helmut Rix

Helmut Rix (født 4. juli 1926, død 3. desember 2004) var en tysk lingvist og professor ved Sprachwissenschaftliches Seminar ved Albert-Ludwigs-Universität, Freiburg, i Tyskland.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Helmut Rix · Se mer »

Hermann Hirt

Hermann Hirt (født 19. desember 1865 i Magdeburg, død 12. september 1936 i Gießen) var en tysk indoeuropeist.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Hermann Hirt · Se mer »

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Ny!!: Urindoeuropeisk og Hettittisk · Se mer »

Historisk lingvistikk

Historisk lingvistikk, også kalt historisk språkvitenskap, språkhistorie, diakronisk språkvitenskap, diakron lingvistikk, sammenlignende lingvistikk og komparativ lingvistikk, er den gren av lingvistikken som studerer hvordan språk forandrer seg over tid.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Historisk lingvistikk · Se mer »

Imperativ

Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Imperativ · Se mer »

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Ny!!: Urindoeuropeisk og India · Se mer »

Indikativ

Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Indikativ · Se mer »

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Indoeuropeiske språk · Se mer »

Indoeuropeistikk

Indoeuropeistikk er et fagfelt innenfor lingvistikken.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Indoeuropeistikk · Se mer »

Injunktiv

Injunktiv var en grammatisk modus i sanskrit som var karakterisert av en sekundær ending uten noe augment, og som vanligvis kunne ligne aorist eller imperfektum uten augument.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Injunktiv · Se mer »

Instrumentalis

Instrumentalis er en grammatisk kasus.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Instrumentalis · Se mer »

Jerzy Kuryłowicz

Jerzy Kuryłowicz (født 26. august 1895 i Stanisławów, den gang i Østerrike-Ungarn, nå Ivano-Frankivsk i Ukraina, død 28. januar 1978 i Kraków) var en polsk språkforsker som studerte de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Jerzy Kuryłowicz · Se mer »

Karl Brugmann

Karl Friedrich Christian Brugmann (født 16. mars 1849 i Wiesbaden, død 29. juni 1919 i Leipzig) var en tysk språkforsker, en av de viktigste innenfor den indoeuropeiske språkvitenskapen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Karl Brugmann · Se mer »

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Kasus · Se mer »

Kongen og guden

Kongen og Guden (rekonstruert urindoeuropeisk: rēḱs deiwos-kʷe) er en kort historie rekonstruert på urindoeuropeisk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Kongen og guden · Se mer »

Konjunktiv

Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Konjunktiv · Se mer »

Konsonant

En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Konsonant · Se mer »

Koronaler

Koronale konsonanter uttales med den bevegelige fremre delen av tungen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Koronaler · Se mer »

Kurgan-hypotesen

De fire vandrende kurgankulturene (Kurgan I–IV), i henhold til Marija Gimbutas. Kurgan-hypotesen eller Kurganteorien er det mest aksepterte forslaget av flere forklaringer på opprinnelsen og spredningen av indoeuropeiske språk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Kurgan-hypotesen · Se mer »

Labialer

Labialer er konsonanter som artikuleres med begge leppene (bilabial artikulasjon) eller med underleppen og overtennene (labiodental artikulasjon).

Ny!!: Urindoeuropeisk og Labialer · Se mer »

Laryngalteorien

Laryngalteorien er en teori for det urindoeuropeiske språket.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Laryngalteorien · Se mer »

Leksikon

Brockhaus Konversations-Lexikon, 1902 Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Leksikon · Se mer »

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Lingvistikk · Se mer »

Lokativ

Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Lokativ · Se mer »

Lydforskyvning

Med lydforskyvning menes bestemte systematiske endringer av flere konsonanter og/eller vokaler som kan forekomme i et språk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Lydforskyvning · Se mer »

Lydlov

En lydlov er et begrep fra den historisk-sammenliknende språkvitenskapen, særlig fra den såkalte "ung-grammatiske" retningen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Lydlov · Se mer »

Metatese

Metatese (fra gresk μετάθησις metáthesis, «omstilling») viser til at to deler bytter plass innenfor et hele.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Metatese · Se mer »

Morfem

Morfem (fra fransk morphème, etter mønster av fonem) er i lingvistikken en abstrakt enhet: det minste (abstrakte) språklige elementet med meningsbærende funksjon.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Morfem · Se mer »

Nasaler

En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Nasaler · Se mer »

Nominativ

Nominativ er en grammatisk kasus.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Nominativ · Se mer »

Optativ

Optativ (latin optativus, av optare, «ønske») er en grammatisk modus som markerer et ønske; ønskeform.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Optativ · Se mer »

Ord

Et ord er en språklig enhet som oppfattes å ha en egenbetydning, og som i tale skilles fra omgivelsene ved at det har selvstendig trykk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Ord · Se mer »

Partisipp

Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Partisipp · Se mer »

Perfektum

Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Perfektum · Se mer »

Person (grammatikk)

I lingvistikken er person en grammatisk kategori ved pronomenene, som i språk med rik morfologi også kan bli uttrykt på verb og substantiver.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Person (grammatikk) · Se mer »

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Plosiver · Se mer »

Pluralis

Pluralis (forkortet) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Pluralis · Se mer »

Presens

Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Presens · Se mer »

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Preteritum · Se mer »

Preteritum perfektum

Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»), er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Preteritum perfektum · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Russland · Se mer »

Singularis

Singularis (forkortet:, eller sing.) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Singularis · Se mer »

Stemt konsonant

En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Stemt konsonant · Se mer »

Steppe

subtropisk steppe Steppe i det vestlige Kasakhstan. Steppe i Ukraina. Steppe (prærie) i Alberta, Canada. Steppe (fra russisk: степь, step, «gressland») er et av de større biomer på landjorda.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Steppe · Se mer »

Substantiv

Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Substantiv · Se mer »

Suffiks

Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Suffiks · Se mer »

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Svartehavet · Se mer »

Tamhund

;FCIs grupper.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Tamhund · Se mer »

Tokariske språk

Tokariske språk er to utdødde indoeuropeiske språk som var i nær slekt med hverandre, tokarisk A og tokarisk B. De ble talt av mennesker i Sentral-Asia.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Tokariske språk · Se mer »

University of Texas System

Lyndon B. Johnson Library. University of Texas (forkortet UT) er et universitetssystem med ni universiteter og seks medisinske forsknings- og læresteder i Texas, USA.

Ny!!: Urindoeuropeisk og University of Texas System · Se mer »

Urbaltoslavisk

Urbaltoslavisk eller protobaltoslavisk er et rekonstruert urspråk som nedstammer fra urindoeuropeisk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Urbaltoslavisk · Se mer »

Urgermansk

skandinaviske bronsealderkulturens utbredelse, lilla områder sør for Danmark viser Jastorfkulturen på den nordtyske sletten. Urgermansk (forkortet urgerm.) er et rekonstruert urspråk i den germanske greina av det indoeuropeiske språktreet.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Urgermansk · Se mer »

Urgresk

V. I. Georgiev.Georgiev, Vladimir Ivanov (1981): ''Introduction to the history of the Indo-European languages''. Pub. House of the Bulgarian Academy of Sciences. s. 156. Sitat: «The Proto-Greek region included Epirus, approximately up to Αυλών in the north including Paravaia, Tymphaia, Athamania, Dolopia, Amphilochia, and Acarnania), west and north Thessaly (Hestiaiotis,, Perrhaibia, Tripolis, and Pieria), i.e. more or less the territory of contemporary northwestern Greece)» Urgresk er det antatt siste felles stamspråk for alle kjente varianter av gresk, inkludert mykensk gresk, klassiske greske dialekter som attisk-jonisk, dorisk og arkadisk-kypriotisk gresk, og til sist koiné («fellesspråk»), bysantinsk gresk (middelaldergresk), og moderne gresk (nygresk).

Ny!!: Urindoeuropeisk og Urgresk · Se mer »

Urindoiransk

Urindoiransk, også kalt urindoiranisk og urarisk, er det hypotetiske og rekonstruerte urspråket til den indoiranske greinen av indoeuropeisk.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Urindoiransk · Se mer »

Urkeltisk

Urkeltisk er det urspråket som alle keltiske språk stammer fra.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Urkeltisk · Se mer »

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Ustemt konsonant · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Vann · Se mer »

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Velarer · Se mer »

Verb

Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Verb · Se mer »

Verbalsubstantiv

Verbalsubstantiv er substantiv som er dannet av verb.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Verbalsubstantiv · Se mer »

Verners lov

Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene *f, *þ, *s og *χ umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene *b, *d, *z og *g.

Ny!!: Urindoeuropeisk og Verners lov · Se mer »

Vokativ

Vokativ (latin (casus) vocativus, avledet av vocare: "kalle, rope på") er en "kasus for person som en tiltaler, tiltalekasus".

Ny!!: Urindoeuropeisk og Vokativ · Se mer »

1880-årene

-- 1880 -- 1881 -- 1882 -- 1883 -- 1884 -- 1885 -- 1886 -- 1887 -- 1888 -- 1889 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.

Ny!!: Urindoeuropeisk og 1880-årene · Se mer »

19. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Urindoeuropeisk og 19. århundre f.Kr. · Se mer »

1927

1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Urindoeuropeisk og 1927 · Se mer »

1956

1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Ny!!: Urindoeuropeisk og 1956 · Se mer »

2003

2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Urindoeuropeisk og 2003 · Se mer »

27. november

27.

Ny!!: Urindoeuropeisk og 27. november · Se mer »

4. årtusen f.Kr.

(5. årtusen f.Kr. – 4. årtusen f.Kr. – 3. årtusen f.Kr.).

Ny!!: Urindoeuropeisk og 4. årtusen f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Proto-indoeuropeisk, Proto-indoeuropeisk språk, Protoindoeuropeisk, Ur-indoeuropeisk, Urindoeuropeisk språk.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »