Raskere tilgang enn browser!
36 relasjoner: Ajjubidedynastiet, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Arabere, Armenia, Armensk, Assyrere, Østromerriket, Babylonia, Behistuninnskriftene, Dareios I av Persia, Den russiske revolusjon, Erzurum, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Freden i Sèvres, Gammelpersisk, Islam, Kara Koyunlu, Lausannetraktaten, Mongolene, Mustafa Kemal Atatürk, Nairi, Nestorianisme, Rum-sultanatet, Safavidene, Seldsjukkene, Selevkideriket, Slaget ved Manzikert, Tigranes II av Armenia, Timurid-dynastiet, Tushpa, Tyrkia, Urartu, Van (provins), Vansjøen.
Ajjubidedynastiet
Ayyubidedynastiet var et kurdisk dynasti bestående av arabere, kurdere, tyrkere, syrere og andre folkeslag fra Midtøsten.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Ajjubidedynastiet · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Aleksander den store · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Arabere · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Armenia · Se mer »
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Armensk · Se mer »
Assyrere
Kart over det assyriske rike i oldtiden Assyrere (gammelsyrisk: ܣܘܪܝܝܐ) er et etnisk folk som har sin opprinnelse i oldtidens Mesopotamia (senere Assyria i samme område), det vil si dagens Irak, vestlige Iran, Syria og sørøstlige Tyrkia.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Assyrere · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Østromerriket · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Van (Tyrkia) og Babylonia · Se mer »
Behistuninnskriftene
''Bisutuninskripsjonene''. Bīsutūn- eller Behistūn-innskriftene er en 15 m høy og 25 m bred tekst med bilde risset inn i klippeveggen.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Behistuninnskriftene · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Dareios I av Persia · Se mer »
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Den russiske revolusjon · Se mer »
Erzurum
Erzurums plassering i dagens Tyrkia Erzurum Erzurum (omtales også som Erzerum, Arzrum; Arzen i antikken; Karin (Կարին) eller Garin på armensk; Theodosiupolis eller Theodosiopolis i Bysants, კარნუ-ქალაქი Karnu-Qalaqi på georgisk) er den største byen i Øst-Anatolia i Tyrkia.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Erzurum · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Første verdenskrig · Se mer »
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Folkemordet på armenerne · Se mer »
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Freden i Sèvres · Se mer »
Gammelpersisk
Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Gammelpersisk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Islam · Se mer »
Kara Koyunlu
Kara Koyunlu-klanens territorium 1407–1468 (det mørkeste er kjerneområdet) Kara Koyunlus flagg Kara Koyunlu eller Qara Qoyunlu (aserbajdsjansk: Qaraqoyunlular)(osmantyrkisk og persisk: قراقویونلو; turkmensk: Garagoýunly; «De sorte sauene») var et sjiittisk, oghuztyrkisk klanbasert dynasti som hadde makten over nåværende Øst-Tyrkia, Aserbajdsjan, Vest-Iran og Irak mellom 1375 og 1468.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Kara Koyunlu · Se mer »
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Lausannetraktaten · Se mer »
Mongolene
Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Mongolene · Se mer »
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »
Nairi
Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR Na-i-ri, også Na-'i-ru) for en armensk stamme på det armenske høylandet, Redgate, Anne Elizabeth (1976): The Armenians, Redgate Grayson, IL, s. 12-13, løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Nairi · Se mer »
Nestorianisme
Nestorianismen er en kristologisk lære oppkalt etter Nestorius, patriark av Konstantinopel fra 428 til 431.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Nestorianisme · Se mer »
Rum-sultanatet
Seldsjukkenes Rum-sultanat i 1190, før det tredje korstoget. Rum-sultanatet var det seldsjukkiske tyrkiske sultanatet som hersket i Anatolia i direkte linje fra 1077 til 1307.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Rum-sultanatet · Se mer »
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Safavidene · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Seldsjukkene · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Selevkideriket · Se mer »
Slaget ved Manzikert
keiser Romanos IV Diogenes etter seieren i slaget ved Manzikert. Fra en fransk illustrert oversettelse av Giovanni Boccaccios ''De Casibus Virorum Illustrium'' fra det 15. århundret. Hærenes fremrykning Slaget ved Manzikert ble utkjempet 26. august 1071 mellom det bysantinske riket og seldsjukkene ved byen Manzikert (nå Malazgirt), nord for Tyrkias største innsjø Vansjøen i den sørøstlige del av landet.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Slaget ved Manzikert · Se mer »
Tigranes II av Armenia
Tigranes II (hersket 95–56 f.Kr.), også kalt Tigranes den store, var konge av Oldtidens kongedømme Armenia.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Tigranes II av Armenia · Se mer »
Timurid-dynastiet
Timuridene var et tyrkisk, sunni-muslimsk dynasti i Sentral-Asia som ble etablert av emiren av Kesh (Shahrisabz), kjent som Timur Lenk.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Timurid-dynastiet · Se mer »
Tushpa
Det raserte Gamle Van (Tushpa) Tushpa (armensk: Տոսպ Tosp, assyrisk: Turuspa, Tuşpa) var på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Tushpa · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Tyrkia · Se mer »
Urartu
Urartu (assyrisk: māt Urarṭu; hebraisk: Ararat; babylonsk: Urashtu; urartisk: Biai, Biainili) var i oldtiden et kongedømme i tidlig jernalder på det armenske høylandet i østlige Anatolia (Lilleasia), sentrert rundt de fjellrike regionene ved Vansjøen.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Urartu · Se mer »
Van (provins)
Van er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Van (provins) · Se mer »
Vansjøen
Vansjøen (tyrkisk Van Gölü, kurdisk Gola Wanê, armensk Վանա լիճ, Wana lič) er Tyrkias største innsjø.
Ny!!: Van (Tyrkia) og Vansjøen · Se mer »
