Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Brakistokronproblemet, Derivasjon, Differensiell flategeometri, Fermats prinsipp, Flate, Funksjon (matematikk), Geodetisk kurve, Hamilton-mekanikk, Hamiltons virkningsprinsipp, Isaac Newton, Jakob Bernoulli, Johann Bernoulli, Joseph-Louis Lagrange, Kjedelinje, Kvantemekanikk, Lagrange, Lagrange-mekanikk, Lagrange-multiplikator, Leonhard Euler, Maupertuis’ virkningsprinsipp, Taylorrekke, Teoretisk fysikk, Virkningsprinsipp.
Brakistokronproblemet
Brakistokronproblemet består i å finne kurven som en partikkel må følge for å bevege seg raskest mulig under innflytelse av tyngdekraften mellom de to punktene ''A '' og ''B '' når man ser bort fra mulig friksjon. Brakistokronproblemet (fra gresk brachistos - korteste, chronos - tid) går ut på å finne den kurven som en partikkel må følge for at den skal bevege seg fortest mulig fra et punkt A  til et annet, lavereliggende punkt B  under påvirkning av tyngdekraften når man ser bort fra luftmotstanden.
Ny!!: Variasjonsregning og Brakistokronproblemet · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Variasjonsregning og Derivasjon · Se mer »
Differensiell flategeometri
geodetiske linjer. Differensiell flategeometri er den delen av geometrien som omhandler bestemmelse av lengder og areal på krumme flater.
Ny!!: Variasjonsregning og Differensiell flategeometri · Se mer »
Fermats prinsipp
Fermats prinsipp sier at lyset går korteste vei fra et punkt P til et annet punkt Q, også i et annet medium. Fermats prinsipp ble foreslått av den franske jurist og matematiker Pierre de Fermat (1601 - 1665) rundt 1660 for lysets bevegelse.
Ny!!: Variasjonsregning og Fermats prinsipp · Se mer »
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Ny!!: Variasjonsregning og Flate · Se mer »
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Ny!!: Variasjonsregning og Funksjon (matematikk) · Se mer »
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Ny!!: Variasjonsregning og Geodetisk kurve · Se mer »
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Ny!!: Variasjonsregning og Hamilton-mekanikk · Se mer »
Hamiltons virkningsprinsipp
Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Variasjonsregning og Hamiltons virkningsprinsipp · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Variasjonsregning og Isaac Newton · Se mer »
Jakob Bernoulli
Jakob Bernoulli (født i Basel i Sveits, død 16. august 1705) er en av åtte prominente matematikere fra Bernoulli-familien.
Ny!!: Variasjonsregning og Jakob Bernoulli · Se mer »
Johann Bernoulli
Johann Bernoulli (født i Basel, død 1. januar 1748 i Basel) var en sveitsisk matematiker.
Ny!!: Variasjonsregning og Johann Bernoulli · Se mer »
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Ny!!: Variasjonsregning og Joseph-Louis Lagrange · Se mer »
Kjedelinje
Kjedelinjen beskrives av en kjede som henger mellom to faste punkt. Kjedelinje er den kurven som fremkommer når en kjede henges opp mellom to faste holdepunkt.
Ny!!: Variasjonsregning og Kjedelinje · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Variasjonsregning og Kvantemekanikk · Se mer »
Lagrange
Lagrange eller LaGrange kan referere til.
Ny!!: Variasjonsregning og Lagrange · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Variasjonsregning og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Lagrange-multiplikator
Bruk av Lagrange-multiplikator kjennetegner en metode for bestemmelse av ekstremalverdier av en funksjon med flere variabler når disse må oppfylle en eller flere bibetingelser.
Ny!!: Variasjonsregning og Lagrange-multiplikator · Se mer »
Leonhard Euler
type.
Ny!!: Variasjonsregning og Leonhard Euler · Se mer »
Maupertuis’ virkningsprinsipp
Maupertuis' virkningsprinsipp eller prinsippet om minste virkning ble fremsatt av den franske naturviter Pierre Louis Maupertuis og den sveitsiske matematiker Leonhard Euler i 1744 og skulle beskrive all bevegelse i Naturen.
Ny!!: Variasjonsregning og Maupertuis’ virkningsprinsipp · Se mer »
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Ny!!: Variasjonsregning og Taylorrekke · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Variasjonsregning og Teoretisk fysikk · Se mer »
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Ny!!: Variasjonsregning og Virkningsprinsipp · Se mer »
