Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Venus

Index Venus

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet.

303 relasjoner: Aboriginer, Aerostat, Afrodite, Akatsuki, Aksehelning, Al-Andalus, Alkymi, Alpha Regio, Ammi-saduqas Venus-tavler, Anahita, Antikkens Hellas, Aphrodite Terra, Apollo-programmet, Arecibo-observatoriet, Arkipel, Astarte, Asteroide, Astrologi, Astronomisk enhet, Astronomisk spektroskopi, Astronomiske symboler, Atmosfære, Australia, Avempace, Avesta (skriftsamling), Avicenna, Babylon, Bane, Baneeksentrisitet, Banesonde, Basalt, BepiColombo, Beta Regio, Bhrigu, Blyglans, Bundahisjn, California Institute of Technology, Cassini–Huygens, Ceres (dvergplanet), Chester Lyman, Cirrus, David J. Stevenson, De fem elementene, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den internasjonale astronomiske union, Det gamle testamente, Dissosiasjon (kjemi), Dopplereffekt, Drømmetiden, Drivhuseffekt, ..., Dvergplanet, Dynamo, Ekliptikken, Elektrisk leder, Ellipse, Elongasjon, Encyclopædia Iranica, Eris (dvergplanet), Feminisme, Forkastning, Forvitring, Fosforos, Frank Elmore Ross, Frøya (gudinne), Gaia, Galileiske måner, Galileo, Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Geokjemi, Geosentrisme, Giovanni Cassini, Gravitasjonsslynge, Gresk mytologi, Gud, Gudinne, Halleys komet, Hangul, Haumea, Hav, Havbunnsskorpe, Hawaii, Hawaii (øy), Heliosentrisme, Hellenistisk sivilisasjon, Helvete, Hesperos, Hieronymus, Hiragana, Hohmann-bane, Hubble-teleskopet, Hun, Hydrogen, Immanuel Velikovskij, Inanna, Infrarød stråling, Ionosfæren, Irradians, Ishtar, Ishtar Terra, Isis, Islamsk astronomi, Isoterm, James Clerk Maxwell, James Cook, Japan Aerospace Exploration Agency, Japansk, Jasjt, Jesajaboken, Jimmy Carter, Johann Hieronymus Schröter, Jorden, Jordens magnetfelt, Jordskorpen, Jyotisha, Kaldera, Kanji, Kantonesisk, Karbondioksid, Karbonkretsløpet, Kileken, Kileskrift, Kinesisk, Kinetisk energi, Kjønn, Klaudios Ptolemaios, Kobber, Kollokvium, Konjunksjon (astronomi), Kontinent, Konveksjon, Konveksjonscelle, Korea, Kosmisk nedslag, Kosmisk stråling, Kosmos 21, Kosmos 27, Kosmos 482, Kvasisatellitt, Kvinne, Landingsfartøy, Latin, Lava, Litosfære, Lucifer, Luminositet, Lyn, Lys, Magellan (romsonde), Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Maragha-observatoriet, Mariner 1, Mariner 10, Mariner 2, Mariner 4, Mariner 5, Mars (planet), Mary Boyce, Masaier, Maxwell Montes, Mayakalender, Mayakulturen, Månen, Merkur, Mesopotamisk mytologi, MESSENGER, Mikhail Lomonosov, Mikrobølge, Mithra, Muntlig tradisjon, Naturalis Historia, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Neith, New Frontiers-programmet, Nikolaus Kopernikus, Nitrogen, Norrøn mytologi, Nullmeridianen, Oldtidens Egypt, Optisk teleskop, Ovda Regio, Pascal (enhet), Pawnee, Persisk, Persisk mytologi, Perturbasjon, Pinyin, Pioneer Venus-prosjektet, Planet, Planetarisk fase, Planetkjerne, Planetologi, Plasma, Platetektonikk, Plinius den eldre, Polarbane, Polarvirvel, Polene til astronomiske legemer, Pythagoras, Qotb al-Din Shirazi, Radar, Radioaktivitet, Radiometer, Radioteleskop, Røntgenfluorescens, Regn, Regolitt, Retrograd og prograd bevegelse, Revidert romanisering av koreansk, Reving, Romerriket, Romersk mytologi, Romskip, Sanat Kumara, Sanskrit, Saturn V, Sør-Amerika, Science fiction, Septuaginta, Shukra, Siderisk tid, Sirkel, Sjanger, Skjoldvulkan, Sky, Snø, Sojuz (rakett), Soldagen, Solen, Sollys, Solsystemet, Solvind, Spektrometer, Spredning, Springer Science+Business Media, Sputnik 19, Sputnik 20, Sputnik 21, Starsem, Stjerne, Subduksjonssone, Superkritisk væske, Svovel, Svoveldioksid, Svovelsyre, Syntetisk apertur-radar, Tahiti, Telemetri, Tellur, Tellus (gudinne), Teosofi, Termografisk kamera, Terraforming, Terrestrisk planet, Tidevannskrefter, Tilsynelatende størrelsesklasse, Tordenvær, Treghetsmoment, Tycho Brahe, Tychonisk system, Uidentifisert flygende objekt, Ultrafiolett stråling, Universalgeni, Universet, USAs president, Van Allen-beltene, Vega 1, Vega 2, Vega-programmet, Venera 1, Venera 10, Venera 11, Venera 12, Venera 13, Venera 14, Venera 15, Venera 16, Venera 2, Venera 3, Venera 4, Venera 5, Venera 6, Venera 7, Venera 8, Venera 9, Venera-D, Venera-programmet, Venus, Venus (gudinne), Venus Express, Venus In-Situ Explorer, Venus' atmosfære, Venus' faser, Venuspassasje, Vesto Slipher, Viskositet, Vulkan, Worlds in Collision, Zond 1, 2002 VE68. Utvid indeks (253 mer) »

Aboriginer

ungdomsleksikon fra 1914. Aboriginer (i entall aborigin) er urfolk i Australia og mange av øyene i Oseania.

Ny!!: Venus og Aboriginer · Se mer »

Aerostat

Luftballonger er aerostater En aerostat er et luftfartøy, for eksempel luftskip eller luftballong, hvis tyngde er lik eller mindre enn tyngden til den fordrevne luften.

Ny!!: Venus og Aerostat · Se mer »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Venus og Afrodite · Se mer »

Akatsuki

Akatsuki, tidligere kjent som PLANET-C og Venus Climate Orbiter (VCO), er en japansk romsonde som har som formål å utforske planeten Venus.

Ny!!: Venus og Akatsuki · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Ny!!: Venus og Aksehelning · Se mer »

Al-Andalus

al-Andalus er det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492.

Ny!!: Venus og Al-Andalus · Se mer »

Alkymi

Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».

Ny!!: Venus og Alkymi · Se mer »

Alpha Regio

Magellan-sonden. Alpha Regio er et isolert høylandsmassiv på Venus med komplekse strukturer.

Ny!!: Venus og Alpha Regio · Se mer »

Ammi-saduqas Venus-tavler

Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som ''Nin-dar-an-na'', eller «den lyse dronningen av himmelen». Ammi-saduqas Venus-tavler (Enuma anu enlil tavle 63) refererer seg til registreringen av astronomiske observasjoner av planeten Venus som er bevart i en rekke leirtavler med kileskrift fra det første årtusen før vår tidsregning.

Ny!!: Venus og Ammi-saduqas Venus-tavler · Se mer »

Anahita

Anahita («plettfri») var fruktbarhetens og vannets gudinne i persisk mytologi.

Ny!!: Venus og Anahita · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Venus og Antikkens Hellas · Se mer »

Aphrodite Terra

Topografi over Aphrodite Terra Aphrodite Terra er et av de to høylandene på planeten Venus, beliggende nær planetens ekvator.

Ny!!: Venus og Aphrodite Terra · Se mer »

Apollo-programmet

Apollo-programmet var en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972.

Ny!!: Venus og Apollo-programmet · Se mer »

Arecibo-observatoriet

Arecibo-teleskopet Satellittfoto fra NASA som viser Arecibo-teleskopet fra lufta Arecibo-observatoriet er et radioteleskop i nærheten av byen Arecibo i Puerto Rico.

Ny!!: Venus og Arecibo-observatoriet · Se mer »

Arkipel

Merguiarkipelet i Myanmar. Skjærgårdshavet, som ligger mellom Bottenviken og Finskebukta, er verdens største arkipel når antall øyer telles Et arkipel, også omtalt som en øygruppe eller øysamling, er en kjede eller klynge av øyer.

Ny!!: Venus og Arkipel · Se mer »

Astarte

Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig. Astarte, skrevet Αστάρτη (Astártē) med det greske alfabetet, er den greske gjengivelsen av det hebraiske eller fønikiske gudinnenavnet עשתרת, transkribert Asjtoret, Astoret, Aschtoret, Ashtoreth, Asjtorer og Aschera, og det kanaanittiske Aschtar og Aschtart.

Ny!!: Venus og Astarte · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsytemet.

Ny!!: Venus og Asteroide · Se mer »

Astrologi

Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.

Ny!!: Venus og Astrologi · Se mer »

Astronomisk enhet

En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.

Ny!!: Venus og Astronomisk enhet · Se mer »

Astronomisk spektroskopi

Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi.

Ny!!: Venus og Astronomisk spektroskopi · Se mer »

Astronomiske symboler

Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.

Ny!!: Venus og Astronomiske symboler · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Venus og Atmosfære · Se mer »

Australia

Australia (engelsk Commonwealth of Australia) er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Ny!!: Venus og Australia · Se mer »

Avempace

Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.

Ny!!: Venus og Avempace · Se mer »

Avesta (skriftsamling)

Avesta eller Zend-Avesta er en tekstsamling fra zoroastrismen, en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr.

Ny!!: Venus og Avesta (skriftsamling) · Se mer »

Avicenna

Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.

Ny!!: Venus og Avicenna · Se mer »

Babylon

Babylon (akkadisk: Babili(m),: Vol. 1, Part 1. sumerisk logogram KÁ.DINGIR.RAKI hebraisk: בָּבֶל, Bābel, gresk: Βαβυλών, Babylōn) var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Ny!!: Venus og Babylon · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Venus og Bane · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Ny!!: Venus og Baneeksentrisitet · Se mer »

Banesonde

En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.

Ny!!: Venus og Banesonde · Se mer »

Basalt

Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.

Ny!!: Venus og Basalt · Se mer »

BepiColombo

BepiColombo er en planlagt romsonde fra Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) til Merkur.

Ny!!: Venus og BepiColombo · Se mer »

Beta Regio

Beta Regio er en region på Venus, kjent som en «vulkansk høyland».

Ny!!: Venus og Beta Regio · Se mer »

Bhrigu

Bhrigu, i indisk mytologi opprinnelig benevnelsen på mystiske vesen som oppfant ilden og gav den til menneskene.

Ny!!: Venus og Bhrigu · Se mer »

Blyglans

BlyglansBlyglans er et mineral med kjemisk formel PbS (blysulfid).

Ny!!: Venus og Blyglans · Se mer »

Bundahisjn

Bundahisjn eller Bundahisn er en tekst fra 700-/800-tallet som gir en sammenfatning av zoroastrismen tro og tanker om kosmogoni og skapelsesmyter.

Ny!!: Venus og Bundahisjn · Se mer »

California Institute of Technology

Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsbasert universitet i Pasadena i delstaten California i USA.

Ny!!: Venus og California Institute of Technology · Se mer »

Cassini–Huygens

Cassini–Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.

Ny!!: Venus og Cassini–Huygens · Se mer »

Ceres (dvergplanet)

Ceres, formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.

Ny!!: Venus og Ceres (dvergplanet) · Se mer »

Chester Lyman

Chester Smith Lyman (født 13. januar 1814 i Manchester, Connecticut, død 29. januar 1890) var en amerikansk lærer, prest og astronom.

Ny!!: Venus og Chester Lyman · Se mer »

Cirrus

En himmel dekket av cirrusskyer En cirrussky eller fjærsky er ikke noen "normal" skytype (haugskyer eller luftlag) men består av fallende iskrystaller (frossen nedbør fra ubetydelige skydotter i "tuppen") og er karakterisert ved tynne, pistrete tråder som ofte er vevd sammen i et slør.

Ny!!: Venus og Cirrus · Se mer »

David J. Stevenson

David John Stevenson (født 2. september 1948) er en professor i planetologi ved Caltech, opprinnelig fra New Zealand.

Ny!!: Venus og David J. Stevenson · Se mer »

De fem elementene

De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; tre (木 mù), ild (火 huǒ), jord (土 tǔ), metall (金 jīn), og vann (水 shuǐ).

Ny!!: Venus og De fem elementene · Se mer »

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

Ny!!: Venus og Den europeiske romfartsorganisasjon · Se mer »

Den internasjonale astronomiske union

Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.

Ny!!: Venus og Den internasjonale astronomiske union · Se mer »

Det gamle testamente

---- Det gamle testamente, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Ny!!: Venus og Det gamle testamente · Se mer »

Dissosiasjon (kjemi)

Dissosiasjon i kjemi og biokjemi er en generell prosess hvor molekyler, ioner eller radikaler separerer eller splittes opp til mindre molekyler, ioner eller radikaler.

Ny!!: Venus og Dissosiasjon (kjemi) · Se mer »

Dopplereffekt

Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.

Ny!!: Venus og Dopplereffekt · Se mer »

Drømmetiden

Aboriginernes bergkunst, fra Carnarvon nasjonalpark. «Et fellestrekk ved de trosforestillingene som ligger bak slike termer «drømmetiden» og «drømming», er at skapelsen antas å foregå ''både'' i en mytisk urtid ''og'' i nåtiden gjennom seremonielle aktiviteter» Drømmetiden er et mangetydig begrep fra australsk mytologi, slik Australias urbefolkning aboriginerne forestilte seg verdens skapelse og verdens krefter.

Ny!!: Venus og Drømmetiden · Se mer »

Drivhuseffekt

Drivhuseffekt er kort sagt atmosfærens evne til å "holde igjen" den varmen sola gir.

Ny!!: Venus og Drivhuseffekt · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Ny!!: Venus og Dvergplanet · Se mer »

Dynamo

Dynamo og Dinamo kan vise til.

Ny!!: Venus og Dynamo · Se mer »

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Ny!!: Venus og Ekliptikken · Se mer »

Elektrisk leder

En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.

Ny!!: Venus og Elektrisk leder · Se mer »

Ellipse

Ellipse Ellipse - animasjon av avstander fra brennpunktene En ellipse er i matematikken en geometrisk figur som ser ut som en «flattrykt sirkel».

Ny!!: Venus og Ellipse · Se mer »

Elongasjon

Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.

Ny!!: Venus og Elongasjon · Se mer »

Encyclopædia Iranica

Encyclopædia Iranica er en omfattende engelskspråklig encyklopedi om iransk historie, kultur og sivilisasjon fra forntid til i dag.

Ny!!: Venus og Encyclopædia Iranica · Se mer »

Eris (dvergplanet)

Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.

Ny!!: Venus og Eris (dvergplanet) · Se mer »

Feminisme

Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, opparbeidelse av likestilling og rettferdighet for kvinner og menn på grunnlag av likestilling mellom kjønnene.

Ny!!: Venus og Feminisme · Se mer »

Forkastning

Forkastning i Bedarieux i Frankrike. Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv.

Ny!!: Venus og Forkastning · Se mer »

Forvitring

Forvitring er nedbrytning av for eksempel bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter.

Ny!!: Venus og Forvitring · Se mer »

Fosforos

Fosforos (gresk Phōsphoros), et navn som betyr «bringeren av lys», er morgenstjernen, planeten Venus om morgenen.

Ny!!: Venus og Fosforos · Se mer »

Frank Elmore Ross

Frank Elmore Ross (født 2. april 1874 i San Francisco, California, død 21. september 1960 i Altadena, California) var en amerikansk astronom og fysiker.

Ny!!: Venus og Frank Elmore Ross · Se mer »

Frøya (gudinne)

Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro.

Ny!!: Venus og Frøya (gudinne) · Se mer »

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Ny!!: Venus og Gaia · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Ny!!: Venus og Galileiske måner · Se mer »

Galileo

Galileo kan vise til.

Ny!!: Venus og Galileo · Se mer »

Galileo (romsonde)

romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.

Ny!!: Venus og Galileo (romsonde) · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Venus og Galileo Galilei · Se mer »

Geokjemi

Geokjemi er studiet av kjemisk sammensetning av Jorden og andre planeter, kjemiske prosesser og reaksjoner som styrer sammensetningen av bergarter og jord, og syklene til stoff og energi som transporterer jordens kjemiske komponenter i tid og rom, og deres samspill med hydrosfæren og atmosfæren.

Ny!!: Venus og Geokjemi · Se mer »

Geosentrisme

De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.

Ny!!: Venus og Geosentrisme · Se mer »

Giovanni Cassini

Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.

Ny!!: Venus og Giovanni Cassini · Se mer »

Gravitasjonsslynge

Gravitasjonsslynge (engelsk gravity assist, også kalt Fly bys) er et begrep som brukes om et romfartøys utnyttelse av tyngdekraften fra de himmellegemer de passerer til akselerasjon.

Ny!!: Venus og Gravitasjonsslynge · Se mer »

Gresk mytologi

Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Venus og Gresk mytologi · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Ny!!: Venus og Gud · Se mer »

Gudinne

Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.

Ny!!: Venus og Gudinne · Se mer »

Halleys komet

Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den best kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.

Ny!!: Venus og Halleys komet · Se mer »

Hangul

Ordet Hangul skrevet ved hjelp av det koreanske alfabetet Hangul. Leses fra venstre mot høyre fra toppen og ned. Hangul (한&#44544) er et fonetisk koreansk alfabet.

Ny!!: Venus og Hangul · Se mer »

Haumea

Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider), sammenlignet med Jorden 136108 Haumea, tidligere kjent under det midlertidige navnet (skrives også (136108) 2003 EL61), er en dvergplanet og plutoide i Kuiperbeltet som offisielt ble oppdaga 28.

Ny!!: Venus og Haumea · Se mer »

Hav

Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.

Ny!!: Venus og Hav · Se mer »

Havbunnsskorpe

Havbunnsskorpenes alder. De røde langs midthavsryggene er de nyeste, mens de blå langs kontinentalplatenes synkegrenser er de eldste. Havbunnsskorpe er en del av jordens litosfære  som flyter i havbassengene, i motsetning til kontinentalskorpene som består vesentlig av landfaste, tykkere deler av litosfæren.

Ny!!: Venus og Havbunnsskorpe · Se mer »

Hawaii

Hawaii (Sandwichøyene) er USAs 50.

Ny!!: Venus og Hawaii · Se mer »

Hawaii (øy)

Vulkaner på ''Big Island''. Hawaii, også kalt «Big Island», er den største øya i det vulkanske arkipelet som utgjør Hawaiiøyene og delstaten Hawaii i USA.

Ny!!: Venus og Hawaii (øy) · Se mer »

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Ny!!: Venus og Heliosentrisme · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Venus og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Helvete

Tysk framstilling fra ca. 1180 av helvetets pinsler. En liten bit av Helvete, fra Chartres Helvete er ifølge mange religioner et sted eller en tilstand av smertefull lidelse.

Ny!!: Venus og Helvete · Se mer »

Hesperos

Hesperos (gresk: Ἓσπερος) er i henhold til gresk mytologi Kveldsstjernen, planeten (astron planeta) Venus om kvelden.

Ny!!: Venus og Hesperos · Se mer »

Hieronymus

Eusebius Hieronymus Sophronius (født 347, død 30. september 420 i Betlehem), også kjent som den hellige Hieronymus eller Hieronymus fra Stridon, er opphavsmannen til Vulgata, den latinske oversettelsen av Bibelen fra gresk og hebraisk.

Ny!!: Venus og Hieronymus · Se mer »

Hiragana

er et japansk skriftspråk.

Ny!!: Venus og Hiragana · Se mer »

Hohmann-bane

En Hohmann-bane er en av de mest brennstoffbesparende, men samtidig også den langsomste «reiseruten» for et romfartøy som skal ferdes mellom to (omtrent) sirkelformede omløpsbaner rundt det samme sentrale himmellegemet.

Ny!!: Venus og Hohmann-bane · Se mer »

Hubble-teleskopet

Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.

Ny!!: Venus og Hubble-teleskopet · Se mer »

Hun

Hun er en betegnelse for individer av hunkjønn til forskjell fra han.

Ny!!: Venus og Hun · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Venus og Hydrogen · Se mer »

Immanuel Velikovskij

Immanuel Velikovsky under American Association for the Advancement of Science i San Francisco i 1974. Immanuel Velikovskij (født i Vitebsk, død 17. november 1979 i Princeton, New Jersey) var en russisk-født amerikansk forfatter, best kjent for en rekke kontroversielle bøker som retolker hendelser i gammel historie, spesielt bestselgeren Worlds in Collision utgitt i 1950.

Ny!!: Venus og Immanuel Velikovskij · Se mer »

Inanna

Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Ny!!: Venus og Inanna · Se mer »

Infrarød stråling

Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.

Ny!!: Venus og Infrarød stråling · Se mer »

Ionosfæren

Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.

Ny!!: Venus og Ionosfæren · Se mer »

Irradians

Irradians, eller innstrålingstetthet, er et begrep som brukes om styrken på elektromagnetisk stråling på ei overflate.

Ny!!: Venus og Irradians · Se mer »

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Ny!!: Venus og Ishtar · Se mer »

Ishtar Terra

Topografi over Ishtar Terra Ishtar Terraer et av de to høylandene på planeten Venus.

Ny!!: Venus og Ishtar Terra · Se mer »

Isis

Isis (gresk: Ἶσις; opprinnelig gammelegyptisk uttale var antagelig Aset eller Iset)Eilenstein, Harry (2011): ISIS: Die Geschichte der Göttin von der Steinzeit bis heute.

Ny!!: Venus og Isis · Se mer »

Islamsk astronomi

Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til de framskritt innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).

Ny!!: Venus og Islamsk astronomi · Se mer »

Isoterm

En isoterm er en linje med lik eller konstant temperatur på en graf, et plott eller et kart.

Ny!!: Venus og Isoterm · Se mer »

James Clerk Maxwell

James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og bevist at det var den samme hastigheten som lyset har.

Ny!!: Venus og James Clerk Maxwell · Se mer »

James Cook

James Cook (født, død 14. februar 1779) var en britisk oppdager og navigatør.

Ny!!: Venus og James Cook · Se mer »

Japan Aerospace Exploration Agency

JAXA (av det engelske navnet Japan Aerospace Exploration Agency som brukes internasjonalt, på japansk 宇宙航空研究開発機構) er Japans nasjonale romforskningsorganisasjon.

Ny!!: Venus og Japan Aerospace Exploration Agency · Se mer »

Japansk

Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan.

Ny!!: Venus og Japansk · Se mer »

Jasjt

Jasjt er en samling av 21 hymner som inngår i Den yngre Avesta, zoroastrismen hellige skrift.

Ny!!: Venus og Jasjt · Se mer »

Jesajaboken

Jesajaboken (tidl. Profeten Esaias og Profeten Jesaja) er en av profetbøkene i det kristne Gamle testamente, og i jødedommens Nebiím.

Ny!!: Venus og Jesajaboken · Se mer »

Jimmy Carter

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannstemmer, mot 240 for Ford. James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) var USAs 39.

Ny!!: Venus og Jimmy Carter · Se mer »

Johann Hieronymus Schröter

Johann Hieronymus Schröter Johann Hieronymus Schröter (eller Schroeter), født 30. august 1745 i Erfurt, død 29. august 1816, samme sted) var en tysk astronom. Schröter var oberamtmann i Lilienthal fra 1778, i nærheten av Bremen. Her han lagde seg et observatorium hvor blant annet Harding og Bessel arbeidet. Han utførte undersøkelser av topografien for måneoverflaten og flere av planetene, og hans bestemmelser om Merkur og Venus' rotasjon var ansett som riktige helt frem til Giovanni Schiaparelli tok opp spørsmålet til ny gjennomgang. Schröter ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1974. Under krigen i 1813 ble hans observatorium plyndret av franske tropper, og alle kopier av flere av hans egne trykte verk ble brent. Han returnerte da til Erfurt. Schröter ga navn til Mons Pico på månen. Kratrene Schröter, på månen, og Schroeter, på Mars, er oppkalt etter ham.

Ny!!: Venus og Johann Hieronymus Schröter · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden eller jorda, (latin: Tellus eller Terra), menneskenes planet, er den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen.

Ny!!: Venus og Jorden · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er omtrentlig en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Ny!!: Venus og Jordens magnetfelt · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Ny!!: Venus og Jordskorpen · Se mer »

Jyotisha

Jyotisha (sanskrit ज्योतिष, jyotiṣa, hindi ज्योतिष, jyotiṣ) er klassisk indisk astronomi og astrologi.

Ny!!: Venus og Jyotisha · Se mer »

Kaldera

Kaldera (9,5 km diameter 600 m) dannet etter vulkanen Mount Aniakchak i Alaska Kaldera (av spansk for «gryte») er rund forsenkning opptil 20 km i diameter eller avlangt basseng dannet i vulkanske områder ved at taket over et område med flytende masse i dypet bryter sammen (innstyrtningskrater).

Ny!!: Venus og Kaldera · Se mer »

Kanji

Kanji er ett av de tre japanske skriftspråkene, sammen med hiragana og katakana.

Ny!!: Venus og Kanji · Se mer »

Kantonesisk

Det kantonesiske språkområde Kantonesisk eller Yue (tradisjonell kinesisk: 粵語; forenklet kinesisk: 粤语, kantonesisk: Yuet'yue; Mandarin pinyin: Yueyu, lit. «Yụe-(Guangdong)-språk») er et sinotibetansk språk som snakkes i Sør-Kina med Hongkong-området som kjerneområde.

Ny!!: Venus og Kantonesisk · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen parts per million (ppm) CO2 i atmosfæren fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 ppm i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur er årsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, algerer og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel.

Ny!!: Venus og Karbondioksid · Se mer »

Karbonkretsløpet

kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon. Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).

Ny!!: Venus og Karbonkretsløpet · Se mer »

Kileken

Kileken (noen ganger Kileghen) er gjenstand for en myte av Masaier–folket om planeten Venus.

Ny!!: Venus og Kileken · Se mer »

Kileskrift

Kileskrift er et av de eldste skrifter og skrivesystem i verden og ble oppfunnet i Sumer.

Ny!!: Venus og Kileskrift · Se mer »

Kinesisk

Kinesisk, eller han-kinesisk (汉语/漢語, 华语/華語, eller 中文; pinyin: hànyǔ, huáyǔ, eller zhōngwén, på norsk «Han-språk», «Hua-språk» eller «midtens talemål») er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.

Ny!!: Venus og Kinesisk · Se mer »

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Ny!!: Venus og Kinetisk energi · Se mer »

Kjønn

Hos mennesket formes forskjellene mellom kjønnene igjennom biologi, og sosiale og kulturelle påvirkninger.

Ny!!: Venus og Kjønn · Se mer »

Klaudios Ptolemaios

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus), (ca. 100 - 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.

Ny!!: Venus og Klaudios Ptolemaios · Se mer »

Kobber

Kobber eller kopper er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og atomnummer 29.

Ny!!: Venus og Kobber · Se mer »

Kollokvium

Kollokvium (fra latin colloquium, samtale, forhandling) er en gruppe elever eller studenter som i fellesskap samtaler om studiets pensum eller et spesielt tema.

Ny!!: Venus og Kollokvium · Se mer »

Konjunksjon (astronomi)

Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.

Ny!!: Venus og Konjunksjon (astronomi) · Se mer »

Kontinent

Australia), Antarktika Animasjon av kontinentenes utvikling Et kontinent (fra latin terra continens – «sammenhengende land») er et stort, sammenhengende landområde (fastland).

Ny!!: Venus og Kontinent · Se mer »

Konveksjon

mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.

Ny!!: Venus og Konveksjon · Se mer »

Konveksjonscelle

Altocumulussky sett fra romfergen. Altocumulus dannes ved konvektiv aktivitet. Konveksjonsceller på solen, med Nord-Amerika lagt inn for å gi et bilde av størrelsen. En konveksjonscelle er et fenomen innen fluiddynamikk som oppstår i situasjoner hvor der er en forskjell i tettheten i et legeme av væske eller gass.

Ny!!: Venus og Konveksjonscelle · Se mer »

Korea

Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.

Ny!!: Venus og Korea · Se mer »

Kosmisk nedslag

Dramatisk fotomontasje av en nedslagshendelse, bearbeidet bilde fra NASA En nedslagshendelse er en kollisjon mellom himmellegemer med merkbare følger.

Ny!!: Venus og Kosmisk nedslag · Se mer »

Kosmisk stråling

Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.

Ny!!: Venus og Kosmisk stråling · Se mer »

Kosmos 21

Kosmos 21 var en sovjetisk romsonde med ukjent oppdrag.

Ny!!: Venus og Kosmos 21 · Se mer »

Kosmos 27

Kosmos 27 (russisk) var en romferd ment å passere Venus.

Ny!!: Venus og Kosmos 27 · Se mer »

Kosmos 482

Kosmos 482 var en sovjetisk romsonde, skutt opp 31.

Ny!!: Venus og Kosmos 482 · Se mer »

Kvasisatellitt

En kvasisatellitt er et objekt i en 1:1 baneresonans med dens planet som holder seg nær planeten over flere omløpsperioder.

Ny!!: Venus og Kvasisatellitt · Se mer »

Kvinne

tibetansk gårdbruker4. rad: Marilyn Monroe, Oprah Winfrey, Aung San Suu Kyi, Mata Hari5. rad (nederst): Isis, Dronningen av Saba, Elizabeth I, Florence Owens Thompson I 1972 ble denne plaketten sendt ut i verdensrommet sammen med den amerikanske ubemannede romsonden Pioneer 10. De sparsomme tegningene og symbolene på Pinoeerplaten, som skal formidle noen av de viktigste opplysningene om jorda, viser blant annet en strektegning av en naken kvinnekropp. Selv en tilsynelatende nøytral skisse som dette framstiller mannen som den handlende og kvinnen som den passive, slik kvinnesynet fortsatt i mange samfunn er. Idealisert framstilling av «En kvinnes liv fra vugge til grav» fra omkring 1840 viser tydelig samfunnets forventninger og krav til kvinnerollen den gangen. En kvinne er et kjønnsmodent eller voksent menneske av hunnkjønn.

Ny!!: Venus og Kvinne · Se mer »

Landingsfartøy

Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.

Ny!!: Venus og Landingsfartøy · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen.

Ny!!: Venus og Latin · Se mer »

Lava

Glødende varm lava Lava er smeltet stein som er kommet ut av en vulkan.

Ny!!: Venus og Lava · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Ny!!: Venus og Litosfære · Se mer »

Lucifer

Lucifers fall, Gustave Dorés illustrasjon til ''Det tapte paradis'' av John Milton. Lucifer er et latinsk navn som betyr «lysbærer».

Ny!!: Venus og Lucifer · Se mer »

Luminositet

Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.

Ny!!: Venus og Luminositet · Se mer »

Lyn

Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.

Ny!!: Venus og Lyn · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Venus og Lys · Se mer »

Magellan (romsonde)

Magellan Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA med romferden STS-30 den 4. mai 1989.

Ny!!: Venus og Magellan (romsonde) · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Venus og Magnetfelt · Se mer »

Magnetosfære

Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).

Ny!!: Venus og Magnetosfære · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Ny!!: Venus og Mantelen · Se mer »

Maragha-observatoriet

Maragha-observatoriet i dag Maragha-observatoriet (persisk:رصدخانه مراغه) er et tidligere astronomisk observatorium etablert i 1259 av Nasir al-Din al-Tusi, en iransk vitenskapsmann og astronom.

Ny!!: Venus og Maragha-observatoriet · Se mer »

Mariner 1

Oppskytingen av Mariner 1 fra Cape Canaveral 22. juli 1962 Mariner 1 var den første romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.

Ny!!: Venus og Mariner 1 · Se mer »

Mariner 10

Mariner 10 Mariner 10 var den siste romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.

Ny!!: Venus og Mariner 10 · Se mer »

Mariner 2

Mariner 2 Mariner 2 var den andre romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.

Ny!!: Venus og Mariner 2 · Se mer »

Mariner 4

En kunstners fremstilling av Mariner 3/4 Mariner 4 var den fjerde romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.

Ny!!: Venus og Mariner 4 · Se mer »

Mariner 5

Mariner 5 Mariner 5 var en interplanetarisk romsonde bygget av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.

Ny!!: Venus og Mariner 5 · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Venus og Mars (planet) · Se mer »

Mary Boyce

Mary Boyce, døpenavn Norah Elisabeth Mary Boyce (født 2. august 1920 i Darjeeling i Britisk India, død 4. april 2006) var en internasjonalt anerkjent forsker av zoroastrisme og iranologi.

Ny!!: Venus og Mary Boyce · Se mer »

Masaier

Masaiene er kjent for sin hoppedans, kalt «adumu» William Warby Masaier er et semi-nomadisk folkeslag som holder til i området sør for Victoriasjøen i Afrika, i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania.

Ny!!: Venus og Masaier · Se mer »

Maxwell Montes

Radarbilde av Maxwell Montes Maxwell Montes er en fjellkjede på planeten Venus og inneholder det høyeste punktet på planetens overflate.

Ny!!: Venus og Maxwell Montes · Se mer »

Mayakalender

Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, ''La Mojarra Stele 1''. Kart over mayaområder. Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras.

Ny!!: Venus og Mayakalender · Se mer »

Mayakulturen

Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.

Ny!!: Venus og Mayakulturen · Se mer »

Månen

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Venus og Månen · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager.

Ny!!: Venus og Merkur · Se mer »

Mesopotamisk mytologi

Mesopotamisk mytologi omfatter gudene og mytene til folkene i oldtidens Mesopotamia, i begynnelsen sumererne og akkaderne, og senere assyrerne og babylonerne.

Ny!!: Venus og Mesopotamisk mytologi · Se mer »

MESSENGER

En grafisk bilde av MESSENGER og instrumentene ombord MESSENGER var en amerikansk romsonde som utforsket solsystemets innerste planet, Merkur.

Ny!!: Venus og MESSENGER · Se mer »

Mikhail Lomonosov

Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (russisk: Михаил Васильевич Ломоносов, født i Misjaninskaja, nå Lomonosovo, ved Kholmogory i Arkhangelsk oblast), død i St. Petersburg) var en russisk polyhistor, naturviter og forfatter som bidro sterkt til utviklingen av litteratur, pedagogikk og naturvitenskap. En av hans oppdagelser var Venus' atmosfære. Hans kunnskapsfelt innbefattet blant annet kjemi, fysikk, mineralogi, historie, kunst, filologi og optiske instrumenter. Lomonosov var også poet, og skapte grunnlaget for det moderne russiske litterære språket.

Ny!!: Venus og Mikhail Lomonosov · Se mer »

Mikrobølge

Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet.

Ny!!: Venus og Mikrobølge · Se mer »

Mithra

Mithra var en gudeskikkelse i indisk og iransk religion.

Ny!!: Venus og Mithra · Se mer »

Muntlig tradisjon

Kirgisisk forteller. I sentralasiatisk kultur står den muntlige overleveringen fortsatt sterkt.Muntlig tradisjon betyr muntlig bearbeidelse og overlevering av kunnskap og fortellinger.

Ny!!: Venus og Muntlig tradisjon · Se mer »

Naturalis Historia

Naturalis Historia. Naturalis Historia er et stort vitenskapelig verk eller en encyklopedi skrevet av Plinius den eldre.

Ny!!: Venus og Naturalis Historia · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Ny!!: Venus og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Ny!!: Venus og Nedslagskrater · Se mer »

Neith

Neith (også transkribert som Nit, Net, eller Neit) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en tidlig jakt- og krigsgudinne, bevitnet så tidlig som 1. dynasti.

Ny!!: Venus og Neith · Se mer »

New Frontiers-programmet

New Frontiers-programmet er en rekke sterkt fokuserte romforskningsprosjekt fra NASA der kostnaden ikke får overstige 700 millioner USD.

Ny!!: Venus og New Frontiers-programmet · Se mer »

Nikolaus Kopernikus

Portrett av Nikolaus Kopernikus Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstebispedømmet Ermeland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.

Ny!!: Venus og Nikolaus Kopernikus · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Ny!!: Venus og Nitrogen · Se mer »

Norrøn mytologi

Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordiske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.

Ny!!: Venus og Norrøn mytologi · Se mer »

Nullmeridianen

Nullmeridianen En laserstråle fra Greenwich-observatoriet markerer nullmeridianen. Nullmeridian er den meridian som lengdegradene regnes fra, basert på Det kongelig observatorium ved Greenwich i England.

Ny!!: Venus og Nullmeridianen · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Venus og Oldtidens Egypt · Se mer »

Optisk teleskop

Et optisk teleskop ved Chabot Space and Science Center Optiskt teleskop er et samlebegrep for teleskop som benyttes i det optiske vinduet.

Ny!!: Venus og Optisk teleskop · Se mer »

Ovda Regio

Topografi over Aphrodite Terra. Ovda Regio i vest, Thetis Regio i øst og Aremis Corona i sørøst Ovda Regio er en region på planeten Venus som danner den vestlige delen av Aphrodite Terra.

Ny!!: Venus og Ovda Regio · Se mer »

Pascal (enhet)

psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.

Ny!!: Venus og Pascal (enhet) · Se mer »

Pawnee

1873 Pawnee (også paneassa, pari, pariki) er en nordamerikansk indianerstamme.

Ny!!: Venus og Pawnee · Se mer »

Persisk

Persisk (lokale navn: Parsi / Farsi / Dari) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.

Ny!!: Venus og Persisk · Se mer »

Persisk mytologi

Relief i Tus som avbilder populære mytiske fortellinger fra Iran. Persisk mytologi viser til de myter og hellige fortellinger som kulturelt og språklig er knyttet til en gruppe oldtidsmennesker som bosatte seg på det iranske platået og dets grenseområder (om lag dagens Iran, Afghanistan og Kurdistan), men også i Sentral-Asia fra Svartehavet til Khotan.

Ny!!: Venus og Persisk mytologi · Se mer »

Perturbasjon

Pertubasjon er et begrep som brukes innen astronomi for å beskrive hvordan et himmellegemes omløpsbane påvirkes av andre legemers gravitasjon.

Ny!!: Venus og Perturbasjon · Se mer »

Pinyin

Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.

Ny!!: Venus og Pinyin · Se mer »

Pioneer Venus-prosjektet

Pioneer Venus Orbiter Pioneer Venus Project var et av NASAs konstruerte romsondeprosjekt.

Ny!!: Venus og Pioneer Venus-prosjektet · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Venus og Planet · Se mer »

Planetarisk fase

En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet.

Ny!!: Venus og Planetarisk fase · Se mer »

Planetkjerne

Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.

Ny!!: Venus og Planetkjerne · Se mer »

Planetologi

Planetologi er vitenskapen om planetene, månene og spesielt solsystemet.

Ny!!: Venus og Planetologi · Se mer »

Plasma

Plasma (fra gresk. πλάσμα plásma «form») kan bety.

Ny!!: Venus og Plasma · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (stammer fra det greske ordet τέκτων «téktōn» som betyr «bygger») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Ny!!: Venus og Platetektonikk · Se mer »

Plinius den eldre

Gaius eller Caius Plinius Secundus, (23 e.Kr. – 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.

Ny!!: Venus og Plinius den eldre · Se mer »

Polarbane

En satellitt i polarbane passerer over eller nært over polene til planeten ved hvert omløp.

Ny!!: Venus og Polarbane · Se mer »

Polarvirvel

Polarvirvelen eller Polarhvirvelen er en vedvarende, storskala syklon som man finner nær polene i den midtre og øvre troposfæren og i stratosfæren.

Ny!!: Venus og Polarvirvel · Se mer »

Polene til astronomiske legemer

Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.

Ny!!: Venus og Polene til astronomiske legemer · Se mer »

Pythagoras

PythagorasEn figur som illustrerer Pythagoras' læresetning. Pythagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 580 f.Kr. på Samos, død 495 f.Kr. i Kroton, Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker.

Ny!!: Venus og Pythagoras · Se mer »

Qotb al-Din Shirazi

Foto fra et middelaldermanuskript av Qotbeddin Shirazi. Bildet beskriver en episyklus for en planetmodell Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistorSayyed ʿAbd-Allāh Anwār, Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ", og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.

Ny!!: Venus og Qotb al-Din Shirazi · Se mer »

Radar

Radar ved John F. Kennedy Space Center i Florida, USA. Radar (et akronym for RAdio Detection And Ranging) er en anordning som bruker radiobølger for å måle retning og avstand til andre objekter.

Ny!!: Venus og Radar · Se mer »

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Ny!!: Venus og Radioaktivitet · Se mer »

Radiometer

Crookes radiometer En radiometer er et måleinstrument som måler strålingsintensitet eller effekten i elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Venus og Radiometer · Se mer »

Radioteleskop

Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.

Ny!!: Venus og Radioteleskop · Se mer »

Røntgenfluorescens

En Philips PW1606 spektrometer for røntgenfluorescens, med automatisert prøvemating, i laboratoriet ved en sementfabrikk Røntgenfluorescens, engelsk: X-ray fluorescence (XRF), er utslippet av karakteristiske sekundære (eller fluorescerende) røntgenstråler fra et materiale som har vært utsatt for bombardering med røntgenstråler eller gammastråler med høy energi.

Ny!!: Venus og Røntgenfluorescens · Se mer »

Regn

Regn Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg.

Ny!!: Venus og Regn · Se mer »

Regolitt

Fotspor i måneregolitt. Bildet viser den fine pulverteksturen til måneregolitten. Regolitt er en betegnelse for ikke-sammenhengende masser, f.eks.

Ny!!: Venus og Regolitt · Se mer »

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Ny!!: Venus og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »

Revidert romanisering av koreansk

Revidert romanisering av koreansk er det offisielle systemet for romanisering av koreansk i Sør-Korea.

Ny!!: Venus og Revidert romanisering av koreansk · Se mer »

Reving

I sterk vind eller ved behov for mindre seilareal kan seilene reves.

Ny!!: Venus og Reving · Se mer »

Romerriket

'''Romerriket''' utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. Gjennom dets tolv århundre lange levetid endret den romerske sivilisasjonen fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Venus og Romerriket · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Venus og Romersk mytologi · Se mer »

Romskip

McDonnell Douglas DC-X Et romskip eller romfartøy er et fartøy, en beholder eller en innretning som er beregnet på å bevege seg i verdensrommet.

Ny!!: Venus og Romskip · Se mer »

Sanat Kumara

Sanat Kumara (sanskrit: «evig ung prins») er en rishi som omtales i den hinduistiske teksten Chandogya Upanishad.

Ny!!: Venus og Sanat Kumara · Se mer »

Sanskrit

Sanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Ny!!: Venus og Sanskrit · Se mer »

Saturn V

Apollo 4, Saturn V, 9. november 1967 '''Produsenter''' Boeing, North American Aviation og Douglas Aircraft Company '''Høyde''': 110,6 meter '''Diameter''': 10,1 meter '''Vekt''': formatnum: 3038500 kg '''Kapasitet''': formatnum: 118000 kg Saturn V – også kjent som «Måneraketten» – var en flertrinnsrakett som brukte flytende drivstoff.

Ny!!: Venus og Saturn V · Se mer »

Sør-Amerika

Sør-Amerikas plassering. Sør-Amerika er et kontinent som for det meste ligger på den sørlige halvkule.

Ny!!: Venus og Sør-Amerika · Se mer »

Science fiction

Metallskapningen fra filmen ''The Day the Earth Stood Still'' (1951) Johannes Kepler Jonathan Swift Ludvig Holberg Mary Shelley Jules Verne H. G. Wells Robert Heinlein Tor Åge Bringsværd Science fiction (engelsk for «vitenskapsdiktning» eller «vitenskapsfantasi») er en sjangerbetegnelse for bøker, filmer, tegneserier og teater som skildrer en tenkt framtid eller verden med fantastisk teknikk og spennende vitenskapelige fenomener.

Ny!!: Venus og Science fiction · Se mer »

Septuaginta

Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Venus og Septuaginta · Se mer »

Shukra

Venus Shukra (शुक्र,சுக்ரன், ಶುಕ್ರ, IAST Śukra), sanskrit for «klar, ren» eller «glans, klarhet», er navnet på sønnen til Bhrigu, veileder for Daityas og guru av Asuras, identifisert med planeten Venus og en av Navagrahaene (med adressering शुक्राचार्य Shukracharya).

Ny!!: Venus og Shukra · Se mer »

Siderisk tid

Siderisk tid eller stjernetid er et mål for jordens posisjon i rotasjonen om sin egen akse, eller tid målt ved hjelp av den tilsynelatende daglige bevegelsen av vårjevnsdøgnspunktet, som er meget nær, men ikke helt likt, stjernenes bevegelse.

Ny!!: Venus og Siderisk tid · Se mer »

Sirkel

thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.

Ny!!: Venus og Sirkel · Se mer »

Sjanger

Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus.

Ny!!: Venus og Sjanger · Se mer »

Skjoldvulkan

Þingvellir på Island Skjoldvulkan er en vulkan med slake skråninger mellom 2-10 grader som er blitt dannet av tyntflytende og gassfattig magma.

Ny!!: Venus og Skjoldvulkan · Se mer »

Sky

En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.

Ny!!: Venus og Sky · Se mer »

Snø

Snødekte grantrær. Snø (riksmål også sne; fra norrønt snjór, snær) er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren.

Ny!!: Venus og Snø · Se mer »

Sojuz (rakett)

En Sojuz-rakett under montering – første og andre steg (i bakgrunnen) er alt satt sammen mens tredje steg vises i nedre venstre hjørne. Sojuz-farkosten, omgitt av sitt startbeskyttende deksel er vises nede til høyre i bildet. Sojuz (vestlig betegnelse A–2) er en bærerakett laget av TsSKB-Progress i Samara, Russland.

Ny!!: Venus og Sojuz (rakett) · Se mer »

Soldagen

Soldagen er i Nord-Norge navnet på den dagen sola kommer tilbake etter mørketida.

Ny!!: Venus og Soldagen · Se mer »

Solen

Solen, eller sola, er stjernen i sentrum av solsystemet som jorden og andre objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Venus og Solen · Se mer »

Sollys

Solskinn i en skog Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen.

Ny!!: Venus og Sollys · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det planetsystemet som består av blant annet solen, jorden og månen.

Ny!!: Venus og Solsystemet · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Ny!!: Venus og Solvind · Se mer »

Spektrometer

Spektroskop med prisme. Gitterspektrometer, der lys fra en kilde A kommer via inngangsspalten B og hullspeil C parallelt inn på et vribart refleksjonsgitter D. De ulike bølgelengdene fokuseres av hullspeil E på utgangsspalten F. Spektrometer er et optisk instrument for å dele opp lys i dets spektrum for å kunne analysere hvilke bølgelengder det inneholder.

Ny!!: Venus og Spektrometer · Se mer »

Spredning

bølger spres ved en grunne Spredning er en fysisk prosess der banen til et objekt eller en stråle blir endret gjennom en vekselvirking med et eller flere andre objekt.

Ny!!: Venus og Spredning · Se mer »

Springer Science+Business Media

Springer Science+Business Media S.A. er et internasjonalt akademisk forlag registrert i Luxembourg og med hovedkontor i Berlin.

Ny!!: Venus og Springer Science+Business Media · Se mer »

Sputnik 19

Sputnik 19 var det tredje oppdraget i det sovjetiske Venera-programmet og var tenkt å lande på planeten Venus.

Ny!!: Venus og Sputnik 19 · Se mer »

Sputnik 20

Sputnik 20 er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 2006.

Ny!!: Venus og Sputnik 20 · Se mer »

Sputnik 21

Sputnik 21 var det fjerde oppdraget i det sovjetiske Venera-programmet og var tenkt å gjøre en forbiflyvning av planeten Venus.

Ny!!: Venus og Sputnik 21 · Se mer »

Starsem

Starsem er et russisk–europeisk selskap dannet i 1996 for å kommersialisere Sojuz.

Ny!!: Venus og Starsem · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Ny!!: Venus og Stjerne · Se mer »

Subduksjonssone

Juan de Fuca-platen synker under den nordamerikanske platen og danner en subduksjonssone ved Kaskadefjellene. En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre (såkalt subduksjon) og synker ned i mantelen.

Ny!!: Venus og Subduksjonssone · Se mer »

Superkritisk væske

Fasediagram for karbondioksid. En superkritisk væske er et stoff som befinner seg under så høyt trykk og temperatur at fasegrensen mellom væske og gass har forsvunnet.

Ny!!: Venus og Superkritisk væske · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Ny!!: Venus og Svovel · Se mer »

Svoveldioksid

TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid med kjemisk formel SO2 er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.

Ny!!: Venus og Svoveldioksid · Se mer »

Svovelsyre

Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.

Ny!!: Venus og Svovelsyre · Se mer »

Syntetisk apertur-radar

En syntetisk apertur-radar ombord i en satellitt. Magellan-sonden med hjelp av syntetisk aperturradar Syntetisk apertur-radar (SAR) er en type radar der en relativt liten antenne beveges over en kontrollert bane, hvorpå måledataene fra hele banen sammenstilles for å danne en mye større syntetisk apertur eller syntetisk antenne.

Ny!!: Venus og Syntetisk apertur-radar · Se mer »

Tahiti

Se også: Tahitifestivalen Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet. Der ligger hovedstaden Papeete. Fjellet Aorai når formatnum:2066 moh Dronning Pomare IV av Tahiti Papeete er Tahitis største by. Byen vokste fram på grunn av de gode havneforholdene. Foto fra omkring 1906 Fransk Polynesias forsamling holder til i Papeete på Tahiti Fra havnen i Papeete Surfing ved Teahupoo i Taiarapu-Ouest Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet.

Ny!!: Venus og Tahiti · Se mer »

Telemetri

Telemetri (Tele + metri) betyr egentlig fjernmåling og er trådløs overføring av måledata.

Ny!!: Venus og Telemetri · Se mer »

Tellur

Tellur er et grunnstoff med kjemisk symbol Te og atomnummer 52.

Ny!!: Venus og Tellur · Se mer »

Tellus (gudinne)

Tellus eller Terra var en romersk gudinne.

Ny!!: Venus og Tellus (gudinne) · Se mer »

Teosofi

Teosofi (fra gresk theos, «gud» og sofia, «kunnskap») er en religiøs filosofi.

Ny!!: Venus og Teosofi · Se mer »

Termografisk kamera

Bilde av en liten hund tatt i middels infrarød («termisk») lys (falske farger) Termisk bilde som viser temperaturvariasjoner i en varm luftballong Et termografisk kamera eller infrarødt kamera er en enhet som danner bilder ved å bruke infrarød stråling, på samme måte som et vanlig kamera danner bilde ved å bruke synlig lys.

Ny!!: Venus og Termografisk kamera · Se mer »

Terraforming

Terraforming er en prosess som sannsynligvis ikke blir nødvendig på mange år framover.

Ny!!: Venus og Terraforming · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Ny!!: Venus og Terrestrisk planet · Se mer »

Tidevannskrefter

Månens gravitasjonskraft på jorden Tidevannskrefter oppstår når et himmellegeme eller objekt befinner seg i et inhomogent gravitasjonsfelt, slik at objektet/legemets ulike deler utsettes for ulike gravitasjonskrefter.

Ny!!: Venus og Tidevannskrefter · Se mer »

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

Ny!!: Venus og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »

Tordenvær

En arcussky som oppstår i forbindelse med kraftig tordenvær. Her over Enschede, Nederland. Sola på vei ned skinner på toppen av en klassisk amboltformet tordensky. Nebraska, USA. Tordenvær er et værfenomen assosiert med lyn og torden dannet av en cumulonimbus-sky.

Ny!!: Venus og Tordenvær · Se mer »

Treghetsmoment

Treghetsmomentet (SI-enhet kg·m2) er et mål på rotasjonstregheten til et stivt legeme.

Ny!!: Venus og Treghetsmoment · Se mer »

Tycho Brahe

Observatoriet StjerneborgTycho Brahe (Tyge Ottesen Brahe) (født 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien.

Ny!!: Venus og Tycho Brahe · Se mer »

Tychonisk system

Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.

Ny!!: Venus og Tychonisk system · Se mer »

Uidentifisert flygende objekt

En påstått ufo over Passaic, New Jersey i 1952. Uidentifisert flygende objekt (ufo) er brukt for å beskrive antatt fysiske objekter observert i lufta og som umiddelbart ikke kan identifiseres.

Ny!!: Venus og Uidentifisert flygende objekt · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Ny!!: Venus og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Universalgeni

Maleren, billedhoggeren, arkitekten, oppfinneren og vitenskapsmann Leonardo da Vinci (1452–1519) blir ansett som kroneksempelet på et mangesidig universalgeni (en polyhistor) såvel som et «renessansemenneske». Universalgeni (fra latin genius universalis), universalist (Homo universalis), generalist, polyhistor (gresk for «megetviter»), polymath («meget lærd») eller allviter er en lærd person med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene og ofte også kunstene.

Ny!!: Venus og Universalgeni · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Venus og Universet · Se mer »

USAs president

Det amerikanske presidentembetets våpen USAs president er et embete i Amerikas forente stater.

Ny!!: Venus og USAs president · Se mer »

Van Allen-beltene

Illustrasjon av det indre og ytre strålingsbeltet rundt jorden. Van Allen-beltene eller Jordens strålingsbelter er to torusformede belter med elektrisk ladede partikler, hovedsakelig protoner og elektroner, som er fanget av jordens magnetfelt.

Ny!!: Venus og Van Allen-beltene · Se mer »

Vega 1

Vega 1 (sammen med tvillingen Vega 2) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.

Ny!!: Venus og Vega 1 · Se mer »

Vega 2

Vega 2 (sammen med tvillingen Vega 1) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.

Ny!!: Venus og Vega 2 · Se mer »

Vega-programmet

Vega-programmet var et sovjetisk romprosjekt med formål å utføre undersøkelser av Venus, men det ble også brukt til å undersøke Halleys komet.

Ny!!: Venus og Vega-programmet · Se mer »

Venera 1

Venera 1 var den første interplanetariske romsonden og hadde som mål å nå planeten Venus.

Ny!!: Venus og Venera 1 · Se mer »

Venera 10

Venera 10 (russisk) var en sovjetisk romsonde, en del av Venera-programmet, for å utforske Venus.

Ny!!: Venus og Venera 10 · Se mer »

Venera 11

Venera 11 (russisk) var en sovjetisk ubemannet romferd som en del av Venera-programmet for å utforske planeten Venus.

Ny!!: Venus og Venera 11 · Se mer »

Venera 12

Venera 12 (russisk) var en sovjetisk ubemannet romsonde som en del av Venera-programmet for å utforske planeten Venus.

Ny!!: Venus og Venera 12 · Se mer »

Venera 13

Venera 13 (russisk) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskning av Venus.

Ny!!: Venus og Venera 13 · Se mer »

Venera 14

Venera 14 (russisk) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskning av Venus.

Ny!!: Venus og Venera 14 · Se mer »

Venera 15

Venera 15 (russisk) var en romsonde, en del av Venera-programmet, sendt mot Venus av Sovjetunionen.

Ny!!: Venus og Venera 15 · Se mer »

Venera 16

Venera 16 (russisk) var en romsonde, en del av Venera-programmet, sendt mot Venus av Sovjetunionen.

Ny!!: Venus og Venera 16 · Se mer »

Venera 2

Venera 2 (produsentenes betegnelse: 3MV-4) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus.

Ny!!: Venus og Venera 2 · Se mer »

Venera 3

Venera 3 (russisk) (produsentenes betegnelse: 3MV-3) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' overflate.

Ny!!: Venus og Venera 3 · Se mer »

Venera 4

Venera 4 (russisk, Венера betyr Venus; produsentenes betegnelse: 1V (V-67)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskningen av Venus.

Ny!!: Venus og Venera 4 · Se mer »

Venera 5

Venera 5 (russisk) (produsentenes betegnelse: 2V (V-69)) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' atmosfære.

Ny!!: Venus og Venera 5 · Se mer »

Venera 6

Venera 6 (russisk) (produsentenes betegnelse: 2V (V-69)) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' atmosfære.

Ny!!: Venus og Venera 6 · Se mer »

Venera 7

Venera 7 (russisk: Венера-7) var en sovjetisk romsonde og en del av Venera-programmets romsonder til Venus.

Ny!!: Venus og Venera 7 · Se mer »

Venera 8

Venera 8 (russisk) (produsentenes betegnelse: 3V (V-72)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for å utforske Venus.

Ny!!: Venus og Venera 8 · Se mer »

Venera 9

Venera 9 (russisk) (produsentenes betegnelse: 4V-1 No. 660) var en sovjetisk romsonde, en del av Venera-programmet, for å utforske Venus Den bestod av en omløpssonde og et landingsfartøy.

Ny!!: Venus og Venera 9 · Se mer »

Venera-D

Venera-D (russisk) er en fremtidig russisk romsonde til Venus, som planlegges skutt opp tidligst i 2024.

Ny!!: Venus og Venera-D · Se mer »

Venera-programmet

Venera (russisk: Венера, som betyr Venus) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen med formål å utforske og samle data fra planeten Venus.

Ny!!: Venus og Venera-programmet · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Venus og Venus · Se mer »

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Ny!!: Venus og Venus (gudinne) · Se mer »

Venus Express

Tegning av Venus Express i bane rundt Venus Venus Express (VEX) er den første romsonden til Venus fra Den europeiske romfartsorganisasjonen.

Ny!!: Venus og Venus Express · Se mer »

Venus In-Situ Explorer

Konsept for Venus In-Situ Explorer. Venus In-Situ Explorer (VISE) er en planlagt romsonde for å studere Venus' sammensetning og å samle jordprøver.

Ny!!: Venus og Venus In-Situ Explorer · Se mer »

Venus' atmosfære

Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære.

Ny!!: Venus og Venus' atmosfære · Se mer »

Venus' faser

Venus' faser er de ulike variasjonene av lys ett på planetens overflate, på samme måte som månefaser.

Ny!!: Venus og Venus' faser · Se mer »

Venuspassasje

Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.

Ny!!: Venus og Venuspassasje · Se mer »

Vesto Slipher

Vesto Melvin Slipher (født 11. november 1875 i Mulberry, Indiana, død 8. november 1969 i Flagstaff, Arizona) var en amerikansk astronom.

Ny!!: Venus og Vesto Slipher · Se mer »

Viskositet

Simulering av væsker med ulik viskositet Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.

Ny!!: Venus og Viskositet · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Ny!!: Venus og Vulkan · Se mer »

Worlds in Collision

Worlds in Collision er en bok av Immanuel Velikovskij som første gang ble utgitt den 3.

Ny!!: Venus og Worlds in Collision · Se mer »

Zond 1

Zond 1 var en del av det sovjetiske Zond-programmet.

Ny!!: Venus og Zond 1 · Se mer »

2002 VE68

2002 VE68 (også skrevet 2002 VE68) er en asteroide oppdaget 11.

Ny!!: Venus og 2002 VE68 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Aftenstjernen, Morgenstjernen, Venus (planet).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »