Raskere tilgang enn browser!
123 relasjoner: Ada Lovelace, Aksiom, Aksiomatisk-deduktivt system, Al-Haitham, Albert Einstein, Alkymi, Antikken, Antiseptisk, Antoine Lavoisier, Anvendt vitenskap, Apollo-programmet, Aristoteles, Arkimedes, Artenes opprinnelse, Aryabhata, Astronomi, Bayes’ teorem, Big Bang, Biologi, Brahmagupta, Charles Darwin, Charles S. Peirce, Deduksjon (filosofi), Den hippokratiske ed, Det franske vitenskapsakademiet, Deweys desimalklassifikasjon, Dmitrij Mendelejev, DNA, Edwin Hubble, Egypt, Eksperiment, Emmy Noether, Empiri, Empirisme, Erkjennelsesteori, Erwin Schrödinger, Euklid, Evolusjonsteori, Fagfellevurdering, Filosofi, Forklaringsmodell, Formell vitenskap, Forskning, Forskningsetikk, Fysikk, Galileo Galilei, Georges Lemaître, Gregor Mendel, Guttorm Fløistad (filosof), Henrietta Swan Leavitt, ..., Hermeneutikk, Hippokrates, Holisme, Humaniora, Hypatia, Hypotese, Hypotetisk-deduktiv metode, Idiografisk vitenskap, Ignaz Semmelweis, Induksjon, Induksjon (filosofi), Ingeniør, Instrumentalisme, Intelligent design, Isaac Newton, ITMRD, John Dalton, Joseph Lister, Karl Popper, Kjemi, Knut Erik Tranøy, Kristine Bonnevie, Kunnskap, Kvantemekanikk, Logikk, Louis Pasteur, Manhattanprosjektet, Marie Curie, Matematikk, Max Planck, Medisin, Mesopotamia, Metafysikk, Middelalderen, Muntlig tradisjon, Naturalisme (filosofi), Naturlig teologi, Naturlov, Naturvitenskap, Niels Bohr, Nikolaus Kopernikus, Nobelprisen i fysikk, Nomotetisk vitenskap, Norge, Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner, Observasjon, Ockhams barberkniv, Optikk, Paradigme, Parallakse, Pāṇini, Per Sandberg, Platon, Prosessfilosofi, Pytagoras, Rasebiologi, Rasjonalisme, Royal Society, Samfunnsvitenskap, Sanskrit, Stephen Jay Gould, Svartedauden, Tales fra Milet, Teknologi, Teori, Thomas Kuhn, Tycho Brahe, Universitetet i Paris, Vakuum, Verdensbilde, Vitenskapelig metode, Vitenskapsteori, Werner Heisenberg. Utvid indeks (73 mer) »
Ada Lovelace
Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. november 1852), grevinne av Lovelace, var en britisk grevinne og datapionér.
Ny!!: Vitenskap og Ada Lovelace · Se mer »
Aksiom
Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.
Ny!!: Vitenskap og Aksiom · Se mer »
Aksiomatisk-deduktivt system
Et aksiomatisk-deduktivt system er en betegnelse på et kunnskapsområde hvor fakta baseres på aksiomer (forutsetninger) eller deduseres fra disse eller tidligere deduserte fakta.
Ny!!: Vitenskap og Aksiomatisk-deduktivt system · Se mer »
Al-Haitham
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.
Ny!!: Vitenskap og Al-Haitham · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Vitenskap og Albert Einstein · Se mer »
Alkymi
Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».
Ny!!: Vitenskap og Alkymi · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Vitenskap og Antikken · Se mer »
Antiseptisk
Septisk, aseptisk og antiseptisk er ord som beskriver sider omkring bakteriell forurensning i kroppen, eller spesielt i blodet.
Ny!!: Vitenskap og Antiseptisk · Se mer »
Antoine Lavoisier
Antoine Laurent Lavoisier (født 26. august 1743 i Paris, død 8. mai 1794 i Paris) var en fransk kjemiker.
Ny!!: Vitenskap og Antoine Lavoisier · Se mer »
Anvendt vitenskap
Anvendt vitenskap er betegnelsen på overføring av vitenskapelig kunnskap til et fysisk miljø.
Ny!!: Vitenskap og Anvendt vitenskap · Se mer »
Apollo-programmet
Apollo-programmet var samlebetegnelsen på en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972.
Ny!!: Vitenskap og Apollo-programmet · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Vitenskap og Aristoteles · Se mer »
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Ny!!: Vitenskap og Arkimedes · Se mer »
Artenes opprinnelse
Originalutgaven av ''Artenes opprinnelse'' fra 1859. Artenes opprinnelse er Charles Darwins mest kjente bok.
Ny!!: Vitenskap og Artenes opprinnelse · Se mer »
Aryabhata
Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.
Ny!!: Vitenskap og Aryabhata · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Vitenskap og Astronomi · Se mer »
Bayes’ teorem
Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse.
Ny!!: Vitenskap og Bayes’ teorem · Se mer »
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Ny!!: Vitenskap og Big Bang · Se mer »
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ny!!: Vitenskap og Biologi · Se mer »
Brahmagupta
Brahmagupta (født 598, død rundt 665) var en indisk matematiker og astronom.
Ny!!: Vitenskap og Brahmagupta · Se mer »
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Ny!!: Vitenskap og Charles Darwin · Se mer »
Charles S. Peirce
Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.
Ny!!: Vitenskap og Charles S. Peirce · Se mer »
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Ny!!: Vitenskap og Deduksjon (filosofi) · Se mer »
Den hippokratiske ed
Et bysantinsk manuskript fra 1100-tallet med den hippokratiske ed. Fragment av eden, Oxyrhynchus Papyri XXXI 2547, 200-tallet Den hippokratiske ed inneholder visse etiske retningslinjer og er tradisjonelt blitt avlagt av leger.
Ny!!: Vitenskap og Den hippokratiske ed · Se mer »
Det franske vitenskapsakademiet
Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22.
Ny!!: Vitenskap og Det franske vitenskapsakademiet · Se mer »
Deweys desimalklassifikasjon
Deweys desimalklassifikasjon (DDK, også kalt Deweysystemet) er et system for klassifikasjon av bøker og andre informasjonsbærende medier, brukt av bibliotek i Norge og flere andre land.
Ny!!: Vitenskap og Deweys desimalklassifikasjon · Se mer »
Dmitrij Mendelejev
Dmitrij Mendelejev Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev (russ. Дмитрий Иванович Менделеев; født i Tobolsk i Russland, død i St. Petersburg) var en russisk kjemiker, best kjent for å ha vært en av to som laget det første utkastet til periodesystemet (1869).
Ny!!: Vitenskap og Dmitrij Mendelejev · Se mer »
DNA
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.
Ny!!: Vitenskap og DNA · Se mer »
Edwin Hubble
Edwin Powell Hubble (1889–1953) var en amerikansk astronom som i 1929 beviste at galaksene beveger seg bort fra hverandre, noe som igjen beviser at universet utvider seg.
Ny!!: Vitenskap og Edwin Hubble · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Vitenskap og Egypt · Se mer »
Eksperiment
''Vitenskapsmennene'', illustrasjon av Rita Greer, 2007 Eksperiment (fra latin: experimentum, avledet av experiri, «prøve»; sammenlign med ekspert) er en vitenskapelig metode, en prøve og et tiltak for å utprøve en teori uten å vite om den kan bevises før eksperimentet er foretatt gjentatte ganger.
Ny!!: Vitenskap og Eksperiment · Se mer »
Emmy Noether
Amalie Emmy Noether (født 23. mars 1882 i Erlangen i Bayern i Tyskland, død 14. april 1935 i Bryn Mawr i Pennsylvania i USA) var en tyskfødt matematiker.
Ny!!: Vitenskap og Emmy Noether · Se mer »
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Ny!!: Vitenskap og Empiri · Se mer »
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Ny!!: Vitenskap og Empirisme · Se mer »
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Ny!!: Vitenskap og Erkjennelsesteori · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Vitenskap og Erwin Schrödinger · Se mer »
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Ny!!: Vitenskap og Euklid · Se mer »
Evolusjonsteori
det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.
Ny!!: Vitenskap og Evolusjonsteori · Se mer »
Fagfellevurdering
Fagfellevurdering (etter engelsk peer review) er en metode for å kvalitetssikre publikasjoner eller rapporter.
Ny!!: Vitenskap og Fagfellevurdering · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Vitenskap og Filosofi · Se mer »
Forklaringsmodell
En forklaringsmodell er en brukbar beskrivelse av og forklaring på, hvorfor og hvordan en ting fungerer eller hvorfor et fenomen er som det er.
Ny!!: Vitenskap og Forklaringsmodell · Se mer »
Formell vitenskap
Formell vitenskap eller formalvitenskap er vitenskap der formen og systemet alene er viktig, ikke innholdet.
Ny!!: Vitenskap og Formell vitenskap · Se mer »
Forskning
USAs nasjonalbibliotek Thomas Jefferson-bygningen, Washington, D.C. Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.
Ny!!: Vitenskap og Forskning · Se mer »
Forskningsetikk
Forskningsetikk er tillempningen av fundamentale etiske prinsipper på vitenskapelig aktivitet.
Ny!!: Vitenskap og Forskningsetikk · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Vitenskap og Fysikk · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Vitenskap og Galileo Galilei · Se mer »
Georges Lemaître
Georges-Henri Lemaître (født 17. juli 1894 i Charleroi i Belgia, død 20. juni 1966 i Leuven) var en belgisk katolsk prest, fysiker, kosmolog og astronom.
Ny!!: Vitenskap og Georges Lemaître · Se mer »
Gregor Mendel
Gregor Johann Mendel (født 20. juli 1822 i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. januar 1884 i Brünn i Mähren) var en schlesisk-østerriksk augustinerkorherre som levde og arbeidet i St.
Ny!!: Vitenskap og Gregor Mendel · Se mer »
Guttorm Fløistad (filosof)
Guttorm Fløistad (født 5. desember 1930 i Arendal) er en norsk professor emeritus i filosofi og idéhistorie.
Ny!!: Vitenskap og Guttorm Fløistad (filosof) · Se mer »
Henrietta Swan Leavitt
Henrietta Swan Leavitt (født 4. juli 1868 i Massachusetts, død 12. desember 1921) var en anerkjent amerikansk astronom.
Ny!!: Vitenskap og Henrietta Swan Leavitt · Se mer »
Hermeneutikk
Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne. Hermeneutikken søker å bevisstgjøre denne prosessen og foreslår fremgangsmåter for tolkning. Hermeneutikk brukes også om selve handlingen å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Det kan også kalles fortolkningskunst eller forståelseslære. Hermeneutikken er i tillegg en filosofisk retning som blir omtalt som historiefagets vitenskapsmetode og blir brukt som en personlighetsutviklende, mental øvelse. Ordet kommer av det greske ordet hermeneuein som betyr «å uttrykke eller uttale», «å utlegge eller forklare» og «å oversette eller fortolke». Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet.
Ny!!: Vitenskap og Hermeneutikk · Se mer »
Hippokrates
Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege.
Ny!!: Vitenskap og Hippokrates · Se mer »
Holisme
Holisme (fra gresk ὅλος holos, hel, fullstendig) er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.».
Ny!!: Vitenskap og Holisme · Se mer »
Humaniora
Den greske filosofen Platon, en tidlig representant for humaniora Humaniora eller humanistiske fag er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap.
Ny!!: Vitenskap og Humaniora · Se mer »
Hypatia
Hypatia (gresk Ὑπατία; født ca. 355, død 415) er regnet for å være den første store kvinnelige matematikeren.
Ny!!: Vitenskap og Hypatia · Se mer »
Hypotese
En hypotese er en usikker teori (en forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere) om sammenhenger som lar seg teste empirisk.
Ny!!: Vitenskap og Hypotese · Se mer »
Hypotetisk-deduktiv metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Hypotetisk-deduktiv metode eller en hypotetisk-deduktiv modell er en vitenskapelig metode.
Ny!!: Vitenskap og Hypotetisk-deduktiv metode · Se mer »
Idiografisk vitenskap
Idiografiske vitenskaper (av gresk ίδιος.
Ny!!: Vitenskap og Idiografisk vitenskap · Se mer »
Ignaz Semmelweis
Ignaz Philipp Semmelweis (opprinnelig Ignác Fülöp Semmelweis (ungarsk) (født 1. juli 1818 i Budapest, død 13. august 1865 i Döbling ved Wien) var en ungarsk-østerriksk lege som påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Rent generelt førte hans funn over tid til en forståelse av sykehusinfeksjoner.
Ny!!: Vitenskap og Ignaz Semmelweis · Se mer »
Induksjon
Induksjon (fra latin inductio, «innføring») kan sikte til flere vitenskapelige betydninger.
Ny!!: Vitenskap og Induksjon · Se mer »
Induksjon (filosofi)
Induksjon (la in i og ducere lede,føre) beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.
Ny!!: Vitenskap og Induksjon (filosofi) · Se mer »
Ingeniør
NASA Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag.
Ny!!: Vitenskap og Ingeniør · Se mer »
Instrumentalisme
I vitenskapsfilosofi innebærer instrumentalisme at man mener at det viktigste ikke er om en teori bygger på realistiske (sanne) eller urealistiske (falske) premisser.
Ny!!: Vitenskap og Instrumentalisme · Se mer »
Intelligent design
Intelligent design er en oppfatning om at visse egenskaper ved universet, blant annet grunnleggende trekk ved levende organismer, utviser karakteristika som er resultatet av en intelligent årsak eller virkekraft, i motsetning til av en ikke-styrt prosess som f.eks.
Ny!!: Vitenskap og Intelligent design · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Vitenskap og Isaac Newton · Se mer »
ITMRD
ITMRD er et akronym for den internasjonalt anerkjente strukturen for organisering av tekst i vitenskapelige artikler der artikkelen rapporterer resultater fra empiriske undersøkelser.
Ny!!: Vitenskap og ITMRD · Se mer »
John Dalton
John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker.
Ny!!: Vitenskap og John Dalton · Se mer »
Joseph Lister
Joseph Lister (født 5. april 1827 i Upton House i Newham i Essex, død 10. februar 1912 i Walmer i Kent) var en britisk kirurg som ble en pioner innen antiseptisk kirurgi.
Ny!!: Vitenskap og Joseph Lister · Se mer »
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Ny!!: Vitenskap og Karl Popper · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Vitenskap og Kjemi · Se mer »
Knut Erik Tranøy
Knut Erik Tranøy (født 10. desember 1918 i Oslo, død 19. mars 2012) var en norsk filosof og professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO).
Ny!!: Vitenskap og Knut Erik Tranøy · Se mer »
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondhjem, død 30. august 1948 i Oslo) var en norsk biolog, Norges første kvinnelige professor og forsker, kvinnesaksforkjemper og politiker for Frisinnede Venstre.
Ny!!: Vitenskap og Kristine Bonnevie · Se mer »
Kunnskap
Kunnskap er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen.
Ny!!: Vitenskap og Kunnskap · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Vitenskap og Kvantemekanikk · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Vitenskap og Logikk · Se mer »
Louis Pasteur
Louis Pasteur. Louis Pasteur (født 27. desember 1822 i Dole, død 28. september 1895 i Marnes-la-Coquette) var en fransk kjemiker og bakteriolog.
Ny!!: Vitenskap og Louis Pasteur · Se mer »
Manhattanprosjektet
atombomben som ble testet i Trinityprøvesprengningen 16. juli 1945. Manhattanprosjektet var et forsknings- og utviklingsprogram, som under amerikansk ledelse og med deltakelse av Storbritannia og Canada førte til fremstillingen av de første atombombene under andre verdenskrig.
Ny!!: Vitenskap og Manhattanprosjektet · Se mer »
Marie Curie
Marie Curie (født Maria Salomea Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie eller Marie Skłodowska-Curie, var en polsk kjemiker og fysiker.
Ny!!: Vitenskap og Marie Curie · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Vitenskap og Matematikk · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Vitenskap og Max Planck · Se mer »
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Ny!!: Vitenskap og Medisin · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Vitenskap og Mesopotamia · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Vitenskap og Metafysikk · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Vitenskap og Middelalderen · Se mer »
Muntlig tradisjon
Kirgisisk forteller. I sentralasiatisk kultur står den muntlige overleveringen fortsatt sterkt.Muntlig tradisjon betyr muntlig bearbeidelse og overlevering av kunnskap og fortellinger.
Ny!!: Vitenskap og Muntlig tradisjon · Se mer »
Naturalisme (filosofi)
Naturalisme i filosofien er et samlenavn for flere filosofiske retninger som har det til felles at de forstår verden som et rent naturlig fenomen, også det som ellers regnes som åndelige eller overnaturlige fenomener.
Ny!!: Vitenskap og Naturalisme (filosofi) · Se mer »
Naturlig teologi
Naturlig teologi er det filosofiske motstykke til åpenbaringsteologi (eller åpenbaringsreligion) behandler spørsmålet om hva man kan vite om Gud ut fra fornuften.
Ny!!: Vitenskap og Naturlig teologi · Se mer »
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Ny!!: Vitenskap og Naturlov · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Vitenskap og Naturvitenskap · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Vitenskap og Niels Bohr · Se mer »
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Ny!!: Vitenskap og Nikolaus Kopernikus · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Vitenskap og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Nomotetisk vitenskap
Nomotetiske vitenskaper (av gresk νόμος.
Ny!!: Vitenskap og Nomotetisk vitenskap · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Vitenskap og Norge · Se mer »
Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner
Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner er en standard som ble vedtatt i 1994 av det daværende «universitetsrådet» (nå Universitets- og høgskolerådet) for klassifisering av vitenskapelig forskning.
Ny!!: Vitenskap og Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner · Se mer »
Observasjon
En observatør overvåker himmelen over London under slaget om Storbritannia. St. Pauls katedral i bakgrunnen. Observasjon, NAOB betyr iakttagelse, enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene.
Ny!!: Vitenskap og Observasjon · Se mer »
Ockhams barberkniv
Glassmaleri av William av Ockham, engelsk teolog og filosof 1287–1347, som knyttes til «Ockhams barberkniv», et enkelhets- eller økonomiprinsipp i vitenskapsteorisk metodologi om at «en ikke bør innføre flere begreper og størrelser enn det som er nødvendig for den saken det gjelder». Ockhams barberkniv (latin: lex parsimoniæ, «påholdenhets lov») er et problemløsingsprinsipp i vitenskapsteori.
Ny!!: Vitenskap og Ockhams barberkniv · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Vitenskap og Optikk · Se mer »
Paradigme
Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.
Ny!!: Vitenskap og Paradigme · Se mer »
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Ny!!: Vitenskap og Parallakse · Se mer »
Pāṇini
Pāṇini (Devanāgarī: पाणिनि, IPA) var en indisk grammatiker fra Gandhara.
Ny!!: Vitenskap og Pāṇini · Se mer »
Per Sandberg
Per Sandberg (født 6. februar 1960) er en norsk forretningsmann og tidligere politiker (FrP).
Ny!!: Vitenskap og Per Sandberg · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Vitenskap og Platon · Se mer »
Prosessfilosofi
Prosessfilosofi ser på virkeligheten som dynamisk og prosessorientert.
Ny!!: Vitenskap og Prosessfilosofi · Se mer »
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Ny!!: Vitenskap og Pytagoras · Se mer »
Rasebiologi
vitenskapelige» plansjen fra 1868 forsøker å vise at mørkhudete mennesker er like forskjellig fra hvite som sjimpansene er det. Dette amerikanske kartet fra 1920 viser «fordelingen av hovedrasene» i verden. Menneskene er delt inn i hvite (rød farge på kartet), brune, gule, svarte (grå farge) og amerikansk-indianske (oransje farge). genetiske undersøkelser. Rasebiologi var en vitenskap som forsket på forskjeller mellom menneskeraser.
Ny!!: Vitenskap og Rasebiologi · Se mer »
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Ny!!: Vitenskap og Rasjonalisme · Se mer »
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Ny!!: Vitenskap og Royal Society · Se mer »
Samfunnsvitenskap
Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker.
Ny!!: Vitenskap og Samfunnsvitenskap · Se mer »
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Ny!!: Vitenskap og Sanskrit · Se mer »
Stephen Jay Gould
Stephen Jay Gould (født 10. september 1941, død 20. mai 2002) var en amerikansk paleontolog og evolusjonsbiolog.
Ny!!: Vitenskap og Stephen Jay Gould · Se mer »
Svartedauden
Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900 Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353.
Ny!!: Vitenskap og Svartedauden · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Vitenskap og Tales fra Milet · Se mer »
Teknologi
Ved midten av 1900-tallet hadde mennesker oppnådd å mestre teknologi i en slik grad at det kunne forlate Jordens atmosfære for første gang og utforske verdensrommet. Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon.
Ny!!: Vitenskap og Teknologi · Se mer »
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Ny!!: Vitenskap og Teori · Se mer »
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Ny!!: Vitenskap og Thomas Kuhn · Se mer »
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Ny!!: Vitenskap og Tycho Brahe · Se mer »
Universitetet i Paris
Lesesalen Saint-Jacques i universitetsbiblioteket. Universitetet i Paris, kalt Sorbonne etter bygningen der det opprinnelig holdt til, var et universitet i Paris, beliggende på høyden Montagne Sainte-Geneviève på venstre bredd.
Ny!!: Vitenskap og Universitetet i Paris · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Vitenskap og Vakuum · Se mer »
Verdensbilde
Verdensbilde kan defineres som kjernen av kultur, som samhandler, berører og sterkt påvirker et hvert aspekt av kulturen vår.
Ny!!: Vitenskap og Verdensbilde · Se mer »
Vitenskapelig metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Ny!!: Vitenskap og Vitenskapelig metode · Se mer »
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Ny!!: Vitenskap og Vitenskapsteori · Se mer »
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Vitenskap og Werner Heisenberg · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den vitenskapelige arbeidsmetoden, Videnskap, Vitenskapelig, Vitenskapen, Vitskap.
