58 relasjoner: Adiabene, Akamenidedynastiet, Alanere, Antikkens Hellas, Araks, Aristobulos av Kalkis, Artabanes I av Partia, Avestisk, Babylon, Det arameiske alfabetet, Det hasmoneiske dynasti, Dio Cassius, Eufrat, Fraates IV av Partia, Georgia, Gotarzes II av Partia, Gresk, Hellenisme, Herodes den store, Hyrkania, Islam, Josefus, Kappadokia, Katafrakt, Kilikia, Klientkongedømme, Kongedømmet Iberia, Ktesifon, Malatya, Media (region), Nero, Nusaybin, Oldtidens kongedømme Armenia, Pahlaviskrift, Pakores II av Partia, Partia, Perserriket, Persisk, Plinius den eldre, Romersk Syria, Sasanideriket, Seleukia, Strabon, Sveton, Tacitus, Vardanes II av Partia, Vespasian, Vologases II av Partia, Vonones I av Partia, Vonones II av Partia, ..., Zenobia av Armenia, Zoroastrisme, 51, 54, 58, 61, 62, 78. Utvid indeks (8 mer) »
Adiabene
Adiabene (fra gammelgresk: Ἀδιαβηνή, Adiabene, i seg selv avledet fra gammelsyrisk: ܚܕܝܐܒ, Ḥaḏy’aḇ eller Ḥḏay’aḇ, gammelpersisk: Nodshirakan, armensk: Նոր Շիրական, Nor Shirakan) var et oldtidskongedømme i Assyria i tiden 15–116.
Ny!!: Vologases I av Partia og Adiabene · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Vologases I av Partia og Akamenidedynastiet · Se mer »
Alanere
Alanernes område, markert med gult, rundt år 650 Alanere (latin: Alani; gresk: Ἀλανοί, Alanoi) var et iransk nomadisk gjeterfolk i antikken som opprinnelig levde i det nordlige Kaukasus og omkringliggende områder.
Ny!!: Vologases I av Partia og Alanere · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Vologases I av Partia og Antikkens Hellas · Se mer »
Araks
Araks eller Aras (ارس) er ei stor elv i Transkaukasia og Det armenske høyland.
Ny!!: Vologases I av Partia og Araks · Se mer »
Aristobulos av Kalkis
Aristobulos av Kalkis (gresk: Ἀριστόβουλος) var konge av Armenia Minor (Mindre Armenia) fra 55 til 72, utpekt av keiser Nero, og styrte i forståelsen av sitt rike som et romersk klientkongedømme, noe som er en moderne betegnelse: romerne benyttet betegnelsen «vennligsinnede konger».
Ny!!: Vologases I av Partia og Aristobulos av Kalkis · Se mer »
Artabanes I av Partia
Artabanes I (persisk: اردوان دوم) var konge av Partia fra ca.
Ny!!: Vologases I av Partia og Artabanes I av Partia · Se mer »
Avestisk
Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.
Ny!!: Vologases I av Partia og Avestisk · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Vologases I av Partia og Babylon · Se mer »
Det arameiske alfabetet
mauriske keiser Ashoka den store ved Kandahar (dagens Afghanistan) på 200-tallet f.Kr. Det arameiske alfabet er et alfabet som utviklet seg fra det fønikiske alfabetet, og som er gjenkjennelig som en egen skrift fra omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Vologases I av Partia og Det arameiske alfabetet · Se mer »
Det hasmoneiske dynasti
Den hasmoneiske kongedømme på sitt største Det hasmoneiske dynasti (hebraisk: חשמונאים, Hashmonayim) var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken.
Ny!!: Vologases I av Partia og Det hasmoneiske dynasti · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Vologases I av Partia og Dio Cassius · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Vologases I av Partia og Eufrat · Se mer »
Fraates IV av Partia
Fraates IV (persisk: فرهاد چهارم; gresk: Φραατησ) var konge av Partia fra 37 f.Kr.
Ny!!: Vologases I av Partia og Fraates IV av Partia · Se mer »
Georgia
Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.
Ny!!: Vologases I av Partia og Georgia · Se mer »
Gotarzes II av Partia
Gotarzes II (partisk: Gōtarz; gresk: Γωτάρζης, Gōtarzēs) var periodiske konge av Partia fra ca.
Ny!!: Vologases I av Partia og Gotarzes II av Partia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Vologases I av Partia og Gresk · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Vologases I av Partia og Hellenisme · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Vologases I av Partia og Herodes den store · Se mer »
Hyrkania
Hyrkania Hyrkania (gresk: Ὑρκανία, Hyrkania, gammelpersisk: 𐎺𐎼𐎣𐎠𐎴, Varkâna,Lendering (1996) middelpersisk: 𐭢𐭥𐭫𐭢𐭠𐭭, Gurgān, akkadisk: Urqananu) er en historisk region bestående av land sørøst for Det kaspiske hav (som derfor en gang ble kalt Det hyrkanske hav) i dagens Iran, grenset i sør av Elburzfjellene og i øst av fjellkjeden Kopet Dag.
Ny!!: Vologases I av Partia og Hyrkania · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Vologases I av Partia og Islam · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Vologases I av Partia og Josefus · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Vologases I av Partia og Kappadokia · Se mer »
Katafrakt
Katafrakt var tungt pansret kavaleri i det romerske kavaleriet i slutten av antikken og i begynnelsen av middelalderen.
Ny!!: Vologases I av Partia og Katafrakt · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Vologases I av Partia og Kilikia · Se mer »
Klientkongedømme
Klientkongedømme er et kongedømme som har mer eller mindre selvstyre, men som mer eller mindre er underlagt et annet, større og sterkere rike.
Ny!!: Vologases I av Partia og Klientkongedømme · Se mer »
Kongedømmet Iberia
Iberia (georgisk: იბერია, Latin: Iberia og Iberi, gammelgresk: Ἰβηρία), også kjent som Iveria (georgisk: ივერია), var et navn som de gamle grekerne og romerne ga det gamle georgiske kongedømmet Kartli mellom det 4.
Ny!!: Vologases I av Partia og Kongedømmet Iberia · Se mer »
Ktesifon
Taq-e Kasra, Ktesifon Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca.
Ny!!: Vologases I av Partia og Ktesifon · Se mer »
Malatya
Byen og provinsen Malatya Malatya (armensk: Մալաթիա, Malat'ya; gresk: Μαλάτεια, Malateia; kurdisk:Mêlêtî; gammelsyrisk: ܡܠܝܛܝܢܐ Malīṭīná) er en by i Malatyaprovinsen i Tyrkia.
Ny!!: Vologases I av Partia og Malatya · Se mer »
Media (region)
Bergrelieff av en mann fra Media. Media (gammelpersisk: Māda, mellompersisk: ماد, Mād, babylonsk: Umman-Mand, gresk: Μηδία) er en historisk region i nordvestlige Iran som var den politiske og kulturelle hovedområdet til medere, et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse, og andre iranske folk i oldtiden.
Ny!!: Vologases I av Partia og Media (region) · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Vologases I av Partia og Nero · Se mer »
Nusaybin
Nusaybin (akkadisk: Naṣibina; gresk: Νίσιβις; gammelsyrisk: ܢܨܝܒܝܢ, Niṣībīn; armensk: Մծբին, Mtsbin; kurdisk: Nisêbîn), tidligere nevnt som Nisibis, Nisibia, og Nisibin, var en oldtidsby i sørøstlige Anatolia, men er i dag en liten tyrkisk by på grensen mot Syria.
Ny!!: Vologases I av Partia og Nusaybin · Se mer »
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Ny!!: Vologases I av Partia og Oldtidens kongedømme Armenia · Se mer »
Pahlaviskrift
Pahlaviskrift er betegnelsen på flere beslektede skriftsystemer som ble brukt til å skrive middeliranske språk.
Ny!!: Vologases I av Partia og Pahlaviskrift · Se mer »
Pakores II av Partia
Pakores II (persisk: پاکور دوم; gresk: Πακοροσ; latin: Pacorus) var konge av Partia fra 78 til 105.
Ny!!: Vologases I av Partia og Pakores II av Partia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Vologases I av Partia og Partia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Vologases I av Partia og Perserriket · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Vologases I av Partia og Persisk · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Vologases I av Partia og Plinius den eldre · Se mer »
Romersk Syria
Romerriket i 116 e.Kr. med den romersk provinsen Syria uthevet. Romersk Syria ble tidlig en provins under Romerriket, annektert av den romerske republikk i 64 f.Kr. ved Pompeius i den tredje mithridatiske krig som følge av nederlaget til den armenske kong Tigranes.
Ny!!: Vologases I av Partia og Romersk Syria · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Vologases I av Partia og Sasanideriket · Se mer »
Seleukia
Arkeologisk kart over Seleucia og Ktesifon. Seleukia (gresk Σελεύκεια), også kjent som Seleukia ved Tigris, var en av de store byer i verden i løpet av hellenistisk og romersk tid i oldtiden.
Ny!!: Vologases I av Partia og Seleukia · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Vologases I av Partia og Strabon · Se mer »
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Ny!!: Vologases I av Partia og Sveton · Se mer »
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Ny!!: Vologases I av Partia og Tacitus · Se mer »
Vardanes II av Partia
Vardanes II av Partia var sønnen til Vologases I og hersket for en kort tid over det partiske imperiet.
Ny!!: Vologases I av Partia og Vardanes II av Partia · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Vologases I av Partia og Vespasian · Se mer »
Vologases II av Partia
Vologases II (persisk: ولاش دوم; gresk: Ολαγασησ) var konge av deler av Partia fra rundt 77 til 80.
Ny!!: Vologases I av Partia og Vologases II av Partia · Se mer »
Vonones I av Partia
Vonones I (persisk: ونون یکم; gresk: Ονωνησ) var konge av Partia fra 8 til 12 e.Kr. Han var den eldste gjenværende sønn av Fraates IV.
Ny!!: Vologases I av Partia og Vonones I av Partia · Se mer »
Vonones II av Partia
Vonones II (persisk: ونن دوم, gresk: Ονωνης, død 51 e.Kr.) var konge av Media Atropatene og kortvarig av Partia i noen måneder i år 51.
Ny!!: Vologases I av Partia og Vonones II av Partia · Se mer »
Zenobia av Armenia
Zenobia (1. århundre etter Kristus) var en en kongelig iberisk prinsesse fra Pharnavaziddynastiet.
Ny!!: Vologases I av Partia og Zenobia av Armenia · Se mer »
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Ny!!: Vologases I av Partia og Zoroastrisme · Se mer »
51
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vologases I av Partia og 51 · Se mer »
54
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vologases I av Partia og 54 · Se mer »
58
Kategori:58 als:50er#58.
Ny!!: Vologases I av Partia og 58 · Se mer »
61
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vologases I av Partia og 61 · Se mer »
62
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vologases I av Partia og 62 · Se mer »
78
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vologases I av Partia og 78 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Vologases I, Vologases I av Parthia.