Raskere tilgang enn browser!
45 relasjoner: Balder, Brønn, Codex Regius, Den eldre Edda, Dommens dag, Drage, Dverg (mytologi), Færøyene, Fenrisulven, Fjær, Fornyrdislag, Frimerke, Gere og Freke, Hauk Erlendsson, Hauksbók, Hedenskap, Heimdall, Heller, Island, Jotun, Kjenning, Kristendom, Kvergjelme, Menneske, Midgardsormen, Myte, Nidhogg, Nivlheim, Norge, Norrøn, Odin, Ragnarok, Refreng, Skapelsesmyte, Snorre Sturlason, Spådomskunst, Stev, Strofe, Tekst, Tor, Trymskvadet, Veikryss, Volve, Yggdrasil, 10. århundre.
Balder
Balder (av norr. Balder, Baldr eller Baldur med usikker betydning, muligens «herre», som i «herre over...», eller «skinnende») er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke.
Ny!!: Voluspå og Balder · Se mer »
Brønn
Bøtte av lær som løfter opp vann fra en brønn. håndpumpe suger opp grunnvannet fra brønnen gjennom et rør med filter ved hjelp av undertrykk. Brønn (norrønt: brunnr), Bokmålsordboka er vannkilde fra et utgravd eller boret hull der det samler seg grunnvann fra vannførende sjikt.
Ny!!: Voluspå og Brønn · Se mer »
Codex Regius
Codex Regius (latin for «Kongens bok», på islandsk Konungsbók) er navnet på ulike håndskrifter som har vært i kongelig eie, men oftest menes katalognummer GKS 2365 4to, et islandsk manuskript og en kodeks som antagelig ble nedskrevet på 1270-tallet.
Ny!!: Voluspå og Codex Regius · Se mer »
Den eldre Edda
Tittelsiden til Olive Brays engelske oversettelse av ''Den eldre Edda'' (eller ''Den poetiske Edda'') og avbilder treet Yggdrasil og et antall av de som bor i det (1908), ved W. G. Collingwood. Den eldre Edda, også kalt Den poetiske Edda, Sæmunds Edda, eddadikt, bare Edda og annet, er en samling dikt som handler om norrøne guder og helter og er bevart i islandske pergamenthåndskrifter fra 1200- og 1300-tallet.
Ny!!: Voluspå og Den eldre Edda · Se mer »
Dommens dag
«Dommens dag», maleri av Stefan Lochner, ca. 1435. Wallraf-Richartzmuseet, Köln. Dommens dag (også kjent som Dommedag eller Den siste dom; hebraisk: יום הדין, Yom ha-Dīn; arabisk: یومالقيامة, Yawm al-Qiyāmah) er etter den kristne dogmatikk teologien om dommen den dag da Kristus ved alle tings ende og etter de dødes oppvåkning, ved sin gjenkomst på jorden skal holde dom over jorden og dens gode og onde mennesker.
Ny!!: Voluspå og Dommens dag · Se mer »
Drage
Den «store dragen fra øya Rhodos» illustrert i Athanasius Kirchers ''Mundus Subterraneus'' («Den underjordiske verden») fra 1665. Den allsidige Kirchner (1602–1680) studerte en mengde fagområder, deriblant «dragologi».https://drachen.fandom.com/de/wiki/Drachologe Dragologer (på tydk) Selv den svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné (1707-1778) regnet dragen som en mulighet i naturen så seint som 1735, men avviste siden dyret som rein fantasi.https://www.alltomdrakar.se/tag/linne/ www.alltomdrakar.se Drage eller drake er et skremmende, ofte krypdyrliknende fabeldyr kjent i mange varianter fra myter, eventyr og folketro over store deler av verden.
Ny!!: Voluspå og Drage · Se mer »
Dverg (mytologi)
Dverger i form av tomtar eller nisser, tegnet av den svenske eventyrillustratøren John Bauer 1909. I Disneys berømte tegnefilm ''Snehvit og de syv dverger'' fra 1937 har den svenske tegneren Gustaf Tenggren gitt hver enkelt eventyrdverg en egen personlighet. Dverger er et særegent vesen i germansk og norrøn mytologi, eventyr og fantasilitteratur.
Ny!!: Voluspå og Dverg (mytologi) · Se mer »
Færøyene
Færøyene (færøysk: Føroyar) er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland.
Ny!!: Voluspå og Færøyene · Se mer »
Fenrisulven
Fenrisulven framstilt på Ledbergsstenen, en svensk runestein fra 1000-tallet. Fenrisulven eller Fenresulven (norrønt: Fenrisúlfr) eller Fenre (norrønt: Fenrir) er et mytisk dyr fra norrøn mytologi.
Ny!!: Voluspå og Fenrisulven · Se mer »
Fjær
Nærbilde av en enslig konturfjær ''Apus apus'' Fjær, fuglefjær eller fjør er en epidermisk horndannelse av keratin (et protein) som dekker kroppen hos fugler.
Ny!!: Voluspå og Fjær · Se mer »
Fornyrdislag
Fornyrdislag (norrønt: fornyrðislag) er et versemål som brukes i den norrøne eddadiktninga.
Ny!!: Voluspå og Fornyrdislag · Se mer »
Frimerke
One Penny Black, verdens første frimerke – 1840 Norge nr. 1, Norges første frimerke - 1855 Frimerke er et bevis, oftest i form av et lite, trykt papirstykke, for at en avsender av et brev eller en postsending har betalt porto for fremsending.
Ny!!: Voluspå og Frimerke · Se mer »
Gere og Freke
Gere og Freke er i den norrøne mytologien Odins to ulver.
Ny!!: Voluspå og Gere og Freke · Se mer »
Hauk Erlendsson
Hauk Erlendsson (født ca. 1265, død 1334) var en islandsk lovkyndig som også blir regnet som forfatteren av Hauksbok.
Ny!!: Voluspå og Hauk Erlendsson · Se mer »
Hauksbók
Hauksbók fra de Arnamagnæanske samlinger i København (manuskript AM 544 side 4 Hauksbók er en samling med norrøne håndskrifter fra middelalderen.
Ny!!: Voluspå og Hauksbók · Se mer »
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Ny!!: Voluspå og Hedenskap · Se mer »
Heimdall
Frøya. Maleri fra 1846 av den svenske kunstneren Nils Johan Olsson Blommér (1816–1853). Heimdall var i den norrøne mytologien vokteren av Bifrost, regnbuebroen mellom Åsgard og Midgard, som er den viktigste veien inn i gudenes rike.
Ny!!: Voluspå og Heimdall · Se mer »
Heller
En heller ved Harbakk i Åfjord. Jarle Vines En heller er en fjell- eller steinformasjon som danner et tørt område, der det er mulig å hvile, overnatte eller oppbevare ting, beskyttet for vær og vind.
Ny!!: Voluspå og Heller · Se mer »
Island
Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Ny!!: Voluspå og Island · Se mer »
Jotun
Mårten Eskil Winges «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden Tors kamp mot jotner. Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909. En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger.
Ny!!: Voluspå og Jotun · Se mer »
Kjenning
Kjenning eller kenning er en form for faste omskrivninger (se metafor) som ble brukt av norrøne og angelsaksiske skalder i skaldekvad.
Ny!!: Voluspå og Kjenning · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Voluspå og Kristendom · Se mer »
Kvergjelme
Kvergjelme (norrønt: Hvergelmir) er i den norrøne mytologien den brønnen som ligger under den ene av røttene til Yggdrasil.
Ny!!: Voluspå og Kvergjelme · Se mer »
Menneske
* ? H. s. denisova.
Ny!!: Voluspå og Menneske · Se mer »
Midgardsormen
Midgardsormen (norrønt Miðgarðsormr) i den norrøne mytologien er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard).
Ny!!: Voluspå og Midgardsormen · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Voluspå og Myte · Se mer »
Nidhogg
Nidhogg og Yggdrasils rot, illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 17. årh. Nidhogg (norrønt: Níðhǫggr) er i den norrøne mytologien den ormen som bor under den ene av røttene til verdenstreet Yggdrasil.
Ny!!: Voluspå og Nidhogg · Se mer »
Nivlheim
Nivlheim (på norrønt Niflheimr, av nifl.
Ny!!: Voluspå og Nivlheim · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Voluspå og Norge · Se mer »
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Ny!!: Voluspå og Norrøn · Se mer »
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Ny!!: Voluspå og Odin · Se mer »
Ragnarok
Nordportalen av Urnes stavkirke fra 1000-tallet. De drager og slanger som er avbildet har blitt tolket som norrøne visjoner av Ragnarok.Fazio, Michael W. Moffett, Marian. Wodehouse, Lawrence (2003): ''A World History of Architecture'', ss. 201. Ragnarok (norrønt Ragnarǫkr, «gudenes ende») er i norrøn mytologi, endetiden som består av en rekke betydelige hendelser.
Ny!!: Voluspå og Ragnarok · Se mer »
Refreng
Refreng, eller omkved, er en verselinje som gjentas for hver strofe av et dikt.
Ny!!: Voluspå og Refreng · Se mer »
Skapelsesmyte
bot.
Ny!!: Voluspå og Skapelsesmyte · Se mer »
Snorre Sturlason
''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23. september 1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald.
Ny!!: Voluspå og Snorre Sturlason · Se mer »
Spådomskunst
Tycho Brahes Fra Nasjonalbibliotekets samlinger Spådomskunst (å spå, fra norrønt spá, beslektet med latinske specere, 'å se') er kunsten å forutse framtidige hendelser ved hjelp av overnaturlige krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter.
Ny!!: Voluspå og Spådomskunst · Se mer »
Stev
Stev brukes særlig om to typer firelinjede enstrofinger kalt «gamlestev» og «nystev», og regnes til de lyriske sjangre.
Ny!!: Voluspå og Stev · Se mer »
Strofe
En strofe (av gr. strefein, «vende») er i lyrikken et antall linjer eller vers (av lat. versus, «linje, vende») som er føyd sammen etter et bestemt metrisk prinsipp, f.eks.
Ny!!: Voluspå og Strofe · Se mer »
Tekst
En av de korteste og vanligste tekstene består av et enkelt ordbilde på fire bokstaver. Leirtavler med kileskrift fra det gamle Persia inneholder noen av de eldste bevarte tekstene i verden. Her en tavle fra rundt år 2400 f. Kr. Koran-tekst i manuskript fra Al-Andalus i Spania fra 1100-tallet. Et leksikon består av en stor mengde korte sak- eller faktatekster om forskjellige emner. Her ''Illustreret norsk konversationsleksikon'' fra 1907–1913. En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling.
Ny!!: Voluspå og Tekst · Se mer »
Tor
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull. Smykket ble funnet på Bredsätra på Öland i Sverige Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin.
Ny!!: Voluspå og Tor · Se mer »
Trymskvadet
Tor blir utkledd som brud og Loke som brudepike. Illustrasjon ved Carl Larsson. Trymskvadeteller Trymskvia (norrønt Þrymskviða), også kalt for Hamarsheimt, er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya.
Ny!!: Voluspå og Trymskvadet · Se mer »
Veikryss
Victor Vizu (2011) Et veikryss er et sted der minst to forskjellige veier forbindes på en eller annen måte.
Ny!!: Voluspå og Veikryss · Se mer »
Volve
Volven Veleda, som Jules Lenepveu tenkte seg henne. danmarkskrønike, 1898. En volve (alternativt vala, spákona) (norrønt: vǫlva.
Ny!!: Voluspå og Volve · Se mer »
Yggdrasil
Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg. Yggdrasil (av norrønt yggr, «fryktinngytende», og drasill, «hest» eller «galge») er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen.
Ny!!: Voluspå og Yggdrasil · Se mer »
10. århundre
10.
Ny!!: Voluspå og 10. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Voluspá, Völuspá, Völuspå, Vǫluspá.
