Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Westminster-statutten (1931)

Index Westminster-statutten (1931)

Westminster-statutten av 1931 er en lov («Act of Parliament») vedtatt av det britiske parlamentet (22 & 23 Geo. V c. 4, 11. desember 1931).

10 relasjoner: Det britiske imperiet, Det britiske parlamentet, Dominion, Kronen, Ratifisering, Rettsregel, Samveldet av nasjoner, Vedtekt, 11. desember, 1931.

Det britiske imperiet

Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Det britiske imperiet · Se mer »

Det britiske parlamentet

Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Det britiske parlamentet · Se mer »

Dominion

Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Dominion · Se mer »

Kronen

Kronen er en betegnelse for kongsmakt og brukes gjerne for å skille statens regjeringsmakt og eiendom i et kongedømme fra den regjerende monarkens personlige innflytelse og eiendom.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Kronen · Se mer »

Ratifisering

Ratifisering kommer fra latin av ratus fastsatt, gyldig og facere gjøre og viser til den handlingen et styringsorgan eller myndighet gjør når den godkjenner eller stadfester en avtale eller traktat mellom to parter som endelig og bindende.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Ratifisering · Se mer »

Rettsregel

Rettsregel er en norm som regulerer forhold mellom borgerne i et samfunn, mellom borgerne og det offentlig eller mellom styresmaktene.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Rettsregel · Se mer »

Samveldet av nasjoner

Hovedkvarteret Marlborough House i London Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) er en mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Samveldet av nasjoner · Se mer »

Vedtekt

Eksempel på vedtekter skrevet i stein. Hammurabis lover. Hammurabi levde 1792 til 1750 f.Kr. (Loven ble funnet i 1901). Johan og adelen og geistligheten i 1215. Lovgivende forsamling. Eidsvollsforsamlingen 1814, malt av: Oscar Arnold Wergeland (1844-1910) Englands statutter fra andre halvdel av 1900-tallet. Moderne lovutgave: Singapores statutter I Johan Herman Wessels satiriske dikt '''Smeden og Bageren''' heter det om tolking av vedtekter: ''Der var en liden By, i Byen var en smed, Som farlig var, naar han blev vred. Han sig en Fiende fik; (dem kan man altid faa, Jeg ingen har, det gaa Min Læser ligesaa!)'' ''Til Uhæld for dem begge to De træffes i en Kro. De drak (jeg selv i Kro vil drikke; For andet kommer jeg der ikke. Anmerk dog, Læser! dette: Jeg immer gaar paa de honnette). Som sagt, de drak, Og efter mange Skjeldsord, hidsigt Snak, Slaar Smeden Fienden paa Planeten. Saa sterkt var dette Slag, At han saa ikke Dag, Og har ei siden seet'en.. '' ''Strax i Arrest blev Smeden sat. En Feldskjær faar den Døde fat, Og om en voldsom Død Attest hensender. Den Mordere forhøres og bekjender. Hans Haab var, at han skulle hisset gaa, Og der Forladelse af sin Modstander faa. Men hør nu Løier! netop Dagen, Før Dom skal gaa i Sagen, Fremtriner fire Borgere For Dommeren; den mest veltalende Ham saa tiltalede: «Velviseste! Vi ved, paa Byens Vel De altid se; Men Byens Vel beror derpaa, At vi vor Smed igjen maa faa. Hans Død oppvekker jo dog ei den Døde? Vi aldrig faar igjen saa duelig en Mand. For hans Forbrydelse vi alt for grusomt bøde, Om han ei hjelpes kan.» – «Betænk dog, kjere Ven! der Liv for Liv maa bødes.» «Her bor en arm udlevet Bager, Som Pokker snart desuden tager. Vi har jo to, om man den ældste tog af dem? Saa blev jo Liv for Liv betalt.» – «Ja,» sagde Dommeren, «det Indfald var ei galt. Jeg Sagen at opsette nødes; Thi i saa vigtig Fald man maa sig vel betænke, Gid vores Smed jeg Livet kunde skjenke! Farvel godt Folk! jeg gjør alt, hvad jeg kan.» – «Farvel velvise Mand!» – '' ''Han bladrer i sin Lov omhyggelig; Men finder intet der for sig, Hvorved forbuden er, for Smed at rette Bager; Han sin Beslutning tager, Og saa afsiger denne Dom: (Hvem, som vil høre den, han kom!) '' ''«Vel er Grovsmeden Jens For al Undskyldning læns, Og her for Retten selv bekjendte, Han Anders Pedersen til Evigheden sendte; Men da i vores By en Smed vi ikkun have, Jeg maatte være rent af Lave, Ifald jeg vilde se ham død. Men her er to, som bager Brød.» «Thi kjender jeg for Ret: Den ældste Bager skal undgjelde det, Og for det skedte Mord med Liv for Liv bør bøde, Til velfortjente Straf for sig Og ligesindede til Afsky og til Skræk.» '' ''Den Bager græd Guds jammerlig, Da man ham førte væk. MORAL Beredt til Døden altid vær! Den kommer, naar du mindst den tænker nær.'' (Johan Herman Wessels satiriske dikt ''Smeden og Bageren''. Tegninger Theodor Kittelsen fra 1890.) Vedtak er en bindende beslutning eller en rekke sammenhengende og formelle beslutninger av dertil kompetent organ.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og Vedtekt · Se mer »

11. desember

11.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og 11. desember · Se mer »

1931

1931 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Westminster-statutten (1931) og 1931 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Westminster-statutten (1942), Westminster-statuttet (1931).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »