45 relasjoner: Adolf von Harnack, Ammoniakk, Atom, Baltiske tyskere, Bøkker, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Filosofi, Fysikalsk kjemi, Germanisme, Ido, Internasjonalt hjelpespråk, Jacobus Henricus van ’t Hoff, Katalyse, Kjemi, Kjemisk likevekt, Latvia, Latvisk, Leipzig, Materie, Metafysikk, Molekyl, Monisme, Nobelprisen i kjemi, Ostwald-prosessen, Otto Jespersen (lingvist), Reaksjonsfart, Riga, Rigas tekniske universitet, Russland, Salpetersyre, Termodynamikk, Tyskland, Universitetet i Leipzig, Universitetet i Tartu, Wede, 1875, 1881, 1887, 1906, 1908, 1909, 1916, 1932, 4. april.
Adolf von Harnack
Adolf von Harnack (født i Dorpat i Estland i Tsarrussland, død 10. juni 1930 i Heidelberg i Tyskland) var en tysk baltisk protestantisk teolog og kirkehistoriker.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Adolf von Harnack · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Ammoniakk · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Atom · Se mer »
Baltiske tyskere
Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Baltiske tyskere · Se mer »
Bøkker
Tysk plansje fra 1880 som viser bøkkere i arbeid. En bøkker, bødker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Bøkker · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Første verdenskrig · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Filosofi · Se mer »
Fysikalsk kjemi
Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Fysikalsk kjemi · Se mer »
Germanisme
En germanisme er et ord eller uttrykk som har sitt opphav i tysk.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Germanisme · Se mer »
Ido
Ido er et internasjonalt hjelpespråk i hovedsak utarbeidet av den franske filosofen og matematikeren Louis Couturat.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Ido · Se mer »
Internasjonalt hjelpespråk
Internasjonalt hjelpespråk er tanken om et språk som ifølge noen behøves for å «forene menneskeheten og dermed fremme verdensfreden og forbedre forståelsen og samarbeidet mellom mennesker fra ulike land og bakgrunner».
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Internasjonalt hjelpespråk · Se mer »
Jacobus Henricus van ’t Hoff
Jacobus Henricus van 't Hoff (født 30. august 1852 i Rotterdam, død 1. mars 1911) var en nederlandsk kjemiker og vinner av den første Nobelprisen i kjemi, som han mottok på bakgrunn av sin oppdagelse av lovene for kjemisk dynamikk og osmotisk trykk i løsninger.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Jacobus Henricus van ’t Hoff · Se mer »
Katalyse
Et luftfilter som bruker en oksidasjonskatalysator ved lav temperatur for å omdanne karbonmonoksid til mindre giftig karbondioksid ved romtemperatur. Det kan også fjerne formaldehyd fra luften. Katalyse er prosessen med å øke hastigheten på en kjemisk reaksjon ved å tilsette et stoff, kjent som en katalysator.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Katalyse · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Kjemi · Se mer »
Kjemisk likevekt
Kjemisk likevekt er en tilstand for reversible (at de to motsatte reaksjonene er spontane samtidig) kjemiske reaksjoner der reaksjonshastigheten for stoffene som reagerer er like stor i begge retninger.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Kjemisk likevekt · Se mer »
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Latvia · Se mer »
Latvisk
Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Latvisk · Se mer »
Leipzig
Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Leipzig · Se mer »
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Materie · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Metafysikk · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Molekyl · Se mer »
Monisme
Monismen er det filosofiske eller metafysiske standpunkt at alle verdens prosesser og fenomener kan tilbakeføres til ett grunnprinsipp.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Monisme · Se mer »
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Nobelprisen i kjemi · Se mer »
Ostwald-prosessen
Ostwald-prosessen eller Ostwald-metoden er en kjemisk prosess, som anvendes til fremstilling av salpetersyre fra ammoniakk.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Ostwald-prosessen · Se mer »
Otto Jespersen (lingvist)
Jens Otto Harry Jespersen (kjent som Otto Jespersen) (født 6. juli 1860, død 30. april 1943) var en dansk lingvist.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Otto Jespersen (lingvist) · Se mer »
Reaksjonsfart
Jern som ruster har en lav reaksjonsrate. Denne prosessen er langsom. Ved som brenner har en høy reaksjonsrate. Denne prosessen er rask. Reaksjonsfart eller reaksjonsrate er et begrep som brukes innenfor kjemien og kjemiske reaksjoner.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Reaksjonsfart · Se mer »
Riga
Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Riga · Se mer »
Rigas tekniske universitet
Rigas tekniske universitet ligger i Riga, Latvia og ble stiftet i 1862, mens Latvia var en del av det russiske tsardømmet.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Rigas tekniske universitet · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Russland · Se mer »
Salpetersyre
Strukturformel. Molekylmodell. Salpetersyre. Salpetersyre, HNO3, (av latin sal, salt og peter, klippe) er en sterk syre og samtidig et sterkt oksidasjonsmiddel, og må behandles med forsiktighet.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Salpetersyre · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Termodynamikk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Tyskland · Se mer »
Universitetet i Leipzig
Universitetets hovedbygning ved 500-årsjubileet i 1959. Det såkalte ''City-Hochhaus'' ble bygget 1968-72, og var universitetets hovedkvarter frem til årtusenskiftet. Nå huser bygget Mitteldeutscher Rundfunk og leiligheter. Universitetet i Leipzig er et av de eldste universiteter i Europa, grunnlagt i 1415 av Fredrik I av Sachsen og broren William II, av Meissen.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Universitetet i Leipzig · Se mer »
Universitetet i Tartu
Hovedbygningen Hovedbygningen Universitetet i Tartu 2021 Universitetet i Tartu (estisk Tartu Ülikool, TÜ, latin Universitas Tartuensis) ble grunnlagt i 1632 i det som da var det svenske riket i stormaktstiden.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Universitetet i Tartu · Se mer »
Wede
Wede er et kunstig språk som blei lansert i 1915 av den tyske forfatteren Adalbert Baumann.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og Wede · Se mer »
1875
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1875 · Se mer »
1881
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1881 · Se mer »
1887
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1887 · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1906 · Se mer »
1908
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1908 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1909 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1916 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 1932 · Se mer »
4. april
4.
Ny!!: Wilhelm Ostwald og 4. april · Se mer »
Omdirigeringer her:
Wilhelm Ostwald (død 4. april 1932), Wilhelm Ostwald (født 2. september 1853).