Raskere tilgang enn browser!
22 relasjoner: Det tredje rikes riksvåpen, Engelsk, Første verdenskrig, Hestekraft, Jager, Knop (mål), Kriegsmarine, Lofoten Krigsminnemuseum, Narvik, Narvikskjoldet, Nautisk mil, Rombak stasjon, Rombaken, Rombaksbotn, Rombaksbrua, Sildvik kraftverk, Slaget om Narvik, Zerstörer 1934, 13. april, 18. august, 1935, 1940.
Det tredje rikes riksvåpen
Det tredje rikes riksvåpen var riksvåpen for det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig, det vil si i Deutsches Reich fra 1933 til 1938 og i Großdeutsches Reich fra 1938 til 1945.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Det tredje rikes riksvåpen · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Engelsk · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Første verdenskrig · Se mer »
Hestekraft
1 hestekraft er effekten som trengs for å løfte 75 kg 1 meter opp i løpet av 1 sekund Hestekraft (hk) er en enhet for måling av effekt, men er ikke en SI-enhet.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Hestekraft · Se mer »
Jager
Chris Valdez, U.S. Navy Jager (engelsk: destroyer – «ødelegger») er et hurtiggående krigsskip av middels størrelse (– tonn, 35–40 knops fart), bevæpnet med torpedoer, antiubåtvåpen og eventuelt missiler.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Jager · Se mer »
Knop (mål)
Håndlogg for måling av skipets fart Skilt som viser fartsgrense i knop på Sicklasjön. Fartsmåler i fly med knop. Én knop er en fart på én (internasjonal) nautisk mil (1852 m) per time.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Knop (mål) · Se mer »
Kriegsmarine
Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg og «krigsflagg» (''Reichskriegsflagge'') 1935-1945 Karl Dönitz inspiserer ubåtbasen Saint-Nazaire i Frankrike, juni 1941 hitlerhilsinger i 1938, men ble aldri tatt i bruk under andre verdenskrig. Kriegsmarine var marinen i det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra 1935 til 1945.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Kriegsmarine · Se mer »
Lofoten Krigsminnemuseum
Lofoten Krigsminnemuseum (på engelsk kalt Lofoten War Memorial Museum) er et militærhistorisk museum i Svolvær i Vågan kommune i Nordland.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Lofoten Krigsminnemuseum · Se mer »
Narvik
Narvik (nordsamisk:, lulesamisk: Áhkánjárgga, kvensk: Victorianhamina) er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges syvende største by og kommune – etter folketall.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Narvik · Se mer »
Narvikskjoldet
Stiftelsesdekretet for Narvikskjoldet. Stiftelsesdekretet med avbildning av Narviksjoldet Narvikskjoldet (tysk: Narvikschild) var en tysk militær dekorasjon under andre verdenskrig som ble tildelt alle tyske styrker delaktig i slagene ved Narvik mellom 9.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Narvikskjoldet · Se mer »
Nautisk mil
Nautisk mil (tilnærmet lik et gjennomsnittlig breddeminutt) forkortet nm eller NM, er en måleenhet for distanse som brukes til sjøs, i luften og i meteorologi.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Nautisk mil · Se mer »
Rombak stasjon
Rombak stasjonsbygning og litt av vanntårnet. Rombak stasjon (nordsamisk: Ruoppák), opprinnelig Sildvik stasjon, er en stasjon på Ofotbanen i Narvik.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Rombak stasjon · Se mer »
Rombaken
Rombaksfjorden sett fra Kvitur ved Ofotbanen. Jernbanens sikkerhetsgjerde i forgrunnen. Rombaken (nordsamisk: Ruoppák) er en fjordarm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Rombaken · Se mer »
Rombaksbotn
Rombaksbotn (nordsamisk: Ruoppákbahta) er den indre delen av fjorden Rombaken i Narvik kommune i Nordland.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Rombaksbotn · Se mer »
Rombaksbrua
Rombaksbrua er ei hengebru på E6 arm Osnes–Trældal som krysser fjorden Rombaken i Narvik kommune i Nordland.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Rombaksbrua · Se mer »
Sildvik kraftverk
Sildvik kraftverk er et vannkraftverk ved Sildvik i Narvik kommune i Nordland fylke.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Sildvik kraftverk · Se mer »
Slaget om Narvik
Slaget om Narvik ble utkjempet under andre verdenskrig fra 9. april til 8. juni 1940 og var et frontavsnitt i fjellområdene i Ofoten omkring Narvik og en serie sjøslag i Ofotfjorden.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Slaget om Narvik · Se mer »
Zerstörer 1934
Zerstörer 1934 var den første jagerklassen tyskerne utviklet etter første verdenskrig.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og Zerstörer 1934 · Se mer »
13. april
13.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og 13. april · Se mer »
18. august
18.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og 18. august · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og 1935 · Se mer »
1940
1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Z2 «Georg Thiele» og 1940 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Georg Thiele, Z 2 Georg Thiele, «Georg Thiele».
