Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

1915 og 1989

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom 1915 og 1989

1915 vs. 1989

1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. 1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Likheter mellom 1915 og 1989

1915 og 1989 har 64 ting til felles (i Unionpedia): Den gregorianske kalenderen, Første verdenskrig, Hu Yaobang, New Zealand, Nobelprisen i fysikk, Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Nobelprisen i kjemi, Nobelprisen i litteratur, Nobels fredspris, Oslo, Romertall, Skuddag, Tryggve Gran, Tyskland, Undervannsbåt, Walter Farley, 1. januar, 12. april, 13. desember, 13. februar, 14. mars, 17. desember, 17. januar, 18. august, 18. juni, 2. juli, 2. mars, 2. november, 20. august, 21. juni, ..., 22. februar, 22. september, 23. august, 23. januar, 23. juli, 23. mars, 24. januar, 24. mars, 27. desember, 28. februar, 28. juli, 28. september, 29. desember, 29. juni, 3. februar, 3. mars, 30. desember, 30. januar, 31. januar, 31. mars, 4. februar, 5. februar, 5. juli, 6. august, 6. januar, 6. oktober, 7. april, 7. juli, 8. august, 8. februar, 8. mai, 8. september, 9. januar, 9. mars. Utvid indeks (34 mer) »

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

1915 og Den gregorianske kalenderen · 1989 og Den gregorianske kalenderen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

1915 og Første verdenskrig · 1989 og Første verdenskrig · Se mer »

Hu Yaobang

Den unge Hu Yaobang, 1940-tallet. Hu Yaobang (kinesisk: 胡耀邦, pinyin: Hú Yàobāng; født 20. november 1915 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 15. april 1989 i provinsen Jiangxi) var en kinesisk politiker hvis død våren 1989 utløste en serie begivenheter som munnet ut i studentprotestene på Den himmelske freds plass noen måneder etter.

1915 og Hu Yaobang · 1989 og Hu Yaobang · Se mer »

New Zealand

New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.

1915 og New Zealand · 1989 og New Zealand · Se mer »

Nobelprisen i fysikk

Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.

1915 og Nobelprisen i fysikk · 1989 og Nobelprisen i fysikk · Se mer »

Nobelprisen i fysiologi eller medisin

Nobelprisen i fysiologi eller medisin er en av de fem nobelprisene.

1915 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin · 1989 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin · Se mer »

Nobelprisen i kjemi

Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.

1915 og Nobelprisen i kjemi · 1989 og Nobelprisen i kjemi · Se mer »

Nobelprisen i litteratur

Nobelprisen i litteratur (svensk: Nobelpriset i litteratur) er den viktigste litteraturprisen i verden, både når det gjelder anseelse og pengebeløp.

1915 og Nobelprisen i litteratur · 1989 og Nobelprisen i litteratur · Se mer »

Nobels fredspris

Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27.

1915 og Nobels fredspris · 1989 og Nobels fredspris · Se mer »

Oslo

Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.

1915 og Oslo · 1989 og Oslo · Se mer »

Romertall

Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.

1915 og Romertall · 1989 og Romertall · Se mer »

Skuddag

En skuddag, skottdag eller skuddårsdag er en dag som skytes inn i et kalenderår for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året.

1915 og Skuddag · 1989 og Skuddag · Se mer »

Tryggve Gran

Jens Tryggve Herman Gran (født 20. januar 1888 i Bergen, død 8. januar 1980 i Grimstad) var en norsk flyger, offiser, fotballspiller, polarforsker og forfatter.

1915 og Tryggve Gran · 1989 og Tryggve Gran · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

1915 og Tyskland · 1989 og Tyskland · Se mer »

Undervannsbåt

tyrkiske marine. Fullskala gjennomskåret modell av Robert Fultons prototyp for pedaldrift. Han tilbød denne først for Napoleon i 1799, og siden for den britiske marinen uten å få gjennomslag. Han brukte de siste 9 årene av sitt liv på en dampdrevet ubåt. Modellen fremstiller ''Nautilus'' fra ca 1800, bygget for fremdrift med sveiv av 1-2 mann. Modell fra Cherbourg En undervannsbåt eller undervassbåt (ofte forkortet ubåt) er et fartøy som kan operere under havoverflaten (submarint).

1915 og Undervannsbåt · 1989 og Undervannsbåt · Se mer »

Walter Farley

Walter Farley (født 26. juni 1915 i Syracuse, New York, død 16. oktober 1989 i Sarasota, Florida) var en amerikansk forfatter som er mest kjent for bøkene om Den Svarte Hingsten.

1915 og Walter Farley · 1989 og Walter Farley · Se mer »

1. januar

1.

1. januar og 1915 · 1. januar og 1989 · Se mer »

12. april

12.

12. april og 1915 · 12. april og 1989 · Se mer »

13. desember

13.

13. desember og 1915 · 13. desember og 1989 · Se mer »

13. februar

13.

13. februar og 1915 · 13. februar og 1989 · Se mer »

14. mars

14.

14. mars og 1915 · 14. mars og 1989 · Se mer »

17. desember

17.

17. desember og 1915 · 17. desember og 1989 · Se mer »

17. januar

17.

17. januar og 1915 · 17. januar og 1989 · Se mer »

18. august

18.

18. august og 1915 · 18. august og 1989 · Se mer »

18. juni

18.

18. juni og 1915 · 18. juni og 1989 · Se mer »

2. juli

2.

1915 og 2. juli · 1989 og 2. juli · Se mer »

2. mars

2.

1915 og 2. mars · 1989 og 2. mars · Se mer »

2. november

2.

1915 og 2. november · 1989 og 2. november · Se mer »

20. august

20.

1915 og 20. august · 1989 og 20. august · Se mer »

21. juni

21.

1915 og 21. juni · 1989 og 21. juni · Se mer »

22. februar

22.

1915 og 22. februar · 1989 og 22. februar · Se mer »

22. september

22.

1915 og 22. september · 1989 og 22. september · Se mer »

23. august

23.

1915 og 23. august · 1989 og 23. august · Se mer »

23. januar

23.

1915 og 23. januar · 1989 og 23. januar · Se mer »

23. juli

23.

1915 og 23. juli · 1989 og 23. juli · Se mer »

23. mars

23.

1915 og 23. mars · 1989 og 23. mars · Se mer »

24. januar

24.

1915 og 24. januar · 1989 og 24. januar · Se mer »

24. mars

24.

1915 og 24. mars · 1989 og 24. mars · Se mer »

27. desember

27.

1915 og 27. desember · 1989 og 27. desember · Se mer »

28. februar

28.

1915 og 28. februar · 1989 og 28. februar · Se mer »

28. juli

28.

1915 og 28. juli · 1989 og 28. juli · Se mer »

28. september

28.

1915 og 28. september · 1989 og 28. september · Se mer »

29. desember

29.

1915 og 29. desember · 1989 og 29. desember · Se mer »

29. juni

29.

1915 og 29. juni · 1989 og 29. juni · Se mer »

3. februar

3.

1915 og 3. februar · 1989 og 3. februar · Se mer »

3. mars

3.

1915 og 3. mars · 1989 og 3. mars · Se mer »

30. desember

30.

1915 og 30. desember · 1989 og 30. desember · Se mer »

30. januar

30.

1915 og 30. januar · 1989 og 30. januar · Se mer »

31. januar

31.

1915 og 31. januar · 1989 og 31. januar · Se mer »

31. mars

31.

1915 og 31. mars · 1989 og 31. mars · Se mer »

4. februar

4.

1915 og 4. februar · 1989 og 4. februar · Se mer »

5. februar

5.

1915 og 5. februar · 1989 og 5. februar · Se mer »

5. juli

5.

1915 og 5. juli · 1989 og 5. juli · Se mer »

6. august

6.

1915 og 6. august · 1989 og 6. august · Se mer »

6. januar

6.

1915 og 6. januar · 1989 og 6. januar · Se mer »

6. oktober

6.

1915 og 6. oktober · 1989 og 6. oktober · Se mer »

7. april

7.

1915 og 7. april · 1989 og 7. april · Se mer »

7. juli

7.

1915 og 7. juli · 1989 og 7. juli · Se mer »

8. august

8.

1915 og 8. august · 1989 og 8. august · Se mer »

8. februar

8.

1915 og 8. februar · 1989 og 8. februar · Se mer »

8. mai

8.

1915 og 8. mai · 1989 og 8. mai · Se mer »

8. september

8.

1915 og 8. september · 1989 og 8. september · Se mer »

9. januar

9.

1915 og 9. januar · 1989 og 9. januar · Se mer »

9. mars

9.

1915 og 9. mars · 1989 og 9. mars · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom 1915 og 1989

1915 har 413 relasjoner, mens 1989 har 456. Som de har til felles 64, er den Jaccard indeksen 7.36% = 64 / (413 + 456).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom 1915 og 1989. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »