Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i
Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.
Forskjellen mellom Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i
Aleksander den store vs. Ali-Shir Nava’i
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles. Nizām-al-Din ʿAlī-Shīr Herawī (tsjagataisk og persisk: نظامالدین على شير هروی, uigurisk: ئەلىشىر نەۋائى, usbekisk: Alisher Navoiy), bedre kjent som Alisjer Navoi eller Mīr ʿAlī Shīr Navā'ī (med flere forskjellige stavinger), (født 9. februar 1441 i Herat, død 3. januar 1501 samme sted) var en sentralasiatisk poet, maler, politiker, mystiker og språkforsker av uigurisk opprinnelse som arbeidet ved det timuridiske hoffet i Herat.
Likheter mellom Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i
Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i har 2 ting til felles (i Unionpedia): Persisk, Sentral-Asia.
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Aleksander den store og Persisk · Ali-Shir Nava’i og Persisk · Se mer »
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Aleksander den store og Sentral-Asia · Ali-Shir Nava’i og Sentral-Asia · Se mer »
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i
- Det de har til felles Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i
- Likheter mellom Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i
Sammenligning mellom Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i
Aleksander den store har 366 relasjoner, mens Ali-Shir Nava’i har 16. Som de har til felles 2, er den Jaccard indeksen 0.52% = 2 / (366 + 16).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksander den store og Ali-Shir Nava’i. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
