Aleksander den store og Attalos (hærfører)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Aleksander den store og Attalos (hærfører)

Aleksander den store vs. Attalos (hærfører)

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles. Attalos (gresk: Άτταλος, født ca. 390 f.Kr., død 336 f.Kr.) var en hærfører og en viktig person ved hoffet til kong Filip II av Makedonia.

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Aleksander den store og Anatolia · Anatolia og Attalos (hærfører) · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Aleksander den store og Antikken · Antikken og Attalos (hærfører) · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Aleksander den store og Aristoteles · Aristoteles og Attalos (hærfører) · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Aleksander den store og Athen · Athen og Attalos (hærfører) · Se mer »

Demosthenes

Demosthenes (født 384, død 322 f.Kr.) regnes som den største av antikkens greske talere.

Aleksander den store og Demosthenes · Attalos (hærfører) og Demosthenes · Se mer »

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Aleksander den store og Diodorus Siculus · Attalos (hærfører) og Diodorus Siculus · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Aleksander den store og Filip II av Makedonia · Attalos (hærfører) og Filip II av Makedonia · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Aleksander den store og Gresk · Attalos (hærfører) og Gresk · Se mer »

Kleitarkos

Kleitarkos (gresk: Κλείταρχος), virksom slutten av 300-tallet f.Kr., var en av historikerne til Aleksander den store, tilbrakte en betydelig tid i Alexandria ved hoffet til Ptolemaios I Soter, grunnleggeren av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.

Aleksander den store og Kleitarkos · Attalos (hærfører) og Kleitarkos · Se mer »

Kleopatra Eurydike av Makedonia

Kleopatra Eurydike (gresk: Ευρυδίκη Κλεοπάτρα), født med navnet Kleopatra (gresk: Κλεοπάτρα) var en makedonsk adelskvinne fra midten av 300-tallet f.Kr., niese av hærføreren Attalos, og den siste av de syv hustruene til kong Filip II av Makedonia. Kleopatra var en ung pike da Filip giftet seg med i enten 338 f.Kr. eller 337 f.Kr. Da Filip giftet seg med henne ga han henne det nye kongelige navnet Eurydike. Med tiden kom også Kleopatra til å bli et kongelig navn blant makedonske dynastier, særlig i det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Selv om Filip II var polygamist, gjorde hans ekteskap med Kleopatra Eurydike hans fremste hustru Olympias opprørt da hun mente at det truet hennes sønn Aleksanders arverett til den makedonske tronen. I henhold til både Junianus Justinus og biografen Satyros fødte Kleopatra Eurydike to barn: en datter, Europa, og en sønn, Karanos. Etter at Filip II ble myrdet i 336 f.Kr. skal Olympias ha sørget for å få drept de små barna på grusomt vis. Europa skal ha blitt født kun noen dager før hennes far døde. I henhold til Plutark skal Olympias ha tvunget Kleopatra Eurydike til å overvære drapene på sine barn og deretter blitt tvunget til å ta sitt eget liv. Historikeren Peter Green, forfatter av en biografi over Aleksander den store, forslår at det var Aleksander selv som beordret mordet på Karanos, men at drapene på Europa og Kleopatra Eurydike var resultatet av Olympias' hensynsløshet. Ikke alle moderne historikere er like overbeviste om eksistensen til disse barna. Det synes som en fabrikasjon for å beskrive ondskapen til Olympias. Den britiske historikeren William Woodthorpe Tarn ignorerer datteren Europa helt og holdent og bestrider også den historiske eksistensen av Karanos. Den tyske historikeren Felix Stähelin mener at kun datteren Europa er sannsynlig og at Karanos er en senere diktning.

Aleksander den store og Kleopatra Eurydike av Makedonia · Attalos (hærfører) og Kleopatra Eurydike av Makedonia · Se mer »

Olympias

Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.

Aleksander den store og Olympias · Attalos (hærfører) og Olympias · Se mer »

Parmenion

Parmenion (født ca. 400 f.Kr., død 329 f.Kr. i Ekbatana) var en makedonsk general som tjente først Filip II av Makedonia og deretter Aleksander den store.

Aleksander den store og Parmenion · Attalos (hærfører) og Parmenion · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Aleksander den store og Perserriket · Attalos (hærfører) og Perserriket · Se mer »

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.

Aleksander den store og Propaganda · Attalos (hærfører) og Propaganda · Se mer »

336 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

336 f.Kr. og Aleksander den store · 336 f.Kr. og Attalos (hærfører) · Se mer »