Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Aleksander den store og Diadokenes krig

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Aleksander den store og Diadokenes krig

Aleksander den store vs. Diadokenes krig

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles. Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.

Likheter mellom Aleksander den store og Diadokenes krig

Aleksander den store og Diadokenes krig har 59 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Aleksander IV av Makedonia, Ambhi, Anatolia, Antigonos I Monofthalmos, Antikkens Hellas, Antipatros, Argeadedynastiet, Asia, Athen, Babylon, Baktria, Dardanellene, Den romerske republikk, Det ptolemeiske kongedømme, Diadokene, Donau, Epirus, Europa, Farao, Filip II av Makedonia, Filip III Arrhidaios, Frygia, Gandhara, Gedrosia, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, India, Kappadokia, Karia, ..., Kartago, Kassandros, Kermān (provins), Kilikia, Krateros, Lysimakhos, Mesopotamia, Oldtidens Egypt, Olympias, Pakistan, Pamfylia, Peloponnes, Perdikkas, Perserriket, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemeerdynastiet, Rhodos, Roxana, Sardis, Satrap, Selevkide-dynastiet, Selevkideriket, Sogdia, Syria, Thessalia, Trakia, Tyr, 323 f.Kr.. Utvid indeks (29 mer) »

Afghanistan

Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.

Afghanistan og Aleksander den store · Afghanistan og Diadokenes krig · Se mer »

Aleksander IV av Makedonia

Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.

Aleksander IV av Makedonia og Aleksander den store · Aleksander IV av Makedonia og Diadokenes krig · Se mer »

Ambhi

Ambhi, som noen kilder kaller Taxiles, var en indisk regent, som ble alliert med Aleksander den store og som kontrollerte et rike mellom Indus og Hydaspes og hvis hovedstad var Taxila.

Aleksander den store og Ambhi · Ambhi og Diadokenes krig · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Aleksander den store og Anatolia · Anatolia og Diadokenes krig · Se mer »

Antigonos I Monofthalmos

Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.

Aleksander den store og Antigonos I Monofthalmos · Antigonos I Monofthalmos og Diadokenes krig · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Aleksander den store og Antikkens Hellas · Antikkens Hellas og Diadokenes krig · Se mer »

Antipatros

Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.

Aleksander den store og Antipatros · Antipatros og Diadokenes krig · Se mer »

Argeadedynastiet

Alekanders verdensrike på sitt meste. Argeadedynastiet (gresk: Ἀργεάδαι) var en gresk-makedonsk kongefamilie i kongeriket Makedonia nord i dagens Hellas som tilsvarer hovedsakelig dagens greske region Makedonia.

Aleksander den store og Argeadedynastiet · Argeadedynastiet og Diadokenes krig · Se mer »

Asia

Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.

Aleksander den store og Asia · Asia og Diadokenes krig · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Aleksander den store og Athen · Athen og Diadokenes krig · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Aleksander den store og Babylon · Babylon og Diadokenes krig · Se mer »

Baktria

Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.

Aleksander den store og Baktria · Baktria og Diadokenes krig · Se mer »

Dardanellene

strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğaz&#305), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.

Aleksander den store og Dardanellene · Dardanellene og Diadokenes krig · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Aleksander den store og Den romerske republikk · Den romerske republikk og Diadokenes krig · Se mer »

Det ptolemeiske kongedømme

Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..

Aleksander den store og Det ptolemeiske kongedømme · Det ptolemeiske kongedømme og Diadokenes krig · Se mer »

Diadokene

Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.

Aleksander den store og Diadokene · Diadokene og Diadokenes krig · Se mer »

Donau

Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.

Aleksander den store og Donau · Diadokenes krig og Donau · Se mer »

Epirus

Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.

Aleksander den store og Epirus · Diadokenes krig og Epirus · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Aleksander den store og Europa · Diadokenes krig og Europa · Se mer »

Farao

Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.

Aleksander den store og Farao · Diadokenes krig og Farao · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Aleksander den store og Filip II av Makedonia · Diadokenes krig og Filip II av Makedonia · Se mer »

Filip III Arrhidaios

Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.

Aleksander den store og Filip III Arrhidaios · Diadokenes krig og Filip III Arrhidaios · Se mer »

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Aleksander den store og Frygia · Diadokenes krig og Frygia · Se mer »

Gandhara

India i år 600 f.Kr. Gandhāra (sanskrit: गन्धार, pashto:ګندهارا, urdu: گندھارا Gandḥārā; også kjent som Waihind på persisk) er navnet på det gamle kongedømmet Mahajanapada, lokalisert i nordlige Pakistan, Jammu and Kashmir og østlige Afghanistan.

Aleksander den store og Gandhara · Diadokenes krig og Gandhara · Se mer »

Gedrosia

Byste av Aleksander den store som gjorde Gedrosia kjent i Europa. Gedrosia (gresk: Γεδρωσία) er det hellenistiske navnet på et historisk område som tilsvarer dagens Balutsjistan.

Aleksander den store og Gedrosia · Diadokenes krig og Gedrosia · Se mer »

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Aleksander den store og Hellenisme · Diadokenes krig og Hellenisme · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Aleksander den store og Hellenistisk sivilisasjon · Diadokenes krig og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Aleksander den store og India · Diadokenes krig og India · Se mer »

Kappadokia

Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).

Aleksander den store og Kappadokia · Diadokenes krig og Kappadokia · Se mer »

Karia

Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.

Aleksander den store og Karia · Diadokenes krig og Karia · Se mer »

Kartago

Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.

Aleksander den store og Kartago · Diadokenes krig og Kartago · Se mer »

Kassandros

Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.

Aleksander den store og Kassandros · Diadokenes krig og Kassandros · Se mer »

Kermān (provins)

Kermān (persisk: استان کرمان Ostān-e Kermān) er en av de trettien provinsene i Iran.

Aleksander den store og Kermān (provins) · Diadokenes krig og Kermān (provins) · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Aleksander den store og Kilikia · Diadokenes krig og Kilikia · Se mer »

Krateros

Krateros (gresk: Κρατερός; født ca. 370, død 321 f.Kr.) var en makedonsk general under Aleksander den store og en av diadokene (Aleksanders etterfølgere).

Aleksander den store og Krateros · Diadokenes krig og Krateros · Se mer »

Lysimakhos

Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.

Aleksander den store og Lysimakhos · Diadokenes krig og Lysimakhos · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Aleksander den store og Mesopotamia · Diadokenes krig og Mesopotamia · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Aleksander den store og Oldtidens Egypt · Diadokenes krig og Oldtidens Egypt · Se mer »

Olympias

Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.

Aleksander den store og Olympias · Diadokenes krig og Olympias · Se mer »

Pakistan

Pakistan, offisielt Den islamske republikken Pakistan, er en uavhengig stat i Sør-Asia på Det indiske subkontinent.

Aleksander den store og Pakistan · Diadokenes krig og Pakistan · Se mer »

Pamfylia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Pamfylia Pamfylia var i antikken en region i sørlige Anatolia, mellom Lykia og Kilikia, som strakte seg fra Middelhavet til Taurusfjellene, og utgjør i dag Tyrkias provins Antalya.

Aleksander den store og Pamfylia · Diadokenes krig og Pamfylia · Se mer »

Peloponnes

Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.

Aleksander den store og Peloponnes · Diadokenes krig og Peloponnes · Se mer »

Perdikkas

Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.

Aleksander den store og Perdikkas · Diadokenes krig og Perdikkas · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Aleksander den store og Perserriket · Diadokenes krig og Perserriket · Se mer »

Ptolemaios I Soter

Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.

Aleksander den store og Ptolemaios I Soter · Diadokenes krig og Ptolemaios I Soter · Se mer »

Ptolemaios II Filadelfos

Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.

Aleksander den store og Ptolemaios II Filadelfos · Diadokenes krig og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Aleksander den store og Ptolemeerdynastiet · Diadokenes krig og Ptolemeerdynastiet · Se mer »

Rhodos

Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.

Aleksander den store og Rhodos · Diadokenes krig og Rhodos · Se mer »

Roxana

Roxana (baktrisk: Roshanak) var den baktriske konen til Aleksander den store, ble født tidligere enn år 347 f.Kr., selv om den nøyaktige datoen forblir ukjent.

Aleksander den store og Roxana · Diadokenes krig og Roxana · Se mer »

Sardis

Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.

Aleksander den store og Sardis · Diadokenes krig og Sardis · Se mer »

Satrap

Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.

Aleksander den store og Satrap · Diadokenes krig og Satrap · Se mer »

Selevkide-dynastiet

Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..

Aleksander den store og Selevkide-dynastiet · Diadokenes krig og Selevkide-dynastiet · Se mer »

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Aleksander den store og Selevkideriket · Diadokenes krig og Selevkideriket · Se mer »

Sogdia

Sogdia rundt 300 f.kr Sogdia eller Sogdiana (gammelpersisk: Suguda-) var en sivilisasjon av iransk folk og et land/provins av akamenide-dynastiets Perserriket.

Aleksander den store og Sogdia · Diadokenes krig og Sogdia · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Aleksander den store og Syria · Diadokenes krig og Syria · Se mer »

Thessalia

Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.

Aleksander den store og Thessalia · Diadokenes krig og Thessalia · Se mer »

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Aleksander den store og Trakia · Diadokenes krig og Trakia · Se mer »

Tyr

Tyr eller Sur (arabisk: صور – aṣ-Ṣūr; fønikisk: Ṣur; latin: Tyrus; akkadisk: Ṣurru; gresk: Τύρος – Týros) er distriktshovedstad i distriktet Tyr i guvernementet Sør-Libanon i Libanon.

Aleksander den store og Tyr · Diadokenes krig og Tyr · Se mer »

323 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

323 f.Kr. og Aleksander den store · 323 f.Kr. og Diadokenes krig · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Aleksander den store og Diadokenes krig

Aleksander den store har 366 relasjoner, mens Diadokenes krig har 106. Som de har til felles 59, er den Jaccard indeksen 12.50% = 59 / (366 + 106).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksander den store og Diadokenes krig. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: