Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Aleksander den store og Første verdenskrig

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Aleksander den store og Første verdenskrig

Aleksander den store vs. Første verdenskrig

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles. Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Likheter mellom Aleksander den store og Første verdenskrig

Aleksander den store og Første verdenskrig har 22 ting til felles (i Unionpedia): Adriaterhavet, Afghanistan, Anatolia, Bagdad, BBC, Bulgaria, Damaskus, Dardanellene, Demokrati, Europa, Imperialisme, India, Indiahavet, Irak, Julius Cæsar, Libanon, Middelhavet, Myte, Napoléon Bonaparte, Propaganda, Taurusfjellene, Tigris.

Adriaterhavet

Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.

Adriaterhavet og Aleksander den store · Adriaterhavet og Første verdenskrig · Se mer »

Afghanistan

Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.

Afghanistan og Aleksander den store · Afghanistan og Første verdenskrig · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Aleksander den store og Anatolia · Anatolia og Første verdenskrig · Se mer »

Bagdad

Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.

Aleksander den store og Bagdad · Bagdad og Første verdenskrig · Se mer »

BBC

British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.

Aleksander den store og BBC · BBC og Første verdenskrig · Se mer »

Bulgaria

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.

Aleksander den store og Bulgaria · Bulgaria og Første verdenskrig · Se mer »

Damaskus

Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.

Aleksander den store og Damaskus · Damaskus og Første verdenskrig · Se mer »

Dardanellene

strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğaz&#305), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.

Aleksander den store og Dardanellene · Dardanellene og Første verdenskrig · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Aleksander den store og Demokrati · Demokrati og Første verdenskrig · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Aleksander den store og Europa · Europa og Første verdenskrig · Se mer »

Imperialisme

Cecil Rhodes blir ofte brukt som eksempel på nyere vestlig imperialisme. Rhodes hadde store visjoner om engelsk herredømme i Afrika og hans kongstanke var å få bygget en jernbane gjennom hele Afrika fra sør til nord, Cape Town til Kairo Imperialisme er en stats bestrebelse for å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser.

Aleksander den store og Imperialisme · Første verdenskrig og Imperialisme · Se mer »

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Aleksander den store og India · Første verdenskrig og India · Se mer »

Indiahavet

Indiahavet, eller Det indiske hav, er det tredje største havet i verden og dekker ca.

Aleksander den store og Indiahavet · Første verdenskrig og Indiahavet · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Aleksander den store og Irak · Første verdenskrig og Irak · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Aleksander den store og Julius Cæsar · Første verdenskrig og Julius Cæsar · Se mer »

Libanon

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.

Aleksander den store og Libanon · Første verdenskrig og Libanon · Se mer »

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Aleksander den store og Middelhavet · Første verdenskrig og Middelhavet · Se mer »

Myte

Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Aleksander den store og Myte · Første verdenskrig og Myte · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Aleksander den store og Napoléon Bonaparte · Første verdenskrig og Napoléon Bonaparte · Se mer »

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.

Aleksander den store og Propaganda · Første verdenskrig og Propaganda · Se mer »

Taurusfjellene

Den vestlige delen av Taurusfjellene Taurusfjellene (tyrkisk: Toros Dağlari eller Bulğar-Dağ) er en fjellkjede i Tyrkia.

Aleksander den store og Taurusfjellene · Første verdenskrig og Taurusfjellene · Se mer »

Tigris

Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.

Aleksander den store og Tigris · Første verdenskrig og Tigris · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Aleksander den store og Første verdenskrig

Aleksander den store har 366 relasjoner, mens Første verdenskrig har 852. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 1.81% = 22 / (366 + 852).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksander den store og Første verdenskrig. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »