Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Alpene og Rhinen
Alpene og Rhinen har 29 ting til felles (i Unionpedia): Aare, Alemanner, Østerrike, Basel, Bodensjøen, Chur, Det tysk-romerske rike, Donau, Drikkevann, Europa, Første verdenskrig, Frankere, Frankrike, Fransk, Graubünden, Hinterrhein, Jernalderen, Karl den store, Keltere, Kilometer, Latin, Liechtenstein, Middelalderen, Neandertalere, Nordsjøen, Oberalppasset, Romerriket, Sveits, Tysk.
Aare
Aare hvor den flyter under Kirchenfeldbrücke gjennom byen Bern Motorveibro som krysser elven Aare (/a'rɘ/, Aar på fransk) er den største elven i Sveits som utelukkende flyter innen landets grenser.
Aare og Alpene · Aare og Rhinen ·
Alemanner
Europeiske stammer i det femte århundre. Alemanner (alamanni, allemanni etc) var opprinnelig en allianse av germanske stammer som var lokalisert ved de øvre delene av elven Main i dagens Tyskland.
Alemanner og Alpene · Alemanner og Rhinen ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Alpene · Østerrike og Rhinen ·
Basel
Basel (italiensk Basilea og fransk Bâle) er hovedstaden i (og utgjør mesteparten av) den sveitsiske kantonen Basel-Stadt.
Alpene og Basel · Basel og Rhinen ·
Bodensjøen
Kart over Bodensjøen Bodensjøen (tysk: Bodensee, fransk Lac de Constance (herav også engelsk: Lake Constance)) er en innsjø på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits.
Alpene og Bodensjøen · Bodensjøen og Rhinen ·
Chur
Cuera / Chur Chur (uttales «ko:r»; retoromansk Cuira og Cuera, italiensk Coira) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Graubünden.
Alpene og Chur · Chur og Rhinen ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Alpene og Det tysk-romerske rike · Det tysk-romerske rike og Rhinen ·
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Alpene og Donau · Donau og Rhinen ·
Drikkevann
Drikkevann fra springen Drikkevann eller drikkevatn er ferskvann som er ment å kunne drikkes av mennesker.
Alpene og Drikkevann · Drikkevann og Rhinen ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Alpene og Europa · Europa og Rhinen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Alpene og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Rhinen ·
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Alpene og Frankere · Frankere og Rhinen ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Alpene og Frankrike · Frankrike og Rhinen ·
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Alpene og Fransk · Fransk og Rhinen ·
Graubünden
distrikter. Graubünden er den største, østligste og tynnest befolkete kantonen i Sveits.
Alpene og Graubünden · Graubünden og Rhinen ·
Hinterrhein
Hinterrhein er.
Alpene og Hinterrhein · Hinterrhein og Rhinen ·
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Alpene og Jernalderen · Jernalderen og Rhinen ·
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Alpene og Karl den store · Karl den store og Rhinen ·
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Alpene og Keltere · Keltere og Rhinen ·
Kilometer
Skilt ved motorvei i Kina, navnet på veien er oppgitt med kinesiske tegn, mens latinske bokstaver benyttes for kilometer Kilometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Alpene og Kilometer · Kilometer og Rhinen ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Alpene og Latin · Latin og Rhinen ·
Liechtenstein
Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike.
Alpene og Liechtenstein · Liechtenstein og Rhinen ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Alpene og Middelalderen · Middelalderen og Rhinen ·
Neandertalere
Neandertalere (homo neanderthalensis eller homo sapiens neanderthalensis) var en gruppe arkaiske mennesker som levde i Sør-Europa, det sentrale Europa, det vestlige Asia og Sibir.
Alpene og Neandertalere · Neandertalere og Rhinen ·
Nordsjøen
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
Alpene og Nordsjøen · Nordsjøen og Rhinen ·
Oberalppasset
Oberalppasset er et fjellpass i Sveits som forbinder dalene Surselva (i Graubünden) med Urseren (i Uri).
Alpene og Oberalppasset · Oberalppasset og Rhinen ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Alpene og Romerriket · Rhinen og Romerriket ·
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Alpene og Sveits · Rhinen og Sveits ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Alpene og Rhinen
- Det de har til felles Alpene og Rhinen
- Likheter mellom Alpene og Rhinen
Sammenligning mellom Alpene og Rhinen
Alpene har 678 relasjoner, mens Rhinen har 183. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 3.37% = 29 / (678 + 183).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Alpene og Rhinen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
